hits

februar 2018

Vil de ansvarlige for jernbanen at folk skal ta toget?

Bane NOR vil utsette Intercity-utbyggingen og har innfrt skyhy betaling for parkering. NSB har ikke nok folk. Skal folk ta toget?

Bane NOR vil utsette Intercity-utbyggingen slik at NSB m fortsette kjre i gamle spor. Her fra Oslo S.

Bloggen er n flyttet over til ny plattform hos Nettavisen.

Trykk her for lese bloggen.

Nye blogginnlegg blir lagt ut p Twitter. Flg @KMRystad p Twitter for raskt bli varslet om nye innlegg.

 

Stortingets bygging er uansvarlig

Denne uken ble det kjent at Stortingets byggeprosjekt nok en gang overskrider budsjettene. rsaken er Stortingets drlige mte styre byggingen p. Det hele virker svrt uansvarlig.

Har representantene som sitter her kompetanse til styre store byggeprosjekter?

Startet som et lite prosjekt
Det er ganske utrolig. Byggeprosjektet som n ser ut til koste 2,32 milliarder kroner, startet som et lite oppussingsprosjekt av en av Stortingets bygninger. Ikke hovedbygningen som vi alle kjenner, men nabobygningen Prinsens gate 26. I 2010 var kostnadsanslaget 70 millioner kroner. Da Stortinget i 2013 vedtok denne oppussingen var kostnadsanslaget kt til 350 millioner kroner.

Etter det har det ballet p seg. Nytt vare- postmottak bygges. En 260 meter lang tunnel helt fra Rdhusgaten er blitt en del av prosjektet. I tillegg til dette har kostnadssprekkene kommet p rekke og rad. Bare for tunnelen har kostnadsanslagene kt fra vel 100 millioner til over 400 millioner kroner. Hvordan er det mulig?

Her ser vi inngangen til Stortingets nye tunnel fra Rdhusgaten. Kostnadsanslaget for den 260 meter lange tunnelen har kt fra 107 til 410 millioner kroner.

Hvorfor ville Stortinget selv st for byggingen?
Et stort sprsml er hvorfor Stortinget har valgt administrere byggeprosjektet selv. Representantene i Stortingets presidentskap er sikkert flinke til mye, men store byggeprosjekter er neppe deres spesialfelt. Staten har jo en egen etat for ta seg av slikt; Statsbygg. N har det jo hendt at byggeprosjekter har kommet litt feil ut i Statsbygg ogs, f.eks. da Slottet ble pusset opp for noen r siden. Likevel er nok Statsbygg en organisasjon som sitter med en helt annen og bedre kompetanse om bygging og rehabilitering enn det Stortingets administrasjon og presidentskap gjr.

Et resultat av Stortingets manglende kompetanse ble at eksterne rdgivere ble gitt en fremtredende rolle i byggeprosjektet. Kontrakt ble inngtt med Multiconsult som har hatt en sentral rolle i prosjektet. Multiconsults honorarer belper seg til flere hundre millioner kroner, men det er full splid om hvor mye kan vi lese i Dagens Nringsliv.

overlate for mye styring til eksterne rdgivere er farlig. Uansett hva du driver med. Innleide rdgivere lever av fakturere timer og har som regel ingen egeninteresse av holde kostnadene nede. Snarere tvert imot. Dess strre prosjekt, dess mer jobb blir det for rdgiveren og dess strre regninger kan sendes.

Det blir som om du gir frie tyler til en interirarkitekt nr du skal pusse opp hjemme. Kanskje blir resultatet bra. Det som er helt sikkert er at regningen blir hy. De fleste av oss har ikke rd til pusse opp p den mten.

Saksker rdgivingsselskap
Ikke uventet har forholdet mellom Stortinget og Multiconsult gtt surt etter hvert som overskridelsene har ballet p seg. Hvorvidt Multiconsult har gjort noe klanderverdig gjenstr se. Vi fr tro at et av Norges strste rdgivingsfirma med lang erfaring innen store byggeprosjekter, i motsetning til Stortingets presidentskap, vet mye om hvordan slikt skal gjres.

Men som sagt - det er p ingen mte opplagt at Multiconsult har interesse av holde kostnadene i prosjektet nede. Stortingets presidentskap ser ikke ut til ville ta p seg srlig ansvar for at byggeprosjektet har gtt helt av hengslene. Nei her gjelder det skyve ansvar over p andre.

