hits

oktober 2017

Uber skaper ulovlighet og tar fortjenesten selv

Uber stopper virksomhet i Norge etter ha blitt btelagt. Lite skiller det selskapet har gjort fra organisering av pirattaxivirksomhet, men selskapet selv hevder det er transportdeling.

Canada, Toronto. Alishar, 38 years old, married with two children is originally from Pakistan and has been working part-time as a Uber Driver in Toronto. According to Alishar the rider benefits the most for having one more alternative available to reach their destination. There have been no major setbacks so far, or any extreme hostility from taxi drivers and he looks forward for the city to allow Uber to operate freely. Ridesharing insurance is something he looks forward to, as it will only benefit the drivers and riders. Toronto, September 18, 2015.
Skal man reise med Uber ordnes det meste via en app p telefonen

Omfattende ulovlig virksomhet
Hos Uber har det vrt lett for folk med tilgang til en bil registrere seg for bli sjfr, uten s mange begrensninger. Ikke noe krav til lyve, kjentmannsprve, taxi-skilt p taket eller andre hindringer for komme i gang. Slike krav er bare hemmende og hindrer alt det positive den digitale delingskonomien bringer med seg, ser Uber ut til mene.

Uber ser heller ikke ut til ha brydd seg med om sjfrene har betalt skatter og avgifter. Her har sjfrene blitt overlatt til seg selv. I flge bladet Kapital 19.10.17 har 126 sjfrer ftt forelegg for ulovlig drosjekjring og ftt krav om inndragning av til sammen 16,7 millioner kroner i omsetning. Skatteetaten fremmer krav overfor sjfrene om innbetaling av skatt og moms, mens NAV har begynt underske om det har foregtt trygdebedrageri blant sjfrene. P toppen av det hele har Uber blitt ilagt bter p 5 millioner kroner: https://www.dn.no/nyheter/2017/09/21/0534/Samferdsel/fem-millioner-kroner-i-bot-til-uber

Overfor bladet Kapital omtaler Ubers norgessjef Carl Edvard Endresen virksomheten som transportdeling

Carl Edvard Endresen er Norgessjef i Uber

Den digitale konomien gir fantastiske muligheter
Mange nsker Uber og andre skalte delingskonomitjenester velkommen. Det er ingen tvil om at internett har brakt mye positivt med seg og gjr livet lettere p mange mter. Etter at smarttelefoner ble allemannseie, gr vi alle rundt med internett i lommen hele tiden. Dette har gitt helt nye muligheter for formidle kontakt mellom mennesker raskt og effektivt.

Den effektive tilgangen smarttelefonen gir, er grunnlaget for den digitale delingskonomien som n vokser frem. Alt du trenger gjre er laste ned en app, s er du i gang. Enten du vil kjpe eller selge, leie eller leie ut, nesten hva det skal vre. Formidlingen av varer og tjenester blir p denne mten langt mer effektiv enn den har vrt tidligere.

For samfunnet byr den nye digitale konomien p fantastiske muligheter. Skal vi velge ett nkkelord som er selve rsaken til velstand og velferdsvekst m det bli effektivitet. Nkkelen til den fantastiske utviklingen vi har hatt i vr del av verden siden den industrielle revolusjon for over 200 r siden, er at varer og tjenester kan produseres og formidles stadig mer effektivt. Eller produktivt, som konomene velger kalle det. Den nye digitale konomien bringer dette ett skritt videre.

Blir alt greit bare det er en cool app?
En konsekvens av dette er at formidling av varer og tjenester mellom privatpersoner har blitt langt mer effektiv enn fr. Det trengs bare en mellommann som organiserer det hele gjennom en digital plattform. Nettopp Uber er en slik plattform. Det er det som er det nye her, og egentlig ikke noe annet.

Ellers er det meste som fr. Vi er fortsatt avhengig av at folk betaler skatter og avgifter. Vi har fremdeles behov for at varer og tjenester leveres bde med kvalitet og trygghet. Ikke minst har vi fortsatt behov for ryddige forhold i arbeidslivet der alle som deltar bde har en levelig inntekt og ordnede arbeidsforhold.

