hits

november 2017

Er Maodress-bilen virkelig fremtiden?

Teknologientusiastene viser en nærmest grenseløs naiv optimisme overfor selvkjørende biler. Her skal vi gå igjennom noen av de betenkelige sidene.

Ingen kan anklage Google-bilen for å være en designmessig perle. Mange tror at selvkjørende biler blir slutten for privat bileierskap og at bilene blir like og kjedelige

Forherligelsen av selvkjørende biler
Etter hvert som bl.a. Google har testet selvkjørende biler har fenomenet de siste par årene fått stadig økende oppmerksomhet. Det er nesten ikke grenser for hvor positivt selvkjørende biler skal bli. Det hevdes at det vil være behov for langt færre biler i verden enn nå, fordi her skal ikke folk lenger eie sin egen bil, men i stedet dele med andre, effektivt bestilt og betalt gjennom en app på telefonen. Dermed spares miljøet ved at færre biler produseres og det blir mindre behov for garasjer og parkeringsplasser. Alle biler blir selvsagt nullutslippsbiler, så her blir det ikke noe utslipp ved bruk.

Siden det «deles», skal dette også bli svært billig og sosialt rettferdig. Nå får alle råd til å benytte bil. Det positivt ladede, men svært misvisende, ordet delingsøkonomi blir brukt for å selge dette for alt det er verdt. Mer om det lenger ned.

Hvordan blir gatebildet dersom dagens kjøretøyer erstattes med identiske selvkjørende biler? Her fra Piccadilly Circus i London

For dagens bilindustri utgjør den nye selvkjørende delingsøkonomien en stor trussel, i alle fall slik det fremstilles i denne artikkelen. Et fall i bilindustrien vil frigjøre store ressurser. Det kan med rette sees på som en effektivisering av økonomien. Erfaringsmessig har frigjorte ressurser alltid blitt brukt til å produsere noe annet som man på forhånd ikke har visst hva ville bli. Frigjøring av ressurser har vanligvis gitt ny vekst på nye områder etter en omstilling.

Enda at argument selvkjøringsentusiastene fremmer er trafikksikkerhet. Argumentet er at langt de fleste trafikkulykkene skyldes menneskelig feil. Overgang til «ufeilbarlig» selvkjøringsteknologi vil derfor langt på vei realisere nullvisjonsdrømmen for trafikksikkerhet. Fordi bilene på veien kommuniserer med hverandre hele tiden, blir det ingen reaksjonstid og bilene kan kjøre mye nærmere hverandre på en sikker måte hevdes det. Når bilene kan kjøre tettere, trengs også mindre ressurser til å bygge nye veier er neste logiske slutning i denne argumentasjonsrekken.

Avindividualisering
Når privat bileierskap erstattes med selvkjørende app-basert delingsøkonomi, skjer det dramatiske endringer i folks forhold til bil. Kort oppsummert går vi fra interessebasert bilhold til kontraktsbasert bilbruk. Når du ikke lenger skal eie den samme bilen i flere år, men kanskje bare sitte i den en halvtime, mister du interessen for hvordan bilen ser ut eller hvilke ytelser den har. Dermed legges det til rette for store flåter med identiske biler operert av store selskaper.

Bilene blir som klærne i Kina for femti år siden da alle skulle gå i identiske Mao-dresser. Det visket ut individuelle forskjeller og uniformerte befolkningen. Noen ønsker dette. Til venstre på den politiske skalaen blir individualisme gjerne sett på som et annet ord for egoisme. SV og Rødt har aldri likt privatbilismen. Det mest bilfiendtlige partiet er likevel MDG. I Kina er Mao-dressen for lengst kastet og stadig flere kinesere ønsker seg og kjøper egen bil.

Umyndiggjøring
I følge teknologientusiastene skal altså selvkjørende biler bli så sikre at trafikkulykker praktisk talt blir historie. Dermed blir det sterke argumenter for at sjåføren skal fjernes helt fra bilen. Å ha menneskelig sjåfør blir altfor farlig sammenlignet med den ufeilbarlige selvkjørende bilen og kan derfor ikke lenger tillates når nullvisjonen skal realiseres.

Rattet og pedalene på bilen fjernes og bilen blir 100% styrt av informasjonsteknologien. Med det umyndiggjøres bilbrukeren når bilkjøring med menneskelig sjåfør kan forbys i nullvisjonssamfunnet. Spørsmålet er hvem som er ansvarlig dersom det utenkelige likevel skulle skje og ulykker oppstår. Er det bilprodusentene? Veimyndighetene? Eieren av bilen? De som sitter i bilen? Her er det mye som må avklares juridisk.

