hits

mai 2017

Senterpartiet delegger landbruket

Bndenes eget parti har tilraning av skattebetalernes og forbrukernes midler som eneste strategi. Det er ikke brekraftig!

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er bndenes fremste representant p Stortinget, men frer en landbrukspolitikk som kan delegge landbruket

Landbruksoppgjret
Det er brudd i forhandlingene p mellom landbruksorganisasjonene og staten i rets landbruksoppgjr. Bndene aksjonerer. Oppgjret ender n i Stortinget. Der sitter bndenes eget parti, Senterpartiet, fulle av selvtillit etter ha doblet oppslutningen det siste ret. Sjefen sjl, Trygve Slagsvold Vedum, smiler fra re til re og kan meget vel ende opp som landbruksminister etter valget til hsten.

Skape noe eller bare tilrane seg ressurser
Landbrukspolitikken har fire overordnede ml. Disse er:

  • matsikkerhet
  • landbruk over hele landet
  • kt verdiskaping
  • brekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Problemet er at dette ikke henger i hop. Matsikkerhet har blitt tolket som at mest mulig av maten vi spiser skal produseres i Norge. For f dette til, har det blitt bygget opp store hindre for matimport og tung subsidiering over statsbudsjettet til hele landbruksnringen. Dermed er det punktet om kt verdiskaping som har mttet vike her. Landbruket har blitt klienter av staten der inntekten frst og fremst avhenger av hvor mye nringen klarer karre til seg av sttte fra skattebetalerne gjennom overfringer og fra forbrukerne gjennom kte priser. Senterpartiet er spydspissen i denne politikken.

Norge er mer enn selvforsynt med mat
Uansett hva landbruksinteressene hevder, s er faktum at Norge er selvforsynt med mat. Mer enn selvforsynt. Det srger fiskerinringen for. Fisk er vrt nest strste eksportprodukt etter olje og gass. I 2016 eksporterte Norge 980 000 tonn laks iflge Norsk Sjmatrd. Det utgjr 186 kilo pr innbygger. Er det noen som orker spise s mye laks?

Totalt eksporterte Norge sjmat for 91,6 milliarder kroner i 2016. Gode priser de siste rene har gjort dette til en svrt lnnsom nring som bidrar godt til verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Nringen har blitt bde svrt effektiv og innovativ med evne til tilby attraktive produkter i et voksende internasjonalt marked.

I tillegg har dette alts resultert i at Norge er mer enn selvforsynt med mat.

Tines katastrofale osteeksport
Ogs landbruket har prvd seg med eksport, men her er dessverre resultatet helt annerledes enn for sjmateksporten. Det fremste eksportproduktet fra landbruket har vrt Jarlsbergost. Selv om Tine skryter av en unik hemmelig ingrediens i reklamen, klarer ikke denne osten oppn en pris i eksportmarkedene som forsvarer kostnadene. Osten minner litt om det svenske bilmerket SAAB. Mange mener det var en god bil, men f var villige til betale noe ekstra. SAAB gikk konkurs i 2011.

I Sverige selges Jarlsbergost billig! Her fra Maximat p Nordby kjpesenter like ved Svinesund


Faktisk har eksporten av Jarlsbergost kostet norske skattebetalere hundrevis av millioner kroner rlig. I norske butikker koster en kilo Jarlsbergost vanligvis mellom 120 og 150 kroner. Drar vi p harryhandel rett over svenskegrensen, kan vi f kjpt Jarlsberg for under 80 svenske kroner pr. kilo, dvs. rundt 75 norske kroner. De siste rene har Tine startet produksjon av osten i Irland og USA. Pga. nye handelsregler blir det, til glede for norske skattebetalere, vanskeligere drive subsidiert eksport fra Norge. Jarlsberg-eksporten gr derfor mot slutten.

Lokal luksusmat
De siste rene har det blitt startet opp en god del lokal smskala matproduksjon i Norge. Det gjelder bl.a. ost. Felles for det meste av dette er at kiloprisen er hy, gjerne 400-500 kroner kiloen eller mer. Dermed er dette luksusvarer som uansett ikke kan utgjre grunnstammen i matforrdet til den jevne forbruker. Produksjon i liten skala tilsier at kostnaden blir hy, uansett hvor godt man lykkes med kvaliteten. Utskt kvalitet er en forutsetning for forsvare slike kilopriser, og det ligger i sakens natur at ikke alle produsentene vil lykkes. De som lykkes, trenger derimot finne et kjpesterkt publikum som vil kjpe produktene i tilstrekkelige mengder til at det blir lnnsomt. I Norge vil dette utgjre en ganske begrenset del av forbrukerne.