Slik Uber har operert, har disse gammeldagse hensynene ikke blitt ivaretatt. Ut fra det som s langt har kommet frem i offentligheten, samt de reaksjonene bde Uber og sjfrene har ftt fra myndighetene, er det tvert imot kriminell virksomhet som er utfrt. Slik kan vi bare ikke ha det, uansett om merkelappen delingskonomi er klistret p eller ikke.

Kriminell virksomhet blir ikke greit bare fordi den styres av en cool app.

The winner takes it all!
ABBA utga lten The Winner Takes It All for snart 40 r siden. https://www.youtube.com/watch?v=92cwKCU8Z5c  Den svenske popgruppen ante neppe den gangen hvor treffende den teksten er for beskrive i alle fall deler av den moderne digitale konomien. Det som omtales som delingskonomi er i virkeligheten en vinneren tar alt konomi. Det er i alle fall ikke vanskelig argumentere for at det er slik i Uber sitt tilfelle.

Ser vi p Uber sin virksomhet, s er prisene fr reise til dels betydelig lavere enn med vanlig taxi. Ikke s rart nr skatter og avgifter ikke betales samtidig som det ikke er ordnede ansettelsesforhold for sjfrene. Gjennom droppe lyver og andre krav vanlige drosjer har, blir det lett f tak i sjfrer. Den sterke konkurransen mellom sjfrene gjr at betalingen til dem kan settes lavt. Kjernen i delingskonomi-tanken er at sjfrene har bilene uansett, s prisene reflekterer nok ikke bilholdskostnadene heller. Hverken sjfrene eller samfunnet fr dermed den delen av kaken de br ha. Noen trygghet eller kvalitet for passasjerene blir det heller ikke p denne mten.

De som stikker av med alle pengene i den skalte delingskonomien er de som organiserer formidlingene av tjenestene. Det vil si Uber. Verdien av Uber har vrt ansltt til nesten 70 milliarder dollar, alts rundt 550 milliarder kroner. http://blog.wallstreetsurvivor.com/2017/07/17/uber-road-69-billion-valuation/ Det er mer enn verdien av Norges strste selskap Statoil.

bygge opp en digital tjeneste med et stort antall brukere gir enorm verdi. Digitale plattformer kalles dette i den moderne digitale konomien. Uber er en slik digital plattform. Andre kjente digitale plattformer er Google, Facebook og Amazon. Plattformene er i seg selv ikke produkter, men er en mteplass der informasjon, kontakt eller produkter og tjenester kan skes og formidles.

Digitale plattformer legger til rette for sterk konkurranse for et stort antall brukere. Priser vil dermed presses ned, og det er jo bra for kjpere. For tilbydere blir fortjenesten gjerne lav, og kvaliteten m kanskje senkes for holde prisen nede.

Mens brukerne av plattformen utsettes for sterk konkurranse, fremstr selve plattformen som ganske skjermet fra konkurranse. Google, Facebook og Amazon har posisjoner som langt p vei er monopoler. Det er derfor disse selskapene i dag er blant verdens mest verdifulle selskaper. Av samme grunn har eierne av Uber ogs blitt svrt rike.

Facebook-grnder Mark Zuckerberg er blant digitalkonomiens aller mest vellykkede plattformbyggere.

Eierne av digitale plattformer er de reste kapitalistene i den digitale konomien. Det er det ikke alle som har forsttt enn! Oppmerksomheten rundt dette er like fullt kende og noen mener disse selskapene br nasjonaliseres: https://www.theguardian.com/commentisfree/2017/aug/30/nationalise-google-facebook-amazon-data-monopoly-platform-public-interest

Uber er blant de fremste av disse The Winner Takes It All-selskapene. Morselskapet er registrert i skatteparadiset Bermuda. Her er hele kjeden alts temmelig skattefri. Fra underbetalte sjfrer som ikke innberetter og helt opp til toppen i Uber globalt.

Delingskonomi m reguleres som annen nringsvirksomhet
Det er alts i bunn og grunn ikke s mye som er annerledes selv om det kalles delingskonomi Derfor skal det heller ikke lovreguleres annerledes. En taxi er en taxi enten du har bestilt den via en app p telefonen eller praiet den p gaten. Pirattaxier har eksistert lenge fr de kunne formidles via Uber. Den virksomheten er like ulovlig uavhengig av om den er styrt av Uber eller ikke. Det er bra at dette n er fastsltt gjennom de reaksjonene Uber og sjfrene har ftt.

