hits

januar 2018

Oslobyrådet roter med vaktmestere

Med ideologiske skylapper ønsker det røde Oslobyrådet å holde private unna kommunens drift. Nå viser det seg at byrådet ikke engang har orden på hvilke avtaler som er inngått.

Her er Oslos byråd da det tiltrådte høsten 2015

Har satt ut vaktmestertjenester til private
I 2014 inngikk Oslo kommune ved Undervisningsbygg kontrakt med selskapet Neas Teknisk Drift for utførelse av vaktmestertjenester ved en fjerdedel av kommunens skoler. Dette liker dagens røde byråd dårlig, og har nå besluttet å si opp kontrakten og heller satse på vaktmestere ansatt i kommunen, kan Klassekampen fortelle.

Rot med videreføring av avtalen
Avtalen kommunen har inngått med Neas Teknisk Drift er en rammeavtale der kommunen ved Undervisningsbygg KF hvert år gir beskjed om avtalen skal videreføres. I følge Klassekampen har byrådet besluttet å ikke videreføre avtalen. Klassekampen skriver:

«Det rødgrønne byrådet har besluttet å ikke videreføre avtalen med Neas, men ta vaktmestrene tilbake til det offentlige. Kommunen har en opsjonsavtale om å videreføre Neas-kontrakten, som de ikke vil utløse siste år av avtalen. Den utløper dermed i slutten av april.»

Det viser seg at dette rett og slett ikke stemmer. Faktisk så viser det seg at kommunen i brev av 27. november 2017 ga Neas Teknisk Drift beskjed om at avtalen skal videreføres for et år til. Dette må ha gått politisk ledelse hus forbi, for allerede 13. desember går det et nytt brev fra Undervisningsbygg hvor det bekreftes at siste år med opsjon fra 21.4.18 til 20.4.19 er utløst. Der står det:

«I brev 27.11.17 varslet vi at vi ville utløse det siste året med opsjon fra 21.04.2018 til 20.4.19.»

Men så heter det:

«Det har i ettertid vist seg at organiseringen av de arbeider som inngår i aktuelle rammeavtale sannsynligvis skal endres og at vi derfor er usikre på om vi kan utløse det siste år med opsjon. Vi er nå i dialog med byrådsavdelingen for å få klarhet i om vi eventuelt har behov for tjenestene i rammeavtalen frem til april 2019 eller om vi må avslutte i april 2018. Vi vil gi dere en endelig tilbakemelding om videreføring av avtalen på nyåret.»

I dette brevet fra Undervisningsbygg til Neas 13. desember 2017 fremgår det at Undervisningsbygg har forlenget avtalen med et år. Dette er stikk i strid med det vi får inntrykk av i Klassekampen der byråd Inga Marte Thorkildsen er intervjuet.

Forsøker å vri seg unna
Det som her synes klart er at Undervisningsbygg forsøker å vri seg unna avtalen etter først å ha varslet at den skal videreføres. Normalt vil et varsel fra den ene avtaleparten til den andre om videreføring være juridisk bindende. I lys av det, virker brevet av 13. desember pussig.  Undervisningsbygg prøver seg med at det i ettertid har vist seg at sannsynligvis skal organiseringen av arbeider endres. Å komme med slikt etter at man har inngått avtale, er noe man normalt ikke slipper unna med.

At Undervisningsbygg sin juridiske posisjon i forhold til å vri seg unna avtalen med Neas er svak, må etaten raskt ha skjønt selv. I alle fall gikk det ikke lang tid før Undervisningsbygg prøvde seg med en litt annen vri.

Allerede 19. desember kom det et nytt brev med tittelen «Mulig reduksjon av tjenester i rammeavtalen». Der slår Undervisningsbygg selv fast at siste år med opsjon allerede er utløst. Dermed skulle all juridisk tvil om det være borte. Nå er det omfanget av tjenestene Undervisningsbygg forsøker å redusere. I følge kontrakten brevet viser til, har Undervisningsbygg rett til dette. I hvilken grad dette kommer til å skje i løpet av det kommende året gjenstår å se. Dette skal Undervisningsbygg komme tilbake til når organiseringen er avklart.

I dette brevet av 19. desember 2017 fastslår Undervisningsbygg at avtalen om vaktmestertjenester er forlenget med et år. I stedet varsler Undervisningsbygg at omfanget av tjenestene kan bli redusert.