Lokal mat er dyrt. Her prises en ost til 699 kroner pr. kilo.

Verdens beste ost
Verdens beste ost er norsk. Det er helt fantastisk. Det er osten Kraftkar fra det lille grdsysteriet Tingvollost p Nordmre som har ftt denne ekslusive utmerkelsen. En slik utmerkelse gir store muligheter. Tingvollost har ingen muligheter til dekke ettersprselen og osten er vanskelig f tak i. Tingvollost kunne nok ha bruk for all melk p hele Nordmre, dersom ysteriet hadde hatt kapasitet. Markedet for en verdensmester ligger ikke i Norge, men i verden. Globalt er kjpergruppen som kan tenkes kjpe verdens beste ost, og betale godt for den, stor. Noen burde derfor hjelpe Tingvollost med ke produksjonen og n ut i verden med verdens beste ost.

Tenk om vi kunne skape lnnsom landbrukseksport
Der meierigiganten Tine har mislyktes i eksportmarkedet, finnes det alts sm tilbydere med produkter som har gode muligheter for lykkes.

For lykkes m man ha produkter som markedet er villige til betale for. Norge er et hykostland, slik at konkurrere p pris ikke er veien g. Det viser Tines eksport av Jarlsberg. For f dette til, m det utvikles produkter som utmerker seg, slik Tingvollost har gjort. I tillegg m produsentene hjelpes ut i markedet. Her har Innovasjon Norge en penbar rolle spille.

Selv om kostnadsnivet er hyt, har likevel Norge en del fordeler innen landbruksproduksjon. I Norge er det ren natur og relativt lite antibiotikabruk. Det gir hy kvalitet p rvarene. Det er godt med nedbr i Norge, slik at forholdene for gressproduksjon og melkeproduksjon er ganske gode. Dette gir mulighet til skape produkter av ypperste kvalitet, men ikke til laveste pris. Skal norsk landbruk n ut i verden, er det derfor luksusmarkedet det m satses p.

Senterpartiet delegger for landbruket
Norges proteksjonistiske landbrukspolitikk, en politikk Senterpartiet er sterkeste forkjemper for, er deleggende for norsk landbruk. Ostetollen, som den rdgrnne regjeringen fikk innfrt i 2013, delegger for norsk eksport av ost. Dersom Norge ikke vil importere fra andre land, kan vi heller ikke regne med at norske produkter fr slippe til i utlandet.

Jarlsbergost fr vi alts kjpt rett over svenskegrensen for rundt 75 norske kroner kiloen. N er det snart valgkamp. Da kan jo Slagsvold Vedum & Co fortelle minstepensjonister og andre velgere med drlig konomi at de heller br kjpe ost fra grdsysterier som koster 400 kroner kiloen eller mer. S fr vi se hvor mange av dem som legger Senterpartiets stemmeseddel i valgurnen.

Lsningen p dette er liberalisere landbrukspolitikken. Norske forbrukere m f tilgang til rimelig mat fra utlandet. Samtidig m det tilrettelegges for at norske produsenter av hykvalitetsprodukter, slik som Tingvollost, lykkes med eksportere sine produkter til utlandet.

Hvis det er mulig f til en slik endring, kan mlene for landbrukspolitikken ns. Det blir opprettholdt landbruksproduksjon i Norge og matsikkerheten ivaretas gjennom det. Subsidieavhengigheten gr ned fordi man satser p hykvalitetsprodukter det gr an ta seg godt betalt for internasjonalt, samtidig som norske forbrukere fr tilgang til importert mat til rimelig pris.

Dessverre nsker Senterpartiet en politikk som er stikk motsatt av dette. I stedet for tilrettelegge for verdiskaping, nsker Vedum & Co grave dypest mulig i skattebetalernes og forbrukernes lommer. Resultatet er et landbruk som lulles inn i subsidieavhengighet og uten incentiver til utvikle seg.

