hits

september 2017

MDG kan fl deg for en hel mnedslnn

1. oktober ker bompengene i Oslo kraftig. I 2019 ker bompengene enda mer. Det kan koste deg en hel mnedslnn.

Lan Marie Berg er byrd for milj og samferdsel i Oslo

Kraftig hopp fra frste oktober
Fra 1. oktober ker bompengene kraftig i Oslo. Er du avhengig av kjre i rushtiden, vil dette svi skikkelig. I tillegg til et kraftig hopp i den ordinre satsen, vil det i rushtiden bli et tillegg p 1o kroner i rushtidsavgift. Aller mest m dieselbilene betale. Satsen for dieselbiler vil ke med hele 24 kroner i rushtiden, mens kningen for bensinbiler blir 19 kroner iflge prisoversikten til Fjellinjen:

https://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/tids-og-miljodifferensierte-takster-i-oslo-article912-966.html

Dermed fr vi flgende bompengesatser i Oslo-ringen:

Kr. pr. passering

Dagens satser

Utenom rushtid

I rushtiden

Bensinbil

35

44

54

Dieselbil

35

49

59

 

Enda verre blir det dersom du bor vest for Oslo og m kjre inn til sentrum. Da m du i tillegg betale 18 kroner ved bygrensen. Den daglige bompengekostnaden blir da 77 kroner for dieselbil uten brikkerabatt. Rabatten som kan oppns er 10%.

S mye vil det koste deg i ret
I et r er det ca. 220 arbeidsdager. Dersom du hver arbeidsdag m kjre inn til Oslo, vil dette i lpet av et r bli store belp. For henholdsvis bensin- og dieselbiler blir de rlige kostnadene som flger nr 10% brikkerabatt er regnet med:

rlig bompengekostnad kr.

Bensinbil

Dieselbil

Bomavgift Oslo-ringen

8 712

9 702

Rushtidsavgift

1 980

1 980

Bomavgift bygrensen

3 564

3 564

Til sammen

14 256

15 246

 

Fra 2019 blir det enda mer
De belpene vi ser her vil svi kraftig for den vanlige lnnsmottaker. Dessverre er ikke dette alt du som bilist kan vente deg. Fra 2019 blir det ytterligere et hopp, med rundt 60 nye bomstasjoner og betaling ved passering bde inn og ut av byen i flge Akersposten:
http://akersposten.no/nyheter/her-kommer-oslos-60-nye-bomstasjoner/19.1285

Fra 2019 blir det rundt 60 nye bomstasjoner i Oslo

Om ikke dette skulle vre nok, s nsker Bymiljetaten at dieselbilene skal plegges ytterligere avgifter kan Nettavisen melde: http://www.nettavisen.no/nyheter/vil-innfre-nytt-gebyr-for-dieselbiler-i-oslo/3423375291.html  Hvor dyrt dette blir til sammen er vanskelig si, men det kommer til merkes kraftig. Det kan godt hende de rlige bompenge- og gebyrkostnadene ved kjre dieselbil inn til Oslo kan komme opp i 25 000 kroner. For lavtlnte snakker vi da om en kostnad som kan bli en hel mnedslnn eller mer etter skatt. Slikt svir.

Bompenger er svrt usosialt
Bompenger vil svi kraftig for folk med drlig rd og bidrar sledes til ke ulikhetene i samfunnet. Det er ikke bare rikfolk som kjrer bil. En gruppe som vil bli srlig hardt rammet av dette er barnefamilier som er avhengig av levere og hente barn i barnehage og skole. Dette er en gruppe som allerede har hye utgifter men ofte lave inntekter.

Partiene p venstresiden hadde i valgkampen nylig kamp mot kende sosiale ulikheter som en av sine hovedsaker. Det er derfor underlig at de samme partiene ivrer s sterkt for ke bompengebelastningen s kraftig. Det er byrdet i Oslo, bestende av Ap, SV og MDG som er de sterkeste pdriverne for dette. Aller mest ivrig er MDG, med Milj- og samferdselsbyrd Lan Marie Nguyen Berg i spissen.

Bidrar til delegge landets konomi
En annen side av den sterke bompengebelastningen er at dette kan bidra til presse folk ut av arbeidslivet. Grupper med svakere konomi har ikke rd til bo sentralt i byen. Derfor ender mange av disse opp som pendlere. For mange blir offentlig kommunikasjon vanskelig, spesielt for barnefamiliene. For en del av disse kan det dermed bli mer konomisk attraktivt heller st utenfor arbeidslivet og leve p ytelser fra staten.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Stre forskte i valgkampen nylig tegne et bilde av at norsk konomi er i trbbel fordi for mange str utenfor arbeidslivet. Det er derfor paradoksalt at byrdet i Oslo, som ledes av Stres partifelle Raymond Johansen, arbeider s sterkt for en usosial politikk i hovedstaden. En politikk som nettopp kan bidra til presse flere ut av arbeidsmarkedet.

