hits

Senterpartiet delegger landbruket

Bndenes eget parti har tilraning av skattebetalernes og forbrukernes midler som eneste strategi. Det er ikke brekraftig!

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er bndenes fremste representant p Stortinget, men frer en landbrukspolitikk som kan delegge landbruket

Landbruksoppgjret
Det er brudd i forhandlingene p mellom landbruksorganisasjonene og staten i rets landbruksoppgjr. Bndene aksjonerer. Oppgjret ender n i Stortinget. Der sitter bndenes eget parti, Senterpartiet, fulle av selvtillit etter ha doblet oppslutningen det siste ret. Sjefen sjl, Trygve Slagsvold Vedum, smiler fra re til re og kan meget vel ende opp som landbruksminister etter valget til hsten.

Skape noe eller bare tilrane seg ressurser
Landbrukspolitikken har fire overordnede ml. Disse er:

  • matsikkerhet
  • landbruk over hele landet
  • kt verdiskaping
  • brekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Problemet er at dette ikke henger i hop. Matsikkerhet har blitt tolket som at mest mulig av maten vi spiser skal produseres i Norge. For f dette til, har det blitt bygget opp store hindre for matimport og tung subsidiering over statsbudsjettet til hele landbruksnringen. Dermed er det punktet om kt verdiskaping som har mttet vike her. Landbruket har blitt klienter av staten der inntekten frst og fremst avhenger av hvor mye nringen klarer karre til seg av sttte fra skattebetalerne gjennom overfringer og fra forbrukerne gjennom kte priser. Senterpartiet er spydspissen i denne politikken.

Norge er mer enn selvforsynt med mat
Uansett hva landbruksinteressene hevder, s er faktum at Norge er selvforsynt med mat. Mer enn selvforsynt. Det srger fiskerinringen for. Fisk er vrt nest strste eksportprodukt etter olje og gass. I 2016 eksporterte Norge 980 000 tonn laks iflge Norsk Sjmatrd. Det utgjr 186 kilo pr innbygger. Er det noen som orker spise s mye laks?

Totalt eksporterte Norge sjmat for 91,6 milliarder kroner i 2016. Gode priser de siste rene har gjort dette til en svrt lnnsom nring som bidrar godt til verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Nringen har blitt bde svrt effektiv og innovativ med evne til tilby attraktive produkter i et voksende internasjonalt marked.

I tillegg har dette alts resultert i at Norge er mer enn selvforsynt med mat.

Tines katastrofale osteeksport
Ogs landbruket har prvd seg med eksport, men her er dessverre resultatet helt annerledes enn for sjmateksporten. Det fremste eksportproduktet fra landbruket har vrt Jarlsbergost. Selv om Tine skryter av en unik hemmelig ingrediens i reklamen, klarer ikke denne osten oppn en pris i eksportmarkedene som forsvarer kostnadene. Osten minner litt om det svenske bilmerket SAAB. Mange mener det var en god bil, men f var villige til betale noe ekstra. SAAB gikk konkurs i 2011.

I Sverige selges Jarlsbergost billig! Her fra Maximat p Nordby kjpesenter like ved Svinesund


Faktisk har eksporten av Jarlsbergost kostet norske skattebetalere hundrevis av millioner kroner rlig. I norske butikker koster en kilo Jarlsbergost vanligvis mellom 120 og 150 kroner. Drar vi p harryhandel rett over svenskegrensen, kan vi f kjpt Jarlsberg for under 80 svenske kroner pr. kilo, dvs. rundt 75 norske kroner. De siste rene har Tine startet produksjon av osten i Irland og USA. Pga. nye handelsregler blir det, til glede for norske skattebetalere, vanskeligere drive subsidiert eksport fra Norge. Jarlsberg-eksporten gr derfor mot slutten.

Lokal luksusmat
De siste rene har det blitt startet opp en god del lokal smskala matproduksjon i Norge. Det gjelder bl.a. ost. Felles for det meste av dette er at kiloprisen er hy, gjerne 400-500 kroner kiloen eller mer. Dermed er dette luksusvarer som uansett ikke kan utgjre grunnstammen i matforrdet til den jevne forbruker. Produksjon i liten skala tilsier at kostnaden blir hy, uansett hvor godt man lykkes med kvaliteten. Utskt kvalitet er en forutsetning for forsvare slike kilopriser, og det ligger i sakens natur at ikke alle produsentene vil lykkes. De som lykkes, trenger derimot finne et kjpesterkt publikum som vil kjpe produktene i tilstrekkelige mengder til at det blir lnnsomt. I Norge vil dette utgjre en ganske begrenset del av forbrukerne.

