Uber skaper ulovlighet og tar fortjenesten selv

Uber stopper virksomhet i Norge etter å ha blitt bøtelagt. Lite skiller det selskapet har gjort fra organisering av pirattaxivirksomhet, men selskapet selv hevder det er «transportdeling».

Canada, Toronto. Alishar, 38 years old, married with two children is originally from Pakistan and has been working part-time as a Uber Driver in Toronto. According to Alishar the rider benefits the most for having one more alternative available to reach their destination. There have been no major setbacks so far, or any extreme hostility from taxi drivers and he looks forward for the city to allow Uber to operate freely. Ridesharing insurance is something he looks forward to, as it will only benefit the drivers and riders. Toronto, September 18, 2015.
Skal man reise med Uber ordnes det meste via en app på telefonen

Omfattende ulovlig virksomhet
Hos Uber har det vært lett for folk med tilgang til en bil å registrere seg for å bli sjåfør, uten så mange begrensninger. Ikke noe krav til løyve, kjentmannsprøve, taxi-skilt på taket eller andre hindringer for å komme i gang. Slike krav er bare hemmende og hindrer alt det positive den digitale delingsøkonomien bringer med seg, ser Uber ut til å mene.

Uber ser heller ikke ut til å ha brydd seg med om sjåførene har betalt skatter og avgifter. Her har sjåførene blitt overlatt til seg selv. I følge bladet Kapital 19.10.17 har 126 sjåfører fått forelegg for ulovlig drosjekjøring og fått krav om inndragning av til sammen 16,7 millioner kroner i omsetning. Skatteetaten fremmer krav overfor sjåførene om innbetaling av skatt og moms, mens NAV har begynt å undersøke om det har foregått trygdebedrageri blant sjåførene. På toppen av det hele har Uber blitt ilagt bøter på 5 millioner kroner: https://www.dn.no/nyheter/2017/09/21/0534/Samferdsel/fem-millioner-kroner-i-bot-til-uber

Overfor bladet Kapital omtaler Ubers norgessjef Carl Edvard Endresen virksomheten som «transportdeling»

Carl Edvard Endresen er Norgessjef i Uber

Den digitale økonomien gir fantastiske muligheter
Mange ønsker Uber og andre såkalte delingsøkonomitjenester velkommen. Det er ingen tvil om at internett har brakt mye positivt med seg og gjør livet lettere på mange måter. Etter at smarttelefoner ble allemannseie, går vi alle rundt med internett i lommen hele tiden. Dette har gitt helt nye muligheter for å formidle kontakt mellom mennesker raskt og effektivt.

Den effektive tilgangen smarttelefonen gir, er grunnlaget for den digitale delingsøkonomien som nå vokser frem. Alt du trenger å gjøre er å laste ned en app, så er du i gang. Enten du vil kjøpe eller selge, leie eller leie ut, nesten hva det skal være. Formidlingen av varer og tjenester blir på denne måten langt mer effektiv enn den har vært tidligere.

For samfunnet byr den nye digitale økonomien på fantastiske muligheter. Skal vi velge ett nøkkelord som er selve årsaken til velstand og velferdsvekst må det bli effektivitet. Nøkkelen til den fantastiske utviklingen vi har hatt i vår del av verden siden den industrielle revolusjon for over 200 år siden, er at varer og tjenester kan produseres og formidles stadig mer effektivt. Eller produktivt, som økonomene velger å kalle det. Den nye digitale økonomien bringer dette ett skritt videre.

Blir alt greit bare det er en cool app?
En konsekvens av dette er at formidling av varer og tjenester mellom privatpersoner har blitt langt mer effektiv enn før. Det trengs bare en mellommann som organiserer det hele gjennom en digital plattform. Nettopp Uber er en slik plattform. Det er det som er det nye her, og egentlig ikke noe annet.

Ellers er det meste som før. Vi er fortsatt avhengig av at folk betaler skatter og avgifter. Vi har fremdeles behov for at varer og tjenester leveres både med kvalitet og trygghet. Ikke minst har vi fortsatt behov for ryddige forhold i arbeidslivet der alle som deltar både har en levelig inntekt og ordnede arbeidsforhold.

Slik Uber har operert, har disse «gammeldagse» hensynene ikke blitt ivaretatt. Ut fra det som så langt har kommet frem i offentligheten, samt de reaksjonene både Uber og sjåførene har fått fra myndighetene, er det tvert imot kriminell virksomhet som er utført. Slik kan vi bare ikke ha det, uansett om merkelappen «delingsøkonomi» er klistret på eller ikke.

Kriminell virksomhet blir ikke greit bare fordi den styres av en cool app.

The winner takes it all!
ABBA utga låten The Winner Takes It All for snart 40 år siden. https://www.youtube.com/watch?v=92cwKCU8Z5c  Den svenske popgruppen ante neppe den gangen hvor treffende den teksten er for å beskrive i alle fall deler av den moderne digitale økonomien. Det som omtales som «delingsøkonomi» er i virkeligheten en «vinneren tar alt» økonomi. Det er i alle fall ikke vanskelig å argumentere for at det er slik i Uber sitt tilfelle.

