hits

februar 2018

Vil de ansvarlige for jernbanen at folk skal ta toget?

Bane NOR vil utsette Intercity-utbyggingen og har innført skyhøy betaling for parkering. NSB har ikke nok folk. Skal folk ta toget?

Bane NOR vil utsette Intercity-utbyggingen slik at NSB må fortsette å kjøre i gamle spor. Her fra Oslo S.

Bloggen er nå flyttet over til ny plattform hos Nettavisen.

Trykk her for å lese bloggen.

Nye blogginnlegg blir lagt ut på Twitter. Følg @KMRystad på Twitter for raskt å bli varslet om nye innlegg.

 

Stortingets bygging er uansvarlig

Denne uken ble det kjent at Stortingets byggeprosjekt nok en gang overskrider budsjettene. Årsaken er Stortingets dårlige måte å styre byggingen på. Det hele virker svært uansvarlig.

Har representantene som sitter her kompetanse til å styre store byggeprosjekter?

Startet som et lite prosjekt
Det er ganske utrolig. Byggeprosjektet som nå ser ut til å koste 2,32 milliarder kroner, startet som et lite oppussingsprosjekt av en av Stortingets bygninger. Ikke hovedbygningen som vi alle kjenner, men nabobygningen Prinsens gate 26. I 2010 var kostnadsanslaget 70 millioner kroner. Da Stortinget i 2013 vedtok denne oppussingen var kostnadsanslaget økt til 350 millioner kroner.

Etter det har det ballet på seg. Nytt vare- postmottak bygges. En 260 meter lang tunnel helt fra Rådhusgaten er blitt en del av prosjektet. I tillegg til dette har kostnadssprekkene kommet på rekke og rad. Bare for tunnelen har kostnadsanslagene økt fra vel 100 millioner til over 400 millioner kroner. Hvordan er det mulig?

Her ser vi inngangen til Stortingets nye tunnel fra Rådhusgaten. Kostnadsanslaget for den 260 meter lange tunnelen har økt fra 107 til 410 millioner kroner.

Hvorfor ville Stortinget selv stå for byggingen?
Et stort spørsmål er hvorfor Stortinget har valgt å administrere byggeprosjektet selv. Representantene i Stortingets presidentskap er sikkert flinke til mye, men store byggeprosjekter er neppe deres spesialfelt. Staten har jo en egen etat for å ta seg av slikt; Statsbygg. Nå har det jo hendt at byggeprosjekter har kommet litt feil ut i Statsbygg også, f.eks. da Slottet ble pusset opp for noen år siden. Likevel er nok Statsbygg en organisasjon som sitter med en helt annen og bedre kompetanse om bygging og rehabilitering enn det Stortingets administrasjon og presidentskap gjør.

Et resultat av Stortingets manglende kompetanse ble at eksterne rådgivere ble gitt en fremtredende rolle i byggeprosjektet. Kontrakt ble inngått med Multiconsult som har hatt en sentral rolle i prosjektet. Multiconsults honorarer beløper seg til flere hundre millioner kroner, men det er full splid om hvor mye kan vi lese i Dagens Næringsliv.

Å overlate for mye styring til eksterne rådgivere er farlig. Uansett hva du driver med. Innleide rådgivere lever av å fakturere timer og har som regel ingen egeninteresse av å holde kostnadene nede. Snarere tvert imot. Dess større prosjekt, dess mer jobb blir det for rådgiveren og dess større regninger kan sendes.

Det blir som om du gir frie tøyler til en interiørarkitekt når du skal pusse opp hjemme. Kanskje blir resultatet bra. Det som er helt sikkert er at regningen blir høy. De fleste av oss har ikke råd til å pusse opp på den måten.

Saksøker rådgivingsselskap
Ikke uventet har forholdet mellom Stortinget og Multiconsult gått surt etter hvert som overskridelsene har ballet på seg. Hvorvidt Multiconsult har gjort noe klanderverdig gjenstår å se. Vi får tro at et av Norges største rådgivingsfirma med lang erfaring innen store byggeprosjekter, i motsetning til Stortingets presidentskap, vet mye om hvordan slikt skal gjøres.

Men som sagt - det er på ingen måte opplagt at Multiconsult har interesse av å holde kostnadene i prosjektet nede. Stortingets presidentskap ser ikke ut til å ville ta på seg særlig ansvar for at byggeprosjektet har gått helt av hengslene. Nei her gjelder det å skyve ansvar over på andre.