Vet byråden hva hun driver med?
Denne saken fremstår som svært rotete håndtert der det ikke kan ha vært noen god kommunikasjon mellom politisk ledelse og byråkratiet i Undervisningsbygg. Dette føyer seg i så fall pent inn i rekken av svak utførelse fra Oslos rødgrønne byråd. Det har jeg skrevet om her, her og her.

Inga Marte Thorkildsen er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo

Det er SVs Inga Marte Thorkildsen som er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Det er dermed hun som har ansvaret for dette rotet. At hun har ideologiske skylapper og derfor vil kaste ut private aktører fra kommunal drift, er det vel få som er i tvil om. Uansett burde hun evnet å håndtere dette bedre. Det er useriøst å prøve å komme seg ut av en avtale om kjøp av vaktmestertjenester bare to uker etter at kommunale Undervisningsbygg har inngått forlengelse av den.

Hva dette rotet kommer til å koste, har Thorkildsen neppe utført noen beregninger av. Det kommer nok frem etter hvert får vi tro.

Noen stødig og kompetent håndtering er dette i alle fall ikke!

Har Thorkildsen feilinformert offentligheten?
I lys av brevene fra Undervisningsbygg 13. og 19. desember, fremstår Inga Marte Thorkildsen sine uttalelser til Klassekampen som underlige. I Klassekampen, som har intervjuet byråd Thorkildsen, får vi klart inntrykk av at avtalen med Neas skal avsluttes allerede nå i april 2018. Ut fra brevene fra Undervisningsbygg ser vi at det helt klart ikke er tilfelle, selv om omfanget av tjenestene muligens blir redusert.

Spørsmålet er i så fall om Inga Marte Thorkildsen i det hele tatt er kjent med brevene fra Undervisningsbygg og hvilke avtaler som gjelder, når hun går ut i avisen og sier at kommunen skal ta tilbake vaktmestertjenestene.

Dersom Thorkildsen ikke var kjent med avtalene som var inngått da hun tok beslutninger og uttalte seg til offentligheten, vitner det om svært svakt politisk arbeid.

Dersom hun bevisst har feilinformert offentligheten gjennom sine uttalelser til avisen, er det alvorlig.

Uansett er ikke byråd Inga Marte Thorkildsen sin håndtering av denne saken særlig tillitsvekkende!

OPPDATERING 30.1.18
Byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund, og ansvarlig byråd for Undervisningsbygg har kommet med følgende tilsvar til blogginnlegget:

«Jeg har blitt gjort kjent med at Undervisningsbygg hadde utløst opsjonen for vaktmesteravtalen med NEAS i november. Imidlertid har Undervisningsbygg avtalefestet at «Oppdragsgiver har rett til å si opp deler av kontrakten på ethvert tidspunkt som følge av intern omorganisering». Denne delen av avtalen kommer nå til anvendelse. Det vil uansett være behov for en overgangsordning med NEAS for å sikre forsvarlig drift av anleggene frem til en permanent organisering er på plass. Det vil derfor være nødvendig med en gradvis avvikling av avtalen med NEAS. Dette jobbes det nå med»

Mageplask for MDGs prestisjeprosjekt

Bilfritt sentrum med meningsløse installasjoner er en dundrende fiasko. Nå avvikles prosjektorganisasjonen i stillhet. Politikerforakt er resultatet.

Oslo 20160408.Miljøpartiet De Grønne avholder landsmøte. Lan Nguyen Berg t.v og Hanna Marcussen på landsmøtetFoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Det er MDG-byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Marcussen som har ansvaret for mange tullete installasjoner i Oslos gater.

Prosjektet Bilfritt byliv er latterlig
Det siste året har hundrevis av parkeringsplasser i Oslo sentrum blitt fjernet. Parkeringsplassene har blitt erstattet med mye rart: «Utekontorer» som ingen bruker. Kostbare prikker i gaten malt med veggmaling som flasser av. Diverse «møblement» som heller ingen bruker. Les mer om det her.

Denne "furuskogen" i Nedre Slottsgate som kom opp rett etter nyttår, er plassert i skjemmende rustne jernkasser. Installasjonen minner mest om forsvarsverk tyskerne etterlot seg i 1945. Det hele kostet over 600 000 kroner.

Det siste innslaget som kom opp nå på nyåret var "furuskog" i jernkasser der rusten renner. Rustent jernskrap i skogen minner mest om bunkere og kanonstillinger den tyske okkupasjonsmakten etterlot seg våren 1945. Dette skal angivelig være et frodig innslag i gatebildet hele året.