Lokal mat er dyrt. Her prises en ost til 699 kroner pr. kilo.

Verdens beste ost
Verdens beste ost er norsk. Det er helt fantastisk. Det er osten Kraftkar fra det lille grdsysteriet Tingvollost p Nordmre som har ftt denne ekslusive utmerkelsen. En slik utmerkelse gir store muligheter. Tingvollost har ingen muligheter til dekke ettersprselen og osten er vanskelig f tak i. Tingvollost kunne nok ha bruk for all melk p hele Nordmre, dersom ysteriet hadde hatt kapasitet. Markedet for en verdensmester ligger ikke i Norge, men i verden. Globalt er kjpergruppen som kan tenkes kjpe verdens beste ost, og betale godt for den, stor. Noen burde derfor hjelpe Tingvollost med ke produksjonen og n ut i verden med verdens beste ost.

Tenk om vi kunne skape lnnsom landbrukseksport
Der meierigiganten Tine har mislyktes i eksportmarkedet, finnes det alts sm tilbydere med produkter som har gode muligheter for lykkes.

For lykkes m man ha produkter som markedet er villige til betale for. Norge er et hykostland, slik at konkurrere p pris ikke er veien g. Det viser Tines eksport av Jarlsberg. For f dette til, m det utvikles produkter som utmerker seg, slik Tingvollost har gjort. I tillegg m produsentene hjelpes ut i markedet. Her har Innovasjon Norge en penbar rolle spille.

Selv om kostnadsnivet er hyt, har likevel Norge en del fordeler innen landbruksproduksjon. I Norge er det ren natur og relativt lite antibiotikabruk. Det gir hy kvalitet p rvarene. Det er godt med nedbr i Norge, slik at forholdene for gressproduksjon og melkeproduksjon er ganske gode. Dette gir mulighet til skape produkter av ypperste kvalitet, men ikke til laveste pris. Skal norsk landbruk n ut i verden, er det derfor luksusmarkedet det m satses p.

Senterpartiet delegger for landbruket
Norges proteksjonistiske landbrukspolitikk, en politikk Senterpartiet er sterkeste forkjemper for, er deleggende for norsk landbruk. Ostetollen, som den rdgrnne regjeringen fikk innfrt i 2013, delegger for norsk eksport av ost. Dersom Norge ikke vil importere fra andre land, kan vi heller ikke regne med at norske produkter fr slippe til i utlandet.

Jarlsbergost fr vi alts kjpt rett over svenskegrensen for rundt 75 norske kroner kiloen. N er det snart valgkamp. Da kan jo Slagsvold Vedum & Co fortelle minstepensjonister og andre velgere med drlig konomi at de heller br kjpe ost fra grdsysterier som koster 400 kroner kiloen eller mer. S fr vi se hvor mange av dem som legger Senterpartiets stemmeseddel i valgurnen.

Lsningen p dette er liberalisere landbrukspolitikken. Norske forbrukere m f tilgang til rimelig mat fra utlandet. Samtidig m det tilrettelegges for at norske produsenter av hykvalitetsprodukter, slik som Tingvollost, lykkes med eksportere sine produkter til utlandet.

Hvis det er mulig f til en slik endring, kan mlene for landbrukspolitikken ns. Det blir opprettholdt landbruksproduksjon i Norge og matsikkerheten ivaretas gjennom det. Subsidieavhengigheten gr ned fordi man satser p hykvalitetsprodukter det gr an ta seg godt betalt for internasjonalt, samtidig som norske forbrukere fr tilgang til importert mat til rimelig pris.

Dessverre nsker Senterpartiet en politikk som er stikk motsatt av dette. I stedet for tilrettelegge for verdiskaping, nsker Vedum & Co grave dypest mulig i skattebetalernes og forbrukernes lommer. Resultatet er et landbruk som lulles inn i subsidieavhengighet og uten incentiver til utvikle seg.

