hits

august 2017

Derfor vil MDGs klimapolitikk feile

Miljpartiet de Grnne sin politikk vil delegge konomien og folks oppslutning om klimatiltak. Partiet mangler troverdig strategi for grnt skifte og klimaet blir strste taper.

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson liker ikke vente p bussen, men har han en brekraftig klimastrategi?

Miljskadelig MDG video
MDG har laget en video som viser Rasmus Hansson henge p en bussholdeplass, men ingen buss kommer. 

 http://www.nettavisen.no/video/mdg-video-gar-viralt/3423365736.html

Komedie som dette er sikkert effektivt for trekke velgere, men hvis vi reflekterer litt over innholdet i videoen, skjnner vi at her er det et problem der MDG langt ifra har en god lsning.

Rasmus Hansson str alene p bussholdeplassen og kjeder seg. Hvorfor det? Det penbare svaret er at det ikke er trafikkgrunnlag for at bussen skal g oftere. Er det ikke trafikkgrunnlag, er det ikke konomisk grunnlag for ha flere busser. Selvsagt! Verre er det at det heller ikke er miljmessig grunnlag for oftere bussavganger. ha Rasmus Hansson sittende alene p en dieselbuss vil faktisk vre svrt miljskadelig.

Videoen illustrerer veldig godt hva som er problemet med MDG sin politikk. Partiet vil ha oss alle til ta bussen, men har ingen god lsning for det hverken konomisk eller miljmessig.

Ser vi hva MDG driver med i praktisk politikk i Oslo, der partiet har makt, skjer det nesten ingenting i forhold til gjre transporten mer miljvennlig. Partiet jobber hardt for fjerne biler fra gatene, men gjr svrt lite for redusere utslippene fra den veitransporten som vil vre der. I hovedstaden er det for eksempel ikke blitt bestilt en eneste hydrogenbuss mens MDG har sittet med makten. Her finnes bare fem gamle busser fra 2012 i drift. Seks batteridrevne busser er bestilt til uttesting:

https://ruter.no/om-ruter/presse/pressemeldinger/de-forste-batterielektriske-bussene-pa-vei-til-oslo/

Andre byer, f.eks. London, har allerede mange nullutslippsbusser i drift: http://www.airqualitynews.com/2016/12/01/london-mayor-hydrogen-double-decker-bus/.

MDG-videoen som i praksis reklamerer for sette opp flere dieselbusser med f passasjerer, er direkte miljskadelig!

Hva blir egentlig konsekvensene av stoppe oljeleting?
MDG har fremsatt ultimatum om at all oljeleting m stoppes for at partiet skal sttte en regjering etter valget. Det er uaktuelt bde for den sittende regjeringen og Arbeiderpartiet, s det kommer nok ikke til bli noe av. Heldigvis! Slutt p oljeleting i Norge vil resultere i at andre produsentland leter og produserer mer. Det eneste som oppns er at Norge gr glipp av mange arbeidsplasser og store inntekter.

Hva vil s det resultere i? Nr folk kjenner p kroppen store negative virkninger av klimapolitikken, vil det pvirke folks oppslutning om politikken. Slik er politikkens vesen. Folk vil stemme ut fra egen konomi og interesser. Det er lett vre enige i klimatiltak man ikke m bre kostnadene for selv, men nr tiltakene begynner svi, blir det annerledes. Dette kan selvflgelig avfeies som egoistisk og umoralsk, men det er nok slik menneskene er skrudd sammen. I betydelig grad i alle fall.

Spesielt dersom tiltak gir store belastninger uten at det virker, blir oppslutningen om dem liten. Nettopp det vi vre tilfelle nr Norges oljeproduksjon erstattes med produksjon i andre land. Det hjelper ikke miljet. Snarere motsatt, faktisk.

MDG fremmer ikke grnt skifte
Det strste problemet med MDG sin politikk er at den vil delegge konomien s mye at det blir ikke ressurser igjen til fremme brekraftige alternativer. Dersom man skal starte med delegge hundretusenstall arbeidsplasser og fjerne hundretalls milliarder kroner i inntekter, blir det veldig tungt finne midler til investere i noe nytt og brekraftig. Det blir nemlig konsekvensen av delegge oljenringen slik MDG vil.

Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye bensin- og dieselbiler i Norge fra 2025. Det er om bare litt over syv r. Skal dette vre gjennomfrbart, kreves det betydelige investeringer i ny infrastruktur. For tyngre kjretyer som skal kjre langt, fremstr ren batteridrift som en lite realistisk lsning med det som er kjent teknologi i dag. Batteriene blir for tunge dra p. Hydrogendrift er derimot en teknologi som fungerer for tyngre kjretyer.

I Oslo viser MDG i praktisk politikk at alle biler skal fjernes, ogs elbilene.

Skal mlene for utslippsfri transport ns om dryt syv r, m det alts investeres betydelig i ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner over hele landet. Dette kommer til i koste titalls milliarder kroner. MDG har i valgkampen hevdet at partiet vil bruke fire milliarder kroner p hurtigladere de neste rene, men dette er neppe tilstrekkelig.

Det kommer til mislykkes
Den svake satsingen for fremme nullutslippslsninger i Oslo gir MDG liten troverdighet i forhold til n mlene. Nr MDG i tillegg vil fre en oljepolitikk som vil delegge bde nasjonens og folks konomi, er det vanskelig se hvordan MDG skal klare finne hverken midler til eller oppslutning om gjennomfre noe grnt skifte.