Er det effektivt og miljøvennlig?
Noen mener at overgangen til selvkjørende biler vil skje raskt. Det vakte en del oppsikt da tenketanken RethinkX tidligere i år fremla en rapport som spådde at allerede i 2030 vil 95% av bilreisene i USA skje med selvkjørende biler. Veldig positivt, mener teknologientusiastene i RethinkX.

En av de interessante spådommene i denne rapporten er at antall produserte biler skal ned med 70% mens bilbruken likevel øker med 50% målt i kjørte passasjerkilometer. Her er det noen interessante forutsetninger som det spørs om holder vann. For at dette skal henge sammen må enten hver bil kjøre veldig mange flere kilometer før den havner på skraphaugen, eller så må det bli langt flere passasjerer pr. bil enn i dag.

Når bilbruk attpåtil blir langt billigere enn i dag, spørs det om flere ønsker å dele bil. Vil du ønske å kjøre omveier for at den selvkjørende bilen skal plukke opp flere passasjerer? Vil du ønske å dele bil med fremmende? Kanskje de økonomiske forskjellene i samfunnet blir så store i fremtiden at langt flere ser seg nødt til å dele biltur med andre? Det kan jo skje når stadig flere mister jobben pga. automatisering, herunder yrkessjåførene. Kommer den selvkjørende bilen til å ha andre om bord når den kommer og henter deg? Bare se på dagens drosjer. Mange kjører med bare en passasjer. Mange drosjer kjører rundt uten noen passasjer i det hele tatt fordi de er på vei til å hente noen eller er ledige på vei til holdeplass. Slikt er ikke spesielt effektivt eller miljøvennlig.

Du kan bli kidnappet
Kanskje blir selvkjørende biler mer trafikksikre. Når bilen fullt og helt styres av datateknologien og er knyttet til internett oppstår nye risikoer. Alt som er softwarestyrt og koblet til internett kan angripes av datahackere. Når ratt og pedaler er fjernet, har passasjerene i bilen ingen mulighet til å overstyre dette. Hvor bilen skal kjøre hen er fullt og helt styrt av teknologien. En hacker som klarer å knekke dette, kan bestemme at bilen skal kjøre et annet sted. Vips så er du kidnappet. Er det noen som virkelig kan garantere eller i det minste sannsynliggjøre at dette ikke vil skje.

Den britiske fysikeren Stephen Hawking advarte nylig om at kunstig intelligens kan få alvorlige følger. Selvkjørende biler er et åpenbart anvendelsesområde for kunstig intelligens

Det er ikke en gang gitt at det trenger å være menneskelige hackere. Den kjente britiske fysikeren Stephen Hawking kom nylig med en skarp advarsel om at kunstig intelligens kan få svært alvorlige følger. Selvkjørende biler er et åpenbart anvendelsesområde for kunstig intelligens. Overgang til selvkjørende biler kan derfor være et langt steg i retning av oppfyllelse av hans dystre spådommer. Også Tesla-gründer Elon Musk har advart mot dette selv om han er med på å utvikle selvkjørende biler. 

Verre enn en atombombe
Enda verre blir det dersom noen kan klare å hacke og kontrollere et stort antall biler samtidig. Dette kan få enorme konsekvenser og fullstendig lamme et samfunn. Kan alle selvkjørende biler krasjes samtidig i et stort cyberangrep? Det er ikke utenkelig at det kan skje i fremtidig elektronisk krigføring. Hvor sannsynlig det er, er et annet spørsmål. I alle fall er dette et spørsmål nasjonale sikkerhetsmyndigheter bør vise stor interesse for før selvkjørende biler tillates i særlig omfang.

Når ting digitaliseres og gjøres avhengig av internett, innebærer det en veldig sentralisering av risiko. Uten internett eller GPS blir det antakelig umulig for den selvkjørende bilen å finne frem til bestemmelsesstedet. Rammes dette, settes alt ut av spill.

På rekruttskolen i militæret lærte vi at i strid skal troppen spres i terrenget. En samlet tropp er aldri mer enn en granat unna fra å bli utslettet, og fienden vet hvor han skal angripe. Selvkjørende biler vil gjennom tilkoblingen til sentral digital infrastruktur bli svært sårbare. Skulle en fremmed makt lykkes i å ta kontroll over mange nok selvkjørende biler kan skaden potensielt bli større enn om det slippes en atombombe over en storby.

Den selvkjørende The winner takes it all - økonomien
I den nye digitale app-økonomien er stordriftsfordelene enorme. De aller mest verdifulle selskapene i verden i dag er selskaper som har klart å bygge seg dominerende posisjoner i den digitale økonomien, såkalte digitale plattformer. En digital plattform er ikke i seg selv et produkt, men en møteplass der informasjon, kontakt, produkter og tjenester kan søkes og formidles. Facebook, Amazon, Netflix og Google, de såkalte FANG-selskapene, er verdens aller mest vellykkede og verdifulle digitale plattformer. Når posisjonen først er etablert med et stort antall brukere er det svært vanskelig for utfordrere å lykkes med konkurrerende plattformer.

