hits

juni 2017

Stre, rot og rre

Hva kan vi vente oss dersom Jonas Gahr Stre blir statsminister til hsten? Et blikk p landets tre strste byer gir en pekepinn. Bildet ser ikke bare pent ut. Det er mye rdgrnt rot og rre!

Jonas Gahr Stre
Hva kan vi vente oss dersom Jonas Gahr Stre skal danne regjering til hsten?

Ideologiske kjepphester og eiendomsskatt i Oslo
I hovedstaden har det vrt rdgrnt styre siden 2015 der Arbeiderpartiet, SV og Miljpartiet de Grnne sitter i byrdet med sttte fra Rdt. Byrdet ledet av Ap's tidligere partisekretr Raymond Johansen gikk offensivt ut og kalte seg byregjering. Her skulle byen virkelig regjeres, selv om byregjering er i strid med kommuneloven. Selv etter at det ble klart at kommunalministeren ville sette foten ned, nsket Raymond Johansen kalle byrdet for byregjering. Det pompse byregjeringstullet endte som et pinlig personlig prestisjenederlag for Raymond.

Ville s gjerne vre byregjeringssjef! Oslos byrdsleder Raymond Johansen gikk p et stygt personlig prestisjenederlag


Politikken brer preg av sttten fra ytre venstre. Rdt har som sttteparti ftt presset gjennom at det ikke lenger skal gis sttte til nye private barnehager, selv om folk jevnt over er mer fornyd med private barnehager enn kommunale. Ideologi er alts viktigere enn folks nsker.

Ap hadde gtt til valg p innfring av eiendomsskatt. Arbeiderpartiet kan lpe fra mange valglfter, men ikke lfter om skattekninger. De kommer alltid. S her ble det levert. Skatten er utformet for ramme borgerlige velgere p vestkanten av byen. Boligeiere som mente skatten var urettferdig utformet har trukket byrdet for retten, men har ikke ndd frem med det s langt.

De strste ideologiske kjepphestene har kommet p miljomrdet. Det har MDG srget for. MDG presser p for fjerne alle biler fra sentrum, fjerne parkeringsplasser og ke bompengene. I flge partiprogrammet nsker MDG elektriske biler velkommen, men slik er det ikke i praksis. Alle biler skal vekk iflge bilhaterne i MDG. Miljpartiet har ogs kjempet hardt for hindre bygging av ny E18 vest for Oslo, men her ser det ut som de grnne gr p et sviende nederlag.

Oslo har som mlsetning halvere klimagassutslippene i lpet av de neste tre rene. Det kommer ikke til skje med mindre store deler av bilbruken blir utslippsfri. Men der skjer det alts lite. Mange elbileiere i Oslo opplever at det er vanskelig f ladet bilene sine og noen kjper seg heller dieselbil igjen.

Byrdets tpeligste symbolske tiltak er sponsing av klumpete elvaresykler. Skal virkelig det erstatte behovet for bil?

MDG, som har miljbyrden, lykkes ikke i gjre bilbruken mer miljvennlig. I stedet satses det p symbolske tiltak om ikke kommer til f noen betydning. Det latterligste tiltaket er sponsing av skalte elvaresykler, noen klumpete elektriske sykler med en stor kasse foran. Tror MDG virkelig at noe slikt kan erstatte folks behov for bil? Men slik blir vel politikken nr man sitter p Grnerlkka og drikker seg hy p kologisk caffe latte.

Monsterbompenger og bybane i Bergen
I Bergen har Arbeiderpartiet sittet i byrdet sammen med KrF og Venstre siden 2015. I forkant av siste kommunevalg var det rabalder rundt korrupsjonsanklager mot tidligere ordfrer Trude Drevland og videre utbygging av bybanen som preget Bergenspolitikken. Kraftig kning i bompenger med rushtidsavgift og svrt hye satser p dager med stor forurensing, har ogs vrt et stort stridstema.

Harald Schjelderup lp glatt fra valglfter for innta byrdslederstolen i Bergen


Rushtidsavgift ble innfrt allerede fr valget i 2015 med en sats p 45 kroner for sm kjretyer og 90 kroner for tyngre kjretyer. I 2016 vedtok det nye byrdet innfre femdobling av bompengene p dager med stor forurensning. Fra barnefamilier og andre som er avhengige kjre bil i rushtiden for f hverdagen til henge sammen, forsyner byrdet seg alts grdig av lommeboken. Blir det mange dager med drlig byluft, vil monsterbompenger p hele 225 kroner gjre dette enda mye dyrere. Skulle man betalt slike bompenger hver arbeidsdag, ville det utgjort hele 50 000 kroner for et r. Det ville drept konomien til gjennomsnittsbergenseren.

Utbygging av bybanen har alts skapt mye strid. Mest betent har prosessen vrt rundt valg av trase fra sentrum mot Sandviken. Alternativene har vrt legge banen over Bryggen eller i tunnel. Arbeiderpartiet gikk i 2015 til valg p at banen skulle legges i tunnel, men lp fra lftet like etterp, slik at Ap's Harald Schjelderup fikk innta byrdslederstolen. Dermed ble det vedtatt at bybanen i fremtiden skal dundre over Bryggen rett foran Bergens mest kjente historiske bygninger.

