hits

Feberfantasi fra MDG-akademiker

kommentarer 14 kommentarer

Akademiker og MDG-mann Erling Dokk Holm tror at biler om fem år skal erstattes av selvkjørende droner. Dette er vanvittig og virkelighetsfjernt vås.

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, foredragsholder og medlem i Teknologirådets utvalg for autonom, dvs. selvkjørende, transport, har skapt bølger med kontroversielt utspill om autonome droner.

Er bilens tid forbi?
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Kristiania, Erling Dokk Holm, mener at det er uansvarlig å bruke penger på nye veier fordi biler snart vil erstattes av autonome, dvs. selvkjørende, droner. Dette skal visst nok skje allerede om fem år, dersom vi skal tro det Dokk Holm skriver på kommentarplass i Aftenposten 16. desember.

Skal vi tro Dokk Holm, er privatbilens tid allerede forbi. Vi har allerede hørt en del snakk om at autonome biler skal bli fremtiden, og at privat bileierskap skal opphøre og erstattes med førerløse biler bestilt for hver tur med en app fra Uber eller noen andre. Dette har jeg for min del ikke tro på vil skje med det første. Les om hvorfor her. Erling Dokk Holm ser ikke ut til å ha tro på førerløse biler han heller. Nei - han strekker det litt lenger enn som så. Det er altså autonome droner som er fremtiden, skal vi tro fremtidssynseren Dokk Holm. Derfor mener han at store veiprosjekt som Møreaksen, vedtatt i Nasjonal Transportplan i 2017, bør skrinlegges.

La oss først se på hvordan det står til med verdens bilsalg. Foreløpig er det få tegn til at noe vil endre seg. I følge statistikk fra bilprodusentenes egen bransjeforening OICA har det globale salget av personbiler steget fra 45 millioner enheter i 2005 til 69 millioner i 2016, altså en økning på mer enn 50% i løpet av bare 11 år. Bilen er altså mer populær enn noen gang, men likevel døden nær ifølge Dokk Holm.

Bilens popularitet er det altså ikke noe å si på skal vi tro salgstallene. Verdens befolkning ønsker individuell motorisert transport.

Hva med bilens erstatter?
Når en teknisk innretning er så populær som bilen, er det i utgangspunktet litt vanskelig å tro at den raskt skal forsvinne. Det måtte i tilfelle være dersom den erstattes av noe annet som gir brukerne et enda bedre middel for å tilfredsstille sitt behov. Det er akkurat det Dokk Holm synes å mene vil skje.

Her ser vi CityAirbus, dronen som Erling Dokk Holm mener raskt vil erstatte personbilen.

Dokk Holm trekker altså frem en drone som skal frakte mennesker. Det er fly- og helikopterprodusenten Airbus som eksperimenterer med slikt. På bildet ser denne farkosten imponerende ut. I skryteomtalen skriver Airbus at dette vil bli både kostnadseffektivt og energieffektivt og skal kunne produseres i stor skala. La oss se litt nærmere på det.

Turøyulykken
Den autonome dronen CityAirbus minner mest om et helikopter, dersom vi skal sammenligne med et luftfartøy som er i alminnelig bruk i dag. I likhet med et helikopter, løftes CityAirbus av rotorer. Ikke vinger som et fly. Et konvensjonelt helikopter har en hovedrotor og en hjelperotor for å holde helikopteret stabilt. Forskjellen er at CityAirbus holdes oppe av fire rotorer på samme måte som billige leketøysdroner på noen hundre gram. Men CityAirbus skal frakte mennesker og må ha tunge batterier. Vekten må bli på flere tonn. Det gir noen helt andre mekaniske utfordringer.

For helikoptre er ulykker ofte forårsaket av mekanisk svikt. Dette var f.eks. tilfellet ved den tragiske Turøyulykken i 2016. Super Puma helikopteret som forulykket kommer fra samme produsent som CityAirbus; Airbus. I mekanikkens verden er det fysikkens tidløse og universelle lover som gjelder, uavhengig av hvor mye kunstig intelligens som puttes innenfor den mekaniske strukturen. Det er naivt å tro at disse utfordringene forsvinner ved å gå over til leketøydronens design med fire rotorer. Dette er fullstendig uprøvd i stor skala. Konvensjonelle helikoptre har vi 80 års erfaring med.

Dette bildet viser vrakrestene fra helikopteret som styrtet på Turøy vest for Bergen 29. april 2016. Hvilke sikkerhetsutfordringer vil autonome droner for persontransport ha?