Det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av hy yrkesdeltakelse for kunne opprettholdes. Det er derfor svrt viktig at skatter og avgifter utformes slik at folk stimuleres til arbeid. Hye bompengeavgifter for kunne komme seg til jobb, bidrar til det stikk motsatte og er derfor skadelig for landets konomi og folks velferd.

Barnefamilier er en gruppe som er avhengige av bil. Hye bompenger vil derfor innebre en ekstra belastning for de som fr barn. Frer dette til at fdselstallene gr ned, er det p sikt skadelig for norsk konomi ved at alderssammensetningen i befolkningen blir mindre gunstig.

Slik kan du slippe unna
Forelpig er elbiler unntatt fra bompenger, men dette kommer til endre seg fra 2019. http://www.side3.no/motor/snart-ma-ogsa-elbilene-betale/3423350339.html. I frste omgang er det snakk om rushtidsavgift for elbiler, men det er grunn til tro at bompengene ogs for elbiler vil skjerpes etter hvert. Kjp av elbil er derfor p sikt antakeligvis ikke en sikker mte slippe unna avgiftene p. Ladbar elbil kan i tillegg vre vanskelig for folk som bor i leiligheter. Lademulighetene for disse er ofte s begrenset at det i praksis blir svrt vanskelig ha elbil. De strste avgiftsvinnerne hittil har vrt Tesla-eiere som bor i villa.

Skal du beholde avgiftsfordelene ogs etter 2020, er det hydrogenbil som er tingen. Hydrogenbiler vil i motsetning til batteridrevne elbiler f beholde avgiftsfordeler lenger fremover. Dette vedtok Stortinget i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2017: https://www.tu.no/artikler/elbilfritaket-fortsetter-til-2020/358957

Hydrogenbiler har lengre rekkevidde enn vanlige elbiler og det tar bare tre minutter fylle tanken. Dersom du bor i leilighet slipper du ogs unna problemene med lading.

Hydrogenbilen Toyota Mirai har vann som eneste utslipp og vil i beholde avgiftsfordeler lenger enn batteridrevne elbiler.

Forelpig finnes det fire fyllestasjoner for hydrogen i Oslo-omrdet, men f i resten av landet. Skal du kjre bare i nrheten av Oslo, vil derfor hydrogenbil fungere helt fint. I lpet av kort tid vil det komme hydrogenfyllestasjoner ogs i Bergen og Trondheim.

Pr. 28.9.17 er dette blogginnlegget lest av 116 138 unike lesere

Erna kan skape enighet om klima

Klimapolitikk var krevende for den bl regjeringen de siste fire rene og blir ikke lettere n. Erna m finne smarte lsninger og balansere mellom Fremskrittspartiet og mellompartiene.

Statsminister Erna Solberg m i denne stortingsperioden gjennomfre et grnt skifte i transportsektoren og makte kombinere Venstres ambisjoner med Fremskrittspartiets bilpolitikk. Det krever bde smarte og kostnadseffektive lsninger.

Det m bli bedre enn forrige stortingsperiode
Den mest hylytte kranglingen mellom regjeringen og stttepartiene forrige stortingsperiode gjaldt miljsprsml. Drlig gjennomarbeidede lsninger ble presset gjennom som del av budsjettforlik i sene nattetimer. Det gikk galt. Hverken forsket p plastposeavgift, innfringen av flyseteavgift eller mer innblanding av biodrivstoff ble noen suksess. Som jeg har skrevet om fr her p bloggen, s gikk dette helt galt:

http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489502307_trines_tre_tabber.html

Lsningene m bde sikre grnt skifte og konomisk vekst
Nkkelen er brekraftig vekst. Da m bde utslippsreduksjoner og konomisk vekst sikres samtidig. Her har de fire borgerlige partiene en stor mulighet til skille seg markant fra den destruktive politikken MDG og de andre partiene langt ute p venstresiden str for.

Skal dette realiseres vil det innebre at transport i fremtiden ikke skal bli mer kostbart enn i dag. Kostnadseffektiv transport er en forutsetning for et konkurransedyktig nringsliv. Konkurransedyktige bedrifter er helt ndvendig for skape arbeidsplasser og finansiere velferden fremover. Og finansiere det grnne skiftet.

Vedtak uten plan
Stortinget har vedtatt at salg av nye fossilbiler ikke lenger skal vre lov fra 2025. Det er det bare litt over sju r til. Det foreligger ingen plan for hvordan dette skal oppns. Skal det ligge noen som helst realisme i dette, m mye skje i den stortingsperioden som starter n.

De konomiske incentivene til kjp og bruk av elbiler er sterke. Det finnes ogs et kende antall elbiler p markedet. Det er ikke der skoen trykker n. Det er p to omrder det helt klart m bli gjort noe dersom det skal vre mulig n det vedtatte mlet om utslippsfri transport.