Oslo 20180216.Stortinget byggeprosjektet, som blant annet omfatter rehabilitering av nabogården til Stortinget, en underjordisk tunnel og et nytt postmottak. Bildet viser Nedre Nedre Vollgate mot Akershus Festning, under Nedre Vollgate bygges Stortingets nye tunnel.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Stortinget har saksøkt rådgivingsselskapet Multiconsult for dette byggerotet her

8. desember 2017 saksøkte Stortinget Multiconsult i forbindelse med prosjektet. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det. I forbindelse med en eventuell rettsak, vil nok hele styringen av byggeprosjektet bli skikkelig belyst. Det er slett ikke sikkert at det blir særlig hyggelig for Stortingets presidentskap og administrasjon.

Vi må gå ut i fra at et stort rådgivingsselskap som Multiconsult også er flinke til å skrive kontrakter med kundene sine. Multiconsult har neppe tatt på seg mer juridisk ansvar for kostnadsoverskridelser enn det selskapet må. Vi skal derfor ikke ha for store forhåpninger til at Stortinget vil lykkes i å skyve deler av milliardregningen over på Multiconsult.

Riksrevisjonen har slaktet styringen av prosjektet
Riksrevisjonen har som kjent allerede før den siste kostnadssprekken på en halv milliard vært inne og gransket prosjektet. Rapporten ble fremlagt 6. juni 2017.

Rapportens hovedkonklusjoner er:

«Riksrevisjonens undersøkelse viser følgende:

- Byggeprosjektet har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.
- Det er lagt mer vekt på tidsplan og funksjonalitet enn på å sikre kostnadskontroll.
- Prosjektorganiseringen har ikke vært tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang.
- Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg.
- Bedre kvalitetssikring kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet.
- Stortinget mangler et regelverk som skal sikre god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter.
- Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.
- Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på et ufullstendig grunnlag.
- Det er behov for klargjøring av roller og ansvar mellom organene i Stortinget i administrative saker.»

Dette er knusende kritikk som viser at prosjektet har vært helt ute av kontroll. Legg merke til at denne kritikken rettes mot Stortingets styring av prosjektet og ikke den innleide konsulenten. Denne rapporten kommer neppe til å styrke Stortingets sak i en eventuell rettsak mot Multiconsult.

De ansvarlige slipper nok unna
Da den siste kostnadssprekken ble fremlagt 14. februar, gikk Stortingets direktør Ida Børresen samtidig av. Begrunnelsen hennes for å gå av synes å være at hun har vært for treg med å informere Stortingets presidentskap om kostnadsutviklingen. Ved å gå av nå, har hun nok spart seg selv for en del ubehageligheter. Hun skulle uansett gå av med pensjon om kort tid, så avgangen innebærer nok ikke noe stort tap for henne.

Avgått stortingsdirektør Ida Børresen

Børresens avgang passer antakelig stortingspresident Olemic Thommesen bra. Han kan peke på at Ida Børresen har tatt ansvar og gått av. Dette fungerer kanskje som en lynavleder på kort sikt. Han mener kanskje at han da ikke trenger å ta så mye ansvar selv.

Stortingspresident Olemic Thommesen

Uheldigvis for Olemic Thommesen og resten av Stortingets presidentskap er ikke treg informasjon fra Stortingets direktør det største problemet i dette skandaløse byggeprosjektet. Det største problemet er hvordan Stortinget har valgt å organisere prosjektet. Olemic Thommesen kan ikke legge skylden for det hverken på avgått direktør Ida Børresen eller rådgivningsselskapet Multiconsult.

Ansvaret ligger hos Olemic Thommesen og presidentskapet.

I Stortingets presidentskap er alle de store partiene representert. Alle medlemmene i presidentskapet i den forrige stortingsperioden må være med å ta sin del av ansvaret for byggeskandalen.

Fra 2013-2017 satt Ingjerd Schau (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommesen (leder H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF) i presidentskapet. Foto: Terje Heiestad (Stortinget)

Høyre fikk i fjor høst presset igjennom, til tross for sterk kritikk, at Olemic Thommesen skal fortsette som stortingspresident. Det spørs om det var særlig lurt.

Det at alle de store partiene satt i presidentskapet også i forrige periode, gjør nok at også opposisjonen vil begrense sin kritikk mot presidentskapet. Det er mer bekvemt å legge skyld på en avgått direktør og et privat rådgivingsselskap. Det er dessverre grunn til å tro at de kommer til å slippe ganske lett unna denne byggeskandalen.