Dette betyr ikke at det ikke er behov for se p reguleringen i drosjenringen. Her er det sikkert en god del som kan forenkles og mykes opp, deriblant den stivbeinte lyveordningen. Like fullt m vi i fremtiden ha et system som sikrer gode tjenester og fornuftige priser for forbrukerne, ordnede arbeidsforhold for drosjeeiere og sjfrer samtidig som skatter og avgifter blir betalt.

Vi skal nske alle mulighetene den digitale konomien gir velkommen, men ikke kompromisse p ndvendig regulering for opprettholde et samfunn med ordnede konomiske forhold. Mye kan forenkles og forbedres for nringsvirksomhet, men det skal ikke vre noen unntak bare fordi noen kaller det delingskonomi.

Det er bra at det er satt en stopper for Uber sin ulovlige virksomhet. Egentlig er det utrolig at de har ftt holde p s lenge de har gjort.

Norsk Palestina-hjelp kan finansiere terror

Norge har siden 1993 gitt mer enn 10 milliarder kroner til Palestina. Palestinske selvstyremyndigheter bryter menneskerettigheter og betaler milliardbelp til fengslede palestinere, deriblant terrorister.

Avtroppende utenriksminister Brge Brende har ledet giverlandsgruppen for Palestina. Store belp har over mange r blitt gitt til palestinske selvstyremyndigheter.

Mer enn 10 milliarder skattekroner til Palestina
De palestinske omrdene har delvis selvstyre etter Oslo-avtalene p 1990-tallet. Nrmere om det palestinske selvstyret her: https://snl.no/Det_palestinske_selvstyret .

Palestina har vrt et av de viktigste utenrikspolitiske satsningsomrdene for Norge i flere tir. Tidvis har norske politikere kunnet sole seg i glansen av dette, som da Oslo-avtalene ble inngtt p 1990-tallet og fredsprisen tildelt tidligere PLO-leder Yasir Arafat.

Norge har bladd opp rundhndet og gitt til palestinerne. Fra 1993 til 2016 er hele 10,7 milliarder kroner gitt i norsk bistand til Palestina viser Norad sine tall: https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/?tab=geo

Ingen andre land mottar flere norske bistandskroner pr. innbygger enn Palestina. De siste rene har Palestina mottatt stort sett mellom 600 og 700 millioner kroner rlig fra Norge. Ogs mange andre land gir bistand gjennom giverlandsgruppen for Palestina, der avtroppende utenriksminister Brge Brende har vrt leder. P giverlandskonferansen i 2014 ble Palestina lovet hele 35 milliarder kroner i internasjonal sttte kan vi lese i denne rapporten fra regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/palestina_milliarder/id2005898/

Palestinas president Mahmoud Abbas har mottatt store belp fra Norge og andre vestlige land.

Utenriksdepartementet opplyser at i 2018 planlegges det gi 390 millioner kroner til Palestina over regionbevilgningen. I tillegg kommer 125 millioner kroner i kjernesttte til FNs organisasjon til de palestinske flyktningene som bor i Palestina, Libanon, Syria og Jordan, og humanitr bistand.

Forskere er skeptiske til pengeflommen
Med denne massive pengeflommen til Palestina skulle vi tro at det gikk bedre for den palestinske befolkningen. Det triste faktum er at det gjr det ikke. I flge Norad sin egen evaluering er tvert imot Palestina-bistanden mislykket: https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2017/mislykket-palestina-bistand/

Ogs forskere er svrt skeptiske til bistanden til Palestina. Det kan vi lese om i denne kronikken i VG: https://www.vg.no/nyheter/meninger/palestina/norsk-bistand-til-palestina-er-et-stort-og-dyrt-paradoks/a/24091675/ . Det er bistanden som gr til de palestinske selvstyremyndighetene som er fullstendig forfeilet. De anerkjente forskerne Are Johan Knudsen og Jacob Higilt skriver det rett ut: For endre dagens feilsltte politikk, er det flere tiltak som ville gi en mer effektiv bistand: Mer humanitr bistand, mindre til utvikling av dysfunksjonell palestinsk selvstyremyndighet.