Lan Marie Berg er byrd for milj og samferdsel i Oslo

Det er bare et tidssprsml fr byrdet i Oslo, med MDGs Lan Marie Berg som ansvarlig samferdselsbyrd, vil mtte erklre at mlsetningen om halvere klimagassutslippene innen 2020 ikke ns. Slik blir det nr det i praksis ikke fremmes utslippsfrie alternativer hverken for personbiltransporten eller varetransporten, mens det er bare testdrift for noen batteribusser. Dette har jeg skrevet mer om her: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489141683_oslos_klimastrategi_raymond_johansen_og_lan_berg_feiler.html

Kraftig kning i bompengene vil ikke endre dette, men bare skape ubehageligheter for folk. Og lavere oppslutning om politikken!

MDGs klimapolitikk vil feile!

Stre kan betale for egen makt med vre penger

Jonas Gahr Stre sliter i valgkampen, men kan ende opp som statsminister. Han kan betale sine venner rundhndet med vre skattepenger for sikre seg makten.

Hvor mye penger m Jonas Gahr Stre bruke etter valget for sikre seg sttte i Stortinget dersom han blir statsminister?

Stre kan trenge mange stttespillere
Det er hyst usikkert hvordan Stortinget vil se ut etter valget. Fire partier ligger i nrheten av sperregrensen: KrF, Venstre, SV og Miljpartiet de Grnne. Hvem av disse som vipper over eller under sperregrensen er veldig usikkert, men kan vippe flertallet til hyre eller venstre. I tillegg kan det bli en situasjon der Rdt kan komme inn p Stortinget og havne p vippen. Stre vil ikke regjere sammen med MDG og Rdt, men slik meningsmlingene er n, blir han avhengig av MDG. Senterpartiet blir han uansett avhengig av.

Blant disse partiene, er det bare Venstre som klart har uttalt at det ikke er aktuelt sttte en Stre-regjering. Alle de fem andre partiene her er aktuelle stttespillere avhengig av hvordan Stortinget blir seende ut. KrF nsker ikke noen ny samarbeidsavtale med dagens regjering, og kan bli sttteparti for Stre & Co i Stortinget. Stres flrting med Hareide vil tilta.

Stres posisjon er svak, og han m derfor betale mye for sikre seg makten. Alle potensielle stttepartier er i stor grad srinteressepartier som vil selge seg dyrt for oppn kt pengebruk til sine kjernesaker. Mange slike stttespillere blir kostbart for skattebetalerne. Det er bare se p Ap's utstillingsvindu Trondheim. Der har Rita Ottervik klamret seg til ordfrerstolen i 14 r ved tmme kommunekassen for kjpe seg sttte. Det har jeg skrevet om i dette blogginnlegget: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1498824648_stre_rot_og_rre.html

Nedenfor gr vi gjennom hvordan Stre kan komme til bruke skattepengene vre for sikre seg egen makt:
 

  1. kt asylinnvandring: 3 mrd
    Med en regjering ledet av Jonas Gahr Stre blir det temmelig sikkert en klar liberalisering av asylpolitikken. Dette vil etter alt dmme ke tilstrmmingen av asylskere til Norge og medfre en slappere praksis for retur av personer som ikke innvilges asyl. Med dette er det sannsynlig at asylinnvandringen ker kraftig slik tilfellet var i 2015.
    FrP-statsrd Sylvi Listhaug har ftt ned asylinnvandringen. Dette blir reversert med rdgrnn regjering og det blir kostbart

    Jonas Gahr Stre gikk i 2015 i bresjen for at Norge burde ta imot 10 000 flykninger fra Syria. SV nsker en enda mer liberal asylpolitikk. Det samme gjr KrF. Sndag 20.8. var Knut Arild Hareide gjesteredaktr i Nettavisen. Han benyttet anledningen til f p en sak der han ber Norge ta initiativ til ta imot immigranter som ankommer Italia:
    http://www.nettavisen.no/na24/hareide-mener-norge-br-hjelpe-italia---ta-et-initiativ-overfor-de-andre-regjeringene-i-europa/3423365187.html

    Det er selvflgelig veldig vanskelig ansl hva en liberalisering av asylpolitikken kan komme til koste. Det kommer selvsagt an p antall, men ogs hvordan asylmottak ordnes. Br tilstrmning i 2015 medfrte hye kostnader da asylmottak mtte organiseres raskt. Det er likevel ingen tvil om at dette fort blir milliardbelp. 3 milliarder i ret er ikke ta hardt i:
    https://www.nrk.no/norge/flyktningene-kan-koste-750-milliarder-kroner-1.12614959
     
  2. kt landbrukssttte: 2 mrd
    Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum strutter av selvtillit og vil ganske sikkert utnytte makten til ke landbruksoverfringene dersom det blir regjeringsskifte.

    Med et struttende Senterparti som viktigste stttespiller kommer ikke Stre unna se ut en stor sum penger til bndene. Vi s det i jordbruksoppgjret i vr. Bndene krevde 1,45 milliarder men fikk 625 millioner. Med en senterpartistatsrd i Landbruksdepartementet blir bde kravene og overfringene betydelig hyere. Bde Sp, KrF, MDG, SV og Rdt er glade i smdrift og lite interessert i kostnadseffektivitet. S dette kommer fort til koste et par milliarder ekstra i ret.
     