Oslo 20180216.Stortinget byggeprosjektet, som blant annet omfatter rehabilitering av nabogrden til Stortinget, en underjordisk tunnel og et nytt postmottak. Bildet viser Nedre Nedre Vollgate mot Akershus Festning, under Nedre Vollgate bygges Stortingets nye tunnel.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Stortinget har sakskt rdgivingsselskapet Multiconsult for dette byggerotet her

8. desember 2017 sakskte Stortinget Multiconsult i forbindelse med prosjektet. Det blir spennende se hva som kommer ut av det. I forbindelse med en eventuell rettsak, vil nok hele styringen av byggeprosjektet bli skikkelig belyst. Det er slett ikke sikkert at det blir srlig hyggelig for Stortingets presidentskap og administrasjon.

Vi m g ut i fra at et stort rdgivingsselskap som Multiconsult ogs er flinke til skrive kontrakter med kundene sine. Multiconsult har neppe tatt p seg mer juridisk ansvar for kostnadsoverskridelser enn det selskapet m. Vi skal derfor ikke ha for store forhpninger til at Stortinget vil lykkes i skyve deler av milliardregningen over p Multiconsult.

Riksrevisjonen har slaktet styringen av prosjektet
Riksrevisjonen har som kjent allerede fr den siste kostnadssprekken p en halv milliard vrt inne og gransket prosjektet. Rapporten ble fremlagt 6. juni 2017.

Rapportens hovedkonklusjoner er:

Riksrevisjonens underskelse viser flgende:

- Byggeprosjektet har hatt en kraftig kostnadskning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.
- Det er lagt mer vekt p tidsplan og funksjonalitet enn p sikre kostnadskontroll.
- Prosjektorganiseringen har ikke vrt tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang.
- Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg.
- Bedre kvalitetssikring kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet.
- Stortinget mangler et regelverk som skal sikre god og effektiv gjennomfring av store byggeprosjekter.
- Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.
- Stortingets beslutninger om bevilge penger til prosjektet er tatt p et ufullstendig grunnlag.
- Det er behov for klargjring av roller og ansvar mellom organene i Stortinget i administrative saker.

Dette er knusende kritikk som viser at prosjektet har vrt helt ute av kontroll. Legg merke til at denne kritikken rettes mot Stortingets styring av prosjektet og ikke den innleide konsulenten. Denne rapporten kommer neppe til styrke Stortingets sak i en eventuell rettsak mot Multiconsult.

De ansvarlige slipper nok unna
Da den siste kostnadssprekken ble fremlagt 14. februar, gikk Stortingets direktr Ida Brresen samtidig av. Begrunnelsen hennes for g av synes vre at hun har vrt for treg med informere Stortingets presidentskap om kostnadsutviklingen. Ved g av n, har hun nok spart seg selv for en del ubehageligheter. Hun skulle uansett g av med pensjon om kort tid, s avgangen innebrer nok ikke noe stort tap for henne.

Avgtt stortingsdirektr Ida Brresen

Brresens avgang passer antakelig stortingspresident Olemic Thommesen bra. Han kan peke p at Ida Brresen har tatt ansvar og gtt av. Dette fungerer kanskje som en lynavleder p kort sikt. Han mener kanskje at han da ikke trenger ta s mye ansvar selv.

Stortingspresident Olemic Thommesen

Uheldigvis for Olemic Thommesen og resten av Stortingets presidentskap er ikke treg informasjon fra Stortingets direktr det strste problemet i dette skandalse byggeprosjektet. Det strste problemet er hvordan Stortinget har valgt organisere prosjektet. Olemic Thommesen kan ikke legge skylden for det hverken p avgtt direktr Ida Brresen eller rdgivningsselskapet Multiconsult.

Ansvaret ligger hos Olemic Thommesen og presidentskapet.

I Stortingets presidentskap er alle de store partiene representert. Alle medlemmene i presidentskapet i den forrige stortingsperioden m vre med ta sin del av ansvaret for byggeskandalen.

Fra 2013-2017 satt Ingjerd Schau (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommesen (leder H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF) i presidentskapet. Foto: Terje Heiestad (Stortinget)

Hyre fikk i fjor hst presset igjennom, til tross for sterk kritikk, at Olemic Thommesen skal fortsette som stortingspresident. Det sprs om det var srlig lurt.

Det at alle de store partiene satt i presidentskapet ogs i forrige periode, gjr nok at ogs opposisjonen vil begrense sin kritikk mot presidentskapet. Det er mer bekvemt legge skyld p en avgtt direktr og et privat rdgivingsselskap. Det er dessverre grunn til tro at de kommer til slippe ganske lett unna denne byggeskandalen.