P kort sikt er det sikkert behagelig for mange bnder vre klienter av staten. P lengre sikt er det slett ikke sikkert at Norge har rd til opprettholde denne politikken. Den dagen kuttene i overfringer kommer, risikerer vi st med et landbruk ute av stand til hjelpe seg selv.

Det er trist. Senterpartiets landbrukspolitikk mangler brekraft og kan p sikt bli mest deleggende for bndene selv.

32 kommentarer

Orsak? Ikkje noko er meir brekraftegt enn jordbrukspolitikken t sjlvaste Senterpartiet. Og det er nett av di dei syt for eit sterkast mogeleg lgprisutval or produkta t dei norske bndene, utvikla or det gode trygge Landbrukssamvirkje gjennom Gilde, Tine, Prior og Bama. Takk vre dei kan me kaufa maten vr billegare enn nokon i andre land, samstundes som dessa ofslege utlendingane au kan taka del i godane, med stor eksport or snn Jarlsbergost takk vre dei gode kloke eksportsubsidiane. Jau, lgpris er nett det norske bnder lyt satsa p, av di ikkje nokon kan gjere dette beitre. Eg lyt berre nemne at ikkje nokon betalar ein mindre del or lna si p mat enn me gjer i verdas beste land, sann, samstundes som han au er den beste og tryggaste maten nokon stad, ikkje beint fram gifteg som han er i detta forhufselege EU. At det finst nokre norske bnder som lukkast med snne luksusvarar kan godt vre, men slikt noko lyt me ikkje satsa p, ikkje p vilkr, av di det berre er mat for dei rike kaksane. Dei lyt difor berre klara seg sjlve utan gildskapen t subsidiane fr Onkel Stat eller annan stnad. Det er ikkje dette me kan best i Noreg, nei det er lgprisprodukta t Gilde, Tine, Prior og Bama, nett slik Senterpartiet au hev visdomen til innsj og basera politikken sin p. So ryst Senterpartiet for verdas beste og billegaste mat, med subsidiar, landbruksstnad, tollmurar og importvern! Kvisleisen skal folkjehelsa klara seg utan? Jau, eg berre spyr.

Det hevde at Norge er selvforsynt med mat fordi vi produserer s mye laks er i beste fall en misforstelse. Laksen produseres (nesten) utelukkende p basis av importerte rvarer - fiskeolje og soyakonsentrat fra Sr-Amerika. Dersom Kina skulle ke sin import av soya med noen prosent til vil det ikke vre helt enkelt holde liv i laksen, for si det snn.

Jeg blir helt matt av snne innlegg. Selvforsynt sa du? Ja, vi har fisk, oppdrettsfisk som har delagt mang en fjord med avfallet som blir liggende. Det er en kjennsgjerning at flere og flere fr opp ynene for deleggelsene som vi ikke ser. Denne fisken er heller ikke s sunn da den er oppfrt p pellets av diverse andre ville fiskeslag, havet vil g tomt en dag. Men skit i neste generasjoner, bare vi fr mat i oss.

Og den skal vre billig. Og helst ferdigkokt p en boks. Og ha et navn som ser sunt ut. Og en innholdsfortegnelse med s sm skrift at vi kan unnskylde oss med at vi ikke visste....

Maten bonden produserer, som er noe av det beste du fr, ingen antibiotika i fret, i bransjen for grnt og frukt brukes lite sprytemiddel. Og sauene med sine lam gr p fjellet hele sommeren, ja nesten til lammene skal bli til rets fenalr, man fr vel ikke noe som er mer kologisk, mer konomisk produser, samtidig som de gjr en kjempejobb med kulturlandskapet. Denne maten skit vi i, gammeldags vre bonde nr alt kan lages p en fabrikk.... Eller i merder i havkanten.....

Etter boksmltidet stikk vi p et treningssenter og tar oss en time der. For vi m se flotte ut, p yttersiden alts. Innsiden ser tross alt ingen. Etterp tar vi den flotte bilen og kjrer til hytta for en langhelg. Det er viktig vise alle at vi er vellykket, med gode jobber og god konomi. At vi har fine eiendeler og de rette folkene i omgangskretsen.

Skit i bonden, leve byen....

I de fleste land i Vest Europa fr forbrukeren kjpt like god og billig mat som i Norge. Det er dog en vesentlig forskjell, det er kun i Norge vi finner statsansatte bnder.

