hits

Elendige resultater for statlig selskap

Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti r. Resultatene som er oppndd er elendige. Nringsministeren m rydde opp!

Monica Mland er nringsminister. Hun br rydde opp etter at det statlige investeringsselskapet Investinor har vist svrt drlige resultater i snart 10 r.

Har operert i snart ti r, men formlet er uklart
Investinor AS er et statlig investeringsselskap om ble opprettet av den rdgrnne regjeringen i 2008. Formlet skal vre bidra med risikokapital i tidligfasebedrifter, men akkurat hva dette innebrer er det en del forvirring rundt etter at regjeringen gjorde endringer i mandatet i statsbudsjettet for 2017:
https://www.dn.no/grunder/2016/10/06/1331/Statsbudsjettet-2017/forvirring-om-statlig-englefond

Det er likevel klart at Investinor er tenkt opptre som en profesjonell investor med krav til avkastning p kapitalen. Fra Investinor sin hjemmeside kan vi lese:

Forvaltningen drives med sikte p levere markedsmessig avkastning. Dette er en sentral forutsetning, ettersom statens kapitalinnskudd i selskapet er plassering av formue som skal forvaltes p kommersielt grunnlag, og som dermed ikke innebrer utgifter over statsbudsjettet eller avsetninger til tapsfond

Elendige resultater
Ut fra formlet skulle vi forvente at Investinor etter snart ti rs drift har oppndd positive resultater. Det statlige selskapet kom i gang med investeringene frst i starten av 2009 rett etter finanskrisen. Dette har jevnt over vrt en svrt gunstig periode for investeringer i aksjer. Oslo Brs Hovedindeks har steget fra 225 ved utgangen av 2008 til 698 ved utgangen av juni i r. Det er mer enn tredobling.

Jeg har i forbindelse med dette blogginnlegget gtt igjennom alle rsrapportene fra Investinor siden oppstart samt halvrsrapporteringen for 2017 offentliggjort p Investinors hjemmeside:

http://www.investinor.no/om-oss/rapporter/

Investinor fikk i 2008 en kapital p 2,2 milliarder kroner. I 2016 og 2017 har selskapet blitt tilfrt ytterligere 750 millioner, slik at totale kapitalinnskudd ved siste halvrsskifte var til sammen 2,95 millioner kroner.

Dersom Investinor hadde oppndd samme avkastning som Oslo Brs, burde kapitalen ha vokst til ca. 7,6 milliarder kroner. Faktum er dessverre at Investinor ikke har tjent penger i det hele tatt siden starten i 2008. Faktisk er det tap. Pr. 30. juni 2017 er egenkapitalen 2,9 milliarder kroner, alts 50 millioner mindre enn det staten har skutt inn. Investinor har aldri betalt utbytte. Oppstillingen nedenfor viser hovedtallene fra regnskapene siden oppstart:

Regnskapstallene viser at det statlige investeringsselskapet Investinor AS ikke har tjent penger i det hele tatt siden starten i 2008.


Store tap i selskapene Investinor har investert i
Det som er kjernevirksomheten til Investinor, er det selskapet selv omtaler som Private Equity investeringer, gjerne kalt PE-investeringer. Dette er investeringene i selskaper som ikke er brsnoterte, gjerne grnder- og vekstselskaper. Vi merker oss at Investinor siden oppstarten faktisk har tapt 82,4 millioner p dette, i en periode som generelt har vrt gunstig for aksjeinvesteringer.

Nr vi gr igjennom regnskapene til de 44 selskapene Investinor i siste delrsrapport oppgir vre investert i, ser vi at hele 40 av disse samlet sett har gtt med underskudd for rene 2013-16. Sammendrag av regnskapstallene finnes i tabell nederst i dette blogginnlegget.

N er det ikke uvanlig at oppstarts- og vekstselskaper gr med underskudd i noen r fr de blir lnnsomme. Likevel er tapene urovekkende store her. Totalt har disse selskapene hatt underskudd p hele 2,1 milliarder kroner for regnskapsrene 2013-16. I flere av selskapene er tapene store over flere r uten at det er noen vekst i omsetning eller andre tydelige tegn i tallene som viser noen fremgang. Dette gjelder bl.a. Investinor sin strste investering OceanSaver AS. Dette selskapet gr vi nrmere gjennom nedenfor. I sum er omsetningsveksten i selskapene Investinor har investert i beskjedne 1,2% fra 2013-2016, dvs. langt mindre enn veksten i norsk konomi og inflasjon skulle tilsi.