Selv om byggingen fremstr som svrt uansvarlig, er det slett ikke sikkert at de rette blir ansvarliggjort!

Byregjerings- sjefen klarer ikke regjere

For dryt to r siden proklamerte Raymond Johansen sin byregjering med struttende selvtillit. Det gikk ikke, og i over to r har Oslo-byrdet gtt fra den ene skandalen til den andre. Uten styring!

Raymond Johansen nsket vre sjef for en byregjering i Oslo, men mtte nye seg med vre byrdsleder

Hyt ut fra hoppkanten
Det var med store ambisjoner Raymond Johansen tok over styringen av hovedstaden 21. oktober 2015. Etter 18 r med borgerlig styre, skulle det n virkelig bli forandring. For markere dette, mtte til og med byrdets navn endres. Nei byrd var ikke godt nok. Byregjering mtte det vre, for her skulle byen virkelig regjeres. Byregjering ble tviholdt p helt til kommunalministeren satte foten ned, og Raymond mtte nye seg med byrd slik kommuneloven krever.

I valgkampen 2015 kom Raymond med milliardlfte bde til eldre og barnehager

Oslos "byregjering" tiltrer 21. oktober 2015

Det mest radikale prosjektet er det Raymonds byrdspartner MDG som str for: Bilfritt sentrum. Hele sentrum innenfor Ring 1 skulle bli bilfritt. Her har MDG ved byrd Lan Marie Nguyen Berg blitt gitt frie tyler. Dette ser hun ikke ut til klare. Hele prosjektet Bilfritt byliv, som er skrevet om tidligere her p bloggen, ser ut til ende i snrr og trer for Oslos byrd.

Prestisjeprosjektet havarerer
At prestisjesaken bilfritt sentrum gr av hengslene har vi sett tydelige tegn p en god stund. Tpelige tiltak som ubrukelige utekontorer som rtner, kostbare prikker p gaten som flasser av og furuskog i rustne jernkasser har vrt skrevet om fr her p bloggen.

Det nedsndde utekontoret i vre Slottsgate symboliserer hplsheten i fiaskoprosjektet Bilfritt byliv. Tidligere hadde utekontoret en seilduk som skulle beskytte mot nedbr. Den er borte. Den tlte kanskje ikke vekten av snen.

Mer oppsiktsvekkende er det at hele prosjektet kollapser innefra, slik Nettavisen nylig kunne melde. Mest utrolig er det som kommer frem i det store intervjuet i Nettavisen lrdag 10. februar. Der forteller den tidligere prosjektdirektren for Bilfritt byliv, Hans Edvardsen, detaljert om hvordan byrdets prestisjeprosjekt helt fra starten av har vrt uten styring.

Lan Marie Nguyen Berg er byrd for milj og samferdsel i Oslo

Da Edvardsen sa fra til byrdsavdelingen om at det hele ikke fungerte, endte det med at han selv fikk sparken. Ikke bare har prestisjeprosjektet endt i total kollaps. P toppen av det hele ser det n ut til at misren skal krydres med en hyprofilert personalsak med en av Oslo kommunes mest sentrale byrkrater i sentrum av begivenhetene. Her blir det mer baluba.

Det kan selvflgelig godt hende at det er ting i Oslos kommunale byrkrati som ikke fungerer som det skal. Men dette alts et politisk ansvar. Det tegner seg et stadig klarere bilde av drlig styring fra byrd Lan Marie Berg. Men det stopper ikke hos henne heller. Sjefen sjl heter Raymond Johansen og han har ikke styring p sitt mannskap.

Skandalene er mange
Fadesen rundt prosjektet bilfritt sentrum er langt fra den eneste skandalen i Oslo kommune under Raymond Johansens ledelse. Vi har Boligbygg-skandalen, som allerede har frt til byrd Geir Lippestads avgang. Forholdene som er avdekket i kommunale Boligbygg er en av de aller strste skandalene i kommune-Norge noensinne. Ikke smtteri akkurat.

I det hele finnes det mange sm og store saker som er drlig hndtert. Oppkjpet av Hafslund ser ut til havne i retten der resultatet trolig blir milliardregning for kommunen.

For bare to uker siden kunne denne bloggen avslre hvor elendig byrd Inga Marte Thorkildsen hndterer kommunens oppsigelse av vaktmesterkontrakter, der hun penbart er i villrede om hvilke avtaler kommunen har inngtt. Slikt minner utvilsomt om at byrdet og de kommunale etatene ikke evner stokke beina.