Det ene er at det m finnes lsninger for tungtransporten. Det er med den teknologien vi kjenner i dag liten realisme i at batteridrift skal bli oppnelig som lsning for utslippsfri tungtransport. Batteriene blir for tunge dra p og for kostbare for de rekkevidder som er ndvendig dersom dette skal fungere. Derfor er det mange som peker p hydrogendrift som en langt mer realistisk lsning for tungtransporten. Forelpig finnes det svrt f hydrogendrevne lastebiler og busser i drift, men teknologien er n s godt utviklet at vi vet at dette vil fungere. I flge en studie fra SINTEF kan det vre 10 000 tunge hydrogenkjretyer p veien i Norge innen 2030:

https://gemini.no/2016/06/norge-kan-ha-ti-tusen-tunge-hydrogen-kjoretoy-i-2030/

Det andre problemet er mangel p infrastruktur. Det gjelder lademuligheter for elbiler og fyllemuligheter for hydrogen. Uten at dette kommer p plass, blir det ikke mulig for alle kjre utslippsfritt. Det er flere utfordringer her. For folk som bor i leiligheter, er lading av elbil hjemme vanskelig. Det er ogs et sprsml om hvor mye elbillading strmnettet tler. For hydrogen m det bygges ut fyllestasjoner over hele landet.

Flere teknologier m slippes til
S langt er ren batteridrift den helt dominerende teknologien for nullutslipps personbiler i Norge. Det er hittil solgt godt over 100 000 av dem her til lands. Enkelte, herunder Tesla-grnder Elon Musk, ser ut mene at ren batteridrift er det eneste som gjelder. Musk har annonsert at han om noen uker vil vise frem en stor batteridrevet lastebil, s fr vi se hvilke ytelser den har. http://money.cnn.com/2017/09/13/technology/tesla-semi-truck-october-elon-musk/index.html

Som nevnt medfrer batteridrift problemer knyttet til lading og kapasitet i strmnettet. Dette er ikke de eneste utfordringene. kt produksjon av batterier har de siste rene frt til kraftig priskning for metallene litium og kobolt, og ettersprsel og priser ventes stige ytterligere fremover. Dette kan leses mer om her: https://seekingalpha.com/article/4077382-lithium-miner-news-month-may-2017

Ogs biodrivstoff har en klar plass i det grnne skiftet i transportsektoren, men heller ikke dette er problemfritt. Etter at kt biodrivstoffinnblanding ble presset inn i statsbudsjettet for 2017 for f til enighet med Venstre, ble det raskt avdekket at en stor del av biodrivstoffet i praksis stammer fra palmeolje og at drivstoffet i tillegg kan gi motorskader. Palmeoljeproduksjon delegger regnskog. Produksjon av biodrivstoff i stor skala vil ogs kunne fortrenge matproduksjon.

Det amerikanske selskapet Nikola Motors har mottatt flere tusen bestillinger p den hydrogendrevne lastebilen Nikola One, herunder flere fra Norge. Nikola Motors planlegger ogs bygge et omfattende nett av hydrogenfyllestasjoner over hele USA.

De problemene vi ser bde ved batteridrift og biodrivstoff er viktige rsaker til at bl.a. SINTEF ser hydrogen som en lsning som br hjelpes frem som en viktig del av det grnne skiftet.

Reduser subsidiene av batteridrevne elbiler - bruk pengene p infrastruktur
Det er i dag svrt sterke konomiske incentiver for kjp og bruk av elbiler. Elbiler er fritatt fra engangsavgift, merverdiavgift, bompengebetaling og betaling p riksveiferger. Dette har frt til at andelen elektriske biler i Norge er den hyeste i verden.

Det er kende kritikk av de generse sttteordningene for elbiler fra faglig hold, bl.a. fra professor Anders Skonhoft ved NTNU:
http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2016/08/15/Subsidier-til-elbiler-er-feilsl%C3%A5tt-klimapolitikk-13184947.ece

Hver Tesla-eier mottar subsidier p flere hundre tusen kroner i form av avgiftsfritak. Det ville vrt fornuftig heller bruke noe av pengene til bygge infrastruktur som gjr det lettere bruke utslippsfrie biler.

Selv uten subsidier er energikostnadene for elbiler vesentlig lavere enn for diesel- og bensinbiler. I tillegg vil fritak for betaling undergrave bde bompengeprosjekter og finansiering av riksveifergene. Elbiler har n vunnet spass godt frem at det ikke lenger er ndvendig med like sterke konomiske fordeler. I stedet br problemene folk mter ved elbilbruk, dvs. srlig mulighetene til lading, klarere adresseres: http://www.tv2.no/a/8958069/

Gjennom vri ressursbruken over fra sterke subsidier ved kjp og bruk til lette elbilistenes hverdag gjennom bygging av infrastruktur, kan mlsetningen om grnn omlegging av transporten ns uten at det krever mye mer budsjettmidler. Det er viktig, all den tid regjeringen blir ndt til bremse veksten i oljepengebruken.