Palestinske selvstyremyndigheter belnner terrorister
Ut fra et bistandsperspektiv synes alts pengeflommen til Palestina bortkastet. Men det stopper ikke her. Det er verre enn som s. Et forhold som er verre er at palestinske selvstyremyndigheter rlig betaler milliardbelp som blant annet gr til selvmordsbomberes familier. Det fremgr av denne Aftenposten-saken: https://www.aftenposten.no/verden/i/556aW/Bistand-gar-til-palestinske-terroristers-familier?spid_rel=2

Aftenposten skriver:
Palestinske selvstyremyndigheter (PA) bruker rlig mer enn 2,5 milliarder norske kroner p lnn til fanger i israelske fengsler, men ogs til familiene til palestinske selvmordsbombere og andre terrorister som har tatt uskyldige israelere med seg i dden.

I flge Aftenposten mener Utenriksdepartementet ha ftt forsikringer om at bistandsmidlene ikke gr til terrorister. Javel! De fleste forstr at den slags forsikringer har liten verdi. Bistandsmidlene som har gtt til det palestinske selvstyret inngr selvsagt som en del av palestinske selvstyremyndigheters budsjetter. Bistandsinntektene kan ikke skilles fra andre midler palestinske selvstyremyndigheter rr over. Selvsagt.

Palestinske selvstyremyndigheter srger for at terrorister gjennom utbetalinger blir godt tilgodesett konomisk. Det gjelder enten de havner i israelsk fengsel eller dr. Da fr familien store utbetalinger. Det er selvflgelig umulig for det norske utenriksdepartementet ha noen kontroll p hvordan pengene som betales til terrorister og deres familier benyttes. Gr de til mat? Gr de til sprengstoff og vpen som kan benyttes i nye terrorhandlinger?

Oppi dette er det verdt minne om at det norske lovverket rundt terrorfinansiering er blitt svrt strengt. Vi fikk en egen lov mot hvitvasking og terrorfinansiering i 2009. Senest i september i r fremla regjeringen et strategidokument med tiltak mot terrorfinansiering: https://www.regjeringen.no/contentassets/e622f6fe0b5348eeae4ff45c558fdb1b/strategi-mot-hvitvasking-mm.pdf

I lys av dette fremstr det som mildest talt paradoksalt at den norske stat fortsetter gi store overfringer til palestinske selvstyremyndigheter. Dette skjer samtidig som norske myndigheter m vite at de samme palestinske selvstyremyndighetene rlig betaler milliardbelp til fengslede palestinere, herunder terrorister, og deres familier.

Omfattende menneskerettighetsbrudd
Om ikke dette skulle vre nok, finnes det ogs rikelig dokumentasjon p at palestinske selvstyremyndigheter str bak omfattende menneskerettighetsbrudd. Det gjelder bde Fatah som styrer p Vestbredden og islamistiske Hamas som styrer p Gaza-stripen.

Her er det bare ta for seg av kildene som belegger dette. Aftenposten har satt fokus p at ytringsfriheten i de palestinske omrdene har trange kr: https://www.aftenposten.no/verden/i/zmA21/Palestinernes-president-vil-ha-sosial-harmoni--kritiske-roster-kastes-i-fengsel. Her fremgr det alts at de som ytrer seg kritisk om palestinske selvstyremyndigheter kastes rett i fengsel.

Det har ogs vrt kjent at Hamas-styret p Gaza-stripen har brukt tortur mot egne innbyggere. Det har Amnesty dokumentert:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/gaza/amnesty-hamas-drepte-og-torturerte-sivile/a/23459838/

I det hele tatt er det lite som tyder p at Oslo-avtalene og den massive pengesttten til palestinske selvstyremyndigheter har hatt noen positiv effekt i det hele tatt for den palestinske befolkningen. Det hele ser ut til ha havarert med vanstyre som sementerer den hplse situasjonen for det palestinske folket. Det kan vi lese om her: https://www.aftenposten.no/verden/i/Jad0R/Fanget-mellom-Hamas-og-Israel--Gaza-har-havarert

Det er for enkelt legge skylden p Israel for dette. Mye av skylden ligger p det palestinske lederskapet. Dette lederskapet gis legitimitet gjennom betydelig pengesttte fra bl.a. Norge.

