hits

april 2017

Tullete taxfree-vedtak fra Ap

Arbeiderpartiets landsmte gikk lrdag 22.4. inn for at Vinmonopolet skal overta taxfreesalg. Det ferske landsmtevedtaket kan true norsk alkoholpolitikk

Ap-landsmtet nsker at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget

Ap-landsmtets vedtak
Arbeiderpartiet landsmte besluttet vurdere om Vinmonopolet skal overta taxfree-salget p norske flyplasser etter at dagens kontrakter gr ut. Dette er et vedtak som kan true sentrale deler av norsk alkoholpolitikk. Vedtaket synes svrt svakt begrunnet. Mulige konsekvenser virker det ikke som Jonas & Co har tenkt p.

Bakgrunnen for vedtaket synes vre en stigende misnye fra avholdsfolket over kning i taxfree-salget de siste rene. I tillegg har en del miljaktivister hengt seg p med pstander om at taxfree-salget gir kt flytrafikk og dermed skader miljet. Endelig s ligger nok Arbeiderpartiets sedvanlige privatallergi bak dette vedtaket. Under dekke av alkoholpolitiske argumenter, s skal visstnok taxfree bli s mye mindre farlig, bare det skjer i statlig regi.

Deilig i Danmark
Nr man hrer avholdsfolket, fr man inntrykk av at Vinmonopolet er ekstremt viktig for at det norske folk ikke skal drukne i alkoholmisbruk. Ser vi p anerkjent statistikk fra Verdens Helseorganisasjon, WHO, kan vi fastsl at dette rett og slett ikke stemmer. Norge har Europas strengeste alkoholpolitikk, men hyppigheten av alkoholavhengighet og misbruk er likevel hyere i Norge enn gjennomsnittet i Europa.

% av befolkning 15 r +

Norge

Danmark

Europa

Alkoholavhengighet

4,9

2,9

4,0

Problematisk alkoholbruk

8,1

5,5

7,5

Kilde: WHO Global Alcohol Report 2014

Sammenligner vi med vrt naboland Danmark, s er tallenes tale enda tydeligere. I flge WHO er det hele 4,9% av befolkningen i Norge som lider av alkoholavhengighet. I liberale Danmark, med en langt mindre restriktiv alkoholpolitikk enn Norge, er tilsvarende tall 2,9%. Alts bare rundt 60% av hyppigheten i Norge.

Tilsvarende tendens fr vi nr vi inkluderer annen problematisk alkoholbruk i tallene, omtalt som Alcohol use disorders i WHOs statistikk.

Svakt begrunnet politikk
Ser vi p de alvorligste flgene av alkohol, alkoholavhengighet og misbruk, begrunner ikke fakta en restriktiv politikk. Halmstret tilhengerne av streng alkoholpolitikk muligens kan ta tak i, er at alkoholrelaterte sykdommer i Norge er lavere enn ellers i Europa. Det er naturlig fordi alkoholkonsumet er lavere.

Dette kan likevel ikke begrunne en veldig streng alkoholpolitikk. rsaken til det er at alkoholrelaterte sykdommer ikke kan sies skille seg srlig fra andre livsstilsykdommer. Kraftig overvekt og mangel p fysisk aktivitet er minst like farlig for helsen som ta seg et glass vin i ny og ne. Dessuten er sykdom noe som gr utover helsen til brukeren selv, og kan derfor i liten grad begrunne en restriktiv politikk.

ES-avtalen gir begrensninger for norsk alkoholpolitikk
Det norske vinmonopolet er problematisk i forhold til ES-avtalen. I forbindelse med inntreden i ES i 1994, ble Norge tvunget til gjre store endringer i vinmonopolordningen. Da mtte import-, engros- og eksportmonopolet oppgis. Detaljist-monopolet, alts dagens vinmonopolutsalg, fikk Norge med nd og neppe beholde. Men monopol kan bare opprettholdes nr det kan forsvares ut fra hensynet til folkehelse og ikke innebrer skjult diskriminering, konkluderte EU-domstolen i den skalte Franzn-saken i 1997. Lignende konklusjoner har kommet i andre saker opp igjennom rene. Dette er godt beskrevet i rapporten Norsk alkoholpolitikk under ES-avtalen fra 2013, skrevet av Trygve Ugland ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning.

Vinmonopolordningen er skrpelig. Den er alts problematisk i forhold til ES-avtalen og tallene viser at den er svrt svakt begrunnet. Ut fra dette er det merkelig at Arbeiderpartiet nsker gjre endringer som vil sette fullt fokus p nettopp det. Jonas Gahr Stre, med sin lange utenrikspolitiske erfaring, burde skjnne bedre enn noen at blande Vinmonopolet inn i taxfree, er et risikoprosjekt.

Vet Ap-landsmtet hvor skrpelig vinmonopolordningen er?