Av mindre saker kan nevnes hvordan byrdet ved nyttrstider klarte bruke 5 millioner kroner p lage noen korte skitne skilyper bl.a. p Tyen. Etterp har Oslo ftt en halvmeter sn som Bymiljetaten ikke vet hvor skal gjres av. Skilypene har vrt 5 millioner rett ut av vinduet.

Her p Ola Narr, ikke langt fra Tyen, brukte Byrdet i romjulen millionbelp p lage en liten skilype med tilkjrt kunstsn. En egen trkkemaskin var satt ut. Den er ikke se. Vi kan svidt skimte skilypen under natursnen som er kommet. Det er ikke et skispor se.

Kompetent mannskap?
Vi fr tro byrdet har de beste intensjoner med ulike tiltak som gjennomfres. Men det er n engang slik at det er resultatene som teller. Oslo kommunes budsjett for 2018 er p 71 milliarder kroner. Like fullt er kommunens midler knappe. Det er mange gode forml som skal dekkes. Oslo kommune har ikke rd til slse med innbyggernes penger i st og vest.

Nr vi ser skandalene og den drlige styringen av prosjekter, kommunale etater og penger, kan vi ikke la vre stille sprsml ved om det er de riktige folkene som sitter i kommunens ledelse. Utfra det som er kommet frem, er det svrt fristende konkludere med at Geir Lippestad, Lan Marie Berg og Inga Marte Thorkildsen ikke har den kompetansen som skal til for sitte i byrdet. S langt er det bare Geir Lippestad som har tatt sin hatt og gtt.

Et sprsml om styringsevne
Overordnet er dette et sprsml om styringsevne og lederegenskaper. Det er Raymond som er sjefen - ja byregjeringssjef ville han faktisk vre, om han hadde ftt lov. Han m ta et betydelig ansvar for alt som skjer i Oslo kommune, uavhengig av hvilken byrd ulike saker sorterer under.

Nr skandalene brettes ut ser Raymond ut til bekvemt trekke seg i bakgrunnen. Han ser ikke ut til ta nok ansvar for at byrdet fungerer og at de ulike byrdene evner hndtere sine saksfelt. Er ikke s tilfelle, m han srge for at situasjonen rettes opp. Om ndvendig ved at byrder som ikke holder ml byttes ut.

Raymond Johansen er en ambisis mann. Han satt som partisekretr i Arbeiderpartiet fra 2009 til 2015. I denne perioden kom noen av varslersakene mot avgtt nestleder Trond Giske, saker han ikke akkurat ser ut til ha hndtert godt. Likevel spekuleres det n i om Raymond blir arvtager etter nettopp Trond Giske som nestleder i Arbeiderpartiet.

Etter det forsmedelige valgnederlaget i 2017 og alt brket rundt varslersakene mot Trond Giske, fremstr Jonas Gahr Stre sin posisjon som leder svak. Neste skritt for Raymond kan bli utfordre Stres posisjon.

Det kan godt hende at Raymond Johansen p nytt havner i Arbeiderpartiets ledelse. Men han har ikke akkurat imponert som leder s langt. Han har ikke lykkes som byregjeringssjef. Det er liten grunn til tro at han vil lykkes noe bedre som regjeringssjef p ordentlig.

Raymond Johansen fremstr som byregjeringssjefen som ikke makter regjere.

Bompengeran fra lesund til Oslo

Skal du kjre bil fra lesund til Oslo kan du betale hele 464 kroner i bompenger. Det er mer enn det koster for en flybillett, og i fremtiden kan bompengene dobles.

Bompengebelastningen p bilistene ker stadig. Her fra bomringen i Oslo

Verstingstrekning for bompenger
Det har vrt mye debatt om hye bompenger inn mot de strste byene. Bompenger er ikke bare et byfenomen, men har de siste rene ogs blitt en stor belastning for reisende langs riksveiene. Veien fra lesund til Oslo er en verstingsstrekning i s mte. Den skal vi se nrmere p her.

Her er veien og flyruten mellom lesund og Oslo

Dersom du skal kjre hovedveien fra lesund til Oslo m du passere hele 14 bomstasjoner og kan mtte betale inntil 464 kroner. Nedenfor finnes den komplette listen. Bruker du noen av bompengekalkulatorene som ligger p nettet kan du f et lavere belp, men det er fordi ikke alle bomstasjonene er med.