  3. kt u-hjelp: 2 mrd
    Kommer KrF i en vippeposisjon, blir det utvilsomt krav om vekst i u-hjelpen. Ogs SV liker godt gi penger til dette. Hvor pengene egentlig havner og hvor godt u-hjelpen virker er ingen av partiene s ivrige etter finne ut. Nei dette er et bevilgningssprsml, mener srlig KrF. Forskere derimot, er skeptiske: http://forskning.no/bistand/2012/02/norsk-bistand-har-ingen-effekt
    Knut Arild Hareide vil antakelig presse Stre til ke u-hjelpsbudsjettet, dersom KrF blir Stres stttespiller

    S her m nok Stre se ut penger for sikre seg sttte. Det blir fort et par milliarder dette ogs.
     
  4. kte samferdselsinvesteringer: 2 mrd
    Regjeringen la i vr frem en svrt ambisis nasjonal transportplan som ble vedtatt av Stortinget i juni. Selv med denne historiske satsningen p over 1 000 milliarder kroner de neste 12 rene, vil Ap ha mer og kritiserte regjeringen for ikke g langt nok.

    Stres stttespillere spriker nr det gjelder samferdsel. Senterpartiet er mest opptatt av utbygging i distriktene og vil ha mer penger til fylkesveiene. SV og MDG vil ha kraftig kollektivsatsing. Her er det Intercity-utbyggingen p stlandet samt flere store prosjekter i Oslo-omrdet som vil kreve store belp, herunder ny T-bane tunnel og jernbanetunnel i Oslo sentrum, Fornebubanen og Ringeriksbanen. P veisiden er det fergefri E-39 som blir det klart strste prosjektet. Ap sliter med oppslutningen p Vestlandet og vil nok nske gi penger til dette.

    Fergefri E-39 kommer her. Over Julsundet vest for Molde skal det bygges en hengebro med fritt spenn p 1 625 meter som blir verdens tredje lengste. Bildet er tatt fra Ystetinden (1162 m.o.h) i Vestnes kommune



    Alt i alt mange nsker som spriker og som koster mye. Effektivisering er ikke Stre og vennene hans s opptatt av. Ap nsker skrote Nye Veier AS, et tiltak som fr kostnadene ved veibygging ned. Senterpartiet vil reversere jernbanereformen og dermed hindre effektivisering i jernbanesektoren.

    For sikre seg sttte m antakelig Stre bla opp mer penger slik at alle fr. Ogs dette vil fort koste et par milliarder ekstra i ret.
     
  5. Skrote taxfreeordningen: 2 mrd
    Stres potensielle stttespillere nsker skrote ordningen med taxfreehandel nr du lander p flyplassen. Her spas det opp flere begrunnelser, herunder at taxfreehandel skal skade miljet ved gi billigere flyreiser, undergraver Vinmonopolet og er skadelig for folkehelsen. Alt dette er bare tull, men media driver useris kampanjejournalistikk for fjerne taxfree. Det har jeg skrevet om i dette blogginnlegget: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1501836932_taxfree_tull_og_tys_i_aftenposten.html
     
    Stres stttespillere vil skrote taxfreeordningen. Det kan koste skattebetalerne 2 milliarder i ret

    For den som er opptatt av at det er for billig fly, s er det verdt minne om at Stortinget allerede har innfrt flyseteavgift. Alternativet til taxfree ved ankomst er at flypassasjerene handler p flyplasser i utlandet. Da blir det ingen inntekter til Norge. Det blir neppe mindre alkohol i befolkningen av at taxfree ved ankomst skulle opphre. At Vinmonopolet skulle undergraves, kan knapt kalles et saklig argument.

    Ap har vedtatt la Vinmonopolet overta taxfreesalget, men Stre er spass fanatisk p helseomrdet at han neppe har motforestillinger mot fjerne hele taxfreeordningen. Resultatet av det blir at staten kaster 2 milliarder ut vinduet som m dekkes inn p annet vis.
     
  6. Flere, ikke bedre, lrere: 2 mrd
    Med Stre ved roret ligger det an til en fordyrende omlegging av skolepolitikken som samtidig senker kvaliteten. Her er det kvantitet som gjelder, ikke kvalitet. SV har sterke meninger om dette, og vil presse p for at vi skal f en lekeskole der det stilles minst mulig krav til elevene. Ikke skal vi mle hvor drlig det blir heller. PISA-underskelser og andre tester er fyfy hos bde SV og Senterpartiet.
    Knut Arild Hareide ser ut til ha kastet seg p SVs kostnadsdrivende skolepolitikk. Vil det virke?

    KrF har kastet seg p med et forslag om flere lrere inn i klassen: http://www.nettavisen.no/politikk/valg/krfs-drmmeskole-grepet-ga-oppsiktsvekkende-virkning/3423364659.html Dette blir bare tull. I stedet for ha en god lrer som forklarer sakene skikkelig, vil KrF ha inn en assistent som virrer rundt i klasserommet slik at elevene ikke fr fulgt med p hva som skjer p tavlen. Ufaglrte lrere er et betydelig problem i skolen. Det er vanskelig lre matematikk til elevene nr lreren ikke skjnner matte ordentlig selv. Stre kan fort komme til svi av et par milliarder p kvalitetssenkende skolepolitikk for tekkes stttespillerne sine.
     