Ser vi på Uber sin virksomhet, så er prisene får å reise til dels betydelig lavere enn med vanlig taxi. Ikke så rart når skatter og avgifter ikke betales samtidig som det ikke er ordnede ansettelsesforhold for sjåførene. Gjennom å droppe løyver og andre krav vanlige drosjer har, blir det lett å få tak i sjåfører. Den sterke konkurransen mellom sjåførene gjør at betalingen til dem kan settes lavt. Kjernen i «delingsøkonomi»-tanken er at sjåførene har bilene uansett, så prisene reflekterer nok ikke bilholdskostnadene heller. Hverken sjåførene eller samfunnet får dermed den delen av kaken de bør ha. Noen trygghet eller kvalitet for passasjerene blir det heller ikke på denne måten.

De som stikker av med alle pengene i den såkalte «delingsøkonomien» er de som organiserer formidlingene av tjenestene. Det vil si Uber. Verdien av Uber har vært anslått til nesten 70 milliarder dollar, altså rundt 550 milliarder kroner. http://blog.wallstreetsurvivor.com/2017/07/17/uber-road-69-billion-valuation/ Det er mer enn verdien av Norges største selskap Statoil.

Å bygge opp en digital tjeneste med et stort antall brukere gir enorm verdi. Digitale plattformer kalles dette i den moderne digitale økonomien. Uber er en slik digital plattform. Andre kjente digitale plattformer er Google, Facebook og Amazon. Plattformene er i seg selv ikke produkter, men er en møteplass der informasjon, kontakt eller produkter og tjenester kan søkes og formidles.

Digitale plattformer legger til rette for sterk konkurranse for et stort antall brukere. Priser vil dermed presses ned, og det er jo bra for kjøpere. For tilbydere blir fortjenesten gjerne lav, og kvaliteten må kanskje senkes for å holde prisen nede.

Mens brukerne av plattformen utsettes for sterk konkurranse, fremstår selve plattformen som ganske skjermet fra konkurranse. Google, Facebook og Amazon har posisjoner som langt på vei er monopoler. Det er derfor disse selskapene i dag er blant verdens mest verdifulle selskaper. Av samme grunn har eierne av Uber også blitt svært rike.

Facebook-gründer Mark Zuckerberg er blant digitaløkonomiens aller mest vellykkede plattformbyggere.

Eierne av digitale plattformer er de råeste kapitalistene i den digitale økonomien. Det er det ikke alle som har forstått ennå! Oppmerksomheten rundt dette er like fullt økende og noen mener disse selskapene bør nasjonaliseres: https://www.theguardian.com/commentisfree/2017/aug/30/nationalise-google-facebook-amazon-data-monopoly-platform-public-interest

Uber er blant de fremste av disse «The Winner Takes It All»-selskapene. Morselskapet er registrert i skatteparadiset Bermuda. Her er hele kjeden altså temmelig skattefri. Fra underbetalte sjåfører som ikke innberetter og helt opp til toppen i Uber globalt.

«Delingsøkonomi» må reguleres som annen næringsvirksomhet
Det er altså i bunn og grunn ikke så mye som er annerledes selv om det kalles «delingsøkonomi» Derfor skal det heller ikke lovreguleres annerledes. En taxi er en taxi enten du har bestilt den via en app på telefonen eller praiet den på gaten. Pirattaxier har eksistert lenge før de kunne formidles via Uber. Den virksomheten er like ulovlig uavhengig av om den er styrt av Uber eller ikke. Det er bra at dette nå er fastslått gjennom de reaksjonene Uber og sjåførene har fått.

Dette betyr ikke at det ikke er behov for å se på reguleringen i drosjenæringen. Her er det sikkert en god del som kan forenkles og mykes opp, deriblant den stivbeinte løyveordningen. Like fullt må vi i fremtiden ha et system som sikrer gode tjenester og fornuftige priser for forbrukerne, ordnede arbeidsforhold for drosjeeiere og sjåfører samtidig som skatter og avgifter blir betalt.

Vi skal ønske alle mulighetene den digitale økonomien gir velkommen, men ikke kompromisse på nødvendig regulering for å opprettholde et samfunn med ordnede økonomiske forhold. Mye kan forenkles og forbedres for næringsvirksomhet, men det skal ikke være noen unntak bare fordi noen kaller det «delingsøkonomi».

Det er bra at det er satt en stopper for Uber sin ulovlige virksomhet. Egentlig er det utrolig at de har fått holde på så lenge de har gjort.

Ã?n kommentar

Jan G. Gundelach

21.10.2017 kl.15:03

Det er en egen "story" her. Hvordan og Hvem har muliggjort at forbryterne har kunnet holde på i ca 3 år og le politiet opp i trynet. Svaret internasjonalt er "korrupsjon" avansert spionsoftware og ekstrem lobbyvirksomhet og Goebbelspropaganda til milliarderer. I Norge har First House og Gelmuydeen og Kiise og Gambit sørget for at noen politikere og 99% av media har omtalt saken som at "Politiet påstår eller mener" at Uber er ulovlig mens Media sier det er i "gråsonen". Noen må undersøke det presseetiske i at NRK og TV2 og Schibsted ensidig har forsvart Uber i 3 år. Kun Nettavisen og etterhvert Kapital har skrevet kritiske artikler. Dagens Næringsliv formidlet at Uber skulle lansere flyvende biler snart. Fylleprat. Når journalistene oversatte artikler fra USA om Uber sine mange lovbrudd og skandaler etter skandaler kontaktet de først Uber Norge og la på en positiv spinn. Dette er verdt å grave i. Uber Norge og USA gjør som Trump. Lyver og bløffer på direkten. "Vi har forsikring." På spørsmål iTV2 hva heter selskapet? Svarte Carl E. " husker ikke"

Skriv en ny kommentar

hits