hits

Ddelig klimatiltak

Nye energieffektive fasadeplater peker seg ut som hovedrsaken til brannkatastrofen i London denne uken. Har klimatiltak gjort husene vre til ddsfeller?

Brannen spredte seg svrt raskt gjennom fasaden av Grenfell Tower


Brannen i London
Sannsynligvis startet brannen i 24 etasjer hye Grenfell Tower vest i London natt til onsdag i et defekt kjleskap i fjerde etasje. I utgangspunktet burde dette vre en avgrenset leilighetsbrann som brannvesenet greit skulle hndtere. Brannen ble katastrofal da flammene ndde bygningens fasadebekledning. Det har kommet frem at platene bygningen var dekket med inneholdt skumbasert isolasjon som er svrt brannfarlig. Ytterst har platene et skall av aluminium. Det hjelper lite nr brannen frst tar tak og aluminiumslaget smelter bort. Hensikten med slike fasadeplater er gi bygningen svrt god isolering og dermed redusere energibruk og gi mindre klimaavtrykk.

Alle bildene og videoene som er publisert fra brannen gir svrt god dokumentasjon p hvor raskt brannen spredte seg gjennom bygningsfasaden. I lpet av et kvarters tid var store deler av den store bygningen overtent. Brannmannskapene kunne ingenting gjre. Synet er skremmende. Mdre kastet i desperasjon sm barn ut av vinduene i hp om redde dem. Beboere i de verste etasjene hadde ingen mulighet til unnslippe flammene. Antall omkomne ventes ke betydelig etter hvert som bygningen blir gjennomskt.

Hvem har ansvaret?
Grenfell Tower ble pusset opp for et dryt r siden for 8,6 millioner pund, dvs. nrmere 100 millioner kroner. En vesentlig del av oppussingen var gi bygningen ny fasadebekledning som brannen alts spredte seg raskt gjennom. Denne brannen skaper raseri mot de ansvarlige. Raseriet rettet seg frst mot eieren av bygningen og byggefirmaet som stod for oppussingsarbeidene. S langt har ingenting kommet frem som tyder p at det er der ansvaret ligger. Oppussingen ser ut til ha blitt utfrt i trd med gjeldende lover og regler og med materialer som er lovlige bruke.

Dermed rettes n fokus mot sentrale myndigheter og deres ansvar for utforme et regelverk som ivaretar brannsikkerhet. Statsminister Theresa May har uttalt at brannen vil bli grundig etterforsket. Det vil den selvsagt. Hennes egen stabssjef, Gavin Barwell, har allerede kommet i hardt vr fordi han som tidligere boligminister iflge britisk presse skal ha trenert en rapport om brannsikkerhet fr parlamentsvalget. Parlamentsvalget forrige uke har sterkt svekket Theresa May. Brannkatastrofen kan bidra til ytterligere problemer for henne.

Skal klimahensyn trumfe alt annet?
Om Theresa May havner ut i mer politisk trbbel s skaper det sikkert nye overskrifter, men det er ikke det vi skal bekymre oss for. Det vi skal interessere oss for er hvilke hensyn som har fremtvunget endringer i bygningsforskrifter de siste rene og hvilke konsekvenser dette har ftt.

Det er ingen tvil om at klimahensyn er en svrt viktig faktor i endring av krav til bygninger. Dette handler i stor grad om energieffektivitet. Brukes det mindre energi i bygningen blir ogs pvirkningen p klimaet mindre. Et sentralt grep for bedre en bygnings energieffektivitet er isolere den bedre. Da stter vi rett p fasadeplatene som synes st s sentralt i katastrofebrannen i London. Hvilke krav stilles egentlig til sikkerheten ved nye materialer som skal isolere bygninger bedre? Er brannsikkerhet blitt skikkelig vurdert i iveren etter klimanytralitet?

Problemet nr hensynene skal avveies er at klima konstant har stort fokus. Sikkerhet kommer i fokus frst nr det skjer en stor ulykke. Forhpentligvis vil ddsbrannen i London fre til at myndighetene fr ynene opp for at klima og energieffektivitet ikke kan vre for dominerende blant kravene som stilles til bygninger.