Pengestrmmen m stoppes
Den eneste logiske konklusjonen trekke er at Norge snarest stenger av pengestrmmen som gr til palestinske selvstyremyndigheter. Det at pengeflommen fra et bistandsststed ikke synes ha noen positiv virkning, er i seg selv mer enn grunn god nok til kutte sttten. De enorme utbetalingene palestinske selvstyremyndigheter gir til fanger i israelske fengsler, terrorister og deres familier, er totalt uakseptabelt. Norske skattebetaleres penger skal bare ikke g til slikt. Nr det p toppen av det hele er slik at palestinske selvstyremyndigheter massivt bryter menneskerettighetene til egne borgere, kan det ikke vre noen tvil. Dette skal ikke Norge betale for!

Om kort tid utnevnes ny utenriksminister av Kongen i statsrd. En av den nye utenriksministerens viktigste oppgaver blir rydde opp i den vanvittige Palestina-politikken. Med fortsatt borgerlig flertall p Stortinget br det vre mulig finne et flertall for dette.

De fire borgerlige partiene br enes om kutte sttten til palestinske selvstyremyndigheter.

Venstre er opptatt av menneskerettigheter og br ikke sitte og se p at norske bistandsmidler gr til et regime som bde fengsler kritikere, godtar tortur og gir store pengebelp til terrorister. KrF befinner seg i dyp krise etter et historisk drlig valg der partiet bare s vidt berget seg over sperregrensen. Dersom Knut Arild Hareide har den minste omtanke for sine kjernevelgere, br han presse p for at regjeringen foretar en total omlegging av Palestina-politikken.

Palestinske selvstyremyndigheter fortjener ikke en eneste krone i sttte fra norske skattebetalere. Det er p hy tid skru igjen pengekranen!

Elendige resultater for statlig selskap

Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti r. Resultatene som er oppndd er elendige. Nringsministeren m rydde opp!

Monica Mland er nringsminister. Hun br rydde opp etter at det statlige investeringsselskapet Investinor har vist svrt drlige resultater i snart 10 r.

Har operert i snart ti r, men formlet er uklart
Investinor AS er et statlig investeringsselskap om ble opprettet av den rdgrnne regjeringen i 2008. Formlet skal vre bidra med risikokapital i tidligfasebedrifter, men akkurat hva dette innebrer er det en del forvirring rundt etter at regjeringen gjorde endringer i mandatet i statsbudsjettet for 2017:
https://www.dn.no/grunder/2016/10/06/1331/Statsbudsjettet-2017/forvirring-om-statlig-englefond

Det er likevel klart at Investinor er tenkt opptre som en profesjonell investor med krav til avkastning p kapitalen. Fra Investinor sin hjemmeside kan vi lese:

Forvaltningen drives med sikte p levere markedsmessig avkastning. Dette er en sentral forutsetning, ettersom statens kapitalinnskudd i selskapet er plassering av formue som skal forvaltes p kommersielt grunnlag, og som dermed ikke innebrer utgifter over statsbudsjettet eller avsetninger til tapsfond

Elendige resultater
Ut fra formlet skulle vi forvente at Investinor etter snart ti rs drift har oppndd positive resultater. Det statlige selskapet kom i gang med investeringene frst i starten av 2009 rett etter finanskrisen. Dette har jevnt over vrt en svrt gunstig periode for investeringer i aksjer. Oslo Brs Hovedindeks har steget fra 225 ved utgangen av 2008 til 698 ved utgangen av juni i r. Det er mer enn tredobling.

Jeg har i forbindelse med dette blogginnlegget gtt igjennom alle rsrapportene fra Investinor siden oppstart samt halvrsrapporteringen for 2017 offentliggjort p Investinors hjemmeside:

http://www.investinor.no/om-oss/rapporter/

Investinor fikk i 2008 en kapital p 2,2 milliarder kroner. I 2016 og 2017 har selskapet blitt tilfrt ytterligere 750 millioner, slik at totale kapitalinnskudd ved siste halvrsskifte var til sammen 2,95 millioner kroner.