Med Turøy ulykken friskt i minne, hvor realistisk er det at folk på den stormutsatte kysten av Møre og Romsdal vil synes det er en god ide å bytte ut privatbilen med autonom dronetransport. Selv mennesker som er vant til helikoptertransport i røft vær, slik som oljearbeidere, vil ha problemer med det. Det var riktignok også skepsis til fremveksten av internett og mobiltelefoner i sin tid. En mobiltelefon er en ufarlig dings du bærer i lommen. Å sitte innelåst i en svevende drone i uvær, 100% overgitt til datateknologien, er noe helt annet. Man trenger ikke sitte i Teknologirådet for å forstå det.

Andre sikkerhetsproblemer
Bildet av CityAirbus i Aftenpostens artikkel viser farkosten over Manhattan. Både bildet og navnet CityAirbus gjenspeiler at denne farkosten er ment for urban bruk. La oss anta at all bilbruk i New York skulle erstattes med CityAirbus. Da ville det bli tett i luften. At det ikke er mer plass i luftrommet over store byer, er allerede et problem med dagens flytrafikk. Blir teknologien her så perfekt at dette blir uproblematisk? Hva med tiden det tar å komme opp i flyhøyde blant skyskraperne i den tette trafikken? Uansett kan jo dronene falle ned pga. mekanisk svikt, og siden trafikken er så tett, ta med seg andre droner i fallet. Kunstig intelligens kan ikke oppheve fysikkens lover.

Et annet poeng er dette: Med tanke på terrorangrepet i 2001, hvor sannsynlig er det at amerikanske myndigheter synes det er greit med tett trafikk av flere tonn tunge droner over Manhattan eller andre steder? Skal det være adgangskontroll for å komme ombord slik at ingen tar med seg f.eks. eksplosiver? Hvordan skal det foregå og hvordan vil det påvirke effektiviteten? Smeller flere tonn tunge droner ned fra luften blir det noe annet og verre enn om det smeller nede på gaten.

Virkelig ille blir det vis dronene kan hackes og tas kontroll over. Kan dette i det hele tatt vurderes tatt i bruk uten å ta denne risikoen i betraktning. Denne risikoen vil også finnes for autonome biler, men nede på bakken er faren for fatale konsekvenser likevel mindre enn for et luftfartøy.

Dersom våre luftfartsmyndigheter har det minste snev av ansvarlighet, er ikke droner som skal erstatte privatbilismen noe som uten videre blir godkjent. Sikkerhetsutfordringene med dette, som strekker seg fra mekanisk svikt, uvær, tettpakket luftrom, terror, hacking og elektronisk krigføring, synes så overveldende at dette kan ikke bare godkjennes fordi kunstig intelligens i og for seg gjør dette teknisk oppnåelig.

Er det effektivt?
Et artig poeng Dokk Holm trekker frem er at CityAirbus kan lande på et område med størrelse av en håndballbane. En håndballbane måler 800 kvadratmeter. CityAirbus skal ta fire passasjerer og er dermed som en personbil. Normen for parkeringsplass for en personbil er 12,5 kvadratmeter. En landingsplass tilsvarer altså parkeringsplass for hele 64 biler. Da er vi inne på et av favorittargumentene til privatbilismens motstandere; arealbehov. Arealkravene alene vil dermed tilsi at flyvende droner neppe kan erstatte privatbilen i urbane strøk.

Med de strenge krav til mekaniske strukturer og alle teknologiske komponenter som må finnes i et luftfartøy, fremstår det som veldig optimistisk å tro at luftfartøy i form av autonome droner for persontransport skal bli så billige at de vil konkurrere med biler. Fly har vært produsert i over 100 år og helikoptre i 80 år, men er fortsatt svært kostbare. Om dronetransport av mennesker kan bli økonomisk konkurransedyktig er mer enn uklart.

Hvorfor utvikles CityAirbus?
Etter hva vi har diskutert over, fremstår det som underlig at Airbus i det hele tatt bruker ressurser på å utvikle dronen CityAirbus. Det fremstår som svært usannsynlig at det i Airbus-konsernets styrerom finnes reell tro på at CityAirbus i løpet av få år vil erstatte verdens store flåte av personbiler.

