hits

Skummelt finansprodukt

Autocall : Investor kan vente seg lav avkastning, hy risiko og hye kostnader

Goldman Sachs sine kontorer i New York

 

Kreativt spareprodukt
Et kreativt spareprodukt som markedsfres i disse dager er skalte autocalls. Dette er et strukturert spareprodukt der investoren under gitte betingelser mottar en periodevis fast utbetaling, en kupong. Kupongutbetalingen er avhengig av utviklingen til et knippe verdipapirer produktet tar utgangspunkt i, f.eks. aksjer.

Jeg skal gjennomg dette nedenfor, og da vil det fremg hvor komplisert produktet er. Her gjelder det holde tungen rett i munnen.

Forbehold
I dette blogginnlegget gr jeg igjennom en autocall som tilbys av det svenske finansforetaket Garantum. Gjennomgangen er basert p offentlig tilgjengelig informasjon hentet fra Garantum sin norske internettside. Jeg gir ingen investeringsrd.

Hvordan virker en autocall?
For vise hvordan dette produktet fungerer, skal vi alts se nrmere p et produkt som tilbys akkurat n. Det svenske finansforetaket Garantum tilbyr et produkt som heter AUTOCALL NORSKE SELSKAPER KVARTALSVIS NR 2997. Det er ikke Garantum, men derimot den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs, som er konstruktr av dette produktet. Det er Goldman Sachs som her er investorenes motpart.

Dette produktet er knyttet til aksjekursutviklingen i flgende selskaper: DNB, Statoil, Telenor og Yara. Under gitte betingelser vil investor motta en kvartalsvis utbetaling p 4,3% av investert belp over fem r. Etter fem r vil investor, avhengig av utviklingen i de aktuelle aksjene, f tilbakebetalt hele eller deler av det investerte belpet. Eller faktisk ingenting, hvis det gr helt galt.

Autocall-produktet er knyttet til aksjekursene til fire av de strste selskapene som handles p Oslo Brs

 

Utbetalinger er betinget av verdien til den av de fire aksjene som til enhver tid utvikler seg svakest. Dersom verdien til den aksjen som utvikler seg svakest passerer visse niver, eller barrierer som det kalles, s vil det pvirke om kvartalsvise utbetalinger vil skje, og eventuelt om hele investeringsbelpet tilbakebetales. Det siste kan frst skje etter et r. Endelig s vil verdien p den aksjen med svakest verdiutvikling etter fem r, avgjre hvor stor del av investert belp investor fr tilbakebetalt av det opprinnelig investerte belpet. Igjen avhengig av om den svakeste aksjen er over eller under et gitt niv. Her er det alts tre ulike niver p verdien til aksjen med svakest utvikling som bestemmer hva som skjer. Disse er som flger:

Barriere 1:        
Dersom den aksjen med svakest utvikling etter ett r har falt mindre enn 10% sammenlignet med investeringstidsspunktet, s avsluttes investeringen og investert belp blir tilbakebetalt. Den samme beregningen gjres p samtlige etterflgende tidspunkter for kupongbetaling.

Barriere 2:        
Dersom den svakeste aksjen har falt mer enn 20% siden investeringstidspunktet, vil ikke investor motta kvartalsvise kupongutbetalinger. Hvis aksjen stiger igjen, slik at verdien ikke lenger er mer enn 20% ned ved et senere tidspunkt for kupongutbetaling, vil kupongutbetalingene gjenopptas. Da blir ogs tidligere tilbakeholdte kupongutbetalinger etterbetalt.

Barriere 3:
Dersom den svakeste aksjen etter fem r har falt mer enn 40%, vil investor bare f tilbakebetalt en tilsvarende andel av det investerte belpet. Skulle det f.eks. vise seg at den svakeste aksjen er ned 60% etter fem r, s fr investor tilbakebetalt bare 40% av det opprinnelige investeringsbelpet. I verste fall ingenting, dersom ett av selskapene skulle ha gtt konkurs.

