hits

januar 2018

Oslobyrdet roter med vaktmestere

Med ideologiske skylapper nsker det rde Oslobyrdet holde private unna kommunens drift. N viser det seg at byrdet ikke engang har orden p hvilke avtaler som er inngtt.

Her er Oslos byrd da det tiltrdte hsten 2015

Har satt ut vaktmestertjenester til private
I 2014 inngikk Oslo kommune ved Undervisningsbygg kontrakt med selskapet Neas Teknisk Drift for utfrelse av vaktmestertjenester ved en fjerdedel av kommunens skoler. Dette liker dagens rde byrd drlig, og har n besluttet si opp kontrakten og heller satse p vaktmestere ansatt i kommunen, kan Klassekampen fortelle.

Rot med viderefring av avtalen
Avtalen kommunen har inngtt med Neas Teknisk Drift er en rammeavtale der kommunen ved Undervisningsbygg KF hvert r gir beskjed om avtalen skal viderefres. I flge Klassekampen har byrdet besluttet ikke viderefre avtalen. Klassekampen skriver:

Det rdgrnne byrdet har besluttet ikke viderefre avtalen med Neas, men ta vaktmestrene tilbake til det offentlige. Kommunen har en opsjonsavtale om viderefre Neas-kontrakten, som de ikke vil utlse siste r av avtalen. Den utlper dermed i slutten av april.

Det viser seg at dette rett og slett ikke stemmer. Faktisk s viser det seg at kommunen i brev av 27. november 2017 ga Neas Teknisk Drift beskjed om at avtalen skal viderefres for et r til. Dette m ha gtt politisk ledelse hus forbi, for allerede 13. desember gr det et nytt brev fra Undervisningsbygg hvor det bekreftes at siste r med opsjon fra 21.4.18 til 20.4.19 er utlst. Der str det:

I brev 27.11.17 varslet vi at vi ville utlse det siste ret med opsjon fra 21.04.2018 til 20.4.19.

Men s heter det:

Det har i ettertid vist seg at organiseringen av de arbeider som inngr i aktuelle rammeavtale sannsynligvis skal endres og at vi derfor er usikre p om vi kan utlse det siste r med opsjon. Vi er n i dialog med byrdsavdelingen for f klarhet i om vi eventuelt har behov for tjenestene i rammeavtalen frem til april 2019 eller om vi m avslutte i april 2018. Vi vil gi dere en endelig tilbakemelding om viderefring av avtalen p nyret.

I dette brevet fra Undervisningsbygg til Neas 13. desember 2017 fremgr det at Undervisningsbygg har forlenget avtalen med et r. Dette er stikk i strid med det vi fr inntrykk av i Klassekampen der byrd Inga Marte Thorkildsen er intervjuet.

Forsker vri seg unna
Det som her synes klart er at Undervisningsbygg forsker vri seg unna avtalen etter frst ha varslet at den skal viderefres. Normalt vil et varsel fra den ene avtaleparten til den andre om viderefring vre juridisk bindende. I lys av det, virker brevet av 13. desember pussig.  Undervisningsbygg prver seg med at det i ettertid har vist seg at sannsynligvis skal organiseringen av arbeider endres. komme med slikt etter at man har inngtt avtale, er noe man normalt ikke slipper unna med.

At Undervisningsbygg sin juridiske posisjon i forhold til vri seg unna avtalen med Neas er svak, m etaten raskt ha skjnt selv. I alle fall gikk det ikke lang tid fr Undervisningsbygg prvde seg med en litt annen vri.

Allerede 19. desember kom det et nytt brev med tittelen Mulig reduksjon av tjenester i rammeavtalen. Der slr Undervisningsbygg selv fast at siste r med opsjon allerede er utlst. Dermed skulle all juridisk tvil om det vre borte. N er det omfanget av tjenestene Undervisningsbygg forsker redusere. I flge kontrakten brevet viser til, har Undervisningsbygg rett til dette. I hvilken grad dette kommer til skje i lpet av det kommende ret gjenstr se. Dette skal Undervisningsbygg komme tilbake til nr organiseringen er avklart.

I dette brevet av 19. desember 2017 fastslr Undervisningsbygg at avtalen om vaktmestertjenester er forlenget med et r. I stedet varsler Undervisningsbygg at omfanget av tjenestene kan bli redusert.

