hits

Mageplask for MDGs prestisjeprosjekt

Bilfritt sentrum med meningsløse installasjoner er en dundrende fiasko. Nå avvikles prosjektorganisasjonen i stillhet. Politikerforakt er resultatet.

Oslo 20160408.Miljøpartiet De Grønne avholder landsmøte. Lan Nguyen Berg t.v og Hanna Marcussen på landsmøtetFoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Det er MDG-byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Marcussen som har ansvaret for mange tullete installasjoner i Oslos gater.

Prosjektet Bilfritt byliv er latterlig
Det siste året har hundrevis av parkeringsplasser i Oslo sentrum blitt fjernet. Parkeringsplassene har blitt erstattet med mye rart: «Utekontorer» som ingen bruker. Kostbare prikker i gaten malt med veggmaling som flasser av. Diverse «møblement» som heller ingen bruker. Les mer om det her.

Denne "furuskogen" i Nedre Slottsgate som kom opp rett etter nyttår, er plassert i skjemmende rustne jernkasser. Installasjonen minner mest om forsvarsverk tyskerne etterlot seg i 1945. Det hele kostet over 600 000 kroner.

Det siste innslaget som kom opp nå på nyåret var "furuskog" i jernkasser der rusten renner. Rustent jernskrap i skogen minner mest om bunkere og kanonstillinger den tyske okkupasjonsmakten etterlot seg våren 1945. Dette skal angivelig være et frodig innslag i gatebildet hele året.

Kanskje blir det bedre
Etter mye negativ oppmerksomhet rundt de ulike installasjonene og en evalueringsrapport som viser tommel ned for mye av det, avvikles nå prosjektorganisasjonen, kan Nettavisen melde. Installasjonene har også blitt dømt nord og ned av arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.

Dette betyr likevel ikke at MDG gir seg med dette tullet. Neida! Nå er planleggingsfasen over og ansvaret overføres til «linjen» som det heter, dvs. Bymiljøetaten styrt av byråd Lan Marie Berg.

Noen hadde børstet bort snøen fra det nedsnødde utekontoret i Øvre Slottsgate. Heller ikke denne gangen var det noen brukere å se.

Det gjenstår å se hva mer som utplasseres i gatene fremover. Vi får håpe det finnes en viss fornuft nedover i den kommunale etaten. Hvis det finnes noe yrkesstolthet hos kommunale byråkrater, må de si fra til politikerne på toppen; - sorry, dette funker ikke. Da slipper vi kanskje veggmaling som flasser av, «utekontor» som råtner og jernkasser rusten renner av.

Skaper politikerforakt
At de fjollete installasjonene kjøpt til overpris er sløsing med innbyggernes penger er en ting. Det beløper seg til en del millioner kroner som heller kunne vært brukt på eldreomsorgen eller å hjelpe fattige barn. Formål som byrådspartiene gikk til valg på i 2015 og som ble brukt som begrunnelse for å innføre eiendomsskatt.

Her ved Akershus festning var det tidligere parkering og lademuligheter for elbiler. I stedet for utslippsfri bilbruk, satser byrådet på denne rare installasjonskunsten. Uten lademuligheter, vil folk heller kjøre dieselbil.

Heldigvis er det ikke veldig store beløp som hittil har gått til dette tullet. Likevel er det en side ved dette som politikerne bør ta på alvor. Ved på denne måten å vise at penger kastes rett ut av vinduet på tiltak som best kan beskrives som forsøpling av gatebildet, viser politikerne at de ikke har respekt for byens befolkning.

Dette ser selvfølgelig folk. Mange trekker på smilebåndet og ler av det hele. Noen blir sinte. Dette bidrar til å svekke tilliten til og respekten for politikere. Mye av det MDG-byrådene her har drevet med er rett og slett inkompetanse. Når byrådene ikke forstår at rustne jernkasser med furutrær eller prikker som flasser av er dumt, så tenker i alle fall velgerne at dette er mennesker som ikke har de evner som skal til for å styre byen på en god måte.

Lan Marie Berg og Hanna Marcussen må gjerne mene at installasjonene er leken og kreativ eksperimentering. Svært mange andre ser derimot altså at dette bare er tåpelig fjas. Derfor blir det også vanskeligere å få aksept blant folk for at disse menneskene skal styre fellesskapets verdier.

De latterlige installasjonene i prosjektet Bilfritt byliv skaper politikerforakt. Hele greia er et gedigent mageplask!

Det var en gang en statsminister- kandidat

Arbeiderpartiet ser ut til å være rammet av full borgerkrig. Jonas Gahr Støre fremstår som en hjelpeløs statist i dette dramaet, selv om hovedutfordreren Trond Giske synes satt ut av spill.

Jonas Gahr Støres lederposisjon i Arbeiderpartiet synes dramatisk svekket

Støre har mistet kontrollen
Det er nesten utrolig å se hvordan dramaet rundt Arbeiderpartiets ledelse spiller seg ut dag for dag. Dette er noe langt mer og annet enn varslersakene mot suspendert nestleder Trond Giske. Hadde Arbeiderpartiet hatt en fungerende ledelse, ville Giske-saken blitt håndtert av Støre med fast hånd. Det er den ikke. Håndteringen har helt siden varslene dukket opp før jul vært famlende.

Varslere har gitt uttrykk for at Støre og partikontoret har vært mest opptatt av mediehåndtering. Det gir et inntrykk av at det er fasaden som skal bevares. Etter først å ha forsøkt å bagatellisere varslene har Støre blitt drevet fra skanse til skanse. Han forsøkte på sentralstyremøtet 2. januar å legge opp til en ryddig prosess, men det ble effektivt torpedert av hans nestleder Hadia Tajik. Det er åpenbart at ledelsen ikke er samkjørt. Støre må rett og slett ha mistet kontrollen på hvordan varslersakene skal håndteres.