Bybanen i Bergen skaper kollisjoner bde i politikken og trafikken. Her har en bil ftt hard medfart etter et ublidt mte med bybanen.

Prestisjeprosjektet bybanen er en litt merkelig skapning. Forkjemperne vil ikke kalle den en trikk, men effektiviteten ligger langt unna T-banen i Oslo som har metrostandard. Banen gr stort sett i egen trase, men ikke inne i sentrum der det har vrt mange kollisjoner mellom bybanetog og biler. Nylig pnet forlengelse ut til Bergen Lufthavn, Flesland. Reisen fra sentrum til flyplassen tar 44 minutter, slik at det tidsmessig er ingenting hente sammenlignet med ta flybussen.

Kommunal gjeldsfest og samrre i Trondheim
I Trondheim har Arbeiderpartiet styrt lenge. Rita Ottervik har vrt partiets ordfrer helt siden 2003. Ap styrer med sttte fra SV, MDG, Sp og KrF. Med alle disse stttespillerne, er det klart at Rita Ottervik har mttet oppfylle mange nsker for f bli sittende i ordfrerstolen. Det har kostet.

Rita Ottervik har tmt kommunekassen og slitt ut ordfrerstolen som Trondheims lengstsittende ordfrer

Gjeldsoppbyggingen i Trondheim har vrt strre enn i noen av de andre store byene, og det er svrt tvilsomt om denne lnefinansierte kommunale forbruksfesten kan fortsette srlig lenger. Kommunekonomien i byen er svak til tross for at kommunen krever inn eiendomsskatt p hele 5,75 promille. Under Otterviks styre har den kommunale gjelden kt fra 10 000 kroner pr. innbygger til rundt 70 000 kroner n, alts en sjudobling.

Rita Ottervik har vrt villig til grave svrt dypt i kommunekassen og innbyggernes lommebker for f slite ut ordfrerstolen som Trondheims lengstsittende ordfrer. Ingenting er lettere enn betale for egen makt med andres penger.

Trondheim har lenge vrt fremholdt som Arbeiderpartiets utstillingsvindu i kommune-Norge. Det hele er alts bygd p lnte penger. Etter den ste kle kommer gjerne den sure svie. Slik ender det nok ogs for Trondheims kommunekonomi.

Den senere tid har Ap-styret kommet i hardt vr som flge av et omstridt eiendomsprosjekt med Ap's bystyrerepresentant Rune Ols i sentrum for begivenhetene. Rune Ols har, mens han er bystyrerepresentant, utfrt konsulentarbeid for millionbelp for en utbygger som forsker f tomten unna varig vern og dermed f bygge. Saken etterforskes av kokrim. Oppsummering av saken kan leses her: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2017/03/17/Dette-er-Kystad-saken-i-korte-trekk-og-sakens-konsekvenser-14463144.ece?

Rune Ols, en av kompisene til Ap-nestleder Trond Giske, er i hardt vr for sin rolle i et eiendomsprosjekt i Trondheim


Dette er ikke frste gang det rettes kritisk skelys mot Rune Ols. I 2012 ble han kjent som kompisen til Arbeiderpartiets maktglade nestleder og den gang nringsminister Trond Giske. Etter at media satte skelys p forholdet, gikk Ols av som leder for det den gang helstatlige eiendomsselskapet Entra. Det ble satt store sprsmlstegn ved hvilken rolle ansvarlig statsrd Giske hadde hatt i forbindelse med Olss ansettelse i direktrstillingen. http://www.dagsavisen.no/innenriks/olso-gar-av-som-entra-direktor-1.476657

Det blir spennende!
Det som skjer i landets tre strste byer gir en pekepinn p hva som kan skje p riksplan dersom det blir regjeringsskifte etter valget i september. I alle de tre byene har det rdgrnne styret medfrt en god del rot og rre. De rdgrnne liker bruke penger og grave dypt i velgernes lommebker.

Det er hyst uklart hvilke partier Jonas Gahr Stre trenger sttte fra for eventuelt stable en regjering p beina etter valget. Dess flere stttespillere, dess flere nsker m oppfylles, dess dyrere blir det. Og vi kan vente mye rot og rre, for ikke si samrre, med p kjpet.

Kan vi stole p Stre nr krisen kommer?

Jonas Gahr Stre kan bli landets neste statsminister. Hvilke evner har han til lede landet nr det ryner p? Tilbakeblikk p utenriksministeren Stre gir grunn til bekymring!