Selv om byggingen fremstår som svært uansvarlig, er det slett ikke sikkert at de rette blir ansvarliggjort!

Byregjerings- sjefen klarer ikke regjere

For drøyt to år siden proklamerte Raymond Johansen sin byregjering med struttende selvtillit. Det gikk ikke, og i over to år har Oslo-byrådet gått fra den ene skandalen til den andre. Uten styring!

Raymond Johansen ønsket å være sjef for en byregjering i Oslo, men måtte nøye seg med å være byrådsleder

Høyt ut fra hoppkanten
Det var med store ambisjoner Raymond Johansen tok over styringen av hovedstaden 21. oktober 2015. Etter 18 år med borgerlig styre, skulle det nå virkelig bli forandring. For å markere dette, måtte til og med byrådets navn endres. Nei byråd var ikke godt nok. Byregjering måtte det være, for her skulle byen virkelig regjeres. Byregjering ble tviholdt på helt til kommunalministeren satte foten ned, og Raymond måtte nøye seg med byråd slik kommuneloven krever.

I valgkampen 2015 kom Raymond med milliardløfte både til eldre og barnehager

Oslos "byregjering" tiltrer 21. oktober 2015

Det mest radikale prosjektet er det Raymonds byrådspartner MDG som står for: Bilfritt sentrum. Hele sentrum innenfor Ring 1 skulle bli bilfritt. Her har MDG ved byråd Lan Marie Nguyen Berg blitt gitt frie tøyler. Dette ser hun ikke ut til å klare. Hele prosjektet Bilfritt byliv, som er skrevet om tidligere her på bloggen, ser ut til å ende i snørr og tårer for Oslos byråd.

Prestisjeprosjektet havarerer
At prestisjesaken bilfritt sentrum går av hengslene har vi sett tydelige tegn på en god stund. Tåpelige tiltak som ubrukelige utekontorer som råtner, kostbare prikker på gaten som flasser av og furuskog i rustne jernkasser har vært skrevet om før her på bloggen.

Det nedsnødde utekontoret i Øvre Slottsgate symboliserer håpløsheten i fiaskoprosjektet Bilfritt byliv. Tidligere hadde utekontoret en seilduk som skulle beskytte mot nedbør. Den er borte. Den tålte kanskje ikke vekten av snøen.

Mer oppsiktsvekkende er det at hele prosjektet kollapser innefra, slik Nettavisen nylig kunne melde. Mest utrolig er det som kommer frem i det store intervjuet i Nettavisen lørdag 10. februar. Der forteller den tidligere prosjektdirektøren for Bilfritt byliv, Hans Edvardsen, detaljert om hvordan byrådets prestisjeprosjekt helt fra starten av har vært uten styring.

Lan Marie Nguyen Berg er byråd for miljø og samferdsel i Oslo

Da Edvardsen sa fra til byrådsavdelingen om at det hele ikke fungerte, endte det med at han selv fikk sparken. Ikke bare har prestisjeprosjektet endt i total kollaps. På toppen av det hele ser det nå ut til at miséren skal krydres med en høyprofilert personalsak med en av Oslo kommunes mest sentrale byråkrater i sentrum av begivenhetene. Her blir det mer baluba.

Det kan selvfølgelig godt hende at det er ting i Oslos kommunale byråkrati som ikke fungerer som det skal. Men dette altså et politisk ansvar. Det tegner seg et stadig klarere bilde av dårlig styring fra byråd Lan Marie Berg. Men det stopper ikke hos henne heller. Sjefen sjøl heter Raymond Johansen og han har ikke styring på sitt mannskap.

Skandalene er mange
Fadesen rundt prosjektet bilfritt sentrum er langt fra den eneste skandalen i Oslo kommune under Raymond Johansens ledelse. Vi har Boligbygg-skandalen, som allerede har ført til byråd Geir Lippestads avgang. Forholdene som er avdekket i kommunale Boligbygg er en av de aller største skandalene i kommune-Norge noensinne. Ikke småtteri akkurat.

I det hele finnes det mange små og store saker som er dårlig håndtert. Oppkjøpet av Hafslund ser ut til å havne i retten der resultatet trolig blir milliardregning for kommunen.

For bare to uker siden kunne denne bloggen avsløre hvor elendig byråd Inga Marte Thorkildsen håndterer kommunens oppsigelse av vaktmesterkontrakter, der hun åpenbart er i villrede om hvilke avtaler kommunen har inngått. Slikt minner utvilsomt om at byrådet og de kommunale etatene ikke evner å stokke beina.