Subsidiene av batteridrevne elbiler utgjr n mange milliarder kroner rlig. Fortsetter veksten i salg av elbiler som man hper, vil dette etter hvert bli uholdbart kostbart og m dekkes inn p annet vis. All den tid det er penbare problemer p infrastruktursiden, synes det klart at det er fornuftig heller bruke en del av pengene p investeringer i infrastruktur for utslippsfri transport. Dersom et par milliarder kroner rlig kunne flyttes fra subsidiering av kjp og bruk av elbiler til bygging av ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner, ville det lette problemene betydelig. Dette gir ogs muligheter for nringslivet til skape gode lsninger p dette feltet.

Slik kan Venstres klimaambisjoner forenes med Fremskrittspartiets bilpolitikk
Klimapolitikk blir viktig de neste fire rene. Erna Solberg m anstrenge seg for at dette hndteres vesentlig bedre enn i den foregende perioden. En gjentakelse av brket rundt statsbudsjettene de siste tre rene er det ikke behov for. Venstre med hye klimaambisjoner er n antakelig p vei inn i regjering, samtidig som reduserte kostnader for bilbruk er viktig for regjeringspartner FrP.

Svaret her ligger i en vesentlig mer gjennomtenkt politikk. Fordelene batteridrevne elbiler i dag har ved gratis bompenger og riksferger br fjernes eller i allefall reduseres. Midlene br alts brukes til bygge ndvendig infrastruktur. Det er ikke rom for noen stor kning i avgiftene p bensin og diesel. Transport kan ikke bli for dyrt dersom hensynet til konomisk vekst og folks lommebok skal ivaretas.

Fr Erna til dette, vil det ogs pne seg store muligheter for nringsutvikling i tilknytning til det grnne skiftet. Dette blir en langt mer konstruktiv og brekraftig klimapolitikk for transport enn det som er tilfelle i f.eks. Oslo der de rdgrnne styrer.

En slik politikk br ogs gi grunnlag for borgerlig samling p dette feltet.

LO hater Stres fond

Jonas Gahr Stre har vrt investert hos fondsselskap som tilbyr hedgefond i skatteparadis, uten ville navngi fondet han er investert i. LO har ment at hedgefond er styggedom som m forbys.

Jonas Gahr Stre
Jonas Gahr Stre nekter fortelle om han har investert i hedgefond i skatteparadis. Dette er investeringsalternativer LO ville forby

LO ville forby styggedommen
I forkant av lovgivningen om hedgefond, eller spesialfond som det heter i Norge, skulle vedtas, uttalte LO seg. Det kan vi lese om i lovproposisjonen:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-77-L-20132014/id756941/sec14

Som vi kan lese her var LO, med sttte fra Forbrukerombudet, sterkt kritiske:

Forbrukerombudet og LO p den andre siden er ikke enige med flertallet i arbeidsgruppen. LO kan ikke se at de spekulative fondene har positiv samfunnsnytte, eller er ndvendige for ha en god og effektiv finansnring. LO mener at det mest konsekvente er forby rene spekulasjonsfond, gjerne p europeisk niv og at Norge br arbeide for dette.

LO ser ut til hate den typen fond som Jonas Gahr Stre har investert i hos det britiske fondsselskapet Egerton.

Hvorfor s stille LO?
LO er Arbeiderpartiets desidert viktigste medhjelper i valgkampen, bde finansielt og gjennom mobilisering i medlemsmassen. Valgkampsttten til Arbeiderpartiet utgjr 10 millioner kroner: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/lo-gir-10-millioner-til-ap/a/23981075/

I forhold til den vanskelige situasjonen Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Stre er i n, er det merkelig stille. Hvor er stttespillerne som gr ut og forsvarer Stre offentlig? Str de bak Arbeiderpartiets leder n?

Eller kan det vre at LO s til de grader mter seg selv i dren? Det er ikke lett for LO forsvare at lederen i Arbeiderpartiet investerer hos et fondsselskap som kan knyttes til hedgefond i skatteparadis. Hvor dypt stikker sttten egentlig, i den situasjonen som er n? Det har nok sjelden vrt mer interessant vre flue p veggen p Youngstorget enn akkurat n!

Det er musestille fra LO rundt investeringene til Ap-leder Jonas Gahr Stre

Nr temaet hedgefond kommer opp, s rynkes det p nesen p Youngstorget. Men ikke verre enn at fagbevegelsens egen hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, kunne investere sine midler i slikt. Det kan vi lese mer om her:
http://e24.no/naeringsliv/noedhjelp/norsk-folkehjelp-satser-millioner-paa-irsk-hedgefond/23235914

Dobbeltmoralen er alts til ta og fle p. Ikke bare hos Ap-leder Jonas Gahr Stre, men ogs i fagbevegelsen.

