hits

Er Maodress-bilen virkelig fremtiden?

kommentarer 6 kommentarer

Teknologientusiastene viser en nærmest grenseløs naiv optimisme overfor selvkjørende biler. Her skal vi gå igjennom noen av de betenkelige sidene.

Ingen kan anklage Google-bilen for å være en designmessig perle. Mange tror at selvkjørende biler blir slutten for privat bileierskap og at bilene blir like og kjedelige

Forherligelsen av selvkjørende biler
Etter hvert som bl.a. Google har testet selvkjørende biler har fenomenet de siste par årene fått stadig økende oppmerksomhet. Det er nesten ikke grenser for hvor positivt selvkjørende biler skal bli. Det hevdes at det vil være behov for langt færre biler i verden enn nå, fordi her skal ikke folk lenger eie sin egen bil, men i stedet dele med andre, effektivt bestilt og betalt gjennom en app på telefonen. Dermed spares miljøet ved at færre biler produseres og det blir mindre behov for garasjer og parkeringsplasser. Alle biler blir selvsagt nullutslippsbiler, så her blir det ikke noe utslipp ved bruk.

Siden det «deles», skal dette også bli svært billig og sosialt rettferdig. Nå får alle råd til å benytte bil. Det positivt ladede, men svært misvisende, ordet delingsøkonomi blir brukt for å selge dette for alt det er verdt. Mer om det lenger ned.

Hvordan blir gatebildet dersom dagens kjøretøyer erstattes med identiske selvkjørende biler? Her fra Piccadilly Circus i London

For dagens bilindustri utgjør den nye selvkjørende delingsøkonomien en stor trussel, i alle fall slik det fremstilles i denne artikkelen. Et fall i bilindustrien vil frigjøre store ressurser. Det kan med rette sees på som en effektivisering av økonomien. Erfaringsmessig har frigjorte ressurser alltid blitt brukt til å produsere noe annet som man på forhånd ikke har visst hva ville bli. Frigjøring av ressurser har vanligvis gitt ny vekst på nye områder etter en omstilling.

Enda at argument selvkjøringsentusiastene fremmer er trafikksikkerhet. Argumentet er at langt de fleste trafikkulykkene skyldes menneskelig feil. Overgang til «ufeilbarlig» selvkjøringsteknologi vil derfor langt på vei realisere nullvisjonsdrømmen for trafikksikkerhet. Fordi bilene på veien kommuniserer med hverandre hele tiden, blir det ingen reaksjonstid og bilene kan kjøre mye nærmere hverandre på en sikker måte hevdes det. Når bilene kan kjøre tettere, trengs også mindre ressurser til å bygge nye veier er neste logiske slutning i denne argumentasjonsrekken.

Avindividualisering
Når privat bileierskap erstattes med selvkjørende app-basert delingsøkonomi, skjer det dramatiske endringer i folks forhold til bil. Kort oppsummert går vi fra interessebasert bilhold til kontraktsbasert bilbruk. Når du ikke lenger skal eie den samme bilen i flere år, men kanskje bare sitte i den en halvtime, mister du interessen for hvordan bilen ser ut eller hvilke ytelser den har. Dermed legges det til rette for store flåter med identiske biler operert av store selskaper.

Bilene blir som klærne i Kina for femti år siden da alle skulle gå i identiske Mao-dresser. Det visket ut individuelle forskjeller og uniformerte befolkningen. Noen ønsker dette. Til venstre på den politiske skalaen blir individualisme gjerne sett på som et annet ord for egoisme. SV og Rødt har aldri likt privatbilismen. Det mest bilfiendtlige partiet er likevel MDG. I Kina er Mao-dressen for lengst kastet og stadig flere kinesere ønsker seg og kjøper egen bil.

Umyndiggjøring
I følge teknologientusiastene skal altså selvkjørende biler bli så sikre at trafikkulykker praktisk talt blir historie. Dermed blir det sterke argumenter for at sjåføren skal fjernes helt fra bilen. Å ha menneskelig sjåfør blir altfor farlig sammenlignet med den ufeilbarlige selvkjørende bilen og kan derfor ikke lenger tillates når nullvisjonen skal realiseres.