Kan Vinmonopolet falle?
Aktrer som vil bli rammet av en endring i taxfreeordningen har all grunn til protestere. Det har de full anledning til ved klage forholdet inn for EFTAs overvkningsorgan, ESA. Bde vinprodusenter, vinimportrer og taxfreeaktrer br allerede n kontakte skarpskodde advokater p ES-rett, for se hva som kan gjres.

Det er naturligvis umulig sp hva utfallet av en eventuell ESA-klage om taxfree-ordningen kan bli. Det er likevel klart at et mulig utfall er at hele den norske vinmonopolordningen faller. Nr vi ser hvor skrpelig Vinmonopolet er ut fra et alkoholpolitisk perspektiv, er et slikt utfall slett ikke utenkelig. Alternativet er i s tilfelle fritt butikksalg av all alkohol, slik det er i nesten alle andre europeiske land.

Hvis Vinmonopolet skulle ryke, har norske forbrukere all grunn til glede seg. Som jeg tidligere har omtalt i en gjesteblogg p Nettavisen, s gir monopolordningen undvendig dyr vin for vanlige folk. Samtidig deles det merkelig nok ut milde gaver til vininvestorer.

S bare kjr p Jonas! Det er ikke sikkert utfallet av tukle med taxfreeordningen blir som du tror.

 

http://www.who.int/substance_abuse/publications/global_alcohol_report/msb_gsr_2014_2.pdf?ua=1&ua=1

https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/sirusrap.7.13.pdf

http://gjest.blogg.no/1486231631_staten_sponser_de_rikeste_med_billig_vin___vinmonopolet_m_avvikles.html

 

Oljefondets kostbare etikk

Oljefondets ekskludering av selskaper p etisk grunnlag har kostet 1,11% i tapt avkastning. Det tilsvarer flere titalls milliarder kroner. F bryr seg, og langt verre kan det bli.

Oljefondets sjef Yngve Slyngstad. Han risikerer stadig mer press for utelukke selskaper fra fondet

Store tall
Statens pensjonsfond utland, populrt kalt Oljefondet, er n p hele 7 900 milliarder kroner. Dette er et veldig stort belp som ikke bare tilhrer dagens norske befolkning, men ogs fremtidige generasjoner. Vre politikere har ansvaret for at dette fondet forvaltes p best mulig mte. Ansvaret ligger i siste instans hos Stortinget.

Tallenes tale: Her, langt inne i Oljefondets avkastningsrapport, fremkommer det hva etikken har kostet.


Aksjeandelen i fondet var 62,5% ved utgangen av 2016. Dette utgjr med dagens fondsverdi rundt 4 900 milliarder kroner. Regjeringen har n foresltt ke aksjeandelen til 70%. Det vil si at ytterligere nesten 600 milliarder kroner skal investeres i aksjer. Norges Bank oppgir ikke hvor mange milliarder etikken har kostet, men i forhold til strrelsen p dagens aksjebeholdning, s utgjr 1,11% ca 54 milliarder kroner. Pga. at det har kommet nye penger inn i fondet underveis, s er nok tapet noe mindre enn dette. Vi kan likevel trygt konkludere med at tapet er p flere titalls milliarder kroner.

Virker etikken?
Vi m lete oss frem i den omfangsrike rapporten Return and Risk, Government Pension Fund Global 2016 for finne noe om hva etikken har kostet. I tabell 5 p side 19 finner vi tallet 1,11% for perioden 2006-16, men som nevnt ikke noe tall for hva etikken har kostet i milliarder kroner. penheten rundt dette er alts ikke veldig imponerende.

Det vi derimot ikke finner noen ting om, er om etikken har virket. Nr det oppstr tap p flere titalls milliarder kroner p grunn av at selskaper med etisk begrunnelse utelukkes fra fondet, skulle vi i det minste ha ventet at dette har bidratt til gjre verden til et bedre sted.

Oljefondet har et eget etikkrd som gir rd om hvilke selskaper som skal utelukkes fra Oljefondet. I sine rsrapporter gir Etikkrdet fyldige omtaler av sitt arbeid med vurdere alle selskaper Oljefondet i utgangspunktet kan investere i, ppeke eventuelle kritikkverdige forhold og komme med tilrdninger. Men heller ikke i etikkrdets rapporter finner vi srlig dokumentasjon p om det etiske arbeidet faktisk har medfrt bedret etisk standard hos verdens selskaper.

Det er fint at vre lovgivere nsker gjre verden til et bedre sted, men det er vel resultatene som teller ogs her. Eller er det det? Er det nok at bare hensikten er god nr det er snakk om etikk?

Snikpolitisering
Det er overhengende fare for at vi gjennom Etikkrdet fr en snikende politisering av Oljefondet. Det skjer ved at det med mer eller mindre velbegrunnede etiske argumenter fremmes stadig nye forslag om selskaper som skal utelukkes fra fondet. Slike krav kommer bde fra politiske partier og ulike interessegrupper. Minste motstands vei for Etikkrdet er gi etter for en del av kravene. Tilsvarende blir det svrt krevende for Yngve Slyngstad ikke flge opp Etikkrdets anbefalinger. Gjr han ikke det, blir kritikken hard. Han vil neppe bruke tiden sin p kjempe den slags kamper.