  7. Palestina-vennene: 1 mrd
    Med Stre som statsminister blir det en kraftig venstresving i utenrikspolitikken, srlig dersom SV og Rdt skulle f noen innflytelse. Spesielt i Midtsten-politikken blir det endringer med en langt mer Palestina-vennlig linje. Her har Stre mange venner p venstresiden i politikken. Penger vil ses ut til diplomater som skal fly rundt p business class og bo p luksushoteller. Et kobbel med fredsforskere skal ogs holdes liv i. Giverlandsgruppen for Palestina skal ganske sikkert tilfres mer penger fra norske skattebetalere.

    Norge har ingen nasjonal interesse av drive aktiv Midtsten-politikk. Ikke fr Norge til noe heller. Oslo-avtalen fra 1993 som venstresiden lenge skrt uhemmet av, endte som en stor fiasko. Det hindrer imidlertid ikke Stre fra jobbe videre med palestinerne. Dette fornyelige TV2-innslaget som viser hvordan Stre ly om leflingen med islamistiske Hamas, kan ikke vises for ofte: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY
    SV-leder Lysbakken ble kastet ut av Stoltenberg-regjeringen pga. uryddig tildeling av midler. Hvordan vil han opptre dersom han igjen skulle bli statsrd?

    Enda verre blir det dersom SV skulle f direkte hnd om utenrikspolitikken. I tillegg til motstand mot USA og NATO, vil nok Lysbakken & Co. srge for betale vennene sine rundhndet. Slikt har Audun Lysbakken drevet med fr. Han ble sparket ut av den rdgrnne regjeringen nettopp pga. uryddig tildeling av midler til SVs venner. http://www.nettavisen.no/na24/--lysbakken-blitt-et-symbol-for-korrupsjon/3350358.html

    I sum kan Palestina-vennene fort koste skattebetalerne en milliard i ret.
     
  8. Grnn symbolpolitikk: 1 mrd
    Endelig s kan Stre trenge finne plass til noe skikkelig grnn symbolpolitikk for gjre milj- og klimavennene glade. Her vil SV og MDG kreve tiltak som fremstr som positive. Ser vi hva de rdgrnne driver med i Oslo, kan for eksempel statlig sttte til elvaresykler vre et slikt tiltak. Dette har selvsagt ingen merkbar effekt p miljet, men blir bejublet blant MDG og SV sine kjernevelgere p Grnerlkka. Andre virkningslse tiltak kan ogs komme.
     
    I Oslo, der MDG har makt, gis det sttte til tpelige elvaresykler. Med MDG p vippen i Stortinget, risikerer vi at skattepengene blir brukt til dette og andre virkningslse symboltiltak


    Stre kan fort mtte svi av en milliard p diverse grnne symboltiltak.

Ooops... 15 milliarder ble det!
Ja s kostbart kan det bli for Jonas Gahr Stre sikre seg sttte fra vennene sine. Det har han sikkert skjnt allerede. Derfor har han lovet ke skattene med 15 milliarder kroner dersom han kommer til makten.

Vennene stakk av med alle pengene, slik at det blir ikke noe igjen til bedre helsevesen, eldreomsorg og andre fagre lfter Stre har kommet med i valgkampen. Sorry!

Vil Hareide ta en Sponheim?

Lars Sponheim rk hodestups ut av norsk politikk valgnatten 2009 etter ha flrtet med Arbeiderpartiet. Skjer det samme med Knut Arild Hareide n?

Vil KrF-leder Knut Arild Hareide hoppe til sengs med venstresiden etter Stortingsvalget?

Flrten med Jonas Gahr Stre
Fr valget i 2009 flrtet davrende Venstre-leder Lars Sponheim penlyst med Jens Stoltenberg. Fr stortingsvalget i r er det Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Stre som er de ivrigste politiske flrterne. Er det bare uskyldig ferieflrt, eller kan det fre til noe mer? Jonas Gahr Stre har ved flere anledninger i lpet av stortingsperioden forskt tilnrme seg Knut Arild Hareide. De to har bl.a. hatt felles opptreden p kristent stevne i Sarons Dal http://www.dagen.no/Nyheter/sommerstevnet/St%C3%B8re-og-Hareide-sammen-p%C3%A5-scenen-i-Sarons-Dal-206548 

Hareide er derimot ikke s veldig ivrig etter vedkjenne seg flrtingen. Slik er det gjerne nr man er i et forhold og driver med flrting med andre. Utroskap er ingen god ting, srlig ikke for kristenfolk.

https://www.nrk.no/norge/hareide-nekter-a-svare-om-stores-flort-1.13646087

Knut Arild Hareide og KrF har aldri vrt en helhjertet stttespiller for den sittende borgerlige regjeringen. Forholdet til Fremskrittspartiet har vrt og er anstrengt. Dette har blitt srlig tydelig etter at Sylvi Listhaug sa til NRK nylig at Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen. 

Forholdet mellom Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide er anstrengt etter Listhaugs uttalelse om at Hareide driver med ryggsleiking av imamer.

Ogs i andre sm og store saker er motsetningene til regjeringen, og srlig Frp, tydelige. Fr valget i 2013 presenterte Fremskrittspartiet en liste med "dusteforbud" som burde oppheves:  http://www.tv2.no/a/8253457/. Dette har vrt vanskelig f til, frst og fremst pga. KrF. KrF har vel ikke nsket oppheve noen av forbudene, og vil helst innfre flere. Alt som er moro vil Hareide & Co gjerne forby. Ingen partier er mer forbudskte enn KrF.