Vet byrden hva hun driver med?
Denne saken fremstr som svrt rotete hndtert der det ikke kan ha vrt noen god kommunikasjon mellom politisk ledelse og byrkratiet i Undervisningsbygg. Dette fyer seg i s fall pent inn i rekken av svak utfrelse fra Oslos rdgrnne byrd. Det har jeg skrevet om her, her og her.

Inga Marte Thorkildsen er byrd for oppvekst og kunnskap i Oslo

Det er SVs Inga Marte Thorkildsen som er byrd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Det er dermed hun som har ansvaret for dette rotet. At hun har ideologiske skylapper og derfor vil kaste ut private aktrer fra kommunal drift, er det vel f som er i tvil om. Uansett burde hun evnet hndtere dette bedre. Det er userist prve komme seg ut av en avtale om kjp av vaktmestertjenester bare to uker etter at kommunale Undervisningsbygg har inngtt forlengelse av den.

Hva dette rotet kommer til koste, har Thorkildsen neppe utfrt noen beregninger av. Det kommer nok frem etter hvert fr vi tro.

Noen stdig og kompetent hndtering er dette i alle fall ikke!

Har Thorkildsen feilinformert offentligheten?
I lys av brevene fra Undervisningsbygg 13. og 19. desember, fremstr Inga Marte Thorkildsen sine uttalelser til Klassekampen som underlige. I Klassekampen, som har intervjuet byrd Thorkildsen, fr vi klart inntrykk av at avtalen med Neas skal avsluttes allerede n i april 2018. Ut fra brevene fra Undervisningsbygg ser vi at det helt klart ikke er tilfelle, selv om omfanget av tjenestene muligens blir redusert.

Sprsmlet er i s fall om Inga Marte Thorkildsen i det hele tatt er kjent med brevene fra Undervisningsbygg og hvilke avtaler som gjelder, nr hun gr ut i avisen og sier at kommunen skal ta tilbake vaktmestertjenestene.

Dersom Thorkildsen ikke var kjent med avtalene som var inngtt da hun tok beslutninger og uttalte seg til offentligheten, vitner det om svrt svakt politisk arbeid.

Dersom hun bevisst har feilinformert offentligheten gjennom sine uttalelser til avisen, er det alvorlig.

Uansett er ikke byrd Inga Marte Thorkildsen sin hndtering av denne saken srlig tillitsvekkende!

OPPDATERING 30.1.18
Byrd for nring og eierskap, Kjetil Lund, og ansvarlig byrd for Undervisningsbygg har kommet med flgende tilsvar til blogginnlegget:

Jeg har blitt gjort kjent med at Undervisningsbygg hadde utlst opsjonen for vaktmesteravtalen med NEAS i november. Imidlertid har Undervisningsbygg avtalefestet at Oppdragsgiver har rett til si opp deler av kontrakten p ethvert tidspunkt som flge av intern omorganisering. Denne delen av avtalen kommer n til anvendelse. Det vil uansett vre behov for en overgangsordning med NEAS for sikre forsvarlig drift av anleggene frem til en permanent organisering er p plass. Det vil derfor vre ndvendig med en gradvis avvikling av avtalen med NEAS. Dette jobbes det n med

Mageplask for MDGs prestisjeprosjekt

Bilfritt sentrum med meningslse installasjoner er en dundrende fiasko. N avvikles prosjektorganisasjonen i stillhet. Politikerforakt er resultatet.

Oslo 20160408.Miljpartiet De Grnne avholder landsmte. Lan Nguyen Berg t.v og Hanna Marcussen p landsmtetFoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Det er MDG-byrdene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Marcussen som har ansvaret for mange tullete installasjoner i Oslos gater.

Prosjektet Bilfritt byliv er latterlig
Det siste ret har hundrevis av parkeringsplasser i Oslo sentrum blitt fjernet. Parkeringsplassene har blitt erstattet med mye rart: Utekontorer som ingen bruker. Kostbare prikker i gaten malt med veggmaling som flasser av. Diverse mblement som heller ingen bruker. Les mer om det her.

Denne "furuskogen" i Nedre Slottsgate som kom opp rett etter nyttr, er plassert i skjemmende rustne jernkasser. Installasjonen minner mest om forsvarsverk tyskerne etterlot seg i 1945. Det hele kostet over 600 000 kroner.

Det siste innslaget som kom opp n p nyret var "furuskog" i jernkasser der rusten renner. Rustent jernskrap i skogen minner mest om bunkere og kanonstillinger den tyske okkupasjonsmakten etterlot seg vren 1945. Dette skal angivelig vre et frodig innslag i gatebildet hele ret.