Derimot kan Airbus ha en annen og for Airbus svært god økonomisk grunn til å fremme prosjektet CityAirbus. I den finansielle verden er bærekraft og ansvarlige investeringer en svært viktig trend alle store aktører i dag må forholde seg til. I denne sammenheng er det norske Petroleumsfondet en ledende aktør. Gjennom strenge krav til etiske standarder og krav til bærekraft har Petroleumsfondet satt en standard som andre i økende grad følger. Fondet skal selge seg ut av kullselskaper og ønsker seg også ut av oljeselskaper.

Airbus er den ene av verdens to store flyprodusenter. Luftfarten er blant de aller største bidragsyterne til økningen i globale klimagassutslipp. Dette bidrar Airbus til gjennom sin fly- og helikopterproduksjon. Dette er lite bærekraftig. For å rette på dette må Airbus vise at selskapet gjør noe for å fremme det grønne skiftet og fremstå som etisk og bærekraftig. Dette gir bedre score hos Petroleumsfondet og andre etiske forvaltere. Den økonomiske konsekvensen blir lettere tilgang til kapital og dermed verdiskaping for Airbus sine aksjonærer.

CityAirbus-prosjektet er som hånd i hanske i denne sammenhengen. Prosjektet fremstår som spektakulært og svært medievennlig. Prosjektet er derfor særdeles effektivt som del av konsernets omdømmebygging. For Airbus er derfor noen millioner Euro til utvikling av CityAirbus en svært god investering selv om dronen i seg selv skulle vise seg å bli fullstendig mislykket. Dette er kanskje kynisk, men slik er virkeligheten i internasjonal business.

Lite tillitsvekkende
Det er forunderlig at Erling Dokk Holm ikke ser hvilke motiver Airbus kan ha, men i stedet ukritisk gjengir skryt fra selskapets nettsider. Han fremstiller dette som om privatbilismens død allerede er opplest og vedtatt, og at autonome droner vil overta persontransport allerede om fem år.

I en aviskommentar kan det være noe uklart hvorvidt Dokk Holm uttaler seg som fagmann eller privatperson, selv om tittelen er med. I førstnevnte tilfelle må vi stille krav til at uttalelsene er basert på faglighet. Uansett fremstår hans synspunkter som svært ensidige og uten å diskutere problematiske sider i det hele tatt. Derfor fremstår ikke hans aviskommentar som godt faglig fundert. Erling Dokk Holm er statsviter, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og sitter dessuten i Teknologirådets ekspertgruppe på autonom transport. Ut fra dette skulle vi forvente at Dokk Holm som fagmann hadde evne til en mer nyansert fremstilling for å si det forsiktig. Det holder ikke å ukritisk formidle informasjon fra en flyprodusent som åpenbart kan ha andre motiver.

Ved kommunevalget i 2015 stod Erling Dokk Holm oppført på MDG sin liste for Oslo

Det kan hende Dokk Holm uttaler seg som privatperson. I så fall er det naturlig at hans tekst er påvirket av egne politiske sympatier. Erling Dokk Holm stod i 2015 på valglisten til Miljøpartiet de Grønne i Oslo. Det er trygt å si at MDGs fremste karakteristiske trekk er motstand mot privatbilismen. Dette vises klart av den krigen mot bilen som nå foregår i Oslo. Uansett er det problematisk å la seg styre av politiske sympatier når man uttaler seg på eget fagfelt. Lån av akademikerens autoritet til å fremme private politiske synspunkter er ikke tillitsvekkende.

Uansett med hvilket utgangspunkt Dokk Holm har uttalt seg, fremstår han som svært lite reflektert og nyansert i sin tro på snarlig overgang til dronetransport. Hans kommentar har fått lederen i Stortingets transportkomite, Helge Orten, til å reagere skarpt. Med god grunn. Dette er feberfantasi og virkelighetsfjernt vås. Slik er det selv om autonom transport i og for seg rent teknologisk kan bli mulig.

14 kommentarer

Andy

21.12.2017 kl.16:00

Hvordan har denne fyren greid å skaffe seg så flotte titler når det er så mørkt i toppen der?? Det er kanskje MDG viruset som snakker.. ALLE oppegående ser rett igjennom det denne såkalte akademikeren mener om dette. MDG sier jeg bare.. Lurer på hva den gjengen ruser seg på.

Kjell

21.12.2017 kl.16:06

Viser nivået på den høyskolen.

Bjørn Bråthen

21.12.2017 kl.16:09

En skulle ikke tro det var mulig å fjerne seg så langt fra virkeligheten som denne MDG sympatisøren har gjort.