Kostnader:
Som nevnt innledningsvis s er dette produktet dyrt. Det er et tegningshonorar p 3% og et tilretteleggerhonorar p inntil 5%, beregnet som en rlig margin p 1%. Tegningshonoraret tilfaller salgsagenten av produktet, mens tilretteleggerhonoraret deles mellom salgsagenten og Garantum. Dette innebrer at Garantum og salgsagenten kan f honorarer p inntil 7,7%. Det er dyrt, spesielt med tanke p at investeringen kanskje blir avsluttet allerede etter et r.

Men hvordan tar Goldman Sachs seg egentlig betalt?
Garantum og salgsagenten fr alts til sammen inntil 7,7% av investert belp i honorarer for sine tjenester. Den egentlige produsenten av produktet, Goldman Sachs, skal vel ogs ha betalt, skulle man tro. Dette fremgr ikke direkte av informasjonsmaterialet. Det kan i og for seg vre korrekt, i den forstand at Goldman Sachs ikke tar seg direkte betalt i form av honorarer hverken fra investor eller noen andre.

Derimot kan det tenkes at Goldman Sachs indirekte tar seg betalt gjennom mten produktet er strukturert. Det er opplyst i informasjonsmaterialet at Utsteder, dvs. Goldman Sachs, vil foreta sikringsforretninger i markedet og at disse kan gi en positiv eller negativ margin. Denne marginen kan tolkes som forskjellen Goldman Sachs kjper inn produktet til og prisen investor betaler. Inni dette skal tilretteleggerhonoraret p 5% dekkes inn, s vi kan nok trygt legge til grunn at Goldman Sachs har innkalkulert en margin som dekker i alle fall dette. Men hvor mye utover dette, ja det er hyst uklart.

Slik kan Goldman Sachs tjene penger p produktet
Som nevnt er det Goldman Sachs som har konstruert produktet og det er ogs Goldman Sachs som er investors motpart. Det innebrer at pengene som investeres vil havne hos Goldman Sachs og utbetalinger til investorene vil komme fra Goldman Sachs. Garantum fungerer som et mellomledd p veien.

I prinsippet fungerer dette produktet som at investor inngr et veddeml mot Goldman Sachs om hvordan fire aksjer p Oslo Brs skal utvikle seg de neste fem rene. Veddemlet er satt opp av Goldman Sachs. Goldman Sachs inntar dermed samme rolle som et spillselskap som tilbyr oddsspill. Spillselskapets fortjeneste ligger i hvordan oddsene er beregnet. I for eksempel hesteveddelp er dette ganske gjennomsiktig. Spillselskapets fortjeneste finner man ved summere de inverse oddsene for alle hestene og trekke fra 1. Den inverse oddsen for den enkelte hest er 1 dividert med oddsen. Er oddsen 5, s blir de inverse oddsen alts 0,2. Avhengig av hvordan spillerne satser, vil spillselskapet lpende justere oddsen, slik at spillselskapet ikke risikerer noe tap uavhengig av hvilken hest som vinner. P tilsvarende vis er det mulig for Goldman Sachs sikre seg mot tap ved inng ulike kontrakter i finansmarkedet.

For dette autocall-produktet er det langt mer komplisert finne ut hva Goldman Sachs kan forvente tjene p produktet. Det som er klart, er at de niver som er satt p kupong-utbetalinger og de tre barrierenivene som er omtalt ovenfor, vil ha betydning for hvor godt dette veddemlet er for investor. Fastsettelsen av disse strrelsene, tilsvarer spillselskapets fastsettelse av odds i f.eks. hesteveddelp.

Hvordan kan vi finne ut hvor mye Goldman Sachs tar seg betalt?
En mte gjre dette p, er underske hva det vil koste bygge et produkt som ser helt likt ut som den autocallen som tilbys her. Et slikt sammensatt produkt kan bygges av ulike byggeklosser. De ulike byggeklossene vil vre de fire aktuelle aksjene og finansielle instrumenter knyttet til disse. Mest aktuelle tilknyttede instrumenter her vil vre opsjoner og forward- eller futures kontrakter. Gjennom opsjonspriser, vil vi til enhver tid se hvordan risikoen vurderes av markedet.