Kanskje blir det bedre
Etter mye negativ oppmerksomhet rundt de ulike installasjonene og en evalueringsrapport som viser tommel ned for mye av det, avvikles n prosjektorganisasjonen, kan Nettavisen melde. Installasjonene har ogs blitt dmt nord og ned av arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.

Dette betyr likevel ikke at MDG gir seg med dette tullet. Neida! N er planleggingsfasen over og ansvaret overfres til linjen som det heter, dvs. Bymiljetaten styrt av byrd Lan Marie Berg.

Noen hadde brstet bort snen fra det nedsndde utekontoret i vre Slottsgate. Heller ikke denne gangen var det noen brukere se.

Det gjenstr se hva mer som utplasseres i gatene fremover. Vi fr hpe det finnes en viss fornuft nedover i den kommunale etaten. Hvis det finnes noe yrkesstolthet hos kommunale byrkrater, m de si fra til politikerne p toppen; - sorry, dette funker ikke. Da slipper vi kanskje veggmaling som flasser av, utekontor som rtner og jernkasser rusten renner av.

Skaper politikerforakt
At de fjollete installasjonene kjpt til overpris er slsing med innbyggernes penger er en ting. Det belper seg til en del millioner kroner som heller kunne vrt brukt p eldreomsorgen eller hjelpe fattige barn. Forml som byrdspartiene gikk til valg p i 2015 og som ble brukt som begrunnelse for innfre eiendomsskatt.

Her ved Akershus festning var det tidligere parkering og lademuligheter for elbiler. I stedet for utslippsfri bilbruk, satser byrdet p denne rare installasjonskunsten. Uten lademuligheter, vil folk heller kjre dieselbil.

Heldigvis er det ikke veldig store belp som hittil har gtt til dette tullet. Likevel er det en side ved dette som politikerne br ta p alvor. Ved p denne mten vise at penger kastes rett ut av vinduet p tiltak som best kan beskrives som forspling av gatebildet, viser politikerne at de ikke har respekt for byens befolkning.

Dette ser selvflgelig folk. Mange trekker p smilebndet og ler av det hele. Noen blir sinte. Dette bidrar til svekke tilliten til og respekten for politikere. Mye av det MDG-byrdene her har drevet med er rett og slett inkompetanse. Nr byrdene ikke forstr at rustne jernkasser med furutrr eller prikker som flasser av er dumt, s tenker i alle fall velgerne at dette er mennesker som ikke har de evner som skal til for styre byen p en god mte.

Lan Marie Berg og Hanna Marcussen m gjerne mene at installasjonene er leken og kreativ eksperimentering. Svrt mange andre ser derimot alts at dette bare er tpelig fjas. Derfor blir det ogs vanskeligere f aksept blant folk for at disse menneskene skal styre fellesskapets verdier.

De latterlige installasjonene i prosjektet Bilfritt byliv skaper politikerforakt. Hele greia er et gedigent mageplask!

Det var en gang en statsminister- kandidat

Arbeiderpartiet ser ut til vre rammet av full borgerkrig. Jonas Gahr Stre fremstr som en hjelpels statist i dette dramaet, selv om hovedutfordreren Trond Giske synes satt ut av spill.

Jonas Gahr Stres lederposisjon i Arbeiderpartiet synes dramatisk svekket

Stre har mistet kontrollen
Det er nesten utrolig se hvordan dramaet rundt Arbeiderpartiets ledelse spiller seg ut dag for dag. Dette er noe langt mer og annet enn varslersakene mot suspendert nestleder Trond Giske. Hadde Arbeiderpartiet hatt en fungerende ledelse, ville Giske-saken blitt hndtert av Stre med fast hnd. Det er den ikke. Hndteringen har helt siden varslene dukket opp fr jul vrt famlende.

Varslere har gitt uttrykk for at Stre og partikontoret har vrt mest opptatt av mediehndtering. Det gir et inntrykk av at det er fasaden som skal bevares. Etter frst ha forskt bagatellisere varslene har Stre blitt drevet fra skanse til skanse. Han forskte p sentralstyremtet 2. januar legge opp til en ryddig prosess, men det ble effektivt torpedert av hans nestleder Hadia Tajik. Det er penbart at ledelsen ikke er samkjrt. Stre m rett og slett ha mistet kontrollen p hvordan varslersakene skal hndteres.

Hadia Tajiks frekke kupp
Det vakte betydelig oppsikt da partiets andre nestleder, Hadia Tajik, p sentralstyremtet 2. januar leste opp fra to av varslene mot Trond Giske. Dette var stikk i strid med strategien Stre hadde lagt opp til. I en s alvorlig sak fremstr det som grovt illojalt nr en nestleder tar seg til rette p denne mten. Hndteringen av varslersakene setter troverdigheten og tillitten til Arbeiderpartiets ledelse p spill. Nr toppledelsen famler og s til de grader spriker i sine uttalelser og utspill, vitner det om en ledelse i full opplsning.

Hadia Tajik er nestleder i Arbeiderpartiet. Hun fremstr som grovt illojal mot Jonas Gahr Stre etter ha kuppet sentralstyremtet 2. januar ved lese opp varsler mot den andre nestlederen, Trond Giske.

Det at Tajik kunne kuppe sentralstyremtet p en s frekk mte er utrolig i seg selv. At hun ser ut til slippe unna med det, viser med all tydelighet hvor hplst svak Jonas Gahr Stre sin lederposisjon n er. Det er umulig forestille seg at noe slikt kunne ha skjedd i partiet under Gro Harlem Brundtlands faste ledelse. Heller ikke under Jens Stoltenberg, som ofte har blitt omtalt som konfliktsky, ville dette kunne ha skjedd.

Tajik synes mene at hun uselvisk sto opp for varslerne da hun fremfrte deres historier p sentralstyremtet. At hun har sympati med varslerne skal vi ikke trekke i tvil. Som del av partiets toppledelse er hun like fullt en dreven maktpolitiker. Hun er altfor smart til ikke skjnne hvordan et slikt utspill pvirker tilliten til partiets ledelse og Stres posisjon. Hun har demonstrert for all verden at Arbeiderpartiet er uten en fungerende ledelse.

Hadia Tajiks frekke kupp av sentralstyremtet var hovedtema i pressen 3. januar

Det gjenstr se om Tajik virkelig slipper unna med dette. De som mener at varslersakene brukes i et maktspill mellom flyene i partiet, fr i alle fall sine antakelser bekreftet. Blant dem som har advart mot dette, er lederen for Aps mektige kvinnenettverk, Anniken Huitfelt. Det murrer ogs ute i partiorganisasjonen og blant partiets ordfrere. Gjennom sin fremgangsmte har ikke Tajik bare undergravd Stres autoritet. Hun har ogs srget for at konfliktene i partiet fortsetter for fullt selv om Trond Giske skulle forsvinne ut.

Kraftig misnye med Stres nre rdgiver
Stres situasjon ble ikke bedre av at det p det samme sentralstyremtet ble fremsatt kraftig kritikk mot lederen av stortingsgruppens sekretariat, Hans Kristian Amundsen. Det var Dagbladet som kunne melde dette onsdag 3. januar. Det var partisekretr Kjersti Stenseng som fremfrte denne kritikken. Stenseng er som kjent regnet for tilhre Giske-flyen, og har derfor liten tillit blant flere av dem som har varslet om Giskes oppfrsel. Amundsen hevder han bare str opp for varslerne, men beskyldes ogs for drlig ledelse og elendig arbeid under valgkampen i fjor hst.

Hans Kristian Amundsen, lederen for stortingsgruppens sekretariat, var Stres nre rdgiver og hndlanger under valgkampen. N er han i full klinsj med partikontoret og partisekretr Kjersti Stenseng.

I valgkampen ble Amundsen kjent da Arbeiderpartiet hyret en advokat for hindre at NRK sendte et kritisk innslag om vennetjenester Stre hadde mottatt. I flge VG ringte Amundsen til skatteeksperter som hadde uttalt seg, slik at disse flte seg truet.

I kritikken som n fremfres, beskyldes Amundsen bl.a. for at dokumenter han har hatt ansvar for er blitt lekket til pressen. Han er i tilfelle neppe den eneste som lekker. Avisene er fulle av stoff om hva som skjer p partiets interne mter, allerede mens mtene fortsatt pgr. Det synes nrmest vre krigstilstand mellom partisekretariatet og sekretariatet for stortingsgruppen.

Den overmodige statsministerkandidaten
Det er p ingen mte Giske-saken som er rsaken til at Jonas Gahr Stre er i en hplst svak posisjon. Mten han har hndtert saker p gjennom rene, har vist at han ikke er en god mann til lede landet. Dette ble srlig tydelig i lpet av fjorret. Det elendige valgresultatet for Arbeiderpartiet i 2017 svekket selvsagt hans posisjon, og han var selv den viktigste rsaken til det.