Er det mulig, Jonas?
Jonas Gahr Stre vil alts ikke fortelle oss hvordan han egentlig har plassert pengene sine. Den moralske pekefingeren er hevet hyt mot andre, men hans egen gjren og laden vil han ikke gjre rede for. Hvor er penheten?

Da jeg leste hans svar til VG i natt, mtte jeg gni meg i ynene. Maken til arroganse og mangel p respekt for velgerne skal vi lete lenge etter. Dette sto p trykk i VG:

Du vil hemmeligholde ogs hvilket meglerkontor du har brukt?

- Jeg har ingen bekjennelsesplikt overfor deg! Det er hndtert p vanlig mte. Jeg har ikke noe legge til.

Er det virkelig mulig at denne mannen kan bli Norges neste statsminister?

OPPDATERING:
Sent p ettermiddagen torsdag 7. september, alts etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Stre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Stre har vrt investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svrt gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for hedgefondhovedstaden i Europa.

Stre frer velgerne bak lyset!

Jonas Gahr Stre nekter svare p sprsml om sine investeringer hos London-forvalteren Egerton. Har Stre mer skjule?

Jonas Gahr Stre nekter svare p sprsml om sine fondsinvesteringer. Hva er det hans skjuler?

Saken vokser
Etter at jeg i gr 6. september skrev et blogginnlegg om Jonas Gahr Stres investering i det engelske fondsforvaltningsselskapet Egerton og dokumenterte Egertons forbindelse til skatteparadiset Cayman Islands, har VG tatt tak i saken.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2017/her-er-stoeres-hemmelige-hedgefond/a/24134910/

Som det fremgr av VG-saken, s nekter Stre rett og slett navngi fondet han har vrt investert i. Dermed kan vi heller ikke sikkert vite hvilket land pengene er investert igjennom. VG hevder ha opplysninger som tilsier at fondet er hjemmehrende i Irland, men det nekter alts Stre bekrefte. Dermed kan det like gjerne vre skatteparadiset Cayman Islands for alt vi vet.

Hvorfor opptrer Stre p denne mten overfor media?
Det er egentlig ganske utrolig at statsministerkandidat Jonas Gahr Stre ikke svarer p dette. Med hans lange erfaring fra politikken og eksponering i media over svrt lang tid, m han vite bedre enn noen hva konsekvensene av en slik opptreden blir. S lenge han p den mten selv vedlikeholder et inntrykk av at her er det viktige opplysninger som ikke har kommet frem, vil saken bare vokse. Det er nettopp det som skjer n!

Hvis Jonas Gahr Stre har rent mel i posen kan han bare svare fyllestgjrende s er ballen lagt dd. Nr han velger ikke gjre det, blir eneste logiske slutning at her har Jonas Gahr Stre noe skjule. Her er det ett eller annet rundt Stres investeringer som ikke tler dagens lys.

Hva er det Stre skjuler?
Hva som skjules vet vi rett og slett ikke, men det kan tenkes vre flere forhold med potensiell stor alvorlighetsgrad.

Det m presiseres at det i og for seg ikke er ulovlig investere gjennom skatteparadiser. Dersom det skulle vise seg at Stre har investert i fond i f.eks. Cayman Islands, vil dette frst og fremst vre et politisk problem for Stre. Grunnen til det er at han har holdt fanen svrt hyt i forhold til bekjempelse av skatteparadiser. Og rettet moralske pekefingre mot andre!

Andre, og potensielt mer alvorlige, sprsml vil reise seg:

  • Nr var fondsandelene kjpt og hvordan skjedde det?
  • Kom pengene den gang fra Norge eller et annet land?
  • Har kapitalen hele veien vrt oppgitt til skattemyndighetene og betalt skatt av slik det skal?

Vi husker f.eks. tidligere ordfrer i Oslo Per Ditlev-Simonsen som mtte g etter at det ble avslrt at familien hadde en tantekonto i Sveits.

https://www.nrk.no/ostlandssendingen/per-ditlev-simonsen-trekker-seg-1.3265682

Frer velgerne bak lyset
Svaret Stre selv gir er at han n skal drive valgkamp og derfor ikke kan svare p sprsml om sine investeringer bakover i tid. Dette er et dumt svar, ogs i forhold til hans egen tidsbruk. Som sagt vokser n saken, og det vil ende opp med ta mye mer av hans tid enn det kunne ha gjort. Akkurat det er ikke s viktig, og det er hans eget problem.

Kan vi ha tillit til en statsministerkandidat som vil skjule viktige opplysninger om egne investeringer til etter valget?