Kanskje blir det bedre
Etter mye negativ oppmerksomhet rundt de ulike installasjonene og en evalueringsrapport som viser tommel ned for mye av det, avvikles nå prosjektorganisasjonen, kan Nettavisen melde. Installasjonene har også blitt dømt nord og ned av arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.

Dette betyr likevel ikke at MDG gir seg med dette tullet. Neida! Nå er planleggingsfasen over og ansvaret overføres til «linjen» som det heter, dvs. Bymiljøetaten styrt av byråd Lan Marie Berg.

Noen hadde børstet bort snøen fra det nedsnødde utekontoret i Øvre Slottsgate. Heller ikke denne gangen var det noen brukere å se.

Det gjenstår å se hva mer som utplasseres i gatene fremover. Vi får håpe det finnes en viss fornuft nedover i den kommunale etaten. Hvis det finnes noe yrkesstolthet hos kommunale byråkrater, må de si fra til politikerne på toppen; - sorry, dette funker ikke. Da slipper vi kanskje veggmaling som flasser av, «utekontor» som råtner og jernkasser rusten renner av.

Skaper politikerforakt
At de fjollete installasjonene kjøpt til overpris er sløsing med innbyggernes penger er en ting. Det beløper seg til en del millioner kroner som heller kunne vært brukt på eldreomsorgen eller å hjelpe fattige barn. Formål som byrådspartiene gikk til valg på i 2015 og som ble brukt som begrunnelse for å innføre eiendomsskatt.

Her ved Akershus festning var det tidligere parkering og lademuligheter for elbiler. I stedet for utslippsfri bilbruk, satser byrådet på denne rare installasjonskunsten. Uten lademuligheter, vil folk heller kjøre dieselbil.

Heldigvis er det ikke veldig store beløp som hittil har gått til dette tullet. Likevel er det en side ved dette som politikerne bør ta på alvor. Ved på denne måten å vise at penger kastes rett ut av vinduet på tiltak som best kan beskrives som forsøpling av gatebildet, viser politikerne at de ikke har respekt for byens befolkning.

Dette ser selvfølgelig folk. Mange trekker på smilebåndet og ler av det hele. Noen blir sinte. Dette bidrar til å svekke tilliten til og respekten for politikere. Mye av det MDG-byrådene her har drevet med er rett og slett inkompetanse. Når byrådene ikke forstår at rustne jernkasser med furutrær eller prikker som flasser av er dumt, så tenker i alle fall velgerne at dette er mennesker som ikke har de evner som skal til for å styre byen på en god måte.

Lan Marie Berg og Hanna Marcussen må gjerne mene at installasjonene er leken og kreativ eksperimentering. Svært mange andre ser derimot altså at dette bare er tåpelig fjas. Derfor blir det også vanskeligere å få aksept blant folk for at disse menneskene skal styre fellesskapets verdier.

De latterlige installasjonene i prosjektet Bilfritt byliv skaper politikerforakt. Hele greia er et gedigent mageplask!

Det var en gang en statsminister- kandidat

Arbeiderpartiet ser ut til å være rammet av full borgerkrig. Jonas Gahr Støre fremstår som en hjelpeløs statist i dette dramaet, selv om hovedutfordreren Trond Giske synes satt ut av spill.

Jonas Gahr Støres lederposisjon i Arbeiderpartiet synes dramatisk svekket

Støre har mistet kontrollen
Det er nesten utrolig å se hvordan dramaet rundt Arbeiderpartiets ledelse spiller seg ut dag for dag. Dette er noe langt mer og annet enn varslersakene mot suspendert nestleder Trond Giske. Hadde Arbeiderpartiet hatt en fungerende ledelse, ville Giske-saken blitt håndtert av Støre med fast hånd. Det er den ikke. Håndteringen har helt siden varslene dukket opp før jul vært famlende.

Varslere har gitt uttrykk for at Støre og partikontoret har vært mest opptatt av mediehåndtering. Det gir et inntrykk av at det er fasaden som skal bevares. Etter først å ha forsøkt å bagatellisere varslene har Støre blitt drevet fra skanse til skanse. Han forsøkte på sentralstyremøtet 2. januar å legge opp til en ryddig prosess, men det ble effektivt torpedert av hans nestleder Hadia Tajik. Det er åpenbart at ledelsen ikke er samkjørt. Støre må rett og slett ha mistet kontrollen på hvordan varslersakene skal håndteres.