Av mindre saker kan nevnes hvordan byrådet ved nyttårstider klarte å bruke 5 millioner kroner på å lage noen korte skitne skiløyper bl.a. på Tøyen. Etterpå har Oslo fått en halvmeter snø som Bymiljøetaten ikke vet hvor skal gjøres av. Skiløypene har vært 5 millioner rett ut av vinduet.

Her på Ola Narr, ikke langt fra Tøyen, brukte Byrådet i romjulen millionbeløp på å lage en liten skiløype med tilkjørt kunstsnø. En egen tråkkemaskin var satt ut. Den er ikke å se. Vi kan såvidt skimte skiløypen under natursnøen som er kommet. Det er ikke et skispor å se.

Kompetent mannskap?
Vi får tro byrådet har de beste intensjoner med ulike tiltak som gjennomføres. Men det er nå engang slik at det er resultatene som teller. Oslo kommunes budsjett for 2018 er på 71 milliarder kroner. Like fullt er kommunens midler knappe. Det er mange gode formål som skal dekkes. Oslo kommune har ikke råd til å sløse med innbyggernes penger i øst og vest.

Når vi ser skandalene og den dårlige styringen av prosjekter, kommunale etater og penger, kan vi ikke la være å stille spørsmål ved om det er de riktige folkene som sitter i kommunens ledelse. Utfra det som er kommet frem, er det svært fristende å konkludere med at Geir Lippestad, Lan Marie Berg og Inga Marte Thorkildsen ikke har den kompetansen som skal til for å sitte i byrådet. Så langt er det bare Geir Lippestad som har tatt sin hatt og gått.

Et spørsmål om styringsevne
Overordnet er dette et spørsmål om styringsevne og lederegenskaper. Det er Raymond som er sjefen - ja byregjeringssjef ville han faktisk være, om han hadde fått lov. Han må ta et betydelig ansvar for alt som skjer i Oslo kommune, uavhengig av hvilken byråd ulike saker sorterer under.

Når skandalene brettes ut ser Raymond ut til å bekvemt trekke seg i bakgrunnen. Han ser ikke ut til å ta nok ansvar for at byrådet fungerer og at de ulike byrådene evner å håndtere sine saksfelt. Er ikke så tilfelle, må han sørge for at situasjonen rettes opp. Om nødvendig ved at byråder som ikke holder mål byttes ut.

Raymond Johansen er en ambisiøs mann. Han satt som partisekretær i Arbeiderpartiet fra 2009 til 2015. I denne perioden kom noen av varslersakene mot avgått nestleder Trond Giske, saker han ikke akkurat ser ut til å ha håndtert godt. Likevel spekuleres det nå i om Raymond blir arvtager etter nettopp Trond Giske som nestleder i Arbeiderpartiet.

Etter det forsmedelige valgnederlaget i 2017 og alt bråket rundt varslersakene mot Trond Giske, fremstår Jonas Gahr Støre sin posisjon som leder svak. Neste skritt for Raymond kan bli å utfordre Støres posisjon.

Det kan godt hende at Raymond Johansen på nytt havner i Arbeiderpartiets ledelse. Men han har ikke akkurat imponert som leder så langt. Han har ikke lykkes som byregjeringssjef. Det er liten grunn til å tro at han vil lykkes noe bedre som regjeringssjef på ordentlig.

Raymond Johansen fremstår som byregjeringssjefen som ikke makter å regjere.

Bompengeran fra Ålesund til Oslo

Skal du kjøre bil fra Ålesund til Oslo kan du betale hele 464 kroner i bompenger. Det er mer enn det koster for en flybillett, og i fremtiden kan bompengene dobles.

Bompengebelastningen på bilistene øker stadig. Her fra bomringen i Oslo

Verstingstrekning for bompenger
Det har vært mye debatt om høye bompenger inn mot de største byene. Bompenger er ikke bare et byfenomen, men har de siste årene også blitt en stor belastning for reisende langs riksveiene. Veien fra Ålesund til Oslo er en verstingsstrekning i så måte. Den skal vi se nærmere på her.

Her er veien og flyruten mellom Ålesund og Oslo

Dersom du skal kjøre hovedveien fra Ålesund til Oslo må du passere hele 14 bomstasjoner og kan måtte betale inntil 464 kroner. Nedenfor finnes den komplette listen. Bruker du noen av bompengekalkulatorene som ligger på nettet kan du få et lavere beløp, men det er fordi ikke alle bomstasjonene er med.