Bompengepunkt

Personbil

Lastebil

E 136 Tresfjordbrua

90

270

E 136 Vgstrandtunnelen

42

126

E6 Bjrkerusten

16

32

E6 Teigkampen

33

66

E6 Hardvollsmorka

24

48

E6 Odenrud

36

72

E6 Tingberg

24

48

E6 Skaberud - Kolomoen

27

45

E6 Akershus grense - Skaberud

25

41

E6 Minnesund - Hedmark grense

24

39

E6 Boksrud - Minnesund

18

29

E6 Dal - Boksrud

23

37

E6 Hovinmoen - Dal

23

37

Oslo bomring dieselbil

49

163

Oslo rushtidsavgift

10

30

SUM

464

1 083

Denne tabellen viser bompengesatsene i kroner fr eventuelle rabatter p alle bompasseringene langs hovedveien mellom lesund og Oslo. For lastebil er takstene for Euro5 og eldre. Nyere lastebiler betaler mindre i Oslo-ringen, men ikke i de andre bomstasjonene.

Du kan f kjpt en flybillett fra lesund til Oslo for 419 kroner. Det er mindre enn du kan betale i bompenger for kjre med bil mellom de to byene.

Ille for nringslivet
For nringslivet innebrer summen av bompengene en vesentlig kning i transportkostnadene. Som vi ser kan en lastebil som kjrer fra lesund til Oslo betale godt over 1 000 kroner i bompenger. Hyere transportkostnader betyr mindre konkurransedyktig nringsliv og tap av arbeidsplasser.

E136 er hovedveien ut fra eksportfylket Mre og Romsdal og kalles derfor ofte for eksportveien. Den store bompengebelastningen er et problem som skader verdiskapingen.

Det blir mye mer bompenger
464 kroner i bompenger for kjre fra lesund til Oslo er mye. Likevel er dette bare begynnelsen i forhold til hva det blir i fremtiden. Jeg skal her forske gi en full oversikt over alle planlagte bomveiprosjekter p veien fra lesund til Oslo og ansl hvor mye det kommer til koste. Vi begynner i lesund:

Bomring og ny innfartsvei til lesund
I lesund skal det bygges ny innfartsvei mellom Breivika og Lerstad som ligger inne i Nasjonal Transportplan og er en del av bypakken i lesund.  I forbindelse med bypakken vil det innfres en bomring. Her er det foresltt 20 kroner for liten bil og det dobbelte for lastebil

E39/E136 strekningen Breivika-Vestnes
I tilknytning til kjempeprosjektet fergefri E39 planlegges det ny E39 / E136 mellom Breivika i lesund og Vestnes ved Romsdalsfjorden. Frst ut kommer delstrekningen Digernes - Vik der Statens Vegvesen kom med anbefaling om en helt ny tras i november i fjor. Dette forslaget er omstridt, s her blir det antakelig endringer. Uansett vil det bli bompengefinansiering p denne strekningen. Satsene er hyst uklare forelpig, men ut fra det som er vedtatt i andre prosjekter, er det realistisk legge 3 kroner pr. kilometer til grunn for personbil. Avhengig av lsning og trasvalg, kan det her bli rundt 125 kroner for personbil og det dobbelte for lastebil.

Ny E39 og E136 planlegges gjennom fjellandskapet i Vestnes kommune noen mil st for lesund. E39 kan bli lagt i tunnel under Trolltinden som vises p bildet her.

E6 Otta - Sjoa
I Gudbrandsdalen bygges E6 ut trinnvis. Da 33 kilometer ny vei mellom Sjoa og Frya pnet i 2016, ble det satt opp fire bomstasjoner som koster til sammen 109 kroner for personbil. Det utgjr hele 3 kroner og 30 re pr. kilometer, men skal reduseres til 100 kroner fra 1. mars i r. Dette var frste trinn i utbyggingen i Midt-Gudbrandsdal. Det blir antakelig byggestart p strekningen nord for denne i 2023, og det blir nok bompenger her ogs. Muligens 30 kroner for personbil og det dobbelte for lastebil.

E6 Frya - Ringebu
Ny E6 p denne strekningen vil antakelig ogs gi rundt 30 kroner i bompenger for personbil og 60 for lastebil. Veien her str sannsynligvis ferdig i 2030.

Nytt lp i yer-tunnelen
P grunn av hy trafikk har Statens Veivesen startet planlegging av et andre lp i yer-tunnelen. Her er det allerede en bomstasjon som koster 24 kroner for personbil. Et nytt tunnellp vil antakelig innebre forlengelse av bompengeperioden.