Hvor dumme er folk;SP og Vedum er forbrukerens strste fiende,og det vil bli jvlig dyrt,med et populistisk AP som selger seg til bndene!

N m folk skjnne hva som str p spill....

Kjell-Magne, med hvilket utgangspunkt kritiserer du?

Du opp gir at du at mesteparten av ditt yrkesaktive liv jobbet med kapitalforvaltning og investeringer. Hvor ligger verdiskapningen her. For meg ser det ut som om du har levd/lever av et system rundt formidling av aksjer/investeringsobjekter. Med andre ord s har du tjent penger p systemet rundt dette og bidratt null i verdiskapning.

Greit at bndene har hye krav, men de produserer tross alt noe. Hvis norsk landbruk skal konkurrere p lik linje med resten av verden kan vi like gjerne legge det ned. men det er det ikke politisk vilje til gjre.

G i deg selv isteden for bruke tiden p koke tynn suppe rundt tema dyre bnder. Ser ut til at du levd som snylter av systemet rundt omsetting av verdipapir. Noen refleksjoner rundt verdiskapningen her?

Prisen p mat i Norge gjenspeiler kostnadsnivet vi har her, og det innbefatter hva det koster produsere mat her i landet. Hvis vi ikke er villige til betale prisen s kan vi legge ned mesteparten av landbruket. Synes du det er OK?

Utvalget i butikkene hadde vrt et bedre tema.

Hva har du produsert av verdi i lpet av din yrkesaktive karriere?

He-he, dere har ingen gode argumenter mot denne artikkelen og lirer av dere masse vs. Hvordan kan mennesker leve i andre land nr det er s giftig mat da tro...

For alt som grdige bnder produserer er mye bedre enn alt annet i verden.. eller er sannheten at de fleste bnder i Norge deltidsansatte som har mat som hobby og de er direkte ufyselige nr de klager over hvor ille det er i Norge. INGEN andre individer p kloden har det like bra som oss i Norge og dere griske grdige vil bare ha mer og mer.

Bruk sunn fornuft og boikott disse grdige snylterne...

Synd at ikke landbrukspolitikk er like enkelt som artikkelforfatter tror - da hadde lsningen vrt der for lengst....

Problemet er vel at hvert grdsbruk er p samme strrelse som for 200 r siden. Fr klarte de seg med en hest. N skal alle som en ha traktorer med 100+ hester, men jordene som skal sls er like sm. Kutt ut odel og la potensielle bnder kjpe seg opp i strrelse. Skjerp heller driveplikten dersom selvforsyning er pri 1.

Alt tyder p at det overinvesteres noe voldsomt i landbruket. Eks.: Forbausende mange grdsbruk har egne; relativt nye gravemaskiner. Ofte 10-15-20, ja, opptil 25 tonn. Mange av dem utstyrt med avansert tiltrotator. Ei slik maskin som kanskje ikke gr mer en 100 timer i ret vil ha en veldig hg time timekostnad men lav grensekostnad. Att eierne ikke benytter seg av den lave grensekostnaden tyder p en usedvanlig god konomi.

Dette var interessant lesning Rystad. Effektivisering og mer handel over landegrense ser ut som bli den neste hvis vi m ha en brekraftige Industri i Norge i fremtiden.

Norsk landbrukspolitikk dreier seg i liten grad om matproduksjon. Det er bosetninga i distrikta, som det er brei politisk enighet om som gjelder.

En kunne brukt andre virkemidler, skattelette, borgerlnn eller noe annet. Men kriseforliket i 1935 la grunnlaget.

Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt, mens Bondepartiet fikk konomiske virkemidler. Istedet for kritisere bndene, finn en annet verkty for bevare bosetninga.

I krisesituasjoner

I krisesituasjoner

Vi kommer som nasjon til angre den dagen vi har frt en politikk som baserer seg p teoretikere og politikere som knapt er trr bak rene. Jeg merker meg at mange p Stortinget knapt har vrt i en virkelig jobb fr de bestemmer over nasjonens utvikling. I en krisesituasjon s er det ikke en teoretiker eller politiker jeg kommer til ske om hjelp, det er praktikere som kan produsere mat.

Iinge Srensen

Iinge Srensen

Statsansatte bnder som suger subsidier s de kan ha 4 traktorer.......