Hvordan str det til i Norge?
Klimahensyn har i dag en sentral plass i norsk bygningslovgivning. Samme type fasadeplater som i Grenfell Tower er vanlig ogs i Norge. Slike plater brukes i nye bygninger og kan vre aktuelle nr boligblokker skal pusses opp. Statlige Enova gir hvert r store belp i sttte til klimavennlig renovering av bygninger. Sameier og borettslag kan f sttte til pusse opp fasader. velge klimavennlige lsninger blir mer fristende med statlig sttte, men kan dette bidra til gjre boligblokker til ddsfeller ogs i Norge? Bor du i en hyblokk, har du i alle fall god grunn til stille sprsml ved hvilke konsekvenser den klimavennlige oppussingen fr for brannsikkerheten.

Bde nye bygninger og gamle som renoveres utrustes i dag med energieffektiv fasadebekledning. Nye Deichmanske hovedbibliotek som bygges i Oslo fr med hjelp fra Enova passivhusniv og 50% kutt i klimagasser. Hvor brannsikkert blir dette egentlig?


Passivhus
Klimatrykket p bygningsutforming kommer til ke ytterligere. I fremtiden vil bygninger antakeligvis i stor grad bli skalte passivhus, dvs. hus med svrt lav energibruk. Isolering str som nevnt veldig sentralt i dette. Hvordan er brannsikkerheten i passivhusene ivaretatt?

Passivhus er svrt tette. Dette skaper problemer for inneklimaet med pflgende oppblomstring i luftveisinfeksjoner, astma og allergier har overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet gitt uttrykk for. Fuktighet og rte kan ogs bli et stort problem i s tette hus. Det er uklart om det blir lov pne vinduene i fremtidens passivhus. Blir det forbudt, s blir huset temmelig klaustrofobisk. Kan du stole p at ventilasjonssystemet alltid fungerer som det skal? Og ved brann? Da er det best ha en slegge klar slik at du kan sl deg ut!

Nye klimakrav til bygninger blir selvflgelig ogs svrt kostbart med de flger det fr for folks bokostnader. Hvordan utviklingen i byggeforskriftene har ftt bygge- og bokostnader til eksplodere skal jeg ta for meg i senere blogginnlegg.

Hvor blir det av menneskene oppe i dette?
Hele sakskomplekset rundt krav til bygninger, fra sprsmlene rundt katastrofebrannen i London til debatten om passivhus, fr oss til stille ett viktig sprsml: Hva med menneskene som skal bruke bygningene?

Hvordan blir menneskenes sikkerhet, nsker og behov ivaretatt opp i det hele? Blir de ofret for politikernes hrete klimamlsetninger? Skal klimahensyn virkelig trumfe alt annet?

12 kommentarer
Joakim Karlsen

Joakim Karlsen

Fint innspill dette. Selv om det er viktig med miljvennlige materialer kan de ikke brukes p en slik mte at de utgjr fatale brannfeller. Dette er et tragisk eksempel. Det er ikke slik bare de er miljvennlige s er det greit, de m jo selvsagt ogs vre egnet til formlet. Man kan lure p hvor kontrollmyndighetene har vrt her..

Hei! Frst og fremst vil jeg si at en slik katastrofe som denne brannen i London unner jeg ingen i verden oppleve. Men, utifra de artikler jeg leser s ser det ut til at utbygger verken har fulgt brannforskrifter (manglende brannvarsling), samt at fasadebekledningen var ett av tre valg (finner dessverre ikke denne artikkelen n). Ditt overskriftsbilde sier "jeg flger pengene", jeg savner en vinkling p om denne fasaden kanskje ble valgt for pengene sin del (ett billig alternativ) mot din fremstilling at dette ble hovedsakelig gjort som ett klimavalg?

http://ecadforum.com/2017/06/15/ethiopian-man-faulty-fridge-started-the-london-apartment-fire/

Lurer p hvor lang tid det tar for Norske journalister til finne ut at slike fasadeplater er norsk teknologi, utviklet i universitetsmiljene p 60 tallet. Funka bra nr de hadde asbest i de.

De beskytter byggene mot regn og vanninntrengning ogs.

Et "nullutslippsamfunn" er vel et samfunn uten mennesker og dyr. Statlig stttede organisasjoner som CICERO og Zero er svindlere og vre politikere lydige klakkrer.