E6 Ensby - Moelv
Det nye statlige selskapet Nye Veier AS har ftt ansvar for utbygging av E6 i Mjsregionen. Fra Ensby nord for Lillehammer og srover planlegges firefelts motorvei med 110 km/t. Det er noe usikkert nr bygging vil starte her, men det blir etter at motorvei sr for Moelv str klar i slutten av 2020. Nye broer over Gudbrandsdalslgen ved Lillehammer og over Mjsa ved Moelv vil antakelig gjre dette prosjektet ganske kostbart. Med 3 kroner pr. kilometer kan bompengebelastningen for denne strekningen bli p rundt 110 kroner for personbil og det dobbelte for lastebil.

E6 Moelv - Kolomoen
P den 43 kilometer lange strekningen fra Moelv til Kolomoen syd for Hamar er gravemaskinene allerede i full gang. Denne strekningen vil pnes i etapper mellom 2019 og 2020. Da Nye Veier anbefalte fire bomstasjoner som til sammen skal koste 89 kroner for personbil og 178 kroner for lastebil p denne strekningen, skapte det motstand, kan vi lese i Hamar Arbeiderblad. Endelig bompengevedtak kommer senere.

Nye bomringer i Oslo
Det skapte stort engasjement da bompengesatsene i Oslo-ringen kte kraftig 1. oktober 2017. Fra 2019 vil det komme ytterligere kning i bompengebelastningen nr mer enn 50 nye bomstasjoner settes opp. Det er finansieringen av Oslopakke 3 som er bakgrunnen for dette bompengesjokket.

Fra 2019 vil det dukke opp bomstasjoner p Oslos grense rundt hele byen tilsvarende det som finnes p grensen mot Brum i dag. I tillegg kommer det en indre bomring, slik at hele tre bomstasjoner m passeres for komme inn til Oslo sentrum. Satsene vil reduseres og det blir en timesregel for passering i de to innerste ringene, men det blir bompengebetaling bde inn og ut av byen, slik at totalbelastningen blir strre.

Monsterbompenger p dager med forurensning
Treffer du dager med stillestende luft og forurensning i Oslo, kan det bli ekstra dyrt. Det er planer om innfre en tredobling av bompengene p disse dagene, slik at bilbruk virkelig skal svi.

S mye kan nye bompengeplaner bli til sammen
Oppsummerer vi s blir dette mye. Dette kommer i tillegg til bompengene som er p strekningen lesund - Oslo i dag, men noen av dagens bompengestrekninger kan vre nedbetalt fr alle de nye er ferdigstilt.

Her er oversikten over ansltte bompengesatser og tid for innfring.

Strekning

Personbil

Lastebil

Innfres nr

lesund bomring

20

40

2020

Breivika - Vestnes

125

250

2032

Otta - Sjoa

30

60

2025

Frya - Ringebu

30

60

2030

Ensby - Moelv

110

220

2025

Moelv - Kolomoen

89

178

2020

Grense Akershus - Oslo

24

72

2019

Reduksjon Osloringen pga toveisbetaling

-24

-81

2019

Ekstra ved forurensning i Oslo

118

354

2019

SUM

522

1 153

 

Dette er anslag for hva bompengesatsene ved nye veistrekninger og kninger kan bli i fremtiden mellom lesund og Oslo. Dette kommer i tillegg til dagens bompenger p strekningen. Det er en del usikkerhet rundt disse tallene og tidspunktene. Belpene kan nok bli bde strre og mindre enn dette.

Det m gjres noe
Dette innebrer i verste fall mer enn en dobling av dagens allerede hye bompengebelastning p veien mellom lesund og Oslo. For personbil kan du i fremtiden mtte betale nesten 1 000 kroner for kjre strekningen en vei. Lastebiler m kanskje betale rundt 2 200 kroner.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har allerede ftt redusert bompengebelastningen noe. Han har fortsatt en stor jobb foran seg.

Det er viktig at disse veiene bygges. Nr flere hundre milliarder kroner skal brukes p nye veier i Norge de neste tolv rene, er det selvsagt ogs viktig at folk fr rd til bruke veiene. Bde for vanlige folk og nringslivet innebrer bompengene store kostnader. Da m det gjres noe for redusere bompengebelastningen fra de skyhye nivene vi ser her!

Slik det ligger an til bli ligner det mest p et ran av bilistene.