Slik vil det antakelig også bli for den som i fremtiden vil stå for formidling av selvkjørende biler via en digital plattform. Om dette blir Google, Uber eller andre får fremtiden vise. Hvordan dette hittil har fungert for det såkalte bildelingsselskapet Uber, som har havnet i juridisk trøbbel i mange land, har jeg skrevet om her.

Gjennom den svært vellykkede innføringen av begrepet delingsøkonomi, er det dannet en pussig allianse. Den ene parten er digitaløkonomiens aller råeste kapitalister, de digitale plattformbyggerne. De andre alliansepartene er miljøvernere som er blitt fortalt at «deling» sparer miljøet og folk ute på venstresiden som tror at «deling» i den nye app-økonomien er sosialt utjevnende fordi det er avindividualiserende og muligens gir billigere tilgang til bil.

Holdningene til den såkalte delingsøkonomien minner ganske mye om kollektiv-tankegangen til hippie-generasjonen på 1960- og 70-tallet. «Alle» skulle leve i bokollektiv og være med i bilkollektiv. Slik gikk det ikke.

I virkeligheten kan den fremtidige selvkjørende «delingsøkonomien» bli en «The winner takes it all» økonomi. Eierne bak plattformen som formidler selvkjørende biler blir søkkrike. Verdens sjåfører blir arbeidsledige. Bilbrukerne blir avindividualisert, umyndiggjort og svært utsatte for datahackere. Virkningen på miljø og trafikksikkerhet er uviss.

Få bryr seg foreløpig om betenkelighetene
Som vi ser finnes det svært store betenkeligheter og uløste spørsmål rundt selvkjørende biler. Disse er knyttet til individuell frihet, ansvar, sikkerhet, miljø og fordelingseffekter. Så langt er det de ukritiske teknologientusiastene som råder grunnen. De kritiske spørsmålene er i liten grad stilt, i enda mindre grad diskutert og i alle fall ikke løst.

 

Tullete prikker og råttent utekontor knuser MDGs oppslutning

I Oslo er Byrådet i full gang med å erstatte parkeringsplasser med tullete utekontorer som råtner og male prikker på asfalten som flasser av. Slikt sløseri gir politikerforakt og gallupfall.

Tullete prikker i gaten som flasser av
Som et av prosjektene i Bilfritt byliv som Oslo-byrådet har satt i gang, så har MDG klart å svi av nesten 700 000 kroner på å male prikker i gatene kan vi lese i Nettavisen. Det er Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen, som er ansvarlig byråd for dette. På toppen av det hele er dette gjort med en maling som ikke er egnet. Den flasser av og mye er allerede borte. 700 000 av fellesskapets penger har her gått rett i rennesteinen. Malerfirmaet som utførte jobben kunne ikke gå god for malingen brukt til dette formålet. Malingen er en veggmaling.

Det er utrolig at Byrådet ikke vurderer om en maling er egnet før 700 000 kroner brukes. Det er verdt å minne om at det er Bymiljøetaten som har ansvar for vedlikehold av alle kommunale veier i Oslo. I veivedlikeholdet inngår veimerking som det brukes mange millioner kroner på hvert eneste år. Da burde noen der vite at man ikke bruker 700 000 kroner til veggmaling på asfalten.

Kostbart utekontor står ubrukt og råtner
Om ikke den fjollete asfaltmalingen er nok, så er det også blitt bygget noen merkelige utekontorer i Oslo sentrum. Dette skal visstnok være attraktivt mener byråden. I alle fall er omtalen av prosjektet selgende.

I Øvre Slottsgate i Oslo har byrådet sørget for at parkeringsplasser har blitt erstattet med dette byggverket som visstnok skal fungere som kontor. En person satte seg ned for å snakke i telefonen mens bildet ble tatt slik at det ikke skulle se helt folketomt ut. Ingen jobbet på kontoret.

Fra den rosende omtalen kan vi lese: «Har du ofte tenkt at det kunne vært deilig å jobbe utendørs? Kanskje særlig når været viser seg fra sin beste side? Nå kan du faktisk gjøre det! I Kjeld Stubs gate og Øvre Slottsgate bygges det nemlig egne utekontorer, som alle er velkomne til å bruke.»