Det vil vre en del praktiske og metodiske problemer her. Disse vil bl.a. vre knyttet til hvordan risiko endrer seg over tid, i hvilken grad de ulike aksjene svinger i takt (korrelasjon) og hvordan ta hyde for muligheten for veldig store svingninger, skalt halerisiko. Det siste er et problem som mange standard prisingsmodeller, f.eks. opsjonsprisingsmodeller, ikke tar hyde for.

gjre disse beregningene vil kreve bde mysommelig arbeid og inngende kunnskap til finans, matematikk og statistikk. Dette er derfor svrt lite tilgjengelig informasjon for den jevne investor, og jeg har ikke hatt tid til gjre et slikt arbeid her.

Hvilken avkastning kan investor vente seg?
Garantum oppgir at forventet avkastning for dette autocall-produktet er 3,02% basert p skalte Monte Carlo-simuleringer. Dette er en metode basert p loddtrekning som gjerne benyttes for avdekke forventet avkastning og risiko for investeringer som er s kompliserte at det ikke lar seg gjre beregne p annen mte. Antakelig er det bare et mindre antall personer med dyp kunnskap om finans hos Goldman Sachs og Garantum, som egentlig vet hvordan dette autocall-produktet er priset.

Enhver kostnad vil negativt pvirke investors avkastningsmuligheter. En autocall er ikke et aktivt forvaltet produkt i den forstand at investor kan forvente eller hpe p at forvalter skaper meravkastning gjennom god selskapsutvelgelse, markedstiming eller p annen mte. Dette produktet fremstr frst og fremst som et veddeml med uklare odds mot utstederen Goldman Sachs, hvor det i tillegg er store gebyrer (til sammen inntil 7,7%) til Garantum og salgsagenten.

Nrmere om risiko
Risikoen her er stor, fordi investor i verste fall kan tape hele eller store deler av investeringen. Hvor sannsynlig det er, er det vanskelig ansl srlig presist, uten ha gjort beregningene nevnt over. I de fleste tilfeller vil nok ikke investor tape penger her, men en enkel sammenligning av hvor mange tilfeller som gir gevinst kontra tilfeller hvor det oppstr tap, er misvisende. Grunnen til det er at dersom det blir gevinst, blir investor gjerne innlst fr tiden, kanskje allerede etter et r. Ender det med tap, har investor sittet i produktet i fem r. I flge det Garantum opplyser, er risikoen for tape penger p investeringen 32,87%, dvs. ca en tredel.

Utover dette, s kan investor lide tap dersom Goldman Sachs skulle f betalingsproblemer eller g konkurs. Denne risikoen er kanskje ikke veldig hy, men kan ikke overses. En av Goldman Sachs fremste konkurrenter, Lehman Brothers, gikk som kjent konkurs i september 2008.

Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008 og pfrte mange investorer store tap

 

Oppsummering

  1. Pga. hye gebyrer og ukjente implisitte kostnader gjennom hvordan produktet er skrudd sammen, fremstr denne autocallen som et dyrt finansprodukt.
  2. Risikoen er hy fordi store deler av og i verste fall hele investeringsbelpet kan tapes.
  3. Produktet er s komplisert at det er svrt vanskelig for investor vurdere dette investeringsalternativet.
  4. Forventet avkastning p rundt 3% er lavere enn mange andre alternativer, f.eks. investeringer i aksjer.

Summen av dette gjr denne autocallen til et skummelt finansprodukt, der forholdet mellom forventet avkastning og risiko ikke synes srlig attraktivt.

4 kommentarer

Indeksfond er vel greia for den som iķke gidder vre aktiv p brsen.

Godt skrevet

Kris. Du mste fortfarande flja med p vrldsnyheter, president tal, syselsttning, jobbtal, lnders valutakurs osv om du vill veta vilket hll ett lands index frmodligen kommer g och drefter studera charter fr att ta rtt beslut. Personligen fredrar jag forex, meta trader och Expert advisers (algoritmrobotar)

Takk for beskrivelsen. Om jeg fikk essensen med meg riktig: med flere selskaper i portefljen, vil statistisk sett det drligste gjre det drligere, og Goldman tjene mer.

Med 100 selskaper er utbetalingen 0, og med 4 et sted mellom 0 og 1.

Trenger ikke mye matematiske evner for se at forventet avkastning er svrt lav, og at Goldman tjener enormt mye p regelen om at det drligste selskapet skal vre styrende - noe mange hobby-investorer ikke klarer se.

Skriv en ny kommentar