Det eneste Investinor har tjent penger p over tid er finanspostene. Dette knytter seg til overskuddslikviditet plassert i fond mv. Srlig de frste rene bidro dette bra, men det er alts ikke dette Investinor er opprettet for drive med.

Driftskostnadene i Investinor er store. Siden oppstart utgjr disse 410 millioner kroner. Kostnadsnivet tilsvarer rlig om lag 2% av selskapets egenkapital.

Store papirverdier - er de reelle?
Investinor har investert nesten 2,1 milliarder kroner i de 44 selskapene som portefljen bestod av ved utgangen av juni. Mange av disse selskapene er det investert et tresifret millionbelp i uten at det hverken finnes egenkapital eller inntekter som skulle forsvare slike verdier.

Seks av selskapene Investinor var investert i pr. 30. juni opererte med negativ egenkapital siste regnskapsr. Det gjelder bl.a. den strste investeringen, OceanSaver. Justerer vi egenkapitalen i selskapene ved utgangen av 2016 for Investinor sine eierandeler, fr vi et belp p 527 millioner kroner. Det utgjr bare en fjerdedel av belpet Investinor oppgir ha investert i de samme selskapene. Skulle Investinor skrive ned sine verdier til det som er bokfrt egenkapital i investeringene, mtte Investinor ta et tap p over 1,5 milliarder kroner. Her er det alts store papirverdier i disse selskapene. Finnes det teknologi, patenter eller andre immaterielle verdier som kan rettferdiggjre denne verdsettelsen?

Uansett fr dette oss til stille sprsml ved den prisen Investinor har betalt for aksjene selskapet er investert i. Har Investinor vrt tffe nok nr aksjepris skal forhandles med grndere og medinvestorer? Dette er et kjernesprsml i forhold til om Investinor er i stand til opptre som en profesjonell investor p markedsmessige vilkr, slik selskapet selv hevder det skal gjre.

Store tap p konkurs
Om ikke de begredelige resultatene vist ovenfor skulle vre nok, s har det n i tredje kvartal dukket opp et nytt stort tap. Nylig gikk OceanSaver, selskapet Investinor har investert desidert mest i, konkurs. Hele 332 millioner av skattebetalernes penger er puttet inn i OceanSaver. Antakelig gr hele dette belpet n tapt.

https://www.dn.no/nyheter/2017/09/25/2014/Shipping/investinor-kan-tape-330-mill-pa-oceansaver-konkursen?_l

Ser vi nrmere p regnskapstallene til OceanSaver s er det penbart at selskapet har hatt store konomiske problemer i lang tid. Likevel har det statlige selskapet fortsatt skyte inn mer penger til tapet n alts kan bli 332 millioner.

Denne oppstillingen av regnskapstall fra det n konkursrammede selskapet OceanSaver viser store tap over mange r. Investinor hadde en eierandel p 49%


Ut fra regnskapstallene i OceanSaver er det klart at dette selskapet hadde store problemer som krevde tiltak allerede i 2011. Bruttomarginen var allerede den gang negativ, slik at salgsinntektene ikke engang dekket kostnadene til innkjpte varer. Dette fikk skure og g de neste seks rene og situasjonen bedret seg ikke. OceanSaver har tapt hele 592 millioner kroner de siste seks rene.

Det m satses p levedyktige bedrifter, ikke evige tapssluk
Hensikten med det statlige investeringsselskapet Investinor er bidra til skape fremtidens lnnsomme arbeidsplasser. Skal dette bidra til finansiere velferden vr i fremtiden, er det alts en forutsetning at bedriftene som starter opp og vokser, etter hvert blir lnnsomme og gr med overskudd.

I denne prosessen har investorene i disse bedriftene et stort ansvar. Det er ikke nok at investorene bare stiller kapital til rdighet. Vel s viktig er det at investorene aktivt bidrar til utvikle selskapene gjennom tilfre kompetanse og stille krav som bidrar til at bedriften lykkes. Dette innebrer at investoren ogs m stille klare krav til hvordan selskapene opererer. Samtidig m investoren sikre seg at han fr sin del av kaken.