Bompengepunkt

Personbil

Lastebil

E 136 Tresfjordbrua

90

270

E 136 Vågstrandtunnelen

42

126

E6 Bjørkerusten

16

32

E6 Teigkampen

33

66

E6 Hardvollsmorka

24

48

E6 Odenrud

36

72

E6 Tingberg

24

48

E6 Skaberud - Kolomoen

27

45

E6 Akershus grense - Skaberud

25

41

E6 Minnesund - Hedmark grense

24

39

E6 Boksrud - Minnesund

18

29

E6 Dal - Boksrud

23

37

E6 Hovinmoen - Dal

23

37

Oslo bomring dieselbil

49

163

Oslo rushtidsavgift

10

30

SUM

464

1 083

Denne tabellen viser bompengesatsene i kroner før eventuelle rabatter på alle bompasseringene langs hovedveien mellom Ålesund og Oslo. For lastebil er takstene for Euro5 og eldre. Nyere lastebiler betaler mindre i Oslo-ringen, men ikke i de andre bomstasjonene.

Du kan få kjøpt en flybillett fra Ålesund til Oslo for 419 kroner. Det er mindre enn du kan betale i bompenger for å kjøre med bil mellom de to byene.

Ille for næringslivet
For næringslivet innebærer summen av bompengene en vesentlig økning i transportkostnadene. Som vi ser kan en lastebil som kjører fra Ålesund til Oslo betale godt over 1 000 kroner i bompenger. Høyere transportkostnader betyr mindre konkurransedyktig næringsliv og tap av arbeidsplasser.

E136 er hovedveien ut fra eksportfylket Møre og Romsdal og kalles derfor ofte for eksportveien. Den store bompengebelastningen er et problem som skader verdiskapingen.

Det blir mye mer bompenger
464 kroner i bompenger for å kjøre fra Ålesund til Oslo er mye. Likevel er dette bare begynnelsen i forhold til hva det blir i fremtiden. Jeg skal her forsøke å gi en full oversikt over alle planlagte bomveiprosjekter på veien fra Ålesund til Oslo og anslå hvor mye det kommer til å koste. Vi begynner i Ålesund:

Bomring og ny innfartsvei til Ålesund
I Ålesund skal det bygges ny innfartsvei mellom Breivika og Lerstad som ligger inne i Nasjonal Transportplan og er en del av bypakken i Ålesund.  I forbindelse med bypakken vil det innføres en bomring. Her er det foreslått 20 kroner for liten bil og det dobbelte for lastebil

E39/E136 strekningen Breivika-Vestnes
I tilknytning til kjempeprosjektet fergefri E39 planlegges det ny E39 / E136 mellom Breivika i Ålesund og Vestnes ved Romsdalsfjorden. Først ut kommer delstrekningen Digernes - Vik der Statens Vegvesen kom med anbefaling om en helt ny trasé i november i fjor. Dette forslaget er omstridt, så her blir det antakelig endringer. Uansett vil det bli bompengefinansiering på denne strekningen. Satsene er høyst uklare foreløpig, men ut fra det som er vedtatt i andre prosjekter, er det realistisk å legge 3 kroner pr. kilometer til grunn for personbil. Avhengig av løsning og trasévalg, kan det her bli rundt 125 kroner for personbil og det dobbelte for lastebil.

Ny E39 og E136 planlegges gjennom fjellandskapet i Vestnes kommune noen mil øst for Ålesund. E39 kan bli lagt i tunnel under Trolltinden som vises på bildet her.

E6 Otta - Sjoa
I Gudbrandsdalen bygges E6 ut trinnvis. Da 33 kilometer ny vei mellom Sjoa og Frya åpnet i 2016, ble det satt opp fire bomstasjoner som koster til sammen 109 kroner for personbil. Det utgjør hele 3 kroner og 30 øre pr. kilometer, men skal reduseres til 100 kroner fra 1. mars i år. Dette var første trinn i utbyggingen i Midt-Gudbrandsdal. Det blir antakelig byggestart på strekningen nord for denne i 2023, og det blir nok bompenger her også. Muligens 30 kroner for personbil og det dobbelte for lastebil.

E6 Frya - Ringebu
Ny E6 på denne strekningen vil antakelig også gi rundt 30 kroner i bompenger for personbil og 60 for lastebil. Veien her står sannsynligvis ferdig i 2030.

Nytt løp i Øyer-tunnelen
På grunn av høy trafikk har Statens Veivesen startet planlegging av et andre løp i Øyer-tunnelen. Her er det allerede en bomstasjon som koster 24 kroner for personbil. Et nytt tunnelløp vil antakelig innebære forlengelse av bompengeperioden.