Rattet og pedalene på bilen fjernes og bilen blir 100% styrt av informasjonsteknologien. Med det umyndiggjøres bilbrukeren når bilkjøring med menneskelig sjåfør kan forbys i nullvisjonssamfunnet. Spørsmålet er hvem som er ansvarlig dersom det utenkelige likevel skulle skje og ulykker oppstår. Er det bilprodusentene? Veimyndighetene? Eieren av bilen? De som sitter i bilen? Her er det mye som må avklares juridisk.

Er det effektivt og miljøvennlig?
Noen mener at overgangen til selvkjørende biler vil skje raskt. Det vakte en del oppsikt da tenketanken RethinkX tidligere i år fremla en rapport som spådde at allerede i 2030 vil 95% av bilreisene i USA skje med selvkjørende biler. Veldig positivt, mener teknologientusiastene i RethinkX.

En av de interessante spådommene i denne rapporten er at antall produserte biler skal ned med 70% mens bilbruken likevel øker med 50% målt i kjørte passasjerkilometer. Her er det noen interessante forutsetninger som det spørs om holder vann. For at dette skal henge sammen må enten hver bil kjøre veldig mange flere kilometer før den havner på skraphaugen, eller så må det bli langt flere passasjerer pr. bil enn i dag.

Når bilbruk attpåtil blir langt billigere enn i dag, spørs det om flere ønsker å dele bil. Vil du ønske å kjøre omveier for at den selvkjørende bilen skal plukke opp flere passasjerer? Vil du ønske å dele bil med fremmende? Kanskje de økonomiske forskjellene i samfunnet blir så store i fremtiden at langt flere ser seg nødt til å dele biltur med andre? Det kan jo skje når stadig flere mister jobben pga. automatisering, herunder yrkessjåførene. Kommer den selvkjørende bilen til å ha andre om bord når den kommer og henter deg? Bare se på dagens drosjer. Mange kjører med bare en passasjer. Mange drosjer kjører rundt uten noen passasjer i det hele tatt fordi de er på vei til å hente noen eller er ledige på vei til holdeplass. Slikt er ikke spesielt effektivt eller miljøvennlig.

Du kan bli kidnappet
Kanskje blir selvkjørende biler mer trafikksikre. Når bilen fullt og helt styres av datateknologien og er knyttet til internett oppstår nye risikoer. Alt som er softwarestyrt og koblet til internett kan angripes av datahackere. Når ratt og pedaler er fjernet, har passasjerene i bilen ingen mulighet til å overstyre dette. Hvor bilen skal kjøre hen er fullt og helt styrt av teknologien. En hacker som klarer å knekke dette, kan bestemme at bilen skal kjøre et annet sted. Vips så er du kidnappet. Er det noen som virkelig kan garantere eller i det minste sannsynliggjøre at dette ikke vil skje.

Den britiske fysikeren Stephen Hawking advarte nylig om at kunstig intelligens kan få alvorlige følger. Selvkjørende biler er et åpenbart anvendelsesområde for kunstig intelligens

Det er ikke en gang gitt at det trenger å være menneskelige hackere. Den kjente britiske fysikeren Stephen Hawking kom nylig med en skarp advarsel om at kunstig intelligens kan få svært alvorlige følger. Selvkjørende biler er et åpenbart anvendelsesområde for kunstig intelligens. Overgang til selvkjørende biler kan derfor være et langt steg i retning av oppfyllelse av hans dystre spådommer. Også Tesla-gründer Elon Musk har advart mot dette selv om han er med på å utvikle selvkjørende biler. 

Verre enn en atombombe
Enda verre blir det dersom noen kan klare å hacke og kontrollere et stort antall biler samtidig. Dette kan få enorme konsekvenser og fullstendig lamme et samfunn. Kan alle selvkjørende biler krasjes samtidig i et stort cyberangrep? Det er ikke utenkelig at det kan skje i fremtidig elektronisk krigføring. Hvor sannsynlig det er, er et annet spørsmål. I alle fall er dette et spørsmål nasjonale sikkerhetsmyndigheter bør vise stor interesse for før selvkjørende biler tillates i særlig omfang.