Profesjonelle PE-selskaper er gode p dette. De bidrar aktivt til utvikle bedriftene ved delta i styrer og tilfre kompetanse, men er ogs svrt tydelige p at de skal ha sin del av kaken. Forhandlingene nr de gr inn i selskaper blir gjerne tffe. PE-investorer deltar i styrer, krever stramme aksjonravtaler og vil i tillegg ha sine folk inn i ledelsen i selskapene de investerer i. Gjerne ved ta kontroll over regnskaps- eller finansfunksjonen i selskapene.

I sum bidrar dette til at gode investorer bidrar til at levedyktige oppstarts- og vekstbedrifter lykkes, mens pengekranen skrus igjen nr sjansene til lykkes ikke er s gode. De fleste grnderbedrifter lykkes ikke. Slik er det. Det er vanskelig lykkes og det er vanskelig p forhnd vite hva som lykkes.

Derfor er det viktig at pengekranen skrus igjen og bedriftene avvikles nr de ikke ser ut til lykkes. Ressursene m brukes der utsiktene er best. aktivt vurdere dette, er kjerneoppgaven til enhver aktiv og profesjonell investor. I sum er det dette som gir god ressursallokering i konomien og skaper konomisk vekst og velferd.

Nringsministeren m rydde opp
Sprsmlet er om Investinor er gode nok i utfrelsen av den rollen selskapet er tiltenkt. Resultatene etter snart ha operert i en tirsperiode tyder dessverre p at det ikke er tilfelle. Resultatene som er oppndd er faktisk helt elendige.

Det er gtt s lang tid og resultatene er s svake at det er p hy tid at nringsministeren setter foten ned. Et statlig investeringsselskap m bidra til skape lnnsomme bedrifter. Ikke slse med skattebetalernes penger. Det br spesielt en hyrestatsrd ha klart for seg.

Nringsminister Monica Mland m rydde opp i Investinor!

 

Investinor sin investeringsporteflje
Nedenfor flger regnskapstall for alle selskapene i Investinor sin porteflje pr. 30.6.2017. Det tas forbehold om at det kan vre feil i tallmaterialet

Utdrag av regnskapstallene til selskapene Investinor var investert i pr. 30.6.2017

 

17 kommentarer

Snn gr det nr folk valgte idioter til styre landet i perioden 2005-2009 og i perioden 2009-2013. De er ikke srlig mye bedre disse heller visse de ikke rydder opp.

Flott utarbeidet artikkel m masse research bak. Strlende at noen engasjerer seg og slr ned p middelmdigheten i forvaltningen.

Nr man ser hvordan pengene vre fr renne fritt ut, styrker det neppe skattemoralen.

Hper Meland kaster seg over saken og vurderer alternative mter f denne kapitalen til arbeide positivt p !

Vennlig hilsen,

Bjrn Paaschr

Det er vel noe her som ikke kommer godt nok til syne. Dette statlige selskapet har selvflgelig som forml tjene penger over tid, men de er vel ogs et "risikoselskap" i den forstand at de tar en hyere risiko enn andre p Oslo Brs...

Da m det nesten bli som det blir, at dette selskapet taper i en tidlig fase og sikkert kommer til tjene i en senere fase...

Enda en "honningkrukke"....

hmmm.. regner selvflgelig med at det ikke er noen forbindelse mellom de som betaler ut penger og de som mottar. Korrupsjon er kun noe som foregr i land p srlige breddegrader !!

Med unntak av Erik som kommenterte kl 15:52, viser dette kommentarfeltet hvorfor "kommentarfelt-folk" har blitt et skjellsord. Herregud hvor lite kunnskap som besittes.

At hver nordmann har tapt "hele 60 kroner" p Oceansaver, er faktisk et resultat av risikoen med konseptet. Hvor mange kroner ville hver nordmann ha tapt i snitt hvis staten hadde sluttet ha noe med oppstartsbedrifter gjre? Det kan man godt diskutere med gode argumenter p bde den positive og skeptiske siden, men klage p at staten ikke bare gjr gode risikoinvesteringer, er direkte fordummende.

Scott Johansen

Scott Johansen

Sprsmlet er vel om ikke Ivestinor blir brukt som dumpingplass for fallerte og avgtte politikere og byrkrater, noe som slettes ikke er uvanlig i offentlig sektor.