Været ja. Det er en svært liten del av året hvor forholdene i Norge er egnet til å sitte ute med kontorarbeid. Skal det være behagelig, bør temperaturen være i nærheten av 20 grader. Det er bare i månedene juni, juli og august det er vanlig. I løpet av disse månedene har de fleste ferie, så tiden som er aktuell er nok kortere. Hadde MDG-byråden tenkt på det når prosjektet ble satt i gang? Nå i midten av november er det ingen brukere å se.

Utekontoret ser rett og slett lite innbydende ut. Det ubehandlede treverket har allerede fått store mørke flekker. Det ser ut som det allerede er i ferd med å råtne.

Utekontoret i Øvre Slottsgate består av ubehandlede tømmerstokker og har allerede fått skjemmende flekker og render. Det ser ut som treverket har begynt å råtne.

Utekontoret er utstyrt med både strøm og internett. Hvordan vil dette fungere vinterstid i et fuktig miljø med snøslaps og veisalt? Kyndige elektrikere som leser dette må gjerne ta en titt på bildet og svare i kommentarfeltet.

Her ser vi strømuttak på utekontoret. Hvordan vil dette fungere i rått vinterklima med veisalt i gatene?

MDG-traktor til nedsnødd kontor
Den første snøen har allerede kommet til hovedstaden. Parkeringsplassene er borte, så det er temmelig stille i gatene. Litt utrivelig egentlig, når det ikke er stort folk å se midt i byen. Slik har det faktisk blitt de siste ukene der Byrådet har fjernet parkeringsplasser. Butikker taper omsetning. Arbeidsplasser blir utrygge.

Folk har fortsatt transportbehov. Miljøpartiets prefererte fremkomstmiddel et MDG-traktoren, eller elvaresykkel som det også heter. Byrådet sponser kjøp av disse.

Denne digre MDG-traktoren stod 16.november like ved utekontoret i Øvre Slottsgate. Eieren var ikke å se på kontoret.

Se for deg at du skal leve i MDGs ånd:

Du står opp om morgenen, spiser økologisk kortreist frokost sammen med familien før du tar med deg barna ut i garasjen. Der står MDG-traktoren, i stedet for bilen du kvittet deg med i sommer. De to barna får presset seg ned i kassen foran, festet beltet og du lukker igjen kalesjen. Da blir barna i det minste skjermet mot den våte snøen som laver ned.

Heldigvis har du piggdekk på traktoren, så dette skal vel gå bra, selv om det er ti centimeter med sporete sørpe i sykkelfeltet som skjuler issvullene som var der fra før. Batteriet er fulladet, så her er det bare å tråkke på. Hvis du mot formodning på dette føret har klart å komme helskinnet frem til barnehagen og levert barna, er det på tide å komme seg videre til kontoret. Til utekontoret i sentrum, hvis du skal leve på ordentlig MDG-vis.

Dette bildet viser sykkelfeltet i Holmenkollveien 16. november. Hvordan vil en tung MDG-traktor takle dette?

Du får parkert traktoren og labber bort til det snødekte kontoret. Det er litt mer trivelig nå når snøen har kommet. Nysnøen dekker over de mørke stygge flekkene i det ubehandlede treverket. Du tar frem laptopen og termosen med økologisk fairtrade kaffe fra sekken, skyfler bort snøen og rigger deg til. Nå er det bare å koble seg opp til internett på utekontoret. Oi! Her er det nok noe som ikke virker. Kan det være fuktigheten fra snøen og muligens veisaltet i gaten som har satt internett ut av spill? Æsj!

Problemet med denne historien er at den kunne vært sann! Det er slik MDG vil at vi skal leve livene våre.

Ingen respekt for fellesskapets midler
Nå vil noen kanskje si at det ikke er så farlig at MDG-byrådene i Oslo bruker noen millioner på tullete asfaltmaling og utekontorer ingen bruker. Begge utført med tvilsom kvalitet.

Jo det er det. Dette er fellesskapets midler som kunne vært brukt på andre og mer verdige ting. Det bor mange fattige barn i Oslo som har behov for hjelp. Det innser byrådsleder Raymond Johansen også. I alle fall har han bedt staten om krisepakke for Oslo øst.

Hvorfor lar Raymond Johansen MDG-byrådene få holde på med dette tullet? Er det fordi han vil være «byregjeringssjef» for enhver pris? Det er hans egne kjernevelgere dette kommer til å svi mest for. Høyre-velgere på vestkanten, som Raymond forsøker å ta med eiendomsskatten, vil nok fortsette med å lade Teslaene sine i egne dobbeltgarasjer og klare seg bra.

Når politikere viser så stor forakt for fellesskapets midler som det Oslo-byrådet gjør, skapes politikerforakt. Svært mange går nå rundt og ler av Oslo-byrådet. Det er trist. Politikerforakt er skadelig for samfunnet, men årsaken til forakten ligger i stor grad hos politikerne selv.