Hadia Tajiks frekke kupp
Det vakte betydelig oppsikt da partiets andre nestleder, Hadia Tajik, på sentralstyremøtet 2. januar leste opp fra to av varslene mot Trond Giske. Dette var stikk i strid med strategien Støre hadde lagt opp til. I en så alvorlig sak fremstår det som grovt illojalt når en nestleder tar seg til rette på denne måten. Håndteringen av varslersakene setter troverdigheten og tillitten til Arbeiderpartiets ledelse på spill. Når toppledelsen famler og så til de grader spriker i sine uttalelser og utspill, vitner det om en ledelse i full oppløsning.

Hadia Tajik er nestleder i Arbeiderpartiet. Hun fremstår som grovt illojal mot Jonas Gahr Støre etter å ha kuppet sentralstyremøtet 2. januar ved å lese opp varsler mot den andre nestlederen, Trond Giske.

Det at Tajik kunne kuppe sentralstyremøtet på en så frekk måte er utrolig i seg selv. At hun ser ut til å slippe unna med det, viser med all tydelighet hvor håpløst svak Jonas Gahr Støre sin lederposisjon nå er. Det er umulig å forestille seg at noe slikt kunne ha skjedd i partiet under Gro Harlem Brundtlands faste ledelse. Heller ikke under Jens Stoltenberg, som ofte har blitt omtalt som konfliktsky, ville dette kunne ha skjedd.

Tajik synes å mene at hun uselvisk sto opp for varslerne da hun fremførte deres historier på sentralstyremøtet. At hun har sympati med varslerne skal vi ikke trekke i tvil. Som del av partiets toppledelse er hun like fullt en dreven maktpolitiker. Hun er altfor smart til ikke å skjønne hvordan et slikt utspill påvirker tilliten til partiets ledelse og Støres posisjon. Hun har demonstrert for all verden at Arbeiderpartiet er uten en fungerende ledelse.

Hadia Tajiks frekke kupp av sentralstyremøtet var hovedtema i pressen 3. januar

Det gjenstår å se om Tajik virkelig slipper unna med dette. De som mener at varslersakene brukes i et maktspill mellom fløyene i partiet, får i alle fall sine antakelser bekreftet. Blant dem som har advart mot dette, er lederen for Aps mektige kvinnenettverk, Anniken Huitfelt. Det murrer også ute i partiorganisasjonen og blant partiets ordførere. Gjennom sin fremgangsmåte har ikke Tajik bare undergravd Støres autoritet. Hun har også sørget for at konfliktene i partiet fortsetter for fullt selv om Trond Giske skulle forsvinne ut.

Kraftig misnøye med Støres nære rådgiver
Støres situasjon ble ikke bedre av at det på det samme sentralstyremøtet ble fremsatt kraftig kritikk mot lederen av stortingsgruppens sekretariat, Hans Kristian Amundsen. Det var Dagbladet som kunne melde dette onsdag 3. januar. Det var partisekretær Kjersti Stenseng som fremførte denne kritikken. Stenseng er som kjent regnet for å tilhøre Giske-fløyen, og har derfor liten tillit blant flere av dem som har varslet om Giskes oppførsel. Amundsen hevder han bare står opp for varslerne, men beskyldes også for dårlig ledelse og elendig arbeid under valgkampen i fjor høst.

Hans Kristian Amundsen, lederen for stortingsgruppens sekretariat, var Støres nære rådgiver og håndlanger under valgkampen. Nå er han i full klinsj med partikontoret og partisekretær Kjersti Stenseng.

I valgkampen ble Amundsen kjent da Arbeiderpartiet hyret en advokat for å hindre at NRK sendte et kritisk innslag om vennetjenester Støre hadde mottatt. I følge VG ringte Amundsen til skatteeksperter som hadde uttalt seg, slik at disse følte seg truet.

I kritikken som nå fremføres, beskyldes Amundsen bl.a. for at dokumenter han har hatt ansvar for er blitt lekket til pressen. Han er i tilfelle neppe den eneste som lekker. Avisene er fulle av stoff om hva som skjer på partiets interne møter, allerede mens møtene fortsatt pågår. Det synes nærmest å være krigstilstand mellom partisekretariatet og sekretariatet for stortingsgruppen.

Den overmodige statsministerkandidaten
Det er på ingen måte Giske-saken som er årsaken til at Jonas Gahr Støre er i en håpløst svak posisjon. Måten han har håndtert saker på gjennom årene, har vist at han ikke er en god mann til å lede landet. Dette ble særlig tydelig i løpet av fjoråret. Det elendige valgresultatet for Arbeiderpartiet i 2017 svekket selvsagt hans posisjon, og han var selv den viktigste årsaken til det.