Jonas Gahr Sre vil gjerne bli statsminister etter valget i september

Karikaturstriden
Noen mneder etter at Jonas Gahr Stre ble utenriksminister hsten 2005 eksploderte den skalte Karikaturstriden. Den startet med at den danske avisen Jyllandsposten hsten 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Mohamed. Publiseringen frte til drapstrusler og drapsforsk mot karikaturtegnere og aviser som hadde publisert dem. Deretter fulgte voldelige opptyer og demonstrasjoner mange steder i verden. Mer om karikaturstriden her:

https://snl.no/karikaturstriden

I Norge publiserte flere aviser tegningene, deriblant det lille kristenkonservative bladet Magazinet. Dette frte bl.a. til at den norske ambassaden i Damaskus ble angrepet og ptent samt angrep p den norske militrleiren i Meymaneh i Afghanistan. Bruk av ytringsfrihet i Norge frte alts til angrep p norske liv og eiendom i utlandet.

Kanossagang i Midtsten
Ytringsfrihet er en grunnverdi demokratiet vrt er bygd p og helt avhengig av. Dette var Eidsvoldmennene veldig klar over da de skrev grunnloven vren 1814. Ytringsfrihet er en kjerneverdi i det demokratiet vi feirer hver 17. mai.

Man skulle tro at det var svrt viktig for en norsk utenriksminister st opp for norske kjerneverdier nr de blir truet. Det viste seg dessverre raskt at Jonas Gahr Stre langt fra var villig til fremst som en sterk forsvarer av ytringsfriheten da det trengtes. I stedet vred han seg som en orm og dro p reise til Midtsten for beklage.

Ville skjule - ble avslrt
I sin iver etter legge seg langflat for mrke krefter i Midtsten srget Jonas Gahr Stre for at de norske ambassadene i omrdet fikk en instruks for hvordan beklagelsene skulle fremfres. Av frykt for at dette ikke skulle falle i god jord i norsk opinion, ble instruksbrevet forskt skjult. Brevet ambassadene fikk ble avslrt av Dagbladet 26. januar 2006:

http://www.dagbladet.no/nyheter/mohammed-brevet-norge-ikke-skulle-se/66177561

I det famse brevet til ambassadene kan vi lese:

Jeg beklager at trykkingen av karikaturtegningene av Profeten Muhamad i det norske bladet Magazinet har skapt uro i muslimske miljer. Jeg har stor forstelse for at disse oppleves som sttende for muslimer verden over. (...) Karikaturtegningene i det kristne bladet Magazinet er ikke konstruktive for bygge den ndvendige bro mellom mennesker med ulik religis og etnisk bakgrunn. De bidrar snarere til skape mistillit og undig konflikt.

Det er ikke en norsk utenriksministers oppgave beklage hva et norsk magasin velger trykke. Det gjelder uavhengig av om noen mtte fle seg sttt av innholdet som publiseres. Karikaturtegningene er helt klart innenfor det som omfattes av ytringsfriheten. Hadde Magazinet blitt dmt for trykke tegningene av norsk domstol, ville Norge blitt felt i den internasjonale menneskerettsdomstolen. Retten til trykke tegningene er alts ikke bare beskyttet av grunnloven, men ogs av menneskerettskonvensjoner Norge har sluttet seg til.

Dolkingen av Vebjrn Selbekk
Hverken grunnloven eller menneskerettighetenes beskyttelse av ytringsfrihet var Jonas Gahr Stres fokus i starten av 2006. I stedet dolket han redaktren for Magazinet, Vebjrn Selbekk, kraftig i ryggen. Det gjorde han ikke bare gjennom beklage at noen ble sttt av karikaturtegningene. I tillegg trakk han i ambassadebrevet spesifikt frem at det var Magazinet som hadde publisert dem. Dermed inviterte han alle til rette skytset mot redaktr Vebjrn Selbekk. Uansett hva man mener om selve tegningene, er det alts hevet over enhver tvil at Selbekk hadde rett til trykke dem. Etter ha trykket karikaturtegningene, mottok Selbekk drapstrusler.

Vebjrn Selbekk, redaktr for Magazinet, ble dolket i ryggen av Jonas Gahr Stre i 2006

Ytringsansvar
I stedet for beskytte ytringsfrihet, var Stre opptatt av ytringsansvar. Dette fremkommer klart fra mten han kritiserte publiseringen av karikaturtegningene. Ved fremheve at noen blir sttt av dem, fremfor retten til trykke, flyttes fokus. Fokuset ble flyttet fra ytringsfrihet til ansvar for at noen flte seg krenket. Men hvem skal egentlig definere hva som er krenkende, og hvem skal ha ansvaret for om noen fler seg krenket? Da er vi inne i en diskusjon om ytringsfrihetens grenser.

I sprsmlet om ytringsfrihetens grenser snubler Jonas Gahr Stre. Det sier seg selv at den som av en eller annen grunn fler seg krenket av ytringer, ikke dermed skal ha rett til kreve ytringene forbudt. Da ville alle ytringer noen er uenig i, kunne bli forbudt. Forbud mot ytringer ut fra flelser vil alts undergrave ytringsfriheten fullstendig. Ytringsfriheten m ha sine grenser, men at noen fler seg krenket kan ikke vre bestemmende for hvor grensene skal g. Det er andre og mer objektive kriterier som m sette grensestolpene for ytringsfriheten. Akkurat det forstod ikke Stre i 2006.