Dette var fryktelig spekulativt, og det er tydelig at forfatteren har begrenset med kunnskap vedrrende plan og bygningsloven og teknisk forskrift. At dette regelverket legger opp til at man skal prioritere energieffektiviserende tiltak foran sikkerhetstiltak er direkte feil. Synes det er veldig uheldig at du gir uttrykk for at dette er tilfelle angende et s alvorlig tema.

Hvis entreprenren hadde lest databladet for dette produktet, s hva det godkjent bruk opp til 40 fot (12m) og til hyhus bruk s brukes det et brannsikre materiale som isolasjon.

S her er ikke brukt rett produktet.

Synes du skal holde deg til ditt fagfelt og ikke gi en feilaktig vinkling av brannsikkerhet i bygg og passivhus, basert p synsing.

Passivhus har et lavere energibehov grunnet godt isolert bygningskropp OG balansert ventilasjonssystem. Dermed reduserer man blant annet ventilasjonsvarmetap. Ventilasjonssystemet srger for ndvendig frisklufttilfrsel og at varmen gjenvinnes fra avtrekksluften. Om du var i tvil: Passivhuset puster den ogs!

La meg stille deg et dumt sprsml: dersom du kler deg med en varm, godt isolert vinterjakke, fr du puste? Du har vel lunger antar jeg eller stoler du ikke p at lungene dine fungerer?

Det stemmer at drlig innemilj kan fre til astma og helseproblemer, men det betyr ikke at det bo i passivhus ker sjansen for at man fr lungesykdommer. En overlege burde holde seg til sitt fagfelt og ikke uttale om energi og milj i bygninger. Dette er et eget fagfelt.

Plan- og bygningsloven og tekniske forskrift har lover og bestemmelser som ivaretar bde energikrav og brannsikkerhet i bygninger OG ansvaret til de som prosjekterer, utfrer og kontrollerer bygninger.

Man kan jo undre om de som var ansvarlige for utfrelsen fulgte tegningene og prosjekteringsgrunnlaget?

Richard Paulsen

Richard Paulsen

" Sjuka hus ". Som de kallas.som i omrdet Dalen. En frort sder om Stockholm.

Renoverades fr 600 miljoner.Boende fick 10.000 var och mer beroende p barn eller inte.

Lkare rekommenderade barnfamiljer att flytta ven efter sanering.

Ngot lim till golvet som var skadligt fr hlsan.

ven ventilationsproblem. Ngot nytt material som anvnts i nytt omrde med ca 5.000 boende.

Til Ing. Jeg betviler ikke at du kan faget ditt, men det er en kjennsgjerning at moderne hus har drligere inneklima. Det er jo i prinsippet som en lukket plastpose, takket vre dampsperren. Det er bare se hvis du prver fyre i peisen p et slikt hus, du m pne enten vinduet eller lufteluker for f trekk i pipa. Og det er en grunn til at astma og allergiplagene eksploderer hos folk som bor i slike hus. Jeg bor i et hus fra 1945, s som s med isolasjon - har etterisolert to vegger, men det er langt fra passivhus for si det slikt. Litt golvkaldt er det ogs om vinteren. Jeg har to barn som har vokst opp i dette huset, en er 13 og den andre 17, og det rare er at de aldri er syke. De har meget god helse, det er sjelden de blir forkjlet t.o.m. Kan det hende at de har vokst opp i et "sunt" hus, slik at deres immunsysten har ftt utvikle seg og bli effektivt? Uansett hva noen sier, jeg vger pstanden om at nye hus sparer energi, men delegger folks helse.

Trond Otto Lie

Trond Otto Lie

Lp og kjp:

http://alutile.no/?gclid=Cj0KEQjwyZjKBRDu--WG9ayT_ZEBEiQApZBFuCf31nkD5qxvFUOXtUNnN-dK0hap0DONN1q1z1mttkkaAqmW8P8HAQ

Dette m legges lokk p hvis det viser seg at klimavennlige hus er brannfarlige. Skal vi redde klimaet p kloden m vi rett og slett bare akseptere kt brannfare eller andre negative konsekvenser. For husk p hva som er viktigst, jo det er alltid klima. S vi fr hpe at norske myndigheter skjnner hva som betyr mest og srger for isolering med samme materiale som i London i alle nye bygg, i klima og milj sitt navn.

Skriv en ny kommentar