30 slvpenger
Judas lot seg kjpe for 30 slvpenger. Hvilken vekslingskurs Hareide vil beregne seg i dag for hoppe til sengs med Stre er litt usikkert, men jeg vil tippe at det fort kan vre rundt en halv milliard kroner. I s tilfelle snakker vi om et belp som er det samme som Jonas Gahr Stre har lovet i skattekninger dersom han vinner valget. Alts 15 milliarder kroner. Dette er nok en pris Stre er villig til betale. Det er jo ikke hans egne penger. Nei pengene skal han ta fra de rike. Det kan fort vise seg vre de fleste av oss.

Og pengene finnes jo, mener bde Stre og Hareide. Ethvert problem kan lses ved kaste penger p det. Srlig u-hjelp er et sprsml om mer penger, mener Hareide. Og enhver god sak kan jo bare finansieres gjennom ke skattene, mener Stre. Og slik finner Stres slvpenger, som egentlig er vre, veien ned i Hareides lommer.

Hva fr Hareide med p kjpet hos Stre?
Hareide vil nok la seg friste av noen milliarder ekstra til u-hjelp og fattige barn. Likevel er nok ikke gresset bare grnt p den andre siden av gjerdet heller. Det er noen brune flekker her og der.

Dersom Hareide skulle hoppe til sengs med Stre, er det noen kameler som m slukes. K-en i KRLE-faget henger i en svrt tynn trd. Den vil Stre & Co fjerne. Kontantsttten ligger ogs lagelig til for hogg. Kontantsttten har mange penbare ulemper. Den hindrer integrering ved at innvandrerbarn blir holdt hjemme, den reduserer arbeidsstyrken og dermed verdiskapingen og penger blir betalt ut av landet som trygdeeksport. Mange verdisprsml vil ogs bli vanskelige.

Verst blir kanskje utenrikspolitikken for mange av KrFs kjernevelgere. Med Stre, og srlig dersom sttte fra SV og evt. Rdt trengs, vil en solid slump penger bli satt av til Palestina-vennlig midtstendiplomati. Dette har Stre drevet med fr. Han har ingen sperrer mot lefle med islamistene i Hamas. Hvordan han ly om det fremkommer i dette TV2-innslaget:

https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY

Prisen for utroskap
Utspillene fra Knut Arild Hareide viser at en stemme til KrF slett ikke trenger bety fortsatt borgerlig regjering. Frontene mot Fremskrittspartiet har alts blitt svrt tydelige etter debatten med Sylvi Listhaug om ryggsleiking av imamer.

http://www.nettavisen.no/nyheter/--hareide-og-andre-politikere-sleiker-imamer-oppetter-ryggen/3423362340.html

For kristne velgere som nsker en annen Midtsten-politikk enn den Stre str for, er Fremskrittspartiet et penbart alternativ. Likes dersom man nsker ta avstand fra imamer som sprer islamisme.

Det er ikke bare Fremskrittspartiet som vil stjele stemmer fra KrF dersom Hareide skulle hoppe over til venstresiden av gjerdet. Det finnes ogs noen kristne minipartier som kan spise av KrFs kjernevelgere.

Det strste av disse er partiet De Kristne. Dette partiet fikk 0,6% av stemmene ved stortingsvalget i 2013. Det hres ikke s mye ut. Tatt i betraktning at KrF ikke ligger s langt unna sperregrensen, har ikke Hareide & Co rd til stor avskalling til smpartier. De Kristne har forresten et ganske unorsk partiprogram. Det bestr av en salig blanding av markedsliberalisme og kristenkonservatisme som gir sterke assosiasjoner til det republikanske partiet i USA. Kjernevelgerne befinner seg nok temmelig langt inne i bibelbeltet og frimenighetene, men har her et tydelig alternativ til Hareides lefling med venstresiden.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2013/de-kristne-stoerst-av-minipartiene/a/10151627/

Ta en "Sponheim"
Fr valget i 2009 var Lars Sponheim p fisketur med Jens Stoltenberg. 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2009/sponheim-kunne-gaatt-i-regjering-med-stoltenberg/a/577193/

Konsekvensene av den fisketuren og all kontakten som var mellom Stoltenberg og Sponheim fr valget i 2009, var at velgerne var veldig usikre p hvilken regjering en stemme til Venstre ville innebre. Ville en Venstrestemme egentlig vre en stemme p en rdgrnn regjering? Konsekvensen for Venstre og Lars Sponheim ble dramatisk. Venstre falt dengang under sperregrensen og partileder Sponheim rk hodestups ut av Stortinget.

Oslo 20090914.Venstres leder Lars Sponheim p talerstolen under Venstres valgvake p restaurant Folk i Folketaterbygningen i Oslo mandag i anledning stortingsvalget 2009. Sponheim trekker seg som leder for partiet etter et drlig valgresultat.Foto: Erik Johansen / Scanpix
Lars Sponheim gr av som Venstre-leder p valgnatten i 2009

All usikkerheten Knut Arild Hareide har skapt n, minner sterkt om situasjonen Venstre hadde skapt foran stortingsvalget i 2009. For Venstre ble det en lekse som fortsatt sitter sterkt i. Det er nok ganske utenkelig for Trine Skei Grande tilnrme seg Arbeiderpartiet i srlig grad, selv om uenighetene med Fremskrittspartiet er store, srlig i kjernesakene innvandring og klima. Ryker Venstre under sperregrensen er det av andre rsaker. Det har jeg skrevet mer om her: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1502452515_derfor_mislykkes_venstre.html

Mye er spennende foran stortingsvalget 11. september. Noe av det mest spennende er om Knut Arild Hareide vil ta seg en "Sponheim"!