Marchus Stensrud

21.12.2017 kl.16:20

Jeg ser at her leste jeg en helt annen artikkel enn bloggeren her omtaler. Snodig nok så var det samme url. Rart at ord som eksempler og lignende blir byttet ut med tror og mener.

Zerblat

21.12.2017 kl.17:10

Pøh, dette er da ikke vanskelig å få til. Det er bare å benytte antigravitasjon og elektromagnetisk fremdriftsteknologi med lyshastighet, det, så blir disse dronene fullstendig trygge transportmidler. Det bør funke like bra på Blortman som alle andre steder i universet. Men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke skal være utstyrt med hver sin lab, noe må da de reisende gjøre underveis, så hvorfor ikke gjennomføre en full biologisk og genetisk transplantasjonsprosess på dem når de først er der? En kraftig anal probe kan kjøres godt opp der sola aldri skinner og både ta med seg biologisk materiale og legge igjen sporingssonder slik at de blir lette å finne igjen for tidsmessig oppfølging. Her gjelder det jo å utnytte alle ressurser teknologien muliggjør. Nei, vesenene på Blortman skjønner jeg meg ikke på.

Stian

22.12.2017 kl.00:40

Droner og vær passer ikke sammen..... abc123

Zerbat er inne på noe :)

Scott Johansen

22.12.2017 kl.01:00

Petroleumsfondet, også kjent som Statens Pensjonsfond Utland er nest største eier i investeringsfondet BlackRock, som kan investere i hva det skal være så lenge det gir avkasting. Dette fondet brukes for å komme rundt begrensningene som Petroleumsfondet har.

Ulf

22.12.2017 kl.07:03

Svært godt skrevet og jordnært i motsetning til MDG sine ville ideer.

René

22.12.2017 kl.08:05

Det er mange usikkerhetsmomenter rundt den dronetransporten som er nevnt, ja. For meg er det også veldig tydelig - selv om vi mot alle odds skulle få noe i den retningen oppe og gå i løpet av 10 år - at prisen på en slik transport vil være *veldig* langt i fra konkurransedyktig. Det vil ligge mer i nærheten av prisen for en helikoptertur over byen, og da snakker vi om skyhøye beløp.

Tore Andersen

22.12.2017 kl.10:33

Dette viser vel bare hvor virkelighetsfjerne MDG-folk er. Det tror de kan vedta teknologisk på partimøtene. At han har noen teknisk bakgrunn er vanskelig å tro.

Beerbellybilly

22.12.2017 kl.13:22

Virkelighetsfjerne MDG er et sosialistparti med grønn jakke.

Jeg er ganske sikker på at om FRP og Høyre innfridde alle kravene til MDG, så ville MDG forkaste de og vise sitt sanne ansikt som sosialister. Sosialister tvinger sitt syn og sin politikk på alle uten å legge fram insentiver for å oppnå sine politiske mål og det er derfor det går nedenom og hjem med de.

I dagens samfunn der sosialistene ikke har kontroll på kommunikasjon og media (ref 1925 til 1982) kommer deres sanne ansikt fram i sosiale og uavhengige medier, og velgerne liker ikke det de ser.

Petter Smart

22.12.2017 kl.13:53

Hvorfor satse på dronetransport når fremtiden uten tvil bringer teleportering rett hjem i stuen?

Begynn byggingen av telepads nå med en gang så vi er rustet for fremtiden.

Mvh forsker og MDG politiker

CMS

22.12.2017 kl.15:03

Ingen fagmann ville sagt det der! Skal vi tro og synes er greit at folk i viktige universitetsstillinger "glemmer" det de har lært når de går fra jobb? For et mareritt vi våkne lever i...

Stig C

31.12.2017 kl.07:26

Akkurat - MDG vil ha flere tonn tunge autonome droner svevende over hodene og husene våre i tett befolkede områder? Frakte noen tonn last fra Skøyen til Grünerløkka? En ting er tyngde og plassmangel, en annen sak er kostnadene for en liten tur. Den slags trivialiteter spiller vel liten rolle for en akademiker og MDG-politiker? De maler også grønne prikker i gata som ikke tåler regn. Eller soldrevet utekontor i minus 20 kuldegrader og salt snøslaps.

Det er neppe bare feberfantasier - det nærmer seg Creutzfeldt-Jacob.

Skriv en ny kommentar