Leflet med islamistiske Hamas og ly om det
Jonas Gahr Stre har gjennom hele sin karriere som utenriksminister vist stor interesse for omgs krefter i Midtsten med et mildest talt tvilsomt forhold til menneskerettighetene. Mest oppmerksomhet fikk hans kontakt med palestinske Hamas som han lenge benektet. Hvordan han ly om det avslrte TV2 i dette innslaget:

https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY

Hamas, som styrer eneveldig p Gaza-stripen, er betraktet som terrororganisasjon av bl.a. USA. Hamas er kjent for angrep mot sivile i Israel men ogs klare menneskerettighetsbrudd overfor sine egne innbyggere. Det er dokumentert av Amnesty:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/gaza/amnesty-hamas-drepte-og-torturerte-sivile/a/23459838/

Mens ingen andre vestlige land vil ha noe med Hamas gjre, var alts dette ikke noe hinder for Jonas Gahr Stre.

Skandals blasfemiparagraf
Om ikke den feige hndteringen av karikaturstriden og omgangen med Hamas var nok, s viste Jonas Gahr Stre i 2009 p nytt at han ikke forstr betydningen av ytringsfrihet. Stre var en av forkjemperne i regjeringen for at den sovende blasfemiparagrafen skulle erstattes med et nytt punkt i rasismeparagrafen som eksplisitt ville gjre angrep p religion straffbart. Hadde dette blitt vedtatt, ville offentliggjring av karikaturtegningene blitt straffbart i Norge.

https://www.nrk.no/norge/ville-straffe-ytringer-om-religion-1.12158000

Som det fremgr av NRK-saken over: Stre var i 2015 fortsatt ikke i stand til ta avstand fra den rdgrnne regjeringens forsk i 2009 p kriminalisere angrep p religion. Han vrir p det og sier han kunne leve med kompromisset. Hva mener han egentlig?

Hvilke verdier har tkefyrsten Stre egentlig?
Ja hva forstr egentlig Jonas Gahr Stre av ytringsfrihet i forhold til religion? Milliarder av mennesker i verden fr i dag sin personlige frihet begrenset av religion. Religion er en sentral maktfaktor i svrt mange land. I et demokrati er det nettopp muligheten til kritisere makten som er forutsetningen for at demokratiet kan fungere og frihet opprettholdes.

Jonas Gahr Stre er en utdannet mann. Fra det franske eliteskolen Institut d'tudes politiques de Paris. Han burde forst hvilken avgjrende betydning kamp mot religis makt gjennom de siste 500 rene har hatt for utviklingen av vr vestlige sivilisasjon, menneskerettigheter, frihet og konomiske utvikling. Kort og godt grunnlaget for den frihet, velstand og velferd vi nyter godt av i dag.

Og ja. Kritikk og utfordring av den religise makten har gjennom rhundrene blitt oppfattet som blasfemi og straffeforfulgt deretter. Det er i praksis svrt vanskelig skille mellom det Stre kaller sterk religionskritikk og blasfemi.

Det er ingen grunn til betvile at Jonas Gahr Stre har de beste intensjoner for hvordan han vil styre Norge. Like fullt er det uklart hvilke holdninger og verdier han har i vanskelige sprsml som berrer ytringsfrihet og religion. Dette er ikke detaljer. Dette dreier seg om helt grunnleggende sprsml for demokratiet vrt. Det er ikke uten grunn at Stre omtales som en tkefyrste.

Lederegenskaper
11. september er det stortingsvalg. Valget vil avgjre hvem som skal lede landet de neste fire rene. Den verste lederen av den utvende makten er statsministeren.

Hva mener egentlig Jonas Gahr Stre og hvilken leder vil han eventuelt bli for Norge?

Nr vi ser hvordan Stre har hndtert de sakene som er omtalt her, hvor godt egnet er han til lede landet? Det er uklart hva han egentlig str for i viktige sprsml. Ikke nok med det. Hans hndtering har blitt oppfattet som feig. Han har ikke vist stor vilje eller evne til forsvare sentrale norske verdier nr de settes under press. Dette skaper et inntrykk av Norge som svakt og ettergivende.

Dette er et sprsml om lederegenskaper. En leder m kunne uttrykke seg klart og vise fasthet nr det trengs. Lederen staker ut kursen og holder den nr det blser.

Hvordan vil Stre opptre dersom det oppstr nye kriser?

Ddelig klimatiltak

Nye energieffektive fasadeplater peker seg ut som hovedrsaken til brannkatastrofen i London denne uken. Har klimatiltak gjort husene vre til ddsfeller?