Når ting digitaliseres og gjøres avhengig av internett, innebærer det en veldig sentralisering av risiko. Uten internett eller GPS blir det antakelig umulig for den selvkjørende bilen å finne frem til bestemmelsesstedet. Rammes dette, settes alt ut av spill.

På rekruttskolen i militæret lærte vi at i strid skal troppen spres i terrenget. En samlet tropp er aldri mer enn en granat unna fra å bli utslettet, og fienden vet hvor han skal angripe. Selvkjørende biler vil gjennom tilkoblingen til sentral digital infrastruktur bli svært sårbare. Skulle en fremmed makt lykkes i å ta kontroll over mange nok selvkjørende biler kan skaden potensielt bli større enn om det slippes en atombombe over en storby.

Den selvkjørende The winner takes it all - økonomien
I den nye digitale app-økonomien er stordriftsfordelene enorme. De aller mest verdifulle selskapene i verden i dag er selskaper som har klart å bygge seg dominerende posisjoner i den digitale økonomien, såkalte digitale plattformer. En digital plattform er ikke i seg selv et produkt, men en møteplass der informasjon, kontakt, produkter og tjenester kan søkes og formidles. Facebook, Amazon, Netflix og Google, de såkalte FANG-selskapene, er verdens aller mest vellykkede og verdifulle digitale plattformer. Når posisjonen først er etablert med et stort antall brukere er det svært vanskelig for utfordrere å lykkes med konkurrerende plattformer.

Slik vil det antakelig også bli for den som i fremtiden vil stå for formidling av selvkjørende biler via en digital plattform. Om dette blir Google, Uber eller andre får fremtiden vise. Hvordan dette hittil har fungert for det såkalte bildelingsselskapet Uber, som har havnet i juridisk trøbbel i mange land, har jeg skrevet om her.

Gjennom den svært vellykkede innføringen av begrepet delingsøkonomi, er det dannet en pussig allianse. Den ene parten er digitaløkonomiens aller råeste kapitalister, de digitale plattformbyggerne. De andre alliansepartene er miljøvernere som er blitt fortalt at «deling» sparer miljøet og folk ute på venstresiden som tror at «deling» i den nye app-økonomien er sosialt utjevnende fordi det er avindividualiserende og muligens gir billigere tilgang til bil.

Holdningene til den såkalte delingsøkonomien minner ganske mye om kollektiv-tankegangen til hippie-generasjonen på 1960- og 70-tallet. «Alle» skulle leve i bokollektiv og være med i bilkollektiv. Slik gikk det ikke.

I virkeligheten kan den fremtidige selvkjørende «delingsøkonomien» bli en «The winner takes it all» økonomi. Eierne bak plattformen som formidler selvkjørende biler blir søkkrike. Verdens sjåfører blir arbeidsledige. Bilbrukerne blir avindividualisert, umyndiggjort og svært utsatte for datahackere. Virkningen på miljø og trafikksikkerhet er uviss.

Få bryr seg foreløpig om betenkelighetene
Som vi ser finnes det svært store betenkeligheter og uløste spørsmål rundt selvkjørende biler. Disse er knyttet til individuell frihet, ansvar, sikkerhet, miljø og fordelingseffekter. Så langt er det de ukritiske teknologientusiastene som råder grunnen. De kritiske spørsmålene er i liten grad stilt, i enda mindre grad diskutert og i alle fall ikke løst.

 

6 kommentarer

Røy

24.11.2017 kl.14:25

Ja, eg støtta Maodressbilen, vettu, men då ska han ôg se ut så ein Maodress med same farge og same karisma så den fantastiske Maodressen hadde. Dei egoistane så ønska nåke meir e barra kontrarevolusjonære øveløparar og intervensjonistar for turbokapitalismen, vettu. I eit sosialt rettvist samfunn ska alle bilane se heilt like ut i olivengrønt, og du får'kje avgjer sjøl kor dei ska kjøra hen, det e det Partiet og Staten så ska gjør. Kjempelurt!