 

Derfor mislykkes Venstre

Venstre ligger langt under sperregrensen. rsaken kan vre at Trine & Co fremstr som et sutrende forbudsparti p linje med MDG og SV

Nedover gr det for Venstre og Trine Skei Grande. Partiet har ikke maktet profilere seg p en positiv mte i kjernesaken klima

Har sabotert for regjeringen
Venstre har i utgangspunktet en klimapolitikk preget av mange positive tiltak. Fra stortingsvalgprogrammet kan vi lese:

Venstre har klokkertro p at klimakrisen kan lses, og gjort p rette mten kan vi danne grunnlaget for ny brekraftig vekst og nye arbeidsplasser

Man skulle tro dette frte til at partiet frst og fremst var en pdriver for tiltak som vil bedre bde klimaet og skape nye arbeidsplasser. Men nei! Det som har preget Venstre i stortingsperioden som har gtt er at partiet har presset knallhardt p for innfre miljtiltak med negative virkninger for folk. Stikkord er plastposeavgift, flyseteavgift og biodrivstoff. Det har jeg skrevet om i dette blogginnlegget:

http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489502307_trines_tre_tabber.html

Ingen av disse tiltakene ble som kjent srlig vellykkede. Det er faktisk s hplst at det mest fremstr som sabotasje overfor regjeringen. Det er derimot f som husker noe positivt Venstre har bidratt med p klimaomrdet de siste fire rene. Er det noe i det hele tatt?

"Trineposen" henger ved Trine Skei Grande etter det mislykkede forsket p innfre plastposeavgift

Venstre er et liberalt parti som utfra eget program burde ha mye bidra med for skape brekraftig vekst i Norge. Det er derfor synd at vi etter fire r med Venstre som sttteparti frst og fremst sitter igjen med inntrykket av et sutrete parti som saboterer for regjeringen. Et parti som vil innfre tiltak som frst og fremst svir i folks lommebok. Dette m Venstre ta skylden for selv.

Det nytter ikke redusere oljetilbudet
Et omrde hvor Venstres forbudsiver virkelig kommer til syne, er motstanden mot videre oljeutbygging. Partiet er sterk motstander av pning av nye omrder for oljeutbygging. Dette gjelder bde Barentshavet og Lofoten, Vesterlen og Senja (LoVeSe). Oljeindustrien vil ha mye si for Norge i mange tir enn. Skulle vi stoppe utbygginger, vil Norge g glipp av store inntekter og mange arbeidsplasser. Her snakker vi om hundrevis eller tusenvis milliarder kroner. Slikt blir det velferdskutt av.

Venstre vil muligens hente sttte for sitt syn i denne rapporten som n debatters i media:

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13125711/Bilder/Energi/Fossil%20energi/OCI%20The%20Sky%27s%20Limit%20Norway%20Report%20lavoppl%C3%B8selig.pdf

Dette er en rapport bestilt av miljorganisasjoner og vi vet alle hvilken konklusjon de nsker seg. Det er dessverre god grunn til vre skeptisk til rapportens konklusjon. Norge str for rundt 2% av verdens oljeproduksjon. Dersom norsk produksjon reduseres, er det mange andre land som har mulighet til ke sin produksjon. Skulle oljeprisen ke, blir det desto mer lnnsomt for andre produsenter gjre nettopp det.

Det er svrt naivt tro at store oljeprodusenter som Saudi Arabia, Russland og USA vil redusere sin produksjon av klimahensyn. Det eneste som oppns ved redusere produksjon i Norge er at oljen blir levert fra andre land. Det er ikke mangel p olje i verden.

Ta i bruk ny teknologi
Utviklingen innen ny miljteknologi gr svrt raskt. En stor del av utslippene kommer fra transportsektoren. Det er derfor gledelig at det skjer store fremskritt p kjretyteknologi. I Norge er en betydelig del av de nye bilene som selges n batteridrevne elbiler. I tillegg selges det noen f hydrogenbiler. Batteridrift fungerer godt i mindre kjretyer som ikke skal kjre s langt. Hydrogen vil vre en god lsning srlig for tyngre kjretyer.

Hydrogenbiler har kommet p markedet. Hydrogenbiler har bedre rekkevidde enn vanlige elbiler og tanken kan fylles i lpet av ca. 3 minutter.

Teknologien for bde batteribiler og hydrogenbiler er n s godt utviklet at dette er fullgode alternativer for bensin- og dieseldrevne kjretyer. Utfordringene n er derfor ikke i s stor grad knyttet til teknologien. Flaskehalsen er infrastruktur. Konkret snakker vi da om lademuligheter for elbiler og fyllestasjoner for hydrogen. http://e24.no/podcast/valebrokk-og-co/nakommerladerko-angstenforelbil-eierne/

Folk m f nye muligheter, ikke bare avgifter og forbud
Her er det alts ting ta tak i for Venstre for f fart p det grnne skiftet. Oljeforbud i Lofoten eller hyere bensinavgifter gjr det ikke lettere f ladet elbilen eller fylt hydrogenbilen. Utbyggingen ligger langt etter salget av elbiler.

Her har virkelig Venstre muligheten til skille seg fra de to andre miljprofilerte partiene; SV og MDG. Velgere som er veldig opptatt av oljeforbud og hyere avgifter, har nok ogs en tendens til dele venstresidens generelle reguleringsiver. Da havner mange av disse velgerne uansett ned p MDG og SV. Venstre ser ikke ut til evne tiltrekke seg mer liberale velgere.