Brannen spredte seg svrt raskt gjennom fasaden av Grenfell Tower


Brannen i London
Sannsynligvis startet brannen i 24 etasjer hye Grenfell Tower vest i London natt til onsdag i et defekt kjleskap i fjerde etasje. I utgangspunktet burde dette vre en avgrenset leilighetsbrann som brannvesenet greit skulle hndtere. Brannen ble katastrofal da flammene ndde bygningens fasadebekledning. Det har kommet frem at platene bygningen var dekket med inneholdt skumbasert isolasjon som er svrt brannfarlig. Ytterst har platene et skall av aluminium. Det hjelper lite nr brannen frst tar tak og aluminiumslaget smelter bort. Hensikten med slike fasadeplater er gi bygningen svrt god isolering og dermed redusere energibruk og gi mindre klimaavtrykk.

Alle bildene og videoene som er publisert fra brannen gir svrt god dokumentasjon p hvor raskt brannen spredte seg gjennom bygningsfasaden. I lpet av et kvarters tid var store deler av den store bygningen overtent. Brannmannskapene kunne ingenting gjre. Synet er skremmende. Mdre kastet i desperasjon sm barn ut av vinduene i hp om redde dem. Beboere i de verste etasjene hadde ingen mulighet til unnslippe flammene. Antall omkomne ventes ke betydelig etter hvert som bygningen blir gjennomskt.

Hvem har ansvaret?
Grenfell Tower ble pusset opp for et dryt r siden for 8,6 millioner pund, dvs. nrmere 100 millioner kroner. En vesentlig del av oppussingen var gi bygningen ny fasadebekledning som brannen alts spredte seg raskt gjennom. Denne brannen skaper raseri mot de ansvarlige. Raseriet rettet seg frst mot eieren av bygningen og byggefirmaet som stod for oppussingsarbeidene. S langt har ingenting kommet frem som tyder p at det er der ansvaret ligger. Oppussingen ser ut til ha blitt utfrt i trd med gjeldende lover og regler og med materialer som er lovlige bruke.

Dermed rettes n fokus mot sentrale myndigheter og deres ansvar for utforme et regelverk som ivaretar brannsikkerhet. Statsminister Theresa May har uttalt at brannen vil bli grundig etterforsket. Det vil den selvsagt. Hennes egen stabssjef, Gavin Barwell, har allerede kommet i hardt vr fordi han som tidligere boligminister iflge britisk presse skal ha trenert en rapport om brannsikkerhet fr parlamentsvalget. Parlamentsvalget forrige uke har sterkt svekket Theresa May. Brannkatastrofen kan bidra til ytterligere problemer for henne.

Skal klimahensyn trumfe alt annet?
Om Theresa May havner ut i mer politisk trbbel s skaper det sikkert nye overskrifter, men det er ikke det vi skal bekymre oss for. Det vi skal interessere oss for er hvilke hensyn som har fremtvunget endringer i bygningsforskrifter de siste rene og hvilke konsekvenser dette har ftt.

Det er ingen tvil om at klimahensyn er en svrt viktig faktor i endring av krav til bygninger. Dette handler i stor grad om energieffektivitet. Brukes det mindre energi i bygningen blir ogs pvirkningen p klimaet mindre. Et sentralt grep for bedre en bygnings energieffektivitet er isolere den bedre. Da stter vi rett p fasadeplatene som synes st s sentralt i katastrofebrannen i London. Hvilke krav stilles egentlig til sikkerheten ved nye materialer som skal isolere bygninger bedre? Er brannsikkerhet blitt skikkelig vurdert i iveren etter klimanytralitet?

Problemet nr hensynene skal avveies er at klima konstant har stort fokus. Sikkerhet kommer i fokus frst nr det skjer en stor ulykke. Forhpentligvis vil ddsbrannen i London fre til at myndighetene fr ynene opp for at klima og energieffektivitet ikke kan vre for dominerende blant kravene som stilles til bygninger.

Hvordan str det til i Norge?
Klimahensyn har i dag en sentral plass i norsk bygningslovgivning. Samme type fasadeplater som i Grenfell Tower er vanlig ogs i Norge. Slike plater brukes i nye bygninger og kan vre aktuelle nr boligblokker skal pusses opp. Statlige Enova gir hvert r store belp i sttte til klimavennlig renovering av bygninger. Sameier og borettslag kan f sttte til pusse opp fasader. velge klimavennlige lsninger blir mer fristende med statlig sttte, men kan dette bidra til gjre boligblokker til ddsfeller ogs i Norge? Bor du i en hyblokk, har du i alle fall god grunn til stille sprsml ved hvilke konsekvenser den klimavennlige oppussingen fr for brannsikkerheten.

Bde nye bygninger og gamle som renoveres utrustes i dag med energieffektiv fasadebekledning. Nye Deichmanske hovedbibliotek som bygges i Oslo fr med hjelp fra Enova passivhusniv og 50% kutt i klimagasser. Hvor brannsikkert blir dette egentlig?


Passivhus
Klimatrykket p bygningsutforming kommer til ke ytterligere. I fremtiden vil bygninger antakeligvis i stor grad bli skalte passivhus, dvs. hus med svrt lav energibruk. Isolering str som nevnt veldig sentralt i dette. Hvordan er brannsikkerheten i passivhusene ivaretatt?