MDGs oppslutning har kollapset
Man kan som vanlig borger ofte få inntrykk av at politikerne er lite lydhøre. Oslo-byrådet, og MDG i særdeleshet, kjører over all motstand og nekter å høre på motforestillinger mot sin krig mot bilen.

Et språk politikere derimot forstår er vedvarende lav oppslutning på meningsmålingene. Både Arbeiderpartiet og MDG sliter kraftig. For MDGs del har oppslutningen kollapset de siste månedene. I det siste har partiet på flere målinger fått oppslutning på under 2%. Det er nok mange som forstår at man ikke bare kan bytte ut bilen med MDG-traktor og utekontor.

Miljø- og klimasaken vil tape
For alle som faktisk er opptatt av klima og en bærekraftig fremtid er MDGs oppførsel i Oslo et trist skue. MDG synes ikke å forstå at en bærekraftig fremtid også må være økonomisk bærekraftig. Dette innebærer at folk og varer også i fremtiden må fraktes effektivt. Det økonomiske livet i byen må fungere og blomstre, men på en mer miljøvennlig måte. Ikke minst må folk også i fremtiden ha stor frihet, også til å bevege seg hvor de vil.

Løsningen på dette er å fremme ny teknologi som løser utfordringene med utslipp og miljøbelastning fra transport og forbruk. Det gjør vi ved å gå over til fornybar energi, ikke ved å forby bilen. Det er ikke det minste rart at Facebook-gruppen Ja til bilen i Oslo har fått mange medlemmer.

MDGs politikk vil påføre folk store belastninger og derfor ødelegge folks oppslutning om bærekraftige løsninger. Det vil miljø- og klimasaken tape på.

Snart tar de biffen din!

At de ivrigste miljøaktivistene gjerne vil nekte deg å kjøre bil vet du sikkert. Det neste de gjerne vil er å nekte deg å spise kjøtt.

Denne delikatessen vil gjerne miljø- og klimaaktivistene ta fra deg!

Er kjøtt en klimaversting?
Landbruket får stadig større fokus i klimasammenheng. Denne uken har Aftenposten avholdt klimakonferanse, der klimaeffektene av matproduksjon og -forbruk stod i sentrum.

Matproduksjonen vil selvsagt i stor grad avhenge av hva forbrukeren etterspør. Slik som med alt annet. Vi er alle ansvarlige for hva vi selv putter i munnen. Dette gir enorme muligheter for å heve moralske pekefingre. Der er Aftenposten-kommentator Joachim Lund så ivrig at det er rent kvalmende. Hans kommentar er en sammenhengende moralistisk tirade blottet for motforestillinger. Den type moraliserende kampanjejournalistikk er dessverre svært vanlig blant kommentariatet i de norske avisene. Ikke rart at tilliten til media er dalende.

Hvor mye utslipp og klimabelastning produksjon og forbruk av ulike landbruksvarer skaper er et komplisert regnestykke. Dette avhenger av bl.a. klimatiske forhold, jordsmonn, transportbehov, grad av mekanisering i landbruket og mye annet.

Norsk landbruk er pga. klimaet og geografiske forhold energikrevende. Dette gir selvsagt utslipp. Klimaet gir også mange begrensninger i hva som kan dyrkes her til lands. Korn er vanskelig å dyrke i Norge og mange vekster som krever varmt klima kan ikke dyrkes her i det hele tatt. Appelsiner, bananer og annen frukt fra varme strøk må nødvendigvis importeres.

Mange vekster må i Norge dyrkes i veksthus, i alle fall dersom det skal dyrkes utover en kort sommersesong. Veksthus er energikrevende. Det trengs både oppvarming og lys.

Mye flott natur i Norge men ikke alle vekster kan dyrkes her. Kjøtt- og melkeproduksjon passer bra over hele landet. Her fra Vestnes i Romsdal hvor Molde by kan skimtes i bakgrunnen.

Frukt og grønnsaker har en del utfordringer både når det gjelder transportbehov og matsvinn som er mindre for kjøtt. Når det gjelder transportbehov, så er forholdet mellom kalorier og vekt/volum langt mindre gunstig enn for kjøtt. Du må f.eks. spise hele to kilo isbergsalat for å få i deg like mye kalorier som i en biff på 200 gram. I tillegg vil en kilo salat kreve mye større plass enn en kilo kjøtt. Dermed blir det plass til langt færre kilo salat på en lastebil enn dersom lastebilen fylles med kjøtt. Skal salatblader bli en større del av fremtidens kosthold, vil altså transportbehovet øke.