Eivind Helle

24.11.2017 kl.17:12

Nå er det viktig å skille mellom selvkjørende og førerløse biler. Nye biler i dag har allerede en del av funksjonaliteten som kan gjøre bilen selvkjørende, så her snakker vi om en gradvis overgang. Og større grad av autonomi vil gjøre bilkjøring sikrere uten tvil.

Selvkjørende og førerløse biler vil kunne gi oss et skreddersydd kollektivtilbud. Det erstatter ikke nødvendigvis bilen for oss rike nordmenn som uansett vil ha vår egen bil for å kjøre langtur til hytta. Men den kan helt klart erstatte transport i egen bil til og fra jobb. Og for folk som i dag har mer enn en bil, vil det holde lenge med en bil til familieturene.

Lasse

24.11.2017 kl.20:15

Skribent med teknologifobi?

Ka fasken

24.11.2017 kl.21:58

Det va ittje Roy det va Røy.

Du e helten min.

Go kveld, pass dæ for staten.

Det finns ikke folkefiender om du kuer folket.....! (slavan).

Geir

24.11.2017 kl.23:11

For ikke å snakke om den selvkjørende bilen i kolonnekjøring over Hardangervidda i full storm, tett snedrev og 1 m sikt.

Torstein

25.11.2017 kl.12:39

Du trekker frem gode poenger for at det vil komme ulemper sammen med denne nye teknologien. Det er derimot noen argumenter som gjør at jeg er overbevist om at disse kommer, at de kommer snart, og at det å kjøre sin egen bil på offentlig vei ganske fort blir ulovlig, og forbeholdt banekjøring. Det største argumentet i mine øyne er at 99.9% av bilulykker i dag skyldes menneskelig feil. Mennesker gjør feil, vi blir uoppmerksomme til tider, vi har dårlige dager, vi kjører etter fylla, og vi snakker i telefon mens vi kjører. Å kunne fjerne en risikofaktor som i dag utgjør så og si alle ulykker vil være svært positivt i det lengre løp, selv om det betyr at man mister friheten til å kjøre til hytta selv og må nøye seg med å være passasjer i egen bil.

Det andre argumentet i mine øyne er at mennesker naturlig ønsker fremgang, og vi jobber med å stadig forbedre ting. Jeg ser ingen fremtid hvor vi slutter å utvikle, slutter å stadig forbedre alt vi lager, med mindre vi i mellomtiden skulle klare å utslette hele dyrearten homo sapiens. Derfor er det viktig å omfavne den nye teknologien, og stille disse spørsmålene som du gjør. Vi må være forberedt på hva som kommer og tilpasse oss for å gjøre fremtiden så god som mulig.

Elon Musk, som du nevner advarer mot kunstig intelligens har startet både Tesla og SpaceX, som begge utvikler svært mye kunstig intelligens, og han jobber med et selskap som heter OpenAI, som jobber for at kunstig intelligens skal bli utviklet så trygt som det er mulig, da realiteten er at den vil bli utviklet uansett, og svært sannsynlig vil bli smartere enn oss om ikke alt for mange år, og for at kunstig intelligens skal være for alle, og ikke styres kun av milliardærene.

Det blir puttet mye ressursjer inn i at bilene skal virke selv uten internett og GPS, men først må de virke i det hele tatt. Ny hardware, som NPU enheten i Huawei sin nye toppmodell Mate 10 Pro, viser at vi kan flytte svært mye av kunstig intelligens beregninger som gjøres av store servere i dag over internett tilbake i enhetene, og når dette tas i bruk av bilprodusenter og blir utviklet for biler vil bilene kunne gjøre svært mange selvstendige valg, som i mange tilfeller vil være bedre enn hva et menneske ville foretatt i samme situasjon.

Bilene trenger nemlig ikke å være helt perfekte og så idylliske som noen prøver å få de til å fremstå for at de skal ta over transporten vår. De trenger å være bedre enn mennesket, og mennesket er langt fra perfekt. Det tok ikke så lang tid fra vi oppfant et transportmiddel bedre enn hestene, til hestene var borte fra veiene.

Skriv en ny kommentar