Passivhus er svrt tette. Dette skaper problemer for inneklimaet med pflgende oppblomstring i luftveisinfeksjoner, astma og allergier har overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet gitt uttrykk for. Fuktighet og rte kan ogs bli et stort problem i s tette hus. Det er uklart om det blir lov pne vinduene i fremtidens passivhus. Blir det forbudt, s blir huset temmelig klaustrofobisk. Kan du stole p at ventilasjonssystemet alltid fungerer som det skal? Og ved brann? Da er det best ha en slegge klar slik at du kan sl deg ut!

Nye klimakrav til bygninger blir selvflgelig ogs svrt kostbart med de flger det fr for folks bokostnader. Hvordan utviklingen i byggeforskriftene har ftt bygge- og bokostnader til eksplodere skal jeg ta for meg i senere blogginnlegg.

Hvor blir det av menneskene oppe i dette?
Hele sakskomplekset rundt krav til bygninger, fra sprsmlene rundt katastrofebrannen i London til debatten om passivhus, fr oss til stille ett viktig sprsml: Hva med menneskene som skal bruke bygningene?

Hvordan blir menneskenes sikkerhet, nsker og behov ivaretatt opp i det hele? Blir de ofret for politikernes hrete klimamlsetninger? Skal klimahensyn virkelig trumfe alt annet?

Hyre har panikk

Endring i finsk alkohollov har skapt full panikk for at Vinmonopolet kan falle. Panikken strekker seg langt inn i regjeringspartiet Hyre. Helseminister Bent Hie har sendt et pinlig brev til EU.

Hyres helseminister Bent Hie har sendt brev til EU der han trygler om f beholde det norske vinmonopolet

Bent Hies pinlige brev
Bent Hie har alts sendt et brev til EU for forske hindre liberalisering av alkoholpolitikken i Finland. Dette kunne Aftenposten avslre pinseaften. Det er pinlig at Hyres helseminister sender et slikt brev til EU av to grunner. For det frste at det skjer i det skjulte. Uten pressens avslring hadde vi ikke ftt vite om dette spillet i kulissene. For det andre er det pinlig fordi han legger seg langflat for avholdsaktivistene og egeninteressen til Hyres stttespillere. Hvordan dette henger sammen, kommer jeg tilbake til nedenfor.

Finsk sklitakling
Det er liberaliserende endring i det finske vinmonopolet Alko som har skapt angst i Norge, Sverige og Island for at vinmonopolene kan bli avviklet. Angsten er s stor at helseminister Bent Hie i april alts sendte brev til EU med mild bnn om at det norske vinmonopolet skal f best.

Den finske lovendringen innebrer at drikke med inntil 5,5% alkoholinnhold skal kunne selges fritt i handelen. Grensen kes fra dagens niv p 4,7%, alts en ganske begrenset endring. Dersom en s begrenset liberalisering i finsk alkoholpolitikk skal true ordningene i de andre landene med vinmonopol, sier det egentlig alt om hvor skrpelig vinmonopolet er. Dette blir som at en lett sklitakling sender motspilleren rett ut av fotballbanen p bre.

Propaganda og virkelighet
Som vanlig er nr politikk skal underbygges, letes det etter forskning som kan begrunne allerede fasttmret konklusjon. Eller enda verre, nye rapporter bestilles. Avholdsorganisasjonen Actis viser i sitt siste nyhetsbrev til en rapport bestilt av det svenske vinmonopolet, Systembolaget. I den rapporten psts det at alkoholskader vil ke betydelig dersom vinmonopolordningen skulle avvikles. Link til rapporten finnes her: http://www.uvic.ca/research/centres/carbc/about/news/current/systembolaget-report.php

Denne rapporten er et penbart bestillingsverk. Alle skjnner hvilken konklusjon oppdragsgiver Systembolaget nsker seg. Bruk av den type betalt oppdragsforskning er dessverre vanlig nr en bestemt politikk skal legitimeres. Den slags samrre mellom forskning og politikk bidrar til redusere tilliten bde til forskningen og politikken.

Avholdsaktivisten Mina Gerhardsen, leder for organisasjonen Actis, formidler ukritisk Systembolagets bestilte rapport. Tall fra Verdens Helseorganisasjon er hun ikke like ivrig til fortelle oss. De tallene passer nok ikke like godt inn i fortellingen hun vi formidle

Det finnes derimot andre fakta og statistikk som avholdsorganisasjonene og myndighetene ikke er like interessert i at vi skal f se. Den strste autoriteten p helseomrdet internasjonalt er Verdens Helseorganisasjon (WHO). WHO har utarbeidet omfattende statistikk for alkoholbruk og skader i alle verdens land. Leter vi i WHOs landstatistikk finner vi en annen virkelighet enn det bildet myndighetene og avholdsorganisasjonene nsker vise oss. Dette har jeg omtalt tidligere i blogginnlegg om Arbeiderpartiets tullete taxfreevedtak, men gjentar det igjen her.