Når det gjelder matsvinn så er det størst for frukt og grønt. Dette er varer som taper seg fort, og det kastes utrolig mye av det i butikkene fordi det blir dårlig før det blir solgt. Også hjemme hos folk kastes mye frukt og grønt. Kjøtt er det mye lettere å legge i fryseboksen uten at kvaliteten taper seg så mye. Det tar heller ikke så stor plass. Endelig så vil nok de fleste ha en lavere terskel for å kaste grønnsaker til 30 kr/kg enn indrefilet til 500 kr/kg, for å sette det litt på spissen.

Husdyr slipper ut metan som er en klimagass. Det gjør også frukt og grønt som råtner. Det er heller ikke slik at landbruksareal som brukes til kjøttproduksjon, lett kan omstilles til dyrking av grønnsaker. Utmarksbeite for sau kan neppe brukes til tomatdyrking.

Klimaregnestykket for ulike typer landbruksproduksjon er altså komplisert når det skal tas høyde for energibehov i produksjonen, ulikt kaloriinnhold og transportbehov, matsvinn og hva som i hele tatt kan produseres hvor. Det er ikke gitt at det er så ille med kjøtt som klimaforkjemperne skal ha det til.

Økologisk mat er egoistisk
Vi har de senere årene blitt tutet ørene fulle om at økologisk mat skal være så bra både for miljøet og helsen. Det har lenge vært kjent at dette ikke stemmer. Det har ikke vært lett å påvise at økologisk mat gir noen positive helseeffekter. I tillegg vil det kreve langt større arealer å dyrke økologisk enn vanlig mat. Det gir store negative miljøeffekter, fordi store nye arealer jord da måtte dyrkes dersom verdens matforsyning skulle baseres på dette. Da ville det ikke bli mye skog og villmark igjen. Dyrking av økologisk mat er derfor en stor klimatrussel.

Like fullt dukker det stadig opp nye økologiske produkter i butikkene. Med merkelappen «økologisk» på pakken forledes folk til å tro at produktet er bra både for miljøet og helsen. Det er egoisme når folk kjøper økologiske produkter med innbilt helseeffekt og beviselig negative effekter for miljøet.

Veganisme er skadelig
De mest fundamentalistiske motstanderne av kjøtt er veganerne. Veganisme innebærer å utelukke all mat som stammer fra dyr, også meieriprodukter, fra kostholdet.

Ikke overraskende kan veganisme føre til alvorlige helseproblemer. Som det fremgår av denne artikkelen så får veganere mangel på en lang rekke vitaminer og mineraler. Fra tidligere tider, og fra mange U-land fortsatt, vet vi at mangelfullt kosthold kan gi store og varige skader. Mangelsykdommer er noe vi trodde var utryddet hos oss, men veganerbølgen bringer dette tilbake.

Spesielt ille blir dette når veganere presser sin ideologi og praksis på sine egne barn. Veganisme er en fundamentalistisk ideologi ingen burde bekjenne seg til!

Hvor er landbruksinteressene?
Den største trusselen mot norsk landbruk er nok ikke ulven eller landbruksministere fra Fremskrittspartiet. Faktisk går det veldig bra med landbruksminister fra Frp, kan vi lese her.

Fremtidens klimapolitikk kan vise seg å være en vesentlig større trussel. Norsk klima gjør at det er svært vanskelig å dyrke mange vekster. Husdyrhold er lettere, bl.a. fordi det kan produseres gjennom hele året. Frukt og grønnsaker kan bare leveres i en kort sesong. Veksthusproduksjon vil være energikrevende og dermed både miljøbelastende og kostbart.

Landbruksinteressene burde ha større fokus på hvilke trusler en klimapolitikk som vil vri produksjon bort fra husdyrhold innebærer. Dersom kjøtt og meieriprodukter skal bort fra eller sterkt reduseres i norsk kosthold, vil dette være en alvorlig trussel mot norsk landbruk. Dette bør Senterpartiet i allefall følge godt med på. Egentlig er det merkelig at partiet befinner seg på venstresiden i norsk politikk. MDG og SV, som en regjering utgått fra venstresiden vil støtte seg på, er med sin tilnærming til klimaspørsmålet distriktenes største fiender både gjennom samferdselspolitikken og matpolitikken. Aller ivrigst for å redusere bruken av kjøtt er MDG.

Spis biff med god samvittighet!
Som vi har sett så er økologisk mat egoistisk og veganisme helseskadelig. Presset for å redusere kjøttforbruket kan få dramatiske konsekvenser for norsk landbruk. Det er på ingen måte gitt at økt produksjon av veganermat i Norge blir noen god løsning hverken for klimaet, folkehelsen eller er økonomisk bærekraftig.

Biff smaker ekstra godt med en god vin til!

Så kos deg med helgebiffen. Gjerne med en god rødvin til!