Hadia Tajiks frekke kupp
Det vakte betydelig oppsikt da partiets andre nestleder, Hadia Tajik, på sentralstyremøtet 2. januar leste opp fra to av varslene mot Trond Giske. Dette var stikk i strid med strategien Støre hadde lagt opp til. I en så alvorlig sak fremstår det som grovt illojalt når en nestleder tar seg til rette på denne måten. Håndteringen av varslersakene setter troverdigheten og tillitten til Arbeiderpartiets ledelse på spill. Når toppledelsen famler og så til de grader spriker i sine uttalelser og utspill, vitner det om en ledelse i full oppløsning.

Hadia Tajik er nestleder i Arbeiderpartiet. Hun fremstår som grovt illojal mot Jonas Gahr Støre etter å ha kuppet sentralstyremøtet 2. januar ved å lese opp varsler mot den andre nestlederen, Trond Giske.

Det at Tajik kunne kuppe sentralstyremøtet på en så frekk måte er utrolig i seg selv. At hun ser ut til å slippe unna med det, viser med all tydelighet hvor håpløst svak Jonas Gahr Støre sin lederposisjon nå er. Det er umulig å forestille seg at noe slikt kunne ha skjedd i partiet under Gro Harlem Brundtlands faste ledelse. Heller ikke under Jens Stoltenberg, som ofte har blitt omtalt som konfliktsky, ville dette kunne ha skjedd.

Tajik synes å mene at hun uselvisk sto opp for varslerne da hun fremførte deres historier på sentralstyremøtet. At hun har sympati med varslerne skal vi ikke trekke i tvil. Som del av partiets toppledelse er hun like fullt en dreven maktpolitiker. Hun er altfor smart til ikke å skjønne hvordan et slikt utspill påvirker tilliten til partiets ledelse og Støres posisjon. Hun har demonstrert for all verden at Arbeiderpartiet er uten en fungerende ledelse.

Hadia Tajiks frekke kupp av sentralstyremøtet var hovedtema i pressen 3. januar

Det gjenstår å se om Tajik virkelig slipper unna med dette. De som mener at varslersakene brukes i et maktspill mellom fløyene i partiet, får i alle fall sine antakelser bekreftet. Blant dem som har advart mot dette, er lederen for Aps mektige kvinnenettverk, Anniken Huitfelt. Det murrer også ute i partiorganisasjonen og blant partiets ordførere. Gjennom sin fremgangsmåte har ikke Tajik bare undergravd Støres autoritet. Hun har også sørget for at konfliktene i partiet fortsetter for fullt selv om Trond Giske skulle forsvinne ut.

Kraftig misnøye med Støres nære rådgiver
Støres situasjon ble ikke bedre av at det på det samme sentralstyremøtet ble fremsatt kraftig kritikk mot lederen av stortingsgruppens sekretariat, Hans Kristian Amundsen. Det var Dagbladet som kunne melde dette onsdag 3. januar. Det var partisekretær Kjersti Stenseng som fremførte denne kritikken. Stenseng er som kjent regnet for å tilhøre Giske-fløyen, og har derfor liten tillit blant flere av dem som har varslet om Giskes oppførsel. Amundsen hevder han bare står opp for varslerne, men beskyldes også for dårlig ledelse og elendig arbeid under valgkampen i fjor høst.

Hans Kristian Amundsen, lederen for stortingsgruppens sekretariat, var Støres nære rådgiver og håndlanger under valgkampen. Nå er han i full klinsj med partikontoret og partisekretær Kjersti Stenseng.

I valgkampen ble Amundsen kjent da Arbeiderpartiet hyret en advokat for å hindre at NRK sendte et kritisk innslag om vennetjenester Støre hadde mottatt. I følge VG ringte Amundsen til skatteeksperter som hadde uttalt seg, slik at disse følte seg truet.

I kritikken som nå fremføres, beskyldes Amundsen bl.a. for at dokumenter han har hatt ansvar for er blitt lekket til pressen. Han er i tilfelle neppe den eneste som lekker. Avisene er fulle av stoff om hva som skjer på partiets interne møter, allerede mens møtene fortsatt pågår. Det synes nærmest å være krigstilstand mellom partisekretariatet og sekretariatet for stortingsgruppen.

Den overmodige statsministerkandidaten
Det er på ingen måte Giske-saken som er årsaken til at Jonas Gahr Støre er i en håpløst svak posisjon. Måten han har håndtert saker på gjennom årene, har vist at han ikke er en god mann til å lede landet. Dette ble særlig tydelig i løpet av fjoråret. Det elendige valgresultatet for Arbeiderpartiet i 2017 svekket selvsagt hans posisjon, og han var selv den viktigste årsaken til det.

2017 startet bra for Jonas. For ett år siden lå oppslutningen om partiet på 35-36%. Han følte seg sikker på å vinne valget. Den følelsen må han ha hatt langt inn i valgkampen. I første statsministerduell med Erna Solberg under Arendalsuka, oste han av selvsikkerhet. Dette ble i alle fall Ernas mest minnerike øyeblikk fra valgkampen 2017, kunne hun fortelle til VG nylig:

- Jeg kommer ikke til å glemme en duell mellom Jonas og meg på TV2 før den store partilederdebatten. Da sa han at nå måtte den utgående statