hits

Feberfantasi fra MDG-akademiker

Akademiker og MDG-mann Erling Dokk Holm tror at biler om fem r skal erstattes av selvkjrende droner. Dette er vanvittig og virkelighetsfjernt vs.

Erling Dokk Holm, frsteamanuensis ved Hyskolen Kristiania, foredragsholder og medlem i Teknologirdets utvalg for autonom, dvs. selvkjrende, transport, har skapt blger med kontroversielt utspill om autonome droner.

Er bilens tid forbi?
Frsteamanuensis ved Hgskolen i Kristiania, Erling Dokk Holm, mener at det er uansvarlig bruke penger p nye veier fordi biler snart vil erstattes av autonome, dvs. selvkjrende, droner. Dette skal visst nok skje allerede om fem r, dersom vi skal tro det Dokk Holm skriver p kommentarplass i Aftenposten 16. desember.

Skal vi tro Dokk Holm, er privatbilens tid allerede forbi. Vi har allerede hrt en del snakk om at autonome biler skal bli fremtiden, og at privat bileierskap skal opphre og erstattes med frerlse biler bestilt for hver tur med en app fra Uber eller noen andre. Dette har jeg for min del ikke tro p vil skje med det frste. Les om hvorfor her. Erling Dokk Holm ser ikke ut til ha tro p frerlse biler han heller. Nei - han strekker det litt lenger enn som s. Det er alts autonome droner som er fremtiden, skal vi tro fremtidssynseren Dokk Holm. Derfor mener han at store veiprosjekt som Mreaksen, vedtatt i Nasjonal Transportplan i 2017, br skrinlegges.

La oss frst se p hvordan det str til med verdens bilsalg. Forelpig er det f tegn til at noe vil endre seg. I flge statistikk fra bilprodusentenes egen bransjeforening OICA har det globale salget av personbiler steget fra 45 millioner enheter i 2005 til 69 millioner i 2016, alts en kning p mer enn 50% i lpet av bare 11 r. Bilen er alts mer populr enn noen gang, men likevel dden nr iflge Dokk Holm.

Bilens popularitet er det alts ikke noe si p skal vi tro salgstallene. Verdens befolkning nsker individuell motorisert transport.

Hva med bilens erstatter?
Nr en teknisk innretning er s populr som bilen, er det i utgangspunktet litt vanskelig tro at den raskt skal forsvinne. Det mtte i tilfelle vre dersom den erstattes av noe annet som gir brukerne et enda bedre middel for tilfredsstille sitt behov. Det er akkurat det Dokk Holm synes mene vil skje.

Her ser vi CityAirbus, dronen som Erling Dokk Holm mener raskt vil erstatte personbilen.

Dokk Holm trekker alts frem en drone som skal frakte mennesker. Det er fly- og helikopterprodusenten Airbus som eksperimenterer med slikt. P bildet ser denne farkosten imponerende ut. I skryteomtalen skriver Airbus at dette vil bli bde kostnadseffektivt og energieffektivt og skal kunne produseres i stor skala. La oss se litt nrmere p det.

Turyulykken
Den autonome dronen CityAirbus minner mest om et helikopter, dersom vi skal sammenligne med et luftfarty som er i alminnelig bruk i dag. I likhet med et helikopter, lftes CityAirbus av rotorer. Ikke vinger som et fly. Et konvensjonelt helikopter har en hovedrotor og en hjelperotor for holde helikopteret stabilt. Forskjellen er at CityAirbus holdes oppe av fire rotorer p samme mte som billige leketysdroner p noen hundre gram. Men CityAirbus skal frakte mennesker og m ha tunge batterier. Vekten m bli p flere tonn. Det gir noen helt andre mekaniske utfordringer.

For helikoptre er ulykker ofte forrsaket av mekanisk svikt. Dette var f.eks. tilfellet ved den tragiske Turyulykken i 2016. Super Puma helikopteret som forulykket kommer fra samme produsent som CityAirbus; Airbus. I mekanikkens verden er det fysikkens tidlse og universelle lover som gjelder, uavhengig av hvor mye kunstig intelligens som puttes innenfor den mekaniske strukturen. Det er naivt tro at disse utfordringene forsvinner ved g over til leketydronens design med fire rotorer. Dette er fullstendig uprvd i stor skala. Konvensjonelle helikoptre har vi 80 rs erfaring med.

Dette bildet viser vrakrestene fra helikopteret som styrtet p Tury vest for Bergen 29. april 2016. Hvilke sikkerhetsutfordringer vil autonome droner for persontransport ha?

Med Tury ulykken friskt i minne, hvor realistisk er det at folk p den stormutsatte kysten av Mre og Romsdal vil synes det er en god ide bytte ut privatbilen med autonom dronetransport. Selv mennesker som er vant til helikoptertransport i rft vr, slik som oljearbeidere, vil ha problemer med det. Det var riktignok ogs skepsis til fremveksten av internett og mobiltelefoner i sin tid. En mobiltelefon er en ufarlig dings du brer i lommen. sitte innelst i en svevende drone i uvr, 100% overgitt til datateknologien, er noe helt annet. Man trenger ikke sitte i Teknologirdet for forst det.

Andre sikkerhetsproblemer
Bildet av CityAirbus i Aftenpostens artikkel viser farkosten over Manhattan. Bde bildet og navnet CityAirbus gjenspeiler at denne farkosten er ment for urban bruk. La oss anta at all bilbruk i New York skulle erstattes med CityAirbus. Da ville det bli tett i luften. At det ikke er mer plass i luftrommet over store byer, er allerede et problem med dagens flytrafikk. Blir teknologien her s perfekt at dette blir uproblematisk? Hva med tiden det tar komme opp i flyhyde blant skyskraperne i den tette trafikken? Uansett kan jo dronene falle ned pga. mekanisk svikt, og siden trafikken er s tett, ta med seg andre droner i fallet. Kunstig intelligens kan ikke oppheve fysikkens lover.

Et annet poeng er dette: Med tanke p terrorangrepet i 2001, hvor sannsynlig er det at amerikanske myndigheter synes det er greit med tett trafikk av flere tonn tunge droner over Manhattan eller andre steder? Skal det vre adgangskontroll for komme ombord slik at ingen tar med seg f.eks. eksplosiver? Hvordan skal det foreg og hvordan vil det pvirke effektiviteten? Smeller flere tonn tunge droner ned fra luften blir det noe annet og verre enn om det smeller nede p gaten.

Virkelig ille blir det vis dronene kan hackes og tas kontroll over. Kan dette i det hele tatt vurderes tatt i bruk uten ta denne risikoen i betraktning. Denne risikoen vil ogs finnes for autonome biler, men nede p bakken er faren for fatale konsekvenser likevel mindre enn for et luftfarty.

Dersom vre luftfartsmyndigheter har det minste snev av ansvarlighet, er ikke droner som skal erstatte privatbilismen noe som uten videre blir godkjent. Sikkerhetsutfordringene med dette, som strekker seg fra mekanisk svikt, uvr, tettpakket luftrom, terror, hacking og elektronisk krigfring, synes s overveldende at dette kan ikke bare godkjennes fordi kunstig intelligens i og for seg gjr dette teknisk oppnelig.

Er det effektivt?
Et artig poeng Dokk Holm trekker frem er at CityAirbus kan lande p et omrde med strrelse av en hndballbane. En hndballbane mler 800 kvadratmeter. CityAirbus skal ta fire passasjerer og er dermed som en personbil. Normen for parkeringsplass for en personbil er 12,5 kvadratmeter. En landingsplass tilsvarer alts parkeringsplass for hele 64 biler. Da er vi inne p et av favorittargumentene til privatbilismens motstandere; arealbehov. Arealkravene alene vil dermed tilsi at flyvende droner neppe kan erstatte privatbilen i urbane strk.

Med de strenge krav til mekaniske strukturer og alle teknologiske komponenter som m finnes i et luftfarty, fremstr det som veldig optimistisk tro at luftfarty i form av autonome droner for persontransport skal bli s billige at de vil konkurrere med biler. Fly har vrt produsert i over 100 r og helikoptre i 80 r, men er fortsatt svrt kostbare. Om dronetransport av mennesker kan bli konomisk konkurransedyktig er mer enn uklart.

Hvorfor utvikles CityAirbus?
Etter hva vi har diskutert over, fremstr det som underlig at Airbus i det hele tatt bruker ressurser p utvikle dronen CityAirbus. Det fremstr som svrt usannsynlig at det i Airbus-konsernets styrerom finnes reell tro p at CityAirbus i lpet av f r vil erstatte verdens store flte av personbiler.

Derimot kan Airbus ha en annen og for Airbus svrt god konomisk grunn til fremme prosjektet CityAirbus. I den finansielle verden er brekraft og ansvarlige investeringer en svrt viktig trend alle store aktrer i dag m forholde seg til. I denne sammenheng er det norske Petroleumsfondet en ledende aktr. Gjennom strenge krav til etiske standarder og krav til brekraft har Petroleumsfondet satt en standard som andre i kende grad flger. Fondet skal selge seg ut av kullselskaper og nsker seg ogs ut av oljeselskaper.

Airbus er den ene av verdens to store flyprodusenter. Luftfarten er blant de aller strste bidragsyterne til kningen i globale klimagassutslipp. Dette bidrar Airbus til gjennom sin fly- og helikopterproduksjon. Dette er lite brekraftig. For rette p dette m Airbus vise at selskapet gjr noe for fremme det grnne skiftet og fremst som etisk og brekraftig. Dette gir bedre score hos Petroleumsfondet og andre etiske forvaltere. Den konomiske konsekvensen blir lettere tilgang til kapital og dermed verdiskaping for Airbus sine aksjonrer.

CityAirbus-prosjektet er som hnd i hanske i denne sammenhengen. Prosjektet fremstr som spektakulrt og svrt medievennlig. Prosjektet er derfor srdeles effektivt som del av konsernets omdmmebygging. For Airbus er derfor noen millioner Euro til utvikling av CityAirbus en svrt god investering selv om dronen i seg selv skulle vise seg bli fullstendig mislykket. Dette er kanskje kynisk, men slik er virkeligheten i internasjonal business.

Lite tillitsvekkende
Det er forunderlig at Erling Dokk Holm ikke ser hvilke motiver Airbus kan ha, men i stedet ukritisk gjengir skryt fra selskapets nettsider. Han fremstiller dette som om privatbilismens dd allerede er opplest og vedtatt, og at autonome droner vil overta persontransport allerede om fem r.

I en aviskommentar kan det vre noe uklart hvorvidt Dokk Holm uttaler seg som fagmann eller privatperson, selv om tittelen er med. I frstnevnte tilfelle m vi stille krav til at uttalelsene er basert p faglighet. Uansett fremstr hans synspunkter som svrt ensidige og uten diskutere problematiske sider i det hele tatt. Derfor fremstr ikke hans aviskommentar som godt faglig fundert. Erling Dokk Holm er statsviter, frsteamanuensis ved Hyskolen Kristiania og sitter dessuten i Teknologirdets ekspertgruppe p autonom transport. Ut fra dette skulle vi forvente at Dokk Holm som fagmann hadde evne til en mer nyansert fremstilling for si det forsiktig. Det holder ikke ukritisk formidle informasjon fra en flyprodusent som penbart kan ha andre motiver.

Ved kommunevalget i 2015 stod Erling Dokk Holm oppfrt p MDG sin liste for Oslo

Det kan hende Dokk Holm uttaler seg som privatperson. I s fall er det naturlig at hans tekst er pvirket av egne politiske sympatier. Erling Dokk Holm stod i 2015 p valglisten til Miljpartiet de Grnne i Oslo. Det er trygt si at MDGs fremste karakteristiske trekk er motstand mot privatbilismen. Dette vises klart av den krigen mot bilen som n foregr i Oslo. Uansett er det problematisk la seg styre av politiske sympatier nr man uttaler seg p eget fagfelt. Ln av akademikerens autoritet til fremme private politiske synspunkter er ikke tillitsvekkende.

Uansett med hvilket utgangspunkt Dokk Holm har uttalt seg, fremstr han som svrt lite reflektert og nyansert i sin tro p snarlig overgang til dronetransport. Hans kommentar har ftt lederen i Stortingets transportkomite, Helge Orten, til reagere skarpt. Med god grunn. Dette er feberfantasi og virkelighetsfjernt vs. Slik er det selv om autonom transport i og for seg rent teknologisk kan bli mulig.

14 kommentarer

Hvordan har denne fyren greid skaffe seg s flotte titler nr det er s mrkt i toppen der?? Det er kanskje MDG viruset som snakker.. ALLE oppegende ser rett igjennom det denne skalte akademikeren mener om dette. MDG sier jeg bare.. Lurer p hva den gjengen ruser seg p.

Viser nivet p den hyskolen.

En skulle ikke tro det var mulig fjerne seg s langt fra virkeligheten som denne MDG sympatisren har gjort.

Jeg ser at her leste jeg en helt annen artikkel enn bloggeren her omtaler. Snodig nok s var det samme url. Rart at ord som eksempler og lignende blir byttet ut med tror og mener.

Ph, dette er da ikke vanskelig f til. Det er bare benytte antigravitasjon og elektromagnetisk fremdriftsteknologi med lyshastighet, det, s blir disse dronene fullstendig trygge transportmidler. Det br funke like bra p Blortman som alle andre steder i universet. Men jeg skjnner ikke hvorfor de ikke skal vre utstyrt med hver sin lab, noe m da de reisende gjre underveis, s hvorfor ikke gjennomfre en full biologisk og genetisk transplantasjonsprosess p dem nr de frst er der? En kraftig anal probe kan kjres godt opp der sola aldri skinner og bde ta med seg biologisk materiale og legge igjen sporingssonder slik at de blir lette finne igjen for tidsmessig oppflging. Her gjelder det jo utnytte alle ressurser teknologien muliggjr. Nei, vesenene p Blortman skjnner jeg meg ikke p.

Droner og vr passer ikke sammen..... abc123

Zerbat er inne p noe :)

Scott Johansen

Scott Johansen

Petroleumsfondet, ogs kjent som Statens Pensjonsfond Utland er nest strste eier i investeringsfondet BlackRock, som kan investere i hva det skal vre s lenge det gir avkasting. Dette fondet brukes for komme rundt begrensningene som Petroleumsfondet har.

Svrt godt skrevet og jordnrt i motsetning til MDG sine ville ideer.

Det er mange usikkerhetsmomenter rundt den dronetransporten som er nevnt, ja. For meg er det ogs veldig tydelig - selv om vi mot alle odds skulle f noe i den retningen oppe og g i lpet av 10 r - at prisen p en slik transport vil vre *veldig* langt i fra konkurransedyktig. Det vil ligge mer i nrheten av prisen for en helikoptertur over byen, og da snakker vi om skyhye belp.

Tore Andersen

Tore Andersen

Dette viser vel bare hvor virkelighetsfjerne MDG-folk er. Det tror de kan vedta teknologisk p partimtene. At han har noen teknisk bakgrunn er vanskelig tro.

Beerbellybilly

Beerbellybilly

Virkelighetsfjerne MDG er et sosialistparti med grnn jakke.

Jeg er ganske sikker p at om FRP og Hyre innfridde alle kravene til MDG, s ville MDG forkaste de og vise sitt sanne ansikt som sosialister. Sosialister tvinger sitt syn og sin politikk p alle uten legge fram insentiver for oppn sine politiske ml og det er derfor det gr nedenom og hjem med de.

I dagens samfunn der sosialistene ikke har kontroll p kommunikasjon og media (ref 1925 til 1982) kommer deres sanne ansikt fram i sosiale og uavhengige medier, og velgerne liker ikke det de ser.

Hvorfor satse p dronetransport nr fremtiden uten tvil bringer teleportering rett hjem i stuen?

Begynn byggingen av telepads n med en gang s vi er rustet for fremtiden.

Mvh forsker og MDG politiker

Ingen fagmann ville sagt det der! Skal vi tro og synes er greit at folk i viktige universitetsstillinger "glemmer" det de har lrt nr de gr fra jobb? For et mareritt vi vkne lever i...

Akkurat - MDG vil ha flere tonn tunge autonome droner svevende over hodene og husene vre i tett befolkede omrder? Frakte noen tonn last fra Skyen til Grnerlkka? En ting er tyngde og plassmangel, en annen sak er kostnadene for en liten tur. Den slags trivialiteter spiller vel liten rolle for en akademiker og MDG-politiker? De maler ogs grnne prikker i gata som ikke tler regn. Eller soldrevet utekontor i minus 20 kuldegrader og salt snslaps.

Det er neppe bare feberfantasier - det nrmer seg Creutzfeldt-Jacob.

Skriv en ny kommentar