Derimot er det en annen side av dette som er svrt alvorlig og som nettopp gr p forklaringen han gir for ikke svare: Han skal drive valgkamp. Ja akkurat. N er det valgkamp. Og Jonas Gahr Stre er opposisjonens statsministerkandidat. Om fire dager er det stortingsvalg. Hundretusener av nordmenn gr n rundt og lurer p hva de skal stemme. Valget er i betydelig grad et statsministervalg, selv om enkelte mener det er partier, og ikke personer, som er viktig nr man skal avgi sin stemme.

Det er feil! Det betyr mye for landet ha en kompetent regjering og en egnet statsminister til lede den. Da m velgerne f all relevant informasjon om kandidatene p bordet fr valget. Nettopp derfor m Jonas Gahr Stre legge alle kort p bordet i denne saken. Og han m gjre det n!

Ved ikke svare frer Stre velgerne bak lyset!

Kan Jonas Gahr Stre overleve i politikken?
Som jeg har omhandlet i flere blogginnlegg, s er det mange forhold over tid som er egnet til svekke tilliten til Jonas Gahr Stre. Det, kombinert med hans moralske pekefinger overfor andre, gjr ham srbar.

Det som gjr denne saken mye mer alvorlig n er at han ikke er villig til legge kortene p bordet. En slik statsminister kan vi ikke ha. S enkelt er det.

Slik saken str n, synes det veldig usikkert om Jonas Gahr Stre kommer til stille som statsministerkandidat p mandag.

Vokser denne saken videre kan hans tid som statsministerkandidat og Arbeiderpartiets leder vre svrt nr slutten.

OPPDATERING:
Sent p ettermiddagen torsdag 7. september, alts etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Stre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Stre har vrt investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svrt gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for hedgefondhovedstaden i Europa.

Er skatteparadiser greit, Jonas?

Jonas Gahr Stre har investert midler hos den britiske fondsforvalteren Egerton. Egerton kan forbindes til skatteparadiset Cayman Islands.

Jonas Gahr Stre smiler anstrengt p valgplakaten. "Alle skal med" str det. Gjelder det skatteparadiser ogs mon tro?

Stre investerer i fond uten etiske begrensninger
Nylig ble det avslrt at Jonas Gahr Stre sine private midler er investert i fond som ikke flger strenge etiske retningslinjer.

https://www.dn.no/nyheter/2017/08/31/0744/Politikk/innrommer-at-han-har-penger-i-ikke-etiske-fond

Stre har vrt en forkjemper for at Oljefondet skal investere etisk og g ut av kullselskaper. Etiske investeringer har medfrt at Oljefondet over den siste tirsperioden har ftt en avkastning som er flere titalls milliarder kroner lavere enn det som ville blitt oppndd uten slike etiske begrensninger. Dette er tall som fremkommer av Oljefondets egen avkastningsrapport, men som ikke akkurat skrytes av overfor det norske folk.
 

Her, langt inne i Oljefondets avkastningsrapport, fremkommer det at eksludering av selskaper p etisk grunnlag har redusert avkastningen for aksjeportefljen med 1,11% i perioden 2006-2016. Stre har vrt pdriver for ekskludere selskaper p etisk grunnlag, men har ikke vrt villig til ta kostnaden det innebrer for sine egne investeringer.

Det er en rlig sak mene at det norske folk br gi avkall p store gevinster for gjre verden til et bedre sted. Desto mer skuffende er det nr Dagens Nringsliv kunne avslre at Stre ikke har vrt villig til ta denne kostnaden med sine egne penger.

Fondsforvalteren kan knyttes til skatteparadis
Det ser ikke ut til at de etiske problemene med Stres investering stopper der. I flge Dagens Nringsliv har Stre bl.a. investert i fond hos den britiske fondsforvalteren Egerton. Ser vi Egerton nrmere etter i kortene, viser det seg at denne fondsleverandren har registrert fond i skatteparadiset Cayman Islands. Dette fremgr av dette dokumentet hos det amerikanske brstilsynet SEC: https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1528011/000091957416012092/xslFormDX01/primary_doc.xml

Dette dokumentet fra det amerikanske brstilsynet SEC viser at den britiske fondsforvalteren Egerton har registrert fond i skatteparadiset Cayman Islands


Cayman Islands: Finanskrokodillenes hule
Cayman Islands er blant de mest kjente skatteparadisene, ikke minst innenfor finansindustrien. Den lille ygruppen i det Karibiske Hav er mest kjent for vre juridisk adresse for en stor del av verdens hedgefond. Hedgefond er en type investeringsfond med spesielt frie investeringsmuligheter og blir gjerne regnet som finansmarkedets rovdyr. Hedgefond kan ha mange ulike strategier, for eksempel spekulere mot forgjeldede staters statsgjeld eller selskaper som er i problemer.