2017 startet bra for Jonas. For ett r siden l oppslutningen om partiet p 35-36%. Han flte seg sikker p vinne valget. Den flelsen m han ha hatt langt inn i valgkampen. I frste statsministerduell med Erna Solberg under Arendalsuka, oste han av selvsikkerhet. Dette ble i alle fall Ernas mest minnerike yeblikk fra valgkampen 2017, kunne hun fortelle til VG nylig:

- Jeg kommer ikke til glemme en duell mellom Jonas og meg p TV2 fr den store partilederdebatten. Da sa han at n mtte den utgende statsminister lytte til hva den inngende har si. Da tenkte jeg: At du tr si det, det der er litt snn overmot.

Deretter gikk det bare raskere nedover. Kombinasjonen av overmot og svak vurderingsevne er ikke stdig og god ledelse. For si det forsiktig.

Mannen uten lederegenskaper
For alle som vil se, har det allerede fra begynnelsen av Stres tid som utenriksminister vrt klart at han er en svak leder. Den feige mten han hndterte Karikaturstriden p i 2006 viste det tydelig. I stedet for st opp for ytringsfriheten da den ble truet, dro han rundt i Midtsten og ba om unnskyldning for at vi har ytringsfrihet i Norge. Hva Stre egentlig mener om en s sentral kjerneverdi som ytringsfrihet, er fortsatt uklart. Les mer om det her.

Bedre har ikke dette blitt av hvordan Stres private konomiske saker opp gjennom rene har blitt hndtert. Det vre seg bygging av brygger, ln av tepper, eiendomsprosjekter, nevnte vennetjenester som hndlanger Amundsen hndterte ved hjelp av advokat. Og ikke minst: Private investeringer. Alt minner om doble standarder, svak moral og drlig vurderingsevne.

Private investeringer ble et tema i innspurten av valgkampen. Stre hadde investert i uetiske fond samtidig som han selv var forkjemper for at Petroleumsfondet skulle f sine investeringsmuligheter stadig mer innsnevret. Det som var uetisk for stortingsmannen Stre virket samtidig helt i orden for privatinvestoren Stre. Dobbeltmoral alts. Stre har ogs vrt sterk motstander av skatteparadiser. Da det ble dokumentert at fondsselskapet Stre hadde investert hos kunne knyttes til skatteparadiset Cayman Islands, nektet han svare p hvilket fond han hadde investert i. Alts enda mer dobbeltmoral + drlig hndtering av saken + svak vurderingsevne. Summen er en elendig leder.

Slik har det alts gtt fra sak til sak, bde offentlig og privat, for Jonas Gahr Stre opp gjennom rene. Flertallet av velgerne var i fjor hst enig i at han ikke er egnet til lede landet. Slik sta n er i Arbeiderpartiet, synes han ogs fullstendig ute av stand til lede eget parti.

Hva skjer videre?
Den eneste sikre spdommen er at problemene i Arbeiderpartiet ikke er over. Trond Giske kjemper videre med sykemelding via rdgivere. Hadia Tajik har vrt grovt illojal mot Stre og skjerpet flykampen kraftig. Det er betydelig misnye med hvordan partikontoret har hndtert varslersakene og isfront mellom partikontoret og sekretariatet p Stortinget.

Dette er ikke reparerbart p kort sikt og det er ikke reparerbart med dagens ledelse. Alle er p sin mte involvert. Ingen har demonstrert at sakene hndteres godt.

Ansvaret for dette ligger frst og fremst hos Jonas Gahr Stre. Hadde Arbeiderpartiet hatt en god leder, ville mange av problemene partiet n sliter med ikke oppsttt. Problemer som hadde oppsttt, ville blitt hndtert p en tillitsvekkende mte og dermed ikke blitt til store problemer for partiet. Det ville en stdig leder p toppen srget for.

Det store sprsmlet er hvor lang tid det tar fr hele ledelsen i Arbeiderpartiet er skiftet ut. Siden Arbeiderpartiet frste gang inntok regjeringskontorene 28. januar 1928, er Reiulf Steen den eneste partileder som ikke har blitt statsminister.

Den neste partilederen i Arbeiderpartiet som aldri blir statsminister heter Jonas Gahr Stre!