Vi kjper hverken mer eller mindre norsk ost etter ostetollen som de rdgrnne fikk gjennom - norsk ost er rett og slett ikke god nok sammenlignet med ster fra Frankrike, Italia og Spania

Norsk spekeskinke er s gjennomsaltet og elendig at den ikke er verdt noen ting - interessant legge merke til at Stranda lanserer spekeskinke som er vesentlig mindra saltet

Ser det er flere som stiller sprsml. Noen kommentar fra artikkelforfatter ?

Eller er dette bare en blog du lirer av deg dine synspunkter uten enhver refleksjon?

Ser at en av headingene er "Skape noe eller bare tilrane seg ressurser"

Hva har du som konom tilfrt samfunnet gjennom +30 rs virke?

Kan du gi et svar p det utenom hva du jar tilfrt deg selv?

Bnder er selvstendige nringsdrivende med en rekke fordeler. De kan skrive av huset de bor i, de spiser av lasset og de fleste har tid til ha andre jobber ved siden av. Noen bnder m vi ha, men over alt?

EUs CAP (Common Agricultural Policy) garanterer produsentene en minimumspris for produktene og direkte utbetalinger av subsidier for bestemte avlinger. Det er egentlig en merkelig ordning. Subsidiene kan bare komme fra et sted, fra skattebetalerne. Staten har jo ingen penger. S alle subsidierer alle p forbrukenes bekostning. Det blir er merkelig rundans med penger og gjr det umulig finne ut av hva landbruket egentlig koster. I tillegg har man et regelverk som bare to forsto, og n har den ene gitt opp.

Det m jo vre utrolig flaut for bnderen sprre etter penger r etter r uten i det minste ha en exit strategi fra vre avhengig av penger fra staten.

Det gr an produsere i mat i Norge som det gr an leve av om de bare vil! Bnder og bondelaget br sette opp en 8-10 rs strategi p hvordan de skal fase ut subsidier fra staten slik at de kan klare st p egne bein.

Jeg er en av minstepensjonistene. SP fr ikke min stemme noensinne, fordi jeg ikke glemmer at Slagsvold Vedum mente at maten er for billig. Det er jo flott at det er "in" spise lite kjtt. Da er jeg helt oppdatert da. Jeg grsser av kiloprisen p kua. Selv hyrygg er svindyrt, ..suppekjtt, het det i min barndom. Billig kjtt.

Oppdrettslaks vil jeg ikke ha. Nringen drives p en usunn mte. Dessuten er ikke laks srlig godt. S leser man at havet er fullt av plast. Ok, da er jeg vel snart veggis. Fisk er ogs blitt for dyrt. Dvs..dyrt for min "inntekt". Men det gr ogs an hive ut snret i sjen her enda.

Men bevares; jeg lever jo ganske sunt. Aldri s galt at det ikke er godt for noe. Men Slagsvold Vedum og gjengen br merke seg at det meste av veggismat importeres...srlig den proteinrike delen., mye av grnnsakene og frukten. :)

Her i Norge trengs det fire statsansatte til dele ut subsidier til bonden. Er det rart at det er dyrt i Norge?

Norges Bondelag har 60 500 medlemmer. 210 000 traktorer er registrert p bnder i Norge. Det blir stadig flere traktorer enn bnder i Norge. Er det rart at det er dyrt i Norge?

Norsk olje er best! Norsk mat er best! Norsk melk er best! Vi har det best! Vi rik! Vi er renest i idrett! Vi er rett og slett det beste landet i verden! Lukter ikke propaganda og hjernevasking i det hele tatt...

Der jeg bor, har vi tilgang til en oversikt over hva den enkelte bonde fr i bidrag fra Staten. Interessant lesning! Nr den strste bonden i bygda mottar over 1 million i sttte, forstr jeg lite av snakket om at Regjeringen vil ta penger fra dem som har lite og gi til dem som har mye fra fr.

Dessverre finnes ingen bnder p lista over dem som betaler mest skatt til stat og kommune. Forstelig nok nr man vet at overskuddet kan brukes til "ndvendige" investeringer. Ordningen er neppe ment vre en mte regulere inntekten p?!

Mange sm skoler str i "fare" for bli lagt ned. Synspunktene er mange. Bare ikke hos Senterpartiet. Sm enheter m best - sentralisering er ikke tema. Greit, men hvem skal betale?! Som nevnt, bndene er ikke de beste skattebetalerne.