Det vil selvsagt koste en del penger bygge ut infrastrukturen for utslippsfri transport. Sammenlignet med hva det vil koste stoppe alle oljeutbygginger, er dette likevel smpenger. Oljealderen vil neppe ta slutt om Norge skulle redusere oljeproduksjonen. Oljealderen tar slutt nr bedre alternativer overtar. Derfor er det viktig legge til rette for de nye utslippsfrie alternativene.

Jeg har tidligere skrevet om hvor destruktiv MDG sin politikk er. I Oslo, der MDG sitter i byrdet, kommer klimastrategien til mislykkes. http://kjellmagnerystad.blogg.no/1496410939_mdg_delegger_velferden.html

Her har alts Venstre muligheten til skille seg ut med en mer konstruktiv klimastrategi. I velgernes yne er det lite som tyder p at Venstre lykkes med det. Dessverre!

Taxfree: Tull og tys i Aftenposten

Aftenposten-kommentator Frank Lynum langer ut mot taxfreeordningen. Han har gjort elendig journalistisk arbeid og har ikke giddet underske fakta. 

Taxfree er populrt! Staten hver inn store inntekter fra taxfreebutikkene p flyplassene.

Hvorfor s dyr alkohol i Norge?
Stadig vekk kan vi lese saker i avisene der kommentatorer, politikere og andre irriterer seg over den norske taxfreeordningen. Senest ut var Aftenpostens Frank Lynum som over to sider lrdag 29. juli brettet ut alle sine argumenter mot taxfreehandel p flyplassene: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/1LpXq/Taxfreeordningen-er-meningslos--skrot-den.

Blant argumentene som spys ut finner vi bl.a. flgende:

  • Taxfree er usunt for folkehelsen
  • Staten gr glipp av inntekter
  • Reisevirksomhet med fly blir subsidiert
  • Taxfree utfordrer Vinmonopolet

Her er det mye tull og tys, og jeg skal nedenfor vise hvorfor. Men frst og fremst er debatten om taxfreeordningen symptom p noe annet: Tjener norsk alkoholpolitikk noen hensikt? Det er dette sprsmlet som burde stilles. Det er hye avgifter og begrenset tilgjengelighet pga. Vinmonopolet som er rsaken til at folk flokker til taxfree.

I tillegg er det et sprsml om det er kt omsetning p Vinmonopolet som er alternativet til taxfreehandel. Alternativet kan like gjerne vre kt smugling og organisert kriminalitet. I s fall snakker vi om virksomhet som er vesentlig mer samfunnsskadelig enn at folk kjper noen vinflasker p taxfree.

Det er tullete at folk m ut  reise for f kjpt alkohol til en fornuftig pris!

Elefanten i rommet: Norsk alkoholpolitikk fungerer ikke
Ofte nr taxfreeordningen diskuteres, s er det argumentet om helse som kommer frst. Det er bygget opp en myte om at Norges strenge alkoholpolitikk er s vellykket. Det er den ikke!

Sammenligner vi tall for alkoholavhengighet og alkoholmisbruk i Norge med andre europeiske land er det penbart at Norges strenge alkoholpolitikk ikke virker. I flge tall fra Verdens Helseorganisasjon, WHO, er hyppigheten av alkoholavhengighet i Norge mer enn 20% hyere enn det europeiske gjennomsnittet. Sammenligner vi med vrt naboland Danmark, s ligger Norge hele 60% hyere. Danmark har en liberal alkoholpolitikk p linje med det som er vanlig i de fleste europeiske land.

% av befolkning 15+

Norge

Danmark

Europa

Alkoholavhengighet

4,9

2,9

4,0

Problematisk alkoholbruk

8,1

5,5

7,5

Kilde: WHO Global Alcohol Report 2014

http://www.who.int/substance_abuse/publications/global_alcohol_report/msb_gsr_2014_2.pdf?ua=1&ua=1

Lynum i Aftenposten kritiserer Bent Hie for ha lagt en rapport som visstnok skal vise at taxfree truer folkehelsen i skuffen. Men hvilken tillit skal vi egentlig ha til den type rapporter? Tallene fra WHO vist over forteller alts en annen virkelighet. De forteller at Norges strenge alkoholpolitikk overhodet ikke fungerer. Er det sant at enhver liberalisering av alkoholpolitikken vil true folkehelsen?

Hvorfor tar ikke Aftenpostens kommentator tak i fakta fra Verdens Helseorganisasjon og stiller noen kritiske sprsml til den forskningen som skal underbygge Norges strenge alkoholpolitikk?

Gr staten glipp av inntekter?
Frank Lynum gjr ikke det minste forsk p underbygge dette argumentet. For det frste er dette et sprsml om i hvilken grad kjp av taxfreekvoten eventuelt gr p bekostning av omsetning p Vinmonopolet. Er det realistisk at de som handler p taxfree ville kjpt det samme p Vinmonopolet? Hvis s, s slr det bena under argumentet om at taxfree er skadelig for folkehelsen. For alkohol kjpt p Vinmonopolet er vel like skadelig som den kjpt p taxfree? Eller?

Verre er det dersom alternativet til taxfreehandel er mer illegal omsetning av alkohol. Fra illegal omsetning blir det ingen inntekter til staten i det hele tatt. I tillegg er det ingen kvalitetskontroll p illegale varer. De kan inneholde hva som helst, f.eks. metanol. Det kan vre ddelig.