Dersom Investinor hadde oppndd samme avkastning som Oslo Brs, burde kapitalen ha vokst til ca. 7,6 milliarder kroner. Faktum er dessverre at Investinor ikke har tjent penger i det hele tatt siden starten i 2008. Faktisk er det tap. Pr. 30. juni 2017 er egenkapitalen 2,9 milliarder kroner, alts 50 millioner mindre enn det staten har skutt inn. Investinor har aldri betalt utbytte. Oppstillingen nedenfor viser hovedtallene fra regnskapene siden oppstart:

Regnskapstallene viser at det statlige investeringsselskapet Investinor AS ikke har tjent penger i det hele tatt siden starten i 2008.


Store tap i selskapene Investinor har investert i
Det som er kjernevirksomheten til Investinor, er det selskapet selv omtaler som Private Equity investeringer, gjerne kalt PE-investeringer. Dette er investeringene i selskaper som ikke er brsnoterte, gjerne grnder- og vekstselskaper. Vi merker oss at Investinor siden oppstarten faktisk har tapt 82,4 millioner p dette, i en periode som generelt har vrt gunstig for aksjeinvesteringer.

Nr vi gr igjennom regnskapene til de 44 selskapene Investinor i siste delrsrapport oppgir vre investert i, ser vi at hele 40 av disse samlet sett har gtt med underskudd for rene 2013-16. Sammendrag av regnskapstallene finnes i tabell nederst i dette blogginnlegget.

N er det ikke uvanlig at oppstarts- og vekstselskaper gr med underskudd i noen r fr de blir lnnsomme. Likevel er tapene urovekkende store her. Totalt har disse selskapene hatt underskudd p hele 2,1 milliarder kroner for regnskapsrene 2013-16. I flere av selskapene er tapene store over flere r uten at det er noen vekst i omsetning eller andre tydelige tegn i tallene som viser noen fremgang. Dette gjelder bl.a. Investinor sin strste investering OceanSaver AS. Dette selskapet gr vi nrmere gjennom nedenfor. I sum er omsetningsveksten i selskapene Investinor har investert i beskjedne 1,2% fra 2013-2016, dvs. langt mindre enn veksten i norsk konomi og inflasjon skulle tilsi.

Det eneste Investinor har tjent penger p over tid er finanspostene. Dette knytter seg til overskuddslikviditet plassert i fond mv. Srlig de frste rene bidro dette bra, men det er alts ikke dette Investinor er opprettet for drive med.

Driftskostnadene i Investinor er store. Siden oppstart utgjr disse 410 millioner kroner. Kostnadsnivet tilsvarer rlig om lag 2% av selskapets egenkapital.

Store papirverdier - er de reelle?
Investinor har investert nesten 2,1 milliarder kroner i de 44 selskapene som portefljen bestod av ved utgangen av juni. Mange av disse selskapene er det investert et tresifret millionbelp i uten at det hverken finnes egenkapital eller inntekter som skulle forsvare slike verdier.

Seks av selskapene Investinor var investert i pr. 30. juni opererte med negativ egenkapital siste regnskapsr. Det gjelder bl.a. den strste investeringen, OceanSaver. Justerer vi egenkapitalen i selskapene ved utgangen av 2016 for Investinor sine eierandeler, fr vi et belp p 527 millioner kroner. Det utgjr bare en fjerdedel av belpet Investinor oppgir ha investert i de samme selskapene. Skulle Investinor skrive ned sine verdier til det som er bokfrt egenkapital i investeringene, mtte Investinor ta et tap p over 1,5 milliarder kroner. Her er det alts store papirverdier i disse selskapene. Finnes det teknologi, patenter eller andre immaterielle verdier som kan rettferdiggjre denne verdsettelsen?

Uansett fr dette oss til stille sprsml ved den prisen Investinor har betalt for aksjene selskapet er investert i. Har Investinor vrt tffe nok nr aksjepris skal forhandles med grndere og medinvestorer? Dette er et kjernesprsml i forhold til om Investinor er i stand til opptre som en profesjonell investor p markedsmessige vilkr, slik selskapet selv hevder det skal gjre.