P kort sikt er det sikkert behagelig for mange bnder vre klienter av staten. P lengre sikt er det slett ikke sikkert at Norge har rd til opprettholde denne politikken. Den dagen kuttene i overfringer kommer, risikerer vi st med et landbruk ute av stand til hjelpe seg selv.

Det er trist. Senterpartiets landbrukspolitikk mangler brekraft og kan p sikt bli mest deleggende for bndene selv.

Sykkelbllene

Vren er her. Like sikkert som lyse kvelder og varme i luften, kommer den evinnelige debatten om konflikten mellom bilister og syklister.

Smalt sykkelfelt inntil kjrebanen: Ingen ideell lsning

Opphetet debatt
Nettavisen har den siste tiden brakt en rekke saker og blogginnlegg om dette temaet. Stort sett med fokus p syklister som ikke overholder trafikkreglene. Noen viser med tydelighet at de ikke aksepterer syklister i trafikkbildet i det hele tatt. Bloggeren Bente Lund representerer i s mte et lavml nr hun med kunnskapslshet og forakt raljerer med syklister som sykler langs veien http://bentelund.blogg.no/1494282174_nr_syklister_blir_et_folkehelseproblem.html

Det er selvsagt den letteste sak i verden latterliggjre spreke menn p sykkel med klare symptomer p 40-rskrise. Men spesielt opplysende for debatten er det ikke. Kanskje det heller hadde vrt nyttig se nrmere p hvorfor mange syklister sykler i kjrebanen sammen med bilene. Noe syklistene faktisk har full rett til. Jeg har selv syklet til jobb daglig i Oslo sentrum de siste 8 rene. Jeg skal her fortelle litt om hvordan dette ser ut fra syklistens ststed.

Hvorfor sykler mange i kjrebanen?
Det enkle svaret er at det er det beste alternativet. Syklister nsker naturligvis, som alle andre trafikanter, komme seg raskt og effektivt frem. Jeg skal forklare hvorfor alternativene ofte er drlige. Det har mye med infrastrukturen gjre, men ogs en god del med hvordan andre trafikanter opptrer. Og her er det ikke bilistene, men faktisk fotgjengerne, som er verst.

Sykkelveier finnes det veldig lite av i Norge. Det har begynt komme noen i de strste byene, men selv p de mest trafikkerte strekningene, er det mye som mangler. Det vi derimot har mye av, er kombinerte gang- og sykkelveier. Det er ikke det samme. Her blir konflikten mellom syklister og fotgjengere ofte s stor, at det er langt bedre sykle i veibanen. I alle fall hvis man skal rekke jobben innen rimelig tid.

Sykkelvei er sjeldent i Norge. Her den beryktede "Tour de Finance" i Oslo

I byene har det de siste rene blitt anlagt ganske smale sykkelfelt i hyre kant av kjrebanen. Heller ikke dette er en god lsning for syklistene. For det frste er disse smale, bare litt over en meter brede. Det gir ikke mye plass til syklisten. Ofte ligger sykkelfeltet helt inn til parkeringsplasser for biler langs gaten. Det utgjr en fare. Jeg har sett for mange bildrer plutselig pne seg, og sykler derfor ikke tett forbi parkerte biler.

Et annet forhold er at tilstanden og freforholdene i sykkelfeltet ofte er langt drligere enn i kjrebanen for bilene. Fartsvinden fra trafikken gjr at alt stv, sand og annet lst som mtte finnes p veien, blser bort fra kjrebanen og over i sykkelfeltet. Mens kjrebanen forblir ganske ren, dannes gjerne et lag av glatt gjrme i sykkelfeltet. Om hsten fylles ofte sykkelfeltene av sleipt lv. Om vinteren er dette enda verre. Mens kjrebanen stort sett er isfri og god sykle p, fylles sykkelfeltet av srpe og issvuller.

Et tredje forhold er at andre trafikanter som skal krysse veien eller svinge ut p den, ikke bryr seg s mye om hverken sykkelfelt eller sykkelveier. Biler overholder vikeplikten for biltrafikken, men stanser ofte frst nr de har fronten ute i sykkelveien eller sykkelfeltet. Fotgjengere tar gjerne et steg ned i sykkelfeltet uten se seg for. Sykler man i det smale sykkelfeltet, er det ogs veldig begrenset mulighet til unnamanver.