Endelig s m vi huske p at taxfreesalget p flyplassene gir store inntekter til staten. Disse inntektene tas ut ved at statlige Avinor hver inn gigantiske belp i husleie for butikklokalene. Her snakker vi om flere milliarder kroner i ret.

Det mest nrliggende til taxfreehandel nr man lander p Gardermoen er at folk kjper kvoten p utenlandske flyplasser og tar den med p flyet. Da blir det null inntekter til staten. Slik var det fr 2005, og dette er rsaken til at taxfree ved ankomst i sin tid ble etablert. Veldig fornuftig egentlig.

Aftenpostens sjefredaktr Espen Egil Hansen har som flge av sviktende inntekter de siste rene mttet foreta store kutt i den redaksjonelle staben. Hvordan har det pvirket kvaliteten p kommentarstoffet?

Ser vi disse effektene i sammenheng, er det svrt tvilsomt om staten taper noen inntekter pga. taxfreesalget p flyplassene. Det er stor mulighet for at statens inntekter fra taxfreesalget er strre en det staten eventuelt gr glipp av i form av alkoholavgifter. Men dette blir kanskje for vanskelig for Aftenpostens kommentator?

Blir reisevirksomhet med fly subsidiert?
Ser vi p tallene her, s er det alts slik at Gardermoen gr med store overskudd, mens det gr i underskudd p de minste flyplassene. Dette har ikke s mye med taxfreehandel gjre, men mest med trafikkgrunnlag. Store deler av inntektene fra taxfreehandel p Gardermoen brukes til finansiere flyplassene i distrikts-Norge.

Nr det gjelder inntektene Avinor har p Gardermoen og de andre strre flyplassene, s skyldes heller ikke disse bare avgiftsfri alkohol. Store deler av arealene leies ut til spisesteder, ulike typer butikker mm. Slikt vil det vre behov for p en flyplass uansett, og det vil vre en viktig del av srlig strre flyplassers konomi.

I den grad taxfreehandel bidrar til subsidiere reisevirksomhet, s er det distrikts-Norge som blir subsidiert. Dersom taxfreehandel hadde blitt fjernet og hver flyplass mtte srge for sine egne inntekter, ville det neppe blitt s store prisendringer p fly til utlandet og mellom de strste byene i Norge. fly til mindre flyplasser i distriktene, ville derimot bli klart dyrere.

Uansett er det stor politisk vilje til holde liv i smflyplassene. Hadde ikke Avinor drevet med slik kryssubsidiering ved skyfle inntekter fra Gardermoen over p smflyplassene, ville dette blitt finansiert p annet vis. Over statsbudsjettet. Faktisk s gir staten allerede betydelige belp i direkte subsidier til flyselskaper for opprettholde rutetilbud i distriktene. I tillegg til Avinors kryssubsidiering ble det i statsbudsjettet for 2017 bevilget hele 815 millioner kroner til kjp av flyreiser i distriktene:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/effektiv-og-fremtidsrettet-luftfart/id2514863/

Vinmonopolets legitimitet
En fjerde bekymring hos Aftenposten-kommentator Frank Lynum er at taxfreehandelen utfordrer Vinmonopolet. Men da m man sprre: Hva er egentlig hensikten med vinmonopol? Er det folkehelsen?

I s fall er det tallene fra WHO som virkelig undergraver vinmonopolordningens legitimitet. Det faktum at alkoholavhengighet og alkoholmisbruk er mer utbredt i Norge enn i Europa, for ikke snakke om vrt naboland Danmark, er helt deleggende for Vinmonopolets legitimitet. Tallene tyder faktisk p at sammenhengen er motsatt. At Norges strenge alkoholpolitikk virker mot sin hensikt.

Det er interessant lese hva Vinmonopolet selv uttaler om egen legitimitet. P side 18 i rsrapporten for 2016 kan vi lese: All vr kommunikasjon er rettet mot Vinmonopolets visjon om gjre oss fortjent til folks sttte. Vi nsker styrke folks oppfatning av Vinmonopolet som en konkurransedyktig og ansvarlig faghandel. Kommunikasjonen skal alts poleres for opprettholde legitimitet. Hverken mer eller mindre!

Dersom Vinmonopolets ledelse virkelig er opptatt av legitimitet, burde de heller interessere seg for hvordan monopolet gir dyr vin for vanlige folk mens det deles ut milde gaver til vininvestorer. Dette har jeg tidligere omhandlet i en gjesteblogg i Nettavisen: http://gjest.blogg.no/1486231631_staten_sponser_de_rikeste_med_billig_vin___vinmonopolet_m_avvikles.html

Ja virkelig! Er det der Vinmonopolets legitimitet ligger? fremskaffe luksusviner p billigsalg til elitene.

Hvorfor lukker man ynene?
Det verste er at hverken journalister, forskere eller politikere nsker snakke om at norsk alkoholpolitikk ikke fungerer. I stedet later alle som at Norges strenge alkoholpolitikk er vellykket. Hver eneste gang noen antyder liberaliserende endringer i alkoholpolitikken, slipper en eller annen forsker, samt avholdsaktivister, ls i pressen med pstander om at liberalisering skal vre s deleggende. Ingen kritiske sprsml stilles!

Den etablerte pressen sliter med lav tillit over hele den vestlige verden. Det er det mange grunner til. Frank Lynums journalistikk er en av disse grunnene. Det er fristende kalle det for fake news!