% av befolkning 15+

Norge

Danmark

Europa

Alkoholavhengighet

4,9

2,9

4,0

Problematisk alkoholbruk

8,1

5,5

7,5

Kilde: WHO Global Alcohol Report 2014

Hele rapporten fra WHO kan leses her: http://www.who.int/substance_abuse/publications/global_alcohol_report/msb_gsr_2014_2.pdf?ua=1&ua=1

Vi ser alts at hyppigheten av alkoholavhengighet og problematisk alkoholbruk i Norge ligger godt over det europeiske gjennomsnittet. Sammenligner vi med vrt naboland Danmark er hyppigheten av alkoholavhengighet i Norge hele 60% hyere. Tilsvarende er tallene for problematisk alkoholbruk. Danmark har en liberal alkoholpolitikk p linje med det som er vanlig i de aller fleste europeiske land.

Med slike tall, hvem kan ha tillit til pstander om at Norges strenge alkoholpolitikk er vellykket? Hvorfor skal vi tro p skremmebildet rundt liberalisering som myndigheter og avholdsorganisasjoner nsker vise oss? Ja hvilke tall skal vi egentlig tro p? Bestillingsverk fra vinmonopolene selv eller tallene fra Verdens Helseorganisasjon?

Vinfiffen p Oslo Vest
Dess mer jeg graver i tall rundt alkohol, dess mer skeptisk blir jeg til den politikken som fres. Det gjelder ikke bare i forhold til alkoholskader, men ogs i forhold til hvordan vinmonopolordningen favoriserer de spesielt interesserte vindrikkerne, for ikke si vininvestorer, med solid lommebok. Dette har jeg tidligere gtt igjennom i denne gjestebloggen p Nettavisen:

http://gjest.blogg.no/1486231631_staten_sponser_de_rikeste_med_billig_vin___vinmonopolet_m_avvikles.html

Det viser seg alts at de mest kostbare vinene p Vinmonopolet selges til langt under markedspris. I tillegg vil bredt utvalg og hye administrasjonskostnader medfre at vanlige folk betaler urimelig hy pris for vanlige viner. Mens vinfiffen alts blir subsidiert.

Gr vi gjennom listen over Hyres viktigste konomiske stttespillere, finner vi navn med uttalt interesse for god vin. Finansmannen Christen Sveaas ga i 2013 2,5 millioner til Hyres valgkamp og var med det partiets strste bidragsyter. Sveaas er samtidig en av Norges strste vininvestorer. Om Sveaas kjper mye kostbar vin p Vinmonopolet vites ikke. Uansett er det klart at Vinmonopolet selger kostbare viner til langt under markedspris. Er man vininvestor, er det naturligvis mulig oppn gevinster ved kjpe slike dyre viner p Vinmonopolet. Vanlige folk som kjper vanlige viner er med p finansiere dette.

Finansmannen Christen Sveaas var Hyres viktigste bidragsyter til valgkampen i 2013. Han er ogs en av Norges strste vininvestorer. Hster han gevinster av Vinmonopolets prispolitikk?

Jeg har litt vanskelig for tro at det virkelig er en sammenheng, men det er jo en litt pussig tilfeldighet at Vinmonopolets prispolitikk tilsynelatende sammenfaller med egeninteressene til Hyres stttespillere. Er det derfor Bent Hie er villig til trygle EU om at Vinmonopolet m f best? Hyre har jo tradisjonelt nsket en mer liberal alkoholpolitikk. Skal vi virkelig ha et vinmonopol som ivaretar egeninteressene til vinfiffen p Oslo Vest p bekostning av vanlige folks lommebok?

Vinmonopolet m avvikles
Nr vi ser det hele i sammenheng, fremstr bde alkoholpolitikken og vinmonopolordningen som rtten. Vinmonopolet kan sammenlignes med tilstanden kringkastingsmonopolet var i da Kre Willoch inntok regjeringskontorene i 1981. Den gang hadde Hyre en driftig og modig statsrd i Lars Roar Langslet. Han knuste hele NRK-monopolet.

I dag har Hyre Bent Hie til forsvare Vinmonopolet. Han legger seg langflat for avholdsaktivistene og egeninteressene til vinfiffen p Oslo Vest nr han sender tryglende brev til EU. Hverken anerkjent alkoholstatistikk eller vanlige folks lommebok tillegges noen vekt.

MDG delegger velferden

Ideologisk basert hat mot forbruk og privatbilisme er kjernen i Miljpartiet de Grnnes ideologi. Gjennomfring av politikken vil rasere velferden uten hjelpe miljet.

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson


Antiforbruk er kjernen
Nr vi skal forst hvorfor et parti mener det det mener, er det alltid nyttig se litt nrmere p de ledende personene i partiet og hvor de kommer ifra. S ogs for MDG. Det er ingen hemmelighet at MDG har sitt opphav i kretsen rundt organisasjonen Fremtiden i Vre Hender (FiVH). Dette ser vi ogs p stortingslistene. I Hordaland stiller tidligere leder i FiVH Arild Hermstad som frstekandidat. Leder i FiVH, Anja Bakken Riise, kom rett fra stilling som byrdssekretr for MDGs miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg i Oslo.