Store tap p konkurs
Om ikke de begredelige resultatene vist ovenfor skulle vre nok, s har det n i tredje kvartal dukket opp et nytt stort tap. Nylig gikk OceanSaver, selskapet Investinor har investert desidert mest i, konkurs. Hele 332 millioner av skattebetalernes penger er puttet inn i OceanSaver. Antakelig gr hele dette belpet n tapt.

https://www.dn.no/nyheter/2017/09/25/2014/Shipping/investinor-kan-tape-330-mill-pa-oceansaver-konkursen?_l

Ser vi nrmere p regnskapstallene til OceanSaver s er det penbart at selskapet har hatt store konomiske problemer i lang tid. Likevel har det statlige selskapet fortsatt skyte inn mer penger til tapet n alts kan bli 332 millioner.

Denne oppstillingen av regnskapstall fra det n konkursrammede selskapet OceanSaver viser store tap over mange r. Investinor hadde en eierandel p 49%


Ut fra regnskapstallene i OceanSaver er det klart at dette selskapet hadde store problemer som krevde tiltak allerede i 2011. Bruttomarginen var allerede den gang negativ, slik at salgsinntektene ikke engang dekket kostnadene til innkjpte varer. Dette fikk skure og g de neste seks rene og situasjonen bedret seg ikke. OceanSaver har tapt hele 592 millioner kroner de siste seks rene.

Det m satses p levedyktige bedrifter, ikke evige tapssluk
Hensikten med det statlige investeringsselskapet Investinor er bidra til skape fremtidens lnnsomme arbeidsplasser. Skal dette bidra til finansiere velferden vr i fremtiden, er det alts en forutsetning at bedriftene som starter opp og vokser, etter hvert blir lnnsomme og gr med overskudd.

I denne prosessen har investorene i disse bedriftene et stort ansvar. Det er ikke nok at investorene bare stiller kapital til rdighet. Vel s viktig er det at investorene aktivt bidrar til utvikle selskapene gjennom tilfre kompetanse og stille krav som bidrar til at bedriften lykkes. Dette innebrer at investoren ogs m stille klare krav til hvordan selskapene opererer. Samtidig m investoren sikre seg at han fr sin del av kaken.

Profesjonelle PE-selskaper er gode p dette. De bidrar aktivt til utvikle bedriftene ved delta i styrer og tilfre kompetanse, men er ogs svrt tydelige p at de skal ha sin del av kaken. Forhandlingene nr de gr inn i selskaper blir gjerne tffe. PE-investorer deltar i styrer, krever stramme aksjonravtaler og vil i tillegg ha sine folk inn i ledelsen i selskapene de investerer i. Gjerne ved ta kontroll over regnskaps- eller finansfunksjonen i selskapene.

I sum bidrar dette til at gode investorer bidrar til at levedyktige oppstarts- og vekstbedrifter lykkes, mens pengekranen skrus igjen nr sjansene til lykkes ikke er s gode. De fleste grnderbedrifter lykkes ikke. Slik er det. Det er vanskelig lykkes og det er vanskelig p forhnd vite hva som lykkes.

Derfor er det viktig at pengekranen skrus igjen og bedriftene avvikles nr de ikke ser ut til lykkes. Ressursene m brukes der utsiktene er best. aktivt vurdere dette, er kjerneoppgaven til enhver aktiv og profesjonell investor. I sum er det dette som gir god ressursallokering i konomien og skaper konomisk vekst og velferd.

Nringsministeren m rydde opp
Sprsmlet er om Investinor er gode nok i utfrelsen av den rollen selskapet er tiltenkt. Resultatene etter snart ha operert i en tirsperiode tyder dessverre p at det ikke er tilfelle. Resultatene som er oppndd er faktisk helt elendige.

Det er gtt s lang tid og resultatene er s svake at det er p hy tid at nringsministeren setter foten ned. Et statlig investeringsselskap m bidra til skape lnnsomme bedrifter. Ikke slse med skattebetalernes penger. Det br spesielt en hyrestatsrd ha klart for seg.

Nringsminister Monica Mland m rydde opp i Investinor!

 

Investinor sin investeringsporteflje
Nedenfor flger regnskapstall for alle selskapene i Investinor sin porteflje pr. 30.6.2017. Det tas forbehold om at det kan vre feil i tallmaterialet

Utdrag av regnskapstallene til selskapene Investinor var investert i pr. 30.6.2017