Maten blir dyrere - er det de "rike" det gr mest utover? Neppe - de har til og med rd til kjpe tollbelagt mat fra andre land, om de nsker. Mat som vi "vanlige" bare m kjpe til spesielle anledninger. Hvem snakker om ta fra de som har lite og gi til dem som har mye??!

For min del vil jeg heller sponse en bonde eller tre enn legge 20-30000 kr til enhver innvandrer som kommer til Norge og fr alt lagt i hendene. De har nok hatt det tft mange, og jeg er verken rasist eller motstander av hjelpe, men jeg er motstander av mangel p krav til de vi hjelper. Setter pris p at bonden hjelper meg opp av grfta med en av traktorene sine og jeg er utafor veien vinterstid. At jeg kan f brytet og strdd om behovet er der. At det bor en og annen vonde enten det er opp mot hyfjellet der jeg kan kjpe en brunost, et fenalr o.l . Ta et lite sted som Krdsherad som er fraflyttet ,der "nye" hus str tomme siden det ikke finnes arbeid der. Synes det er tragisk at snne sm perler blir folketomme fordi det ikke finnes jobb i nromrdet. Vi tar alle var valg og har alle vre meninger. Kunne jeg bestemme ville jeg heller srget for bosetning og subsidierte arbeidsplasser, bonde eller annet enn la alt st tomt og blir fraflyttet. Et paradoks at "alle" skal p skauen/fjellet i pske/vinterferie. Sommerferie. Leie hytter osv av bnder osv som "alle" er i mot subsidiere. Vel... min mening, og det har ikkenoe med Vedum ,SP gjre for de har jeg aldri stemt p. Men jeg synes vi er gode p dobbeltmoral, det er n s enkelt at vi kan ikke leve av hugge tmmer (det er billigere importer fra Baltikum) jakt er det vrre for bonden leie ut nr ulven gjr at mange ikke tr bruke hund. Dette er et par eks. sikkert mye for og i mot, men jeg synes vi skal ta vare p bonden, og jeg trur vi trenger den. Meg om det.

Hvor havner det meste av landbrukssttten?

Jo,til nringslivet i distriktene.

Landbrukssttten er ikke noe bndene bruker p luksusvarer og andre fornyelser,men det gr til og vedlikeholde grden og utstyrsparken. Og ut i fra det fr de lnn i form av avkastning p det igjen.

Hva ville distriktene gjort om bonden ble borte. Han/henne er en viktig brikke i distriktet.konomer og teoretikere kan sitte og kalkulere/beregne kostnader ved sttteordninger,men da glemmes ofte hva landbruket bidrar med.

For ikke og snakke om alle andre som fr etableringsbidrag ved oppstart av egen bedrift, slutt og heng ut en nring som bidrar til kt sysselsetting og et levedyktig distrikts Norge.

Det er litt forskjellig ta tak i her men eit par ting eg ynskjer spesielt kommentera. Er det heilt rett ta fisken me eksporterer med i sjlvforsyninga? Dersom me ikkje eksporterte fisken ville den jo ikkje bli produsert. Berekning av sjlvforsyning gr p kor mykje av energien me et som er produsert i Norge, ikkje kor mykje som vert produsert i Norge. Det vert litt som dei som seier at det er dumt at vi kjper kjt fr Namibia fordi dei fattige der treng kjtet. Vel, dei har ikkje pengar til filetane me kjper s hadde ikkje me kjpt dei hadde ikkje produksjonen eksistert og hadde ikkje fisken blitt eksportert hadde ikkje folk i Norge ete meir fisk av den grunn. Ein annan ting er dette med Jarlsbergosten. Eksport av jarlsbergost er ikkje ein katastrofe for Tine. Ein kan ikkje samanlikne det med eksport av laks d det aldri har vore meininga at ein skulle tjene pengar p den osten ein eksporterte. Eksporten har vore eit marknadsbalanseringstiltak. Tine er marknadsregulator for mjlk og p grunn av bruk av utmarksbeit og haustkalving er ikkje produksjonen av mjlk konstant gjennom ret. For sikre avsetting p mjlka for bonden nr det er for mykje mjlk har bndene sjlve betalt for prisnedskrivinga p mjlka som har gtt til eksport av jarlsberg. Det er dette som er kalla eksportsubsidiar. Det er sjlvsagt sant at alle bnder har subsidiar for all mjlka dei produserer men det er ikkje slik at staten har spesielt betalt eksportsubsidier p jarlsberg. Det som har skjedd er at ein p grunn av WTO-avtalen skal fase ut alle typar eksportsubsidiar s no fr ein ikkje lenger halde p med dette. Korleis ein skal sikre jevn tilgang p mjlk er ikkje heilt sikkert enda, men det er ei anna sak.

