hits

Erna kan skape enighet om klima

Klimapolitikk var krevende for den bl regjeringen de siste fire rene og blir ikke lettere n. Erna m finne smarte lsninger og balansere mellom Fremskrittspartiet og mellompartiene.

Statsminister Erna Solberg m i denne stortingsperioden gjennomfre et grnt skifte i transportsektoren og makte kombinere Venstres ambisjoner med Fremskrittspartiets bilpolitikk. Det krever bde smarte og kostnadseffektive lsninger.

Det m bli bedre enn forrige stortingsperiode
Den mest hylytte kranglingen mellom regjeringen og stttepartiene forrige stortingsperiode gjaldt miljsprsml. Drlig gjennomarbeidede lsninger ble presset gjennom som del av budsjettforlik i sene nattetimer. Det gikk galt. Hverken forsket p plastposeavgift, innfringen av flyseteavgift eller mer innblanding av biodrivstoff ble noen suksess. Som jeg har skrevet om fr her p bloggen, s gikk dette helt galt:

http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489502307_trines_tre_tabber.html

Lsningene m bde sikre grnt skifte og konomisk vekst
Nkkelen er brekraftig vekst. Da m bde utslippsreduksjoner og konomisk vekst sikres samtidig. Her har de fire borgerlige partiene en stor mulighet til skille seg markant fra den destruktive politikken MDG og de andre partiene langt ute p venstresiden str for.

Skal dette realiseres vil det innebre at transport i fremtiden ikke skal bli mer kostbart enn i dag. Kostnadseffektiv transport er en forutsetning for et konkurransedyktig nringsliv. Konkurransedyktige bedrifter er helt ndvendig for skape arbeidsplasser og finansiere velferden fremover. Og finansiere det grnne skiftet.

Vedtak uten plan
Stortinget har vedtatt at salg av nye fossilbiler ikke lenger skal vre lov fra 2025. Det er det bare litt over sju r til. Det foreligger ingen plan for hvordan dette skal oppns. Skal det ligge noen som helst realisme i dette, m mye skje i den stortingsperioden som starter n.

De konomiske incentivene til kjp og bruk av elbiler er sterke. Det finnes ogs et kende antall elbiler p markedet. Det er ikke der skoen trykker n. Det er p to omrder det helt klart m bli gjort noe dersom det skal vre mulig n det vedtatte mlet om utslippsfri transport.

Det ene er at det m finnes lsninger for tungtransporten. Det er med den teknologien vi kjenner i dag liten realisme i at batteridrift skal bli oppnelig som lsning for utslippsfri tungtransport. Batteriene blir for tunge dra p og for kostbare for de rekkevidder som er ndvendig dersom dette skal fungere. Derfor er det mange som peker p hydrogendrift som en langt mer realistisk lsning for tungtransporten. Forelpig finnes det svrt f hydrogendrevne lastebiler og busser i drift, men teknologien er n s godt utviklet at vi vet at dette vil fungere. I flge en studie fra SINTEF kan det vre 10 000 tunge hydrogenkjretyer p veien i Norge innen 2030:

https://gemini.no/2016/06/norge-kan-ha-ti-tusen-tunge-hydrogen-kjoretoy-i-2030/

Det andre problemet er mangel p infrastruktur. Det gjelder lademuligheter for elbiler og fyllemuligheter for hydrogen. Uten at dette kommer p plass, blir det ikke mulig for alle kjre utslippsfritt. Det er flere utfordringer her. For folk som bor i leiligheter, er lading av elbil hjemme vanskelig. Det er ogs et sprsml om hvor mye elbillading strmnettet tler. For hydrogen m det bygges ut fyllestasjoner over hele landet.

Flere teknologier m slippes til
S langt er ren batteridrift den helt dominerende teknologien for nullutslipps personbiler i Norge. Det er hittil solgt godt over 100 000 av dem her til lands. Enkelte, herunder Tesla-grnder Elon Musk, ser ut mene at ren batteridrift er det eneste som gjelder. Musk har annonsert at han om noen uker vil vise frem en stor batteridrevet lastebil, s fr vi se hvilke ytelser den har. http://money.cnn.com/2017/09/13/technology/tesla-semi-truck-october-elon-musk/index.html

Som nevnt medfrer batteridrift problemer knyttet til lading og kapasitet i strmnettet. Dette er ikke de eneste utfordringene. kt produksjon av batterier har de siste rene frt til kraftig priskning for metallene litium og kobolt, og ettersprsel og priser ventes stige ytterligere fremover. Dette kan leses mer om her: https://seekingalpha.com/article/4077382-lithium-miner-news-month-may-2017

Ogs biodrivstoff har en klar plass i det grnne skiftet i transportsektoren, men heller ikke dette er problemfritt. Etter at kt biodrivstoffinnblanding ble presset inn i statsbudsjettet for 2017 for f til enighet med Venstre, ble det raskt avdekket at en stor del av biodrivstoffet i praksis stammer fra palmeolje og at drivstoffet i tillegg kan gi motorskader. Palmeoljeproduksjon delegger regnskog. Produksjon av biodrivstoff i stor skala vil ogs kunne fortrenge matproduksjon.

Det amerikanske selskapet Nikola Motors har mottatt flere tusen bestillinger p den hydrogendrevne lastebilen Nikola One, herunder flere fra Norge. Nikola Motors planlegger ogs bygge et omfattende nett av hydrogenfyllestasjoner over hele USA.