P Cayman Islands er lovgivning og rammebetingelser for vrig spesielt godt tilpasset hedgefondindustrien. Mens selve forvaltningen av fondene gjerne skjer i London eller New York, hrer alts fondene juridisk hjemme p yer i Karibia. Det er to grunner til dette. Det ene er skjerme for innsyn. Det andre er spare skatt.

Cayman Islands har sitt navn etter krokodilleartene kaimaner. Det er et svrt treffende navn.

Stres dobbeltmoral
Bekjempelse av skatteparadiser for sikre innsyn og hindre at midler unndras beskatning er en viktig sak for Arbeiderpartiet. Her ser vi alts at lederen for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Stre, selv investerer sine private midler hos en forvalter som driver med slikt. Han mente selv investeringene var uproblematiske, til media satte fokus p etikken i hans investeringer.

I andre sammenhenger har alts Stre veivet hyt med den moralske pekefingeren nr det gjelder skatteparadiser. Da de skalte Panama papers avslringene kom i april i fjor, var det ikke mte p hvor ille investeringer i skatteparadiser var:  http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2016/04/Stoere-krever-alle-fakta-paa-bordet

Det vi ser av Stres private disposisjoner har med liv og lre gjre. Og med eksempelets makt. Frst etter at han ble avslrt lovet Stre at det skal bli bedre. Han skal oppfre seg bedre, bare han fr bli statsminister. Ja det er det han egentlig sa. Etter enda litt mer press fra offentligheten, har han valgt selge seg ut av fondene med umiddelbar virkning.

Det er mange saker
Det har vrt rettet skelys mot Jonas Gahr Stres private disposisjoner i flere sammenhenger, bde nr det gjelder investeringer, bygging av brygger og maling av hus. Det er ikke plass til g gjennom disse sakene i ett blogginnlegg. Skulle vi g ordentlig gjennom dette, mtte det skrives en hel bok. Vi har likevel plass til en opplisting med linker til de ulike sakene:

Rikmannssnnen Jonas Gahr Stre har omtalt seg selv som en innvandrer i sosialdemokratiet. I lys av sakene som har kommet frem fremstr Stre som en srdeles drlig integrert innvandrer. Hans personlige gjren og laden danner et mnster. Omfanget av dette fr oss til stille sprsml ved Stres personlige moral og etiske kompass. Ja hvor god vurderingsevne har Jonas Gahr Stre egentlig? Dette er ikke det vi skal forvente av en mann som nsker bli Norges neste statsminister.

Stre er uegnet
Stre er en mann som holder den moralske pekefingeren hyt hevet overfor andre. Nr det gjelder hans egne private disposisjoner, synes det nrmest som han befinner seg p en annen planet. I den amerikanske valgkampen i fjor ble Hillary Clinton omtalt som crooked Hillary - skurken Hillary. Det var et effektivt slagord, fordi det var en god del sannhet i det. Det hadde som kjent blitt satt et skarpt skelys p Clinton-familiens private investeringer.

I Norge har vi crooked Jonas. Vi kan ikke ha en statsminister som hele tiden m ut og si Jeg er ingen skurk. Jonas Gahr Stre er n sterkt svekket, og han har seg selv takke for det. Dobbeltmoralen han utviser er rett og slett for stor.

Derfor er ikke Jonas Gahr Stre egnet som statsminister i Norge!

Mandag 11. september er det stortingsvalg. Bruk stemmeretten. Godt valg!

OPPDATERING:
Sent p ettermiddagen torsdag 7. september, alts over et dgn etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Stre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Stre har vrt investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svrt gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for hedgefondhovedstaden i Europa.

Vedum gir tilbakeskritt

Senterpartiet misliker forandringer og vil helst tilbake til fortiden. Det er ingen vellykket strategi, heller ikke for kjernevelgerne i landbruket.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum har ambisjoner om regjeringsmakt i hst. Det er ikke sikkert det blir s bra hverken for forbrukerne eller bndene.

Strst nedgang med Senterpartiet
La oss se litt nrmere p nringen til Senterpartiets kjernevelgere, landbruket.

Det viser seg at fire r med landbruksminister fra Fremskrittspartiet har gtt mye bedre enn det mange spdde i 2013. Under den rdgrnne regjeringen fra 2005 til 2013 falt antall grdsbruk i Norge med 9 277 som tilsvarer hele 17,5 %. Hvert eneste r med Senterpartiet i Landbruksdepartementet ble i gjennomsnitt 1 160 grdsbruk lagt ned.

r

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Antall bruk

53 003

51 218

49 935

48 825

47 688

46 624

r

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Antall bruk

45 612

44 794

43 726

43 022

42 018

41 064

Kilde:    Statistisk Sentralbyr (Merk at SSB i sin statistikk bruker det tyngre ordet jordbruksbedrifter)

Med landbruksminister fra Fremskrittspartiet har antall grdsbruk falt med 2 662 fra 2013 til 2016. Det tilsvarer 887 bruk i ret, alts et betydelig lavere tall enn med Senterpartiet i regjering.