Frank G Forseth

Frank G Forseth

Jeg merker meg flere av kommentarene her oppe er opptatt av forimporten til norsk oppdrettslaks? Men sier ingenting om forimporten til norsk landbruk, og det er selvmotsigende s det holder nr man snakker om selvforsyning, matsikkerhet og brekraftig utnyttelse av ressursene, bla. utmarksbeite. Vi er nok mer selvforsynt enn noen gang i dette landet, det finnes sikkert en torsk i en fjord enn, selv om enkelte forsker gjre det til at oppdrett har drept det meste av det som finnes i havet. S litt edruelighet gr det an ha, innlegget er godt det og ppeker en del interessante momenter ved norsk landbruk og SP. Forresten bidrar norsk sjmateksport med betydelige skatteinntekter fra EKSPORT som trolig ogs kommer norsk distriktspolitikk og landbruk tilgode?

Det er viktig ha med seg importandelen av fr p fisk akkurat som i landbruket Frank. Importandelen p laksen er veldig stor men det gr ikkje s mykje ut over sjlvforsyningsgraden d den er basert p opphavet til matvarene me faktisk et, ikkje matvarene me produserer for eksport. Og importandelen p frsida i landbruket er teke med i sjlvforsyningsgraden meiner eg. Eller er eg heilt eining med deg, det er viktig vere rlig og edruelig og det er ikkje tvil om at eksport av sjmat bidreg med store inntekter.

Jeg kan huske at vi hadde en stor tekstilindustri i landet, mange skotyfabrikker, en stor mbelindustri, og for ikke s lenge siden elektroindustri som produserte alt vi trengte av hvitevarer og brunvarer. Omtrent alt er borte! Hvorfor fikk ikke de sine konomiske betingelser fastsatt etter forhandlinger med Staten finansiert av skattebetalerne? Jo da jeg vet svaret, men nr skal det stilles strre krav til lnnsomhet ogs i landbruket? S fr vi betale det maten koster i butikken og ikke over skatteseddlen.

Har p flelsen av at vi har et stort problem i Norge : det generelle lnnsnivet er for hyt.

Helt riktig Johan Holan. Hadde lnsnivet i Norge hvert lavere s kunne jeg som bonde levert billigere rvarer. Ogs skal man ogs huske p nr man snakker om priser p maten, at bonden er ikke den eneste som tjener penger p matproduksjon hr i landet.

Det jeg tror mange ikke innser er at utrolig mye av lnna til en bonde gr med til ndvendige ting. for eksempel skorn, kraftfor, ndvendige maskiner og holde landskapet rent. Det er lite av pengene som gr med til luksus som ikke trengs. Bonden for alt for lite respekt i det norske samfunn. Leste en artikel om flyktninger som har levd p trygd og ftt husly i 8 r. F flyktninger ut i arbeid og ikke la det g utover bonden eller resten av landet!

Kystpartiet vil:

? at Norge m bli selvberget med mat

? styrke vernet av dyrket og dyrkbar jord, slik at den i fremtiden kan brukes i

jordbruksyemed. Jordloven m flges opp, og dispensasjonsadgangen m innskrenkes

? endre dagens landbrukspolitikk, som har tatt bort tilskuddene til bnder med mindre

produksjon

? forlange en omlegging av rovdyrpolitikken

? via Innovasjon Norge gi mulighet for ln og tilskudd til bruksutbygging og

investeringskostnader for nyetablering og produksjon av lokale merkevarer eller andre

tilleggsfunksjoner som kan styrke grdbrukernes konomi

? ha en evaluering av kvotesalgsordningene innenfor landbruket, samt bygge opp

reservelager for korn og skorn

Norge m bli selvberget med mat. Vi m produsere nok mat til brdf vr egen befolkning,

uavhengig av krig/naturkatastrofer eller kapitalinteresser i andre land. Kystpartiet vil derfor ha en

opptrappingsplan for landbruket. Det skal vre lnnsomt for bndene drive med matproduksjon,

derfor m inntektsgapet mellom bnder og andre yrkesgrupper reduseres.