De problemene vi ser bde ved batteridrift og biodrivstoff er viktige rsaker til at bl.a. SINTEF ser hydrogen som en lsning som br hjelpes frem som en viktig del av det grnne skiftet.

Reduser subsidiene av batteridrevne elbiler - bruk pengene p infrastruktur
Det er i dag svrt sterke konomiske incentiver for kjp og bruk av elbiler. Elbiler er fritatt fra engangsavgift, merverdiavgift, bompengebetaling og betaling p riksveiferger. Dette har frt til at andelen elektriske biler i Norge er den hyeste i verden.

Det er kende kritikk av de generse sttteordningene for elbiler fra faglig hold, bl.a. fra professor Anders Skonhoft ved NTNU:
http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2016/08/15/Subsidier-til-elbiler-er-feilsl%C3%A5tt-klimapolitikk-13184947.ece

Hver Tesla-eier mottar subsidier p flere hundre tusen kroner i form av avgiftsfritak. Det ville vrt fornuftig heller bruke noe av pengene til bygge infrastruktur som gjr det lettere bruke utslippsfrie biler.

Selv uten subsidier er energikostnadene for elbiler vesentlig lavere enn for diesel- og bensinbiler. I tillegg vil fritak for betaling undergrave bde bompengeprosjekter og finansiering av riksveifergene. Elbiler har n vunnet spass godt frem at det ikke lenger er ndvendig med like sterke konomiske fordeler. I stedet br problemene folk mter ved elbilbruk, dvs. srlig mulighetene til lading, klarere adresseres: http://www.tv2.no/a/8958069/

Gjennom vri ressursbruken over fra sterke subsidier ved kjp og bruk til lette elbilistenes hverdag gjennom bygging av infrastruktur, kan mlsetningen om grnn omlegging av transporten ns uten at det krever mye mer budsjettmidler. Det er viktig, all den tid regjeringen blir ndt til bremse veksten i oljepengebruken.

Subsidiene av batteridrevne elbiler utgjr n mange milliarder kroner rlig. Fortsetter veksten i salg av elbiler som man hper, vil dette etter hvert bli uholdbart kostbart og m dekkes inn p annet vis. All den tid det er penbare problemer p infrastruktursiden, synes det klart at det er fornuftig heller bruke en del av pengene p investeringer i infrastruktur for utslippsfri transport. Dersom et par milliarder kroner rlig kunne flyttes fra subsidiering av kjp og bruk av elbiler til bygging av ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner, ville det lette problemene betydelig. Dette gir ogs muligheter for nringslivet til skape gode lsninger p dette feltet.

Slik kan Venstres klimaambisjoner forenes med Fremskrittspartiets bilpolitikk
Klimapolitikk blir viktig de neste fire rene. Erna Solberg m anstrenge seg for at dette hndteres vesentlig bedre enn i den foregende perioden. En gjentakelse av brket rundt statsbudsjettene de siste tre rene er det ikke behov for. Venstre med hye klimaambisjoner er n antakelig p vei inn i regjering, samtidig som reduserte kostnader for bilbruk er viktig for regjeringspartner FrP.

Svaret her ligger i en vesentlig mer gjennomtenkt politikk. Fordelene batteridrevne elbiler i dag har ved gratis bompenger og riksferger br fjernes eller i allefall reduseres. Midlene br alts brukes til bygge ndvendig infrastruktur. Det er ikke rom for noen stor kning i avgiftene p bensin og diesel. Transport kan ikke bli for dyrt dersom hensynet til konomisk vekst og folks lommebok skal ivaretas.

Fr Erna til dette, vil det ogs pne seg store muligheter for nringsutvikling i tilknytning til det grnne skiftet. Dette blir en langt mer konstruktiv og brekraftig klimapolitikk for transport enn det som er tilfelle i f.eks. Oslo der de rdgrnne styrer.

En slik politikk br ogs gi grunnlag for borgerlig samling p dette feltet.

4 kommentarer

Klima apostlene er p feil spor med co2,og har gtt seg bort i egen svindel jungel av uberettigede avgifter.N m disse tullingene slutte spre frykt i befolkningen med dommedagsprofetiene sine.

Klima er in og det eneste som teller dersom du nsker konomisk sttte for forskningen din.

At Cern (ja, de med partikkelakselleratoren) for flere r siden fant ut at det var kosmisk strling, bl.a. fra vr egen sol, som styrte klimaendringene p jorda, levnes ikke en liten overskrift engang.

Det er m.a.o. ikke bare tullinger og klimaskeptikere som mener at det skalte "grnne skiftet" er hypet av de som tjener p denslags.

Enighet om klima?

Er det allikevel slik at klimahypoteser er politikk og ikke vitenskap? At CO2-hypotesen ikke er bevist? Selvflgelig er det slik; Klimahypoteser er nettopp det, hypoteser, og klimapolitikk er ogs nettopp dette, politikk.

Have a good day, all of you...

Du er fullstendig p villspor. At det gr an kombinere en "kontrollert forbruksvekst" med en forsvarlig miljpolitikk er en illusjon som kun personer med sterkt framskreden kognitiv dissonans i forhold til klimaforskning kan forsvare. Vi m forbruke mindre i framtiden.

Skriv en ny kommentar