E6 Ensby - Moelv
Det nye statlige selskapet Nye Veier AS har fått ansvar for utbygging av E6 i Mjøsregionen. Fra Ensby nord for Lillehammer og sørover planlegges firefelts motorvei med 110 km/t. Det er noe usikkert når bygging vil starte her, men det blir etter at motorvei sør for Moelv står klar i slutten av 2020. Nye broer over Gudbrandsdalslågen ved Lillehammer og over Mjøsa ved Moelv vil antakelig gjøre dette prosjektet ganske kostbart. Med 3 kroner pr. kilometer kan bompengebelastningen for denne strekningen bli på rundt 110 kroner for personbil og det dobbelte for lastebil.

E6 Moelv - Kolomoen
På den 43 kilometer lange strekningen fra Moelv til Kolomoen syd for Hamar er gravemaskinene allerede i full gang. Denne strekningen vil åpnes i etapper mellom 2019 og 2020. Da Nye Veier anbefalte fire bomstasjoner som til sammen skal koste 89 kroner for personbil og 178 kroner for lastebil på denne strekningen, skapte det motstand, kan vi lese i Hamar Arbeiderblad. Endelig bompengevedtak kommer senere.

Nye bomringer i Oslo
Det skapte stort engasjement da bompengesatsene i Oslo-ringen økte kraftig 1. oktober 2017. Fra 2019 vil det komme ytterligere økning i bompengebelastningen når mer enn 50 nye bomstasjoner settes opp. Det er finansieringen av Oslopakke 3 som er bakgrunnen for dette bompengesjokket.

Fra 2019 vil det dukke opp bomstasjoner på Oslos grense rundt hele byen tilsvarende det som finnes på grensen mot Bærum i dag. I tillegg kommer det en indre bomring, slik at hele tre bomstasjoner må passeres for å komme inn til Oslo sentrum. Satsene vil reduseres og det blir en timesregel for passering i de to innerste ringene, men det blir bompengebetaling både inn og ut av byen, slik at totalbelastningen blir større.

Monsterbompenger på dager med forurensning
Treffer du dager med stillestående luft og forurensning i Oslo, kan det bli ekstra dyrt. Det er planer om å innføre en tredobling av bompengene på disse dagene, slik at bilbruk virkelig skal svi.

Så mye kan nye bompengeplaner bli til sammen
Oppsummerer vi så blir dette mye. Dette kommer i tillegg til bompengene som er på strekningen Ålesund - Oslo i dag, men noen av dagens bompengestrekninger kan være nedbetalt før alle de nye er ferdigstilt.

Her er oversikten over anslåtte bompengesatser og tid for innføring.

Strekning

Personbil

Lastebil

Innføres når

Ålesund bomring

20

40

2020

Breivika - Vestnes

125

250

2032

Otta - Sjoa

30

60

2025

Frya - Ringebu

30

60

2030

Ensby - Moelv

110

220

2025

Moelv - Kolomoen

89

178

2020

Grense Akershus - Oslo

24

72

2019

Reduksjon Osloringen pga toveisbetaling

-24

-81

2019

Ekstra ved forurensning i Oslo

118

354

2019

SUM

522

1 153

 

Dette er anslag for hva bompengesatsene ved nye veistrekninger og økninger kan bli i fremtiden mellom Ålesund og Oslo. Dette kommer i tillegg til dagens bompenger på strekningen. Det er en del usikkerhet rundt disse tallene og tidspunktene. Beløpene kan nok bli både større og mindre enn dette.

Det må gjøres noe
Dette innebærer i verste fall mer enn en dobling av dagens allerede høye bompengebelastning på veien mellom Ålesund og Oslo. For personbil kan du i fremtiden måtte betale nesten 1 000 kroner for å kjøre strekningen en vei. Lastebiler må kanskje betale rundt 2 200 kroner.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har allerede fått redusert bompengebelastningen noe. Han har fortsatt en stor jobb foran seg.

Det er viktig at disse veiene bygges. Når flere hundre milliarder kroner skal brukes på nye veier i Norge de neste tolv årene, er det selvsagt også viktig at folk får råd til å bruke veiene. Både for vanlige folk og næringslivet innebærer bompengene store kostnader. Da må det gjøres noe for å redusere bompengebelastningen fra de skyhøye nivåene vi ser her!

Slik det ligger an til å bli ligner det mest på et ran av bilistene.