Alt dette bidrar til at det ofte er mer attraktivt sykle ute i kjrebanen sammen med bilene, enn i sykkelfelt eller kombinerte gang- og sykkelveier. Ute i kjrebanen fungerer dessuten ting langt bedre. Der er alle trafikantene mer oppmerksomme og trafikkreglene overholdes i langt strre grad.

Bilistene den stygge ulven?
Det er politisk korrekt legge skylden for det meste som er galt p bilistene. En del politikere er veldig ivrige i s mte, ikke minst byrdet i Oslo. Som jeg har skrevet tidligere her p bloggen, s er byrdet i Oslo egentlig ikke s veldig opptatt av milj og klima. De er mest opptatt av bekjempe bilbruk som sdan. http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489141683_oslos_klimastrategi_raymond_johansen_og_lan_berg_feiler.html

Jeg for min del vil heller fremheve at de aller fleste bilistene opptrer hensynsfullt overfor syklistene i veien. Og dette har blitt bedre de siste rene. Noen unntak er det selvsagt. Blant unntakene finnes en del yrkessjfrer. Tilrskomne taxisjfrer for eksempel, liker ofte ikke syklister i veien. Det er mitt inntrykk i alle fall.

Fotgjengerne er verst
Min erfaring som syklist er at fotgjengerne er langt verre enn bilistene i trafikken. Mange fotgjengere oppfrer seg som om de har 100% rettigheter og 0% plikter i trafikken. Og da snakker jeg ikke om fotgjengere p fortau og kombinerte gang- og sykkelveier, der syklistene uansett m vike.

Nei, problemet er fotgjengere som vimser seg ut i veibanen eller sykkelveien uten se seg for. Gr p rdt lys uten se seg for. Med stor utbredelse av smarttelefoner, beveger de seg med nesen godt plantet ned i Facebook, Instagram eller jeg vet ikke hva. Med Pokeman Go hysteriet i fjor sommer, ble det enda verre.

Ofte m jeg rope ut til fotgjengere som er p vei ut i gaten eller over veien p rd mann. Uten se seg for. Da snur de seg med et undrende blikk og lurer p hva ropingen er godt for. Ropingen er sikkert irriterende, men hadde jeg ikke gjort det, ville det skjedd ulykker.

Amsterdam og Kbenhavn
I etablerte sykkelbyer som Amsterdam og Kbenhavn fungerer dette helt annerledes. Der er det mange syklister som kommer i stor fart p sykkelveiene. Fotgjengere forventes se seg godt for og holde seg unna. Norske helgeturister i disse byene oppdager svrt fort at det ikke gr an oppfre seg p samme mte som fotgjengerne gjr i Norge.

Og slik m det vre, hvis bruk av sykkel i trafikken skal fungere. Bde i Nederland og Danmark har myndighetene skjnt at det er viktigere skille fotgjengere og syklister, enn det er skille bilister og syklister. Og fotgjengernes ansvar i trafikken er totalt forsmt i Norge.

Bussasfalt
Til slutt litt om sykkelfeller i trafikken. Jeg har allerede vrt innom problemene med sykkelfelt inntil kjrebanen. Utover dette er drlig underlag, sprekker i asfalten, brostein og trikkeskinner potensiell fare for syklister. Her kan myndighetene gjre en god del, uten at det trenger koste all verden.

Spor og langsgende kanter er farlige for syklister. Her ved Oslo Rdhus ble det raskt klart at asfalten ikke tlte vekten av bussene

Et sted jeg alltid er oppmerksom, er p bussholdeplasser. Der bussene stopper, har det en tendens til danne seg dype spor i asfalten. I alle fall er det slik mange steder i Oslo, og sikkert i andre byer ogs. Jeg vil tro at for myk asfaltkvalitet er problemet her. Rett utenfor Oslo Rdhus ble dette s ille, at en del av asfalten raskt mtte erstattes med betong. Langsgende spor og kanter er skummelt for alle som ferdes p to hjul.

Infrastruktur og samarbeid
En god del kan alts gjres med infrastrukturen for bedre syklistenes hverdag og dempe konfliktene mellom trafikkantgruppene. Mye dreier seg ogs om trafikkultur og evne til ta hensyn til hverandre i trafikken. Bde syklister og bilister har med rette ftt en del kritikk her. Men slik jeg ser det, er det faktisk vel s viktig f gjort noe med hvordan fotgjengerne oppfrer seg i trafikken.