Slik ødelegger Oslo-byrådet innbyggernes økonomi

Det rødgrønne byrådet i Oslo har nå styrt i drøyt to år med «byregjeringssjef» Raymond Johansen i spissen. Det blir stadig tydeligere at dette går helt galt både for innbyggernes og byens økonomi.
 

Raymond Johansen er byrådsleder i Oslo. Egentlig ville han kalle byrådet for byregjering, men det er ikke lov

Vanvittig sløseri i Boligbygg
Forholdene som er avdekket i det kommunalt eide foretaket Boligbygg er en av de aller største skandalene noensinne i kommune-Norge. Her er det sløst hundrevis av millioner av skattebetalernes penger på å kjøpe leiligheter i byens dyreste strøk, samtidig som mellommenn som er konkursgjengangere har tjent seg rike. Dette er bare helt idiotisk. Det er ingen menneskerett å bo i byens dyreste strøk, ei heller for dem som får husleien dekket av kommunekassen.

Det som blir stadig klarere etter hvert som mer kommer frem, er hvor fullstendig kommunens kontroll har sviktet og manglet. Ansvaret for dette ligger hos byråd Geir Lippestad.
 

Robert Steen (Ap) blir byråd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byråd for næring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byråd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byråd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byråd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byråd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byråd for miljø og samferdsel. Byrådsleder blir Raymond Johansen (Ap).
Geir Lippestad er byråd for næring og eierskap i Oslo. Han er nå hardt ute å kjøre i Boligbygg-skandalen

Nå er det tid for oppvask, etterforskning og granskning. Økokrim etterforsker saken og Skattekrim har vært på razzia. Lippestad skal granskes av kommunerevisjonen. Fra før er revisjonsfirmaet BDO engasjert for å undersøke boligkjøpene til Boligbygg. Nå viser det seg til alt overmål at revisjonsfirmaet BDO også er revisor for mellommenn som har solgt leiligheter til Boligbygg med fet fortjeneste. Nå er revisjonsfirmaet Deloitte engasjert for å granske dem igjen, kan vi lese i Dagens Næringsliv.

Hele Boligbygg-saken er en salig suppe som byråd Lippestad på ingen måte har demonstrert noen kompetent håndtering av. Det eneste som er sikkert her er at sluttregningen for byens borgere blir høy!

Milliardsmell i Hafslund
Om ikke Boligbygg-skandalen skulle vært nok, så har byråd Lippestad også rotet det til tidligere. Som det fremkommer av denne artikkelen har Geir Lippestad håndtert oppkjøpet av strømleverandøren Hafslund særdeles klønete, og kommunen ligger an til å bli saksøkt. Dette kan ende opp med at kommunen får en ekstraregning i milliardklassen.

Lippestad greier kunststykket å hevde at det er bedre for kommunen dess mer kommunen betaler, for det viser at Hafslund er mer verdt. Den tankegangen blir som å si nei til prisavslag når du skal kjøpe ny bil, for med prisavslag så blir bilen du kjøper mindre verdt. Hvor dumme tror Lippestad at folk er egentlig?

Endelig så hevder Lippestad at dette ikke vil belaste byens borgere med følgende argument: "Det er satt av penger i selskapet til å løse ut minoritetsaksjonærene, så her er det ingen risiko for skattebetalerne og innbyggerne", sier Lippestad. Og kjøpet skjer jo gjennom det nyetablerte kommunale selskapet Oslo Energi Holding, så dette går jo ikke over byrådets budsjett. Er det virkelig mulig å lure folk på denne måten?

Dette er neppe slutten på denne saken. Når Hafslund ikke lenger er børsnotert kommer ikke investorer, finansanalytikere eller pressen til å følge godt med på utviklingen i strømselskapet. Da blir det neppe særlig fokus på kostnadseffektiv drift. Lippestad har demonstrert at han ikke forstår kostnadskontroll. Regningen for dette rotet kommer til å havne hos strømkundene og skattebetalerne.

Er Geir Lippestad i det hele tatt egnet til å bekle vervet som næringsbyråd i Oslo?

Ødelegger handel og arbeidsplasser ved å fjerne parkeringsplasser
Geir Lippestad er langt fra den eneste som roter det til i byrådet. Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg fører en politikk som er svært fiendtlig overfor alle som forsøker å livnære seg i Oslo. Hele 700 parkeringsplasser fjernes i sentrum. Dette gjør det svært vanskelig for butikker og andre næringsdrivende som er avhengige av at kundene tar med seg varer i bil.

"MDG-traktor": Komiske elvaresykler som denne mener MDG skal overta for bilen. Det blir spennende å se hvor godt det fungerer når snøen kommer.