2017 startet bra for Jonas. For ett år siden lå oppslutningen om partiet på 35-36%. Han følte seg sikker på å vinne valget. Den følelsen må han ha hatt langt inn i valgkampen. I første statsministerduell med Erna Solberg under Arendalsuka, oste han av selvsikkerhet. Dette ble i alle fall Ernas mest minnerike øyeblikk fra valgkampen 2017, kunne hun fortelle til VG nylig:

- Jeg kommer ikke til å glemme en duell mellom Jonas og meg på TV2 før den store partilederdebatten. Da sa han at nå måtte den utgående statsminister lytte til hva den inngående har å si. Da tenkte jeg: At du tør si det, det der er litt sånn overmot.

Deretter gikk det bare raskere nedover. Kombinasjonen av overmot og svak vurderingsevne er ikke stødig og god ledelse. For å si det forsiktig.

Mannen uten lederegenskaper
For alle som vil se, har det allerede fra begynnelsen av Støres tid som utenriksminister vært klart at han er en svak leder. Den feige måten han håndterte Karikaturstriden på i 2006 viste det tydelig. I stedet for å stå opp for ytringsfriheten da den ble truet, dro han rundt i Midtøsten og ba om unnskyldning for at vi har ytringsfrihet i Norge. Hva Støre egentlig mener om en så sentral kjerneverdi som ytringsfrihet, er fortsatt uklart. Les mer om det her.

Bedre har ikke dette blitt av hvordan Støres private økonomiske saker opp gjennom årene har blitt håndtert. Det være seg bygging av brygger, «lån» av tepper, eiendomsprosjekter, nevnte vennetjenester som håndlanger Amundsen håndterte ved hjelp av advokat. Og ikke minst: Private investeringer. Alt minner om doble standarder, svak moral og dårlig vurderingsevne.

Private investeringer ble et tema i innspurten av valgkampen. Støre hadde investert i uetiske fond samtidig som han selv var forkjemper for at Petroleumsfondet skulle få sine investeringsmuligheter stadig mer innsnevret. Det som var uetisk for stortingsmannen Støre virket samtidig helt i orden for privatinvestoren Støre. Dobbeltmoral altså. Støre har også vært sterk motstander av skatteparadiser. Da det ble dokumentert at fondsselskapet Støre hadde investert hos kunne knyttes til skatteparadiset Cayman Islands, nektet han å svare på hvilket fond han hadde investert i. Altså enda mer dobbeltmoral + dårlig håndtering av saken + svak vurderingsevne. Summen er en elendig leder.

Slik har det altså gått fra sak til sak, både offentlig og privat, for Jonas Gahr Støre opp gjennom årene. Flertallet av velgerne var i fjor høst enig i at han ikke er egnet til å lede landet. Slik ståa nå er i Arbeiderpartiet, synes han også fullstendig ute av stand til å lede eget parti.

Hva skjer videre?
Den eneste sikre spådommen er at problemene i Arbeiderpartiet ikke er over. Trond Giske kjemper videre med sykemelding via rådgivere. Hadia Tajik har vært grovt illojal mot Støre og skjerpet fløykampen kraftig. Det er betydelig misnøye med hvordan partikontoret har håndtert varslersakene og isfront mellom partikontoret og sekretariatet på Stortinget.

Dette er ikke reparerbart på kort sikt og det er ikke reparerbart med dagens ledelse. Alle er på sin måte involvert. Ingen har demonstrert at sakene håndteres godt.

Ansvaret for dette ligger først og fremst hos Jonas Gahr Støre. Hadde Arbeiderpartiet hatt en god leder, ville mange av problemene partiet nå sliter med ikke oppstått. Problemer som hadde oppstått, ville blitt håndtert på en tillitsvekkende måte og dermed ikke blitt til store problemer for partiet. Det ville en stødig leder på toppen sørget for.

Det store spørsmålet er hvor lang tid det tar før hele ledelsen i Arbeiderpartiet er skiftet ut. Siden Arbeiderpartiet første gang inntok regjeringskontorene 28. januar 1928, er Reiulf Steen den eneste partileder som ikke har blitt statsminister.

Den neste partilederen i Arbeiderpartiet som aldri blir statsminister heter Jonas Gahr Støre!