Produktutvikling skal prioriteres. kologiske produkter prioriteres i den grad det er ettersprsel.

Bygdeutviklingsprogram som fremmer nringsvirksomhet, trivsel og mangfold, skal fortsatt

stttes av Bygdeutviklingsfondet. Bndene skal fortsatt eie og drive grdsbrukene. Bo- og

driveplikten skal opprettholdes.

Kystpartiet vil endre dagens landbrukspolitikk, som har tatt bort tilskuddene til bnder med

mindre produksjon. Dette har gtt hardt utover smbrukere i fjord- og fjellstrk. Norsk smfekjtt

kan bli et nytt og stort produkt, p grunn av renheten, og fordi norsk smfe gr i flott og ren natur

med et mangfold av naturlig fr. tilbakefre tilskuddene til de sm smfebesetningene er

naturvern i praksis, samtidig som det vil bidra til bosetting i mange grender og bygder som er truet

av avfolkning.

P yene og i kyst- og fjordstrk er kombinasjonsdrift ofte det beste middel for fortsatt bosetting,

og smskalalandbruk m kunne drives i kombinasjon med annen nring. Det betyr at ogs

prinsippet rundt begrepet "fiskerbonden" m kunne viderefres der hvor forholdene ligger til rette

for det.

Kystpartiet vil flge opp regelverket i forbindelse med import av matvarer. kt kontroll av

matimporten str sentralt for sikre at vi har trygg mat. Varedeklarasjonen m gi klare

opplysninger om opprinnelsesland. Vi vil arbeide for redusert bruk av tilsetningsstoffer i mat.

Kystpartiet vil ha norsk totalforbud mot import og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) til

mat og fr uten rom for dispensasjoner.

Kystpartiet mener at veterinrtjenestene for bndene skal vre gratis. Veterinrer skal ha jevnlig

tilsyn med alle som har husdyr for forebygge dyretragedier.

Kystpartiet vil stimulere til investeringer og kt avvirkning i skogbruket. Avskrivningsordningene

m gjres bedre, og mottakerordningen for trevirke m sikres.

Den enkelte grdbruker eller landskapsentreprenr har selv de beste forutsetninger for vurdere

egen drift. Sm fjord- og fjellgrder, som er enestende for Norge, er vesentlige for bevaring av

kulturlandskapet og bosettingen i distriktene. De er ogs en viktig del av norsk turistnring.

Norske grdsbruk gjr naturen ren, levende og vakker. Derfor skal fellesskapet betale for

landskapspleien i form av arealtilskudd og tilskudd til husdyr som ogs hindrer gjengroing

Kystpartiet forlanger en omlegging av rovdyrpolitikken. Trygghet for husdyrbndene og bygdene

m prioriteres fremfor fredning og kning av rovdyrbestandene som ikke er ndvendig for

ivareta artsmangfoldet, og ivareta vre internasjonale forpliktelser. Bestanden av rn har vokst og

er stor i deler av landet. Av hensyn til sau og reinsdyrnringen vil Kystpartiet pne for lisensjakt

p rn i omrder hvor rnebestanden er sterk og tler jakt. Kystpartiet nsker bruk av skuddpremie

som alternativ til helikopterjakt og hi-uttak.

Kystpartiet vil legge til rette for pelsdyrnringen, slik at den kan vre en god og

lnnsom eksport- og distriktsnring. Kystpartiet vil at pelsdyrnringen m reguleres strengt

innenfor dyrevelferdens normer.

Kystpartiet vil via Innovasjon Norge gi mulighet for ln og tilskudd til bruksutbygging og

investeringskostnader for nyetablering og produksjon av lokale merkevarer eller andre

tilleggsfunksjoner som kan styrke grdbrukernes konomi. Potten til nybygg av forskjellige

driftsbygninger og miljrettede tiltak br tredobles via Innovasjon Norge. Kystpartiet vil via Innovasjon Norge gi kte tilskudd og legge forholdene til rette for videreforedling og

markedsfring av grdsprodukter av kologiske og ikke-kologiske produkter.

Man kan trygt si at dette ikke er skrevet av en bonde, eller en person som kjenner noen som er bnder.

Skriv en ny kommentar