Ogs nr vi mler i prosent er faktisk nedgangen strst med Senterpartiet i Landbruksdepartementet. Med Senterpartiet var den rlige reduksjonen i antall bruk 2,4%. Med FrP har den vrt 2,1%. Uansett hvordan vi mler, s har alts reduksjonen i antall grdsbruk vrt strre med Sp enn med FrP.

Disse tallene er overraskende tatt i betraktning endringene regjeringen har gjort i landbrukspolitikken. Nr heltidsbndene prioriteres fremfor deltidsbnder, skulle vi tro antall bruk gikk fortere ned. Det motsatte skjer. Antall heltidsbnder ble halvert med tte rs senterpartistyre. N derimot, ker antall heltidsbnder iflge NRK:

https://www.nrk.no/norge/her-er-bonde-tallene-som-stupte-under-sp---men-oker-under-frp-1.13651268

Heltidsbonde takker Sylvi Listhaug
Ogs bnder har merket at det ikke er s ille for landbruket med landbruksminister fra Fremskrittspartiet. Heltidsbonden Kristen Stokkeland fra Vestnes i Romsdal fikk mandag 28. august besk av bde landbruksminister Jon Georg Dale og forrige landbruksminister Sylvi Listhaug. Stokkeland er storfornyd med lnnsomheten p grden etter at Fremskrittspartiet fikk landbruksministeren, kan vi lese i Romsdals Budstikke. I flge avisen takket han Listhaug for at rsinntekten hans hadde kt med 130 - 150 000 kroner.

http://www.rbnett.no/nyheter/2017/08/28/Sylvi-ga-meg-130.000-kroner-mer-i-l%C3%B8nn-15217916.ece

Grden til Kristen Stokkeland ligger idyllisk til i Vestnes p sydsiden av Romsdalsfjorden.

Samtidig som han roste den bl regjeringens landbrukspolitikk, rettet Stokkeland skarp kritikk mot Bondelaget for ikke ville prioritere heltidsbndene. I Bondelaget er lojaliteten til Senterpartiet stor.

Senterpartiet vil bare grafse til seg fra skattebetalerne og forbrukerne
Det store problemet til Trygve Slagsvold Vedum er at Senterpartiet ikke har noen strategi for bedre lnnsomheten i landbruket. Bndene skal f sine inntekter ved ta fra skattebetalerne og forbrukerne. Fra partiets egen hjemmeside kan vi lese:

Senterpartiet vil fre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, kt verdiskaping og ei brekraftig nring. For sikre dette vil Senterpartiet ke lnnsomheten i bruk av jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern, rlige forhandlinger mellom staten og faglagene i jordbruket, samt sikre grdbrukerne en sterk markedsmakt gjennom omsetning av varene i samvirke.

Ikke ett eneste ord str det her om utvikling, effektivisering, nyskaping eller nye produkter. Verdiskaping skal visstnok skje gjennom markedsmakt og vern mot import. Og ikke minst forhandlinger med staten. Sagt i klartekst: Forbrukerne skal f dyrere mat, frre valgmuligheter og mer penger skal tas fra skattebetalerne. Det er visstnok det som skal gi lnnsomhet og brekraft.

Dette br minstepensjonister, ufretrygdede, barnefamilier med lav inntekt og andre som sliter med f endene til mtes, merke seg!

Et av de mest absurde utslagene av norsk landbrukspolitikk er at Jarlsbergost kan kjpes mye billigere i utlandet enn i Norge. Her fra Nordby kjpesenter ved Svinesund.

Tilbakeskrittsparti
Hyrenestor Kre Willoch advarte nylig velgerne mot stemme p Senterpartiet og omtalte Vedum & Co som et tilbakeskrittsparti: http://www.tv2.no/a/9280057/ . Reversering av reformer er det Vedum skal vinne velgere p. Ting skal tilbake til slik det var fr, selv om det var bde dyrere og drligere.

Motstand mot endringer er kjernen i Senterpartiet. Endringer vil alltid ha sine vinnere og tapere, i alle fall relativt. Endringer kan vre ubehagelige fordi det krever energi og innsats tilpasse seg. Etterp nr det har satt seg, er endringer oftest til det bedre for de fleste.

Motstand mot endringer preger alts ikke bare Senterpartiets landbrukspolitikk, men hele Senterpartiets program. nske om reversering av kommunereform, politireform og andre reformer gjennomfrt de siste fire rene gir kt velgeroppslutning n. For Norge derimot, er ikke Vedum mannen som vil bringe oss fremover.

Vedum rygger bare bakover. Vedum er en tilbakeskrittsmann!