Det vi ser er at Investinor i forhold til private PE selskaper er for amatrer regne. Det hadde vrt greit hviken kompetanse de ansatte o dette offentlige PE selskape har ?

Alt de rd grnne har gjort er det vrste som har skjedd dette landet.....

Den langsiktige

Den langsiktige

Scott Johansen - private equity-selskaper, srlig utenlandske, dreper stort sett grnderspiriten. Fokus blir flyttet fra sunt entreprenrskap til dokumentere systemverdi. Jeg antar at et statlig equity-fond tenker mer langsiktig enn som s, og dermed ikke flger de samme prinsippene, jfr innlegget til Erik tidligere i trden.

Monica Mland er ikke egnet til rydde opp i statlig byrkratisk rot og slsing.

Det eneste hun gjr er plassere noen av sine venninner i stillingene - for fylle opp kjnnskvotene. Hvis ikke blir det aksjoner i kvinnenettverkene som sitter og teller antall kvinner i ledende stillinger - som eneste kriterium.

Husk at det var Hyre som innfrte radikal kjnnskvotering.

Asbjrn Lauvstad

Asbjrn Lauvstad

Det er lett undervurere hvor vanskelig det er lykkes med oppstartselskaper. Jeg var selv medlem av et brsnotert vetureselskap - Gabriel Venture Fund - p 1980-tallet. Det gikk drlig med nesten alle investeringene vre. Det gikk ogs drlig for andre lignende investeringsselskkaper som Four Seasons s vidt jeg husker. De gikk s vidt jeg husker over til andre mindre risikofylte investeringer. Vi var nok ikke dyktige nok til velge selskaper det ble investert i. Det samme gjelder vel dette statlige sekskapet.

Lederne i dette investeringsselskapet satset ikke egne penger. Da er det lett la seg styre av flelser og bekjentskaper. Detter er bare en liten del av offentlig slsing som ingen har glede av. Sosialistene liker ikke profitt. Derfor er slike foretak mnster foretak for mange p venstresiden. Det er en stor belastning for vr velferd.

Kanskje slike investeringer ikke er en statlig oppgave i det hele tatt?

Nei kjeltringene flyr ikke rundt med brekkjern og finnlandshette lenger,n er det dress og staskledning. kammeraderi og grov kjorrupsjon som gjelder.

Anders Vikren

Anders Vikren

Storbritannia gjev nringssttte og finans utelukkande til sm firma. Det er der vekst er.

Offentlege og halvoffentlege nringsfond har stort sett ikkje ftt til finna gode investeringskandidatar.

Norge har ikkje noko milj for industrielle investorar i det heile.

Kanskje det uansett er rett prva.

Investinor er ikke et fond med avkastning mot Oslo Brs.

Oppstartsbedrifter og venturefond innebrer risiko.

Dette er styret i Investinor:

Thomas Falck (leder)

Anne Kathrine Slungrd (nestleder)

Hans Egil Five

Beatriz Malo de Molina

Hans Aasns

rsaken til at offentlige fond aldri vil kunne lnne seg eller gjre kloke investeringsvalg, er simpelthen bare det menneskelige instinkt.. For idet yeblikk at noen gjr en (god) jobb, s forventes det ALLTID f noe tilbake for jobben en gjr.. Og i statlige fond, der de ansatte er fastlnnet uten resultatbasert lnn, s vil de ansatte ikke f noe "ekstra" ved sitt arbeide for gode investeringer..

Dermed s er det meget ofte vikarierende motiver som er utslagsgivende for ei investeringsbeslutning, der saksbehandleren forhpentligvis senere kan f noe tilbake for sitt bidrag.. Alts "hvorfor skal byrkraten hjelpe deg med bli rik, nr han selv bare blir sittende med ei skarve byrkratlnn"??

I de fleste tilfeller der offentlige penger blir brukt, s finnes det imidlertid kontrollmekanismer som bde kan kontrollere og overprve pengebruken, for unng nettopp korrupsjon og kameraderi.. Men hva angr offentlige fond, s finnes det paradoksalt nok ingen kontrollmekanismer..? Og det som i de fleste tilfeller da blir sluttresultatet, er organisasjoner gjennomsyret av kameraderi og korrupsjon..

Skriv en ny kommentar