Dette kommer til å medføre at butikker legges ned og arbeidsplasser forsvinner. Da vil skatteinntekter forsvinne og flere blir arbeidsledige. Dette rammer både kommunekassen og innbyggernes økonomi. Denne politikken er ikke akkurat sosialt utjevnende heller. Butikkansatte er en stor gruppe arbeidstakere som burde tilhøre Raymond Johansens kjernevelgere. Byrådet slår hånden av dem gjennom den politikken som føres.

Ved å fjerne parkeringsplasser taper kommunen store beløp i parkeringsinntekter. Det koster selvsagt også mye penger å erstatte parkeringsplassene med kunstprosjekter og annet tull som plasseres i gaten.

Rett ved Rådhuset er mange parkeringsplasser nå erstattet med bord og stoler midt i gaten. Selv om novemberdagen er både forholdsvis mild og solfylt, er det ingen som benytter seg av møblementet!

Mange av dem som forsker på dette synes dessverre ikke veldig opptatt av hvilke økonomiske konsekvenser denne politikken får for samfunnet. Det inntrykket var i alle fall tydelig etter å ha deltatt på dette frokostmøtet som ble holdt tidligere i uken.

Mangel på parkering skal ikke ramme byrådet selv. Nei her er det forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Byrådenes store biler kjører trygt inn og ut av rådhusgarasjen.

Eiendomsskatt
Med alt det økonomiske rotet og kostbare politikken byrådet har satt i verk, så må dette selvsagt finansieres. Behovet for finansiering vil øke og dette kommer til å gi økninger i eiendomsskatten, som er den skatten kommunen selv kan bestemme. Neste år vil Oslo kommune ta inn hele 1,6 milliarder kroner i eiendomsskatt. Det vil svi.

Dette går ikke bare utover boligeiere, men også arbeidsplasser. Eiendomsskatt vil øke husleie og kostnader for alle som driver næringsvirksomhet i Oslo. Dermed blir det lavere lønnsomhet og mindre penger til å lønne ansatte. Noe som selvsagt igjen gir lavere skattegrunnlag og dermed lavere skatteinntekter for kommunen. Tapet må til syvende og sist tas av innbyggerne.

Like fullt vil den kommunale gjelden i Oslo øke betydelig de neste årene. I 2021 vil gjeldsgraden ha økt til over 100%. Det er mye. Hva skjer dersom også rentene skulle stige?

Bompenger kan flå deg for en månedslønn
Det som svir aller mest for mange er nok likevel bompengene. Disse ble skrudd kraftig opp fra 1. oktober. Nå begynner snart regningene fra Fjellinjen å nå bilistene, så da for alle se hvilket innhogg dette gjør på bankkontoen.

1. november deltok anslagsvis 3 000 - 5 000 mennesker i en protestdemonstrasjon mot bompenger foran Oslo Rådhus

Mange har nok allerede skjønt det. I allefall var det godt oppmøte på en stor demonstrasjon mot bompenger foran Oslo Rådhus onsdag 1. november. «Nok er nok» stod det på noen av plakatene. Det er ingen trøst at fra 2019 blir dette enda verre. Les mer om det her.

Eksplosjon i antall kommunikasjonsmedarbeidere
Det viser seg også at Oslo kommune har ansatt et stort antall nye kommunikasjonsmedarbeidere, kunne Nettavisen nylig melde. 

Ikke så rart kanskje. Når politikken er så dårlig, så trengs det selvsagt desto større innsats for å forvrenge fremstillingen av den slik at den kan selges inn overfor befolkningen. Og der er byråd Lippestad et forbilde i så måte, når han fremstiller det som positivt at kommunen antakelig får ekstraregning i milliardklassen.

Raymond ødelegger økonomien og vil at staten skal betale
Hvor mye skandalen i Boligbygg, Hafslundkjøpet og den vanvittige politikken til miljø-  og samferdselsbyråd Lan Berg til slutt kommer til å koste byens innbyggere er høyst uklart. Det eneste som er sikkert er at regningen kommer til å bli svært høy.

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg står i spissen for en politikk som sterkt bidrar til å ødelegge byens og innbyggernes økonomi

Raymond Johansen er som byrådsleder den øverste ansvarlige for alt rotet og den uansvarlige politikken til byrådene Geir Lippestad, Lan Berg og resten av det som foregår i Oslo kommune. Tar han grep for å stramme opp dette? Neida! I stedet forsøker han å sende regningen videre til staten.

Nylig gikk Raymond ut i media og krevde krisepakke. Hadde Oslos byråd ført en ansvarlig politikk ville det ikke vært behov hverken for eiendomsskatt eller krisepakker!

Staten bør absolutt ikke subsidiere Oslo-byrådets uansvarlighet og udugelighet!