Nr det samtidig ikke redegjres ordentlig hverken for kostnadene eller for hva man eventuelt oppnr ved utelukke nye selskaper, risikerer vi at dette brer helt galt av sted. Hvis Oljefondet blir en lekegrind for ulike pressgrupper, uten at de p noen mte m bre kostnadene, risikerer vi stor verdideleggelse.

Det ivrigste partiet for presse p for nye etiske begrensninger er SV. I arbeidsprogrammet vedtatt p partiets landsmte nylig, gr partiet inn for at Oljefondet skal trekkes ut av bl.a. all fossil energi og alkohol, i tillegg til en lang rekke andre begrensninger p fondets virksomhet. Ikke et ord om hva dette vil koste finner vi. Men i SVs verden er jo dette med konomi s enkelt: Penger er noe staten bare kan ta fra andre ved ke skatter og avgifter.

SV-leder Audun Lysbakken ivrer for utelukke stadig flere selskaper fra Oljefondet uten bry seg om kostnadene


Liv og lre
Bde vpenprodusenter og kullprodusenter er utelukket fra Oljefondet. Like fullt er den norske staten tungt engasjert i begge disse omrdene.

Staten deltar i vpenproduksjon gjennom statskontrollerte Kongsberg Gruppen. Norge er ogs en betydelig eksportr av vpen. Det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et militrt forsvar. Kjp av det nye kampflyet F35 utgjr den strste offentlige innkjpsavtalen i Norge noensinne. Selgeren er amerikanske Lockheed Martin, et selskap Oljefondet alts er forhindret fra investere i.

Den norske staten driver kullproduksjon p Svalbard, en virksomhet som har vrt tungt subsidiert. Denne produksjonen ser ikke ut til bli avviklet med det frste.

Tobakksarving Johan H. Andresen leder Etikkrdet for Oljefondet

 

Ironisk nok er det tobakksarvingen Johan H. Andresen som leder Oljefondets etikkrd. Virksomheten hans egen formue har sin opprinnelse i, kan ikke Oljefondet investere i. I 2005 solgte Andresen til tobakksgiganten British-American Tobacco Company, et selskap det ville vre naturlig for Oljefondet investere i, dersom det ikke hadde sttt p nettopp Etikkrdets svarteliste.

Politikerne plikter vurdere kostnader og virkninger
Ikke p noe annet omrde ville vi godtatt at mange titalls milliarder kroner brukes uten at det p forhnd hverken er vurdert hvor store kostnadene blir eller hvilke resultater som oppns. Ingen regjering ville funnet p be Stortinget bevilge titalls milliarder over statsbudsjettet uten en nye vurdering av kostnad og nytte.

Nr kostnaden frst fremkommer godt gjemt inne i Oljefondets avkastningsrapporter, s er det vel mange som hper at dette ikke blir lagt srlig merke til. Norsk presse har heller ikke vist s stor interesse for dette. Slik er det gjerne, nr alle mener hensikten er god. Det anerkjente investerings- og pensjonsnettstedet IPE.com har derimot satt fokus p dette.

Med stadig flere selskaper som ekskluderes, samtidig som Oljefondet skal foreta nye store investeringer i aksjer, risikerer vi at tapene som flge av dette blir langt strre i fremtiden. Dette plikter politikerne vurdere p en skikkelig mte. Det m vises penhet bde rundt tallene og virkningene som eventuelt oppns.

Regjeringen har nettopp lagt frem Perspektivmeldingen og Nasjonal Transportplan for 2018-29. Hovedbudskapet i Perspektivmeldingen er at livremmen m strammes inn i rene fremover, ellers strekker ikke pengene til. I Nasjonal Transportplan skal det brukes 1 064 milliarder kroner de neste 12 rene. I tillegg finnes nok av andre gode forml som vil kreve budsjettmidler i fremtiden. Penger vil mtte tas fra Oljefondet.

I dette perspektivet kan ikke nye begrensninger legges p Oljefondets forvaltning uten at det gjres nye vurderinger av bde kostnader og virkninger.

 

 

https://www.nbim.no/contentassets/34b2d497426841208dbaadcc50c0d6f0/government-pension-fund-global---return-and-risk-2016.pdf

https://www.ipe.com/news/esg/ethical-exclusions-dented-nbim-equity-return-by-11-since-2006/10018121.article?utm_term=&utm_source=IPE%20Daily%20News&utm_medium=Email&utm_content=Ethical%20exclusions%20dented%20NBIM%20equity%20return%20by%201.1%25%20since%202006_https%3A%2F%2Fwww.ipe.com%2Fnews%2Fesg%2Fethical-exclusions-dented-nbim-equity-return-by-11-since-2006%2F10018121.article&utm_campaign=22.3.17%20ipe%20daily%20news_Commission%20consults%20on%20EIOPA%20role%20and%20powers