FiVH er ingen vanlig miljorganisasjon. Hos FiVH er det ikke primrt miljvern, men bekjempelse av forbruk som str i fokus. Eller som det heter p organisasjonens hjemmeside: Vi arbeider for etisk forsvarlig og miljvennlig forbruk

Ser vi p MDGs program, fremgr det klart at partiet nsker redusert forbruk. I prinsipprogrammet kan vi lese: Dagens konomi bygger p forholdet mellom produksjon og forbruk, drevet av nske om materialistisk velstand. Vi nsker en systemendring der menneskets grunnleggende behov er utgangspunkt for konomien. Ved se forbruk og produksjon som felles systemer kan vi lettere redusere det totale forbruket og effektivisere ressursbruken i hele produktets livslp.

Ser vi hva MDG og FiVH str for, er det alts antiforbruk som er kjernen hos dem begge. Nye teknologiske lsninger for lse miljproblemene kommer i beste fall i annen rekke.

Hatet mot privatbilismen
I bilpolitikken blir MDGs bekjempelse av forbruk srlig tydelig. Partiet vil forby biler i sentrum av byer, stoppe bygging av nye riksveier og ellers motarbeide bilbruk mest mulig. Ogs bruk av nullutslippsbiler. Det ser vi i Oslo der partiet har politisk makt.

Miljpartiet de Grnne viser i praktisk politikk at de ogs vil bekjempe elbilene

I stedet er det sykkel partiet vil satse p. Helst elsykkel. I Oslo sponser byrdet latterlige elvaresykler, akkurat som det skulle erstatte familiers bruk for bil. Vilje til bygge ut lademuligheter for elbiler finnes bare i partiprogrammet, ikke i praktisk politikk. Leder i Norsk Elbilforening, Christina Bu, har tidligere uttalt her p bloggen at i Oslo er situasjonen n s ille at elbileiere m selge bilene sine igjen fordi de ikke fr ladet dem. S da blir det heller dieselbil da.

Miljaktivister omtales av og til som vannmeloner. Grnne utenp og kommunistrde inni. Slik er det ogs med MDG, selv om partiet hevder vre blokkuavhengig. Privatbilismens individuelle karakter har alltid frontkollidert med sosialismens kollektivistiske tankegods. Det er der MDGs bilhat kommer fra.

Vi vet hva forbrukssvikt frer til
Forbruk er helt avgjrende for opprettholde aktivitet, arbeidsplasser og velferd. Det har vrt erkjennelsen hos de aller fleste konomer siden mellomkrigstiden, da konomisk nedgang p starten av 1930-rene kastet verden ut i dyp krise. Siden den gang har stimulanse av forbruk og investeringer vrt sentral del av konomisk politikk for opprettholde konomisk aktivitet og arbeidsplasser i de fleste land. Denne konomiske retningen, som alts er dominerende, kalles keynesianisme etter den britiske konomen John Maynard Keynes.

I nyere tid har vi ftt demonstrert konsekvensene av forbruksnedgang under finanskrisen i 2008. I ukene og mnedene etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i 15. september 2008, kollapset investeringer og forbruk. Konsekvensen ble at mange millioner mennesker de pflgende mnedene ble kastet ut i arbeidsledighet.

Etter konkursen i investeringsbanken Lehman Brothers i 2008 fikk vi sett virkningene av forbruksfall. Mange millioner mennesker ble arbeidsledige

Hsten 2008 ble forurensning redusert for en periode. Verdens oljeforbruk falt med ca. 5%. Det var det ikke s mange som la merke til. Av de som la merke til det, var det enda frre som brydde seg. De dramatiske konsekvensene forbrukssvikt fikk p menneskers liv overskygget miljvirkningene fullstendig. Etter finanskrisen har myndigheter og sentralbanker i mange land vrt nrmest desperate etter gjennomfre tiltak for opprettholde forbruk.

Hva forbruksfall frer til, skjnner ikke MDG noe av. Partiet skjnner ingenting av hvordan konomien fungerer heller.

MDG er ikke brekraftig
Den eneste brekraftige mten for bekjempe miljproblemer er ny teknologi. I dag finnes det allerede mye nullutslippsteknologi som vil lse utslippsproblemene. Men da m det vises vilje til ta den i bruk. Bde batterier og hydrogenteknologi kan erstatte bruk av forurensende olje og gass. For f fart p det, m myndighetene g foran. Det har s langt ikke skjedd der MDG har politisk makt.

Forbruksbekjempelse vil bare fre til arbeidsledighet og tap av velferd. Ny teknologi gir brekraftig vekst. Det burde vre innlysende hvilken fot et fremtidsrettet miljparti br st p. Manglende satsning p fremtidsrettede teknologiske lsninger vil fre til at gammel forurensende teknologi vil fortsette bli brukt samtidig som folk fr det trangere. Velferden taper uten at miljet vinner.

Det er trist at vi har et s lite fremtidsrettet miljparti som MDG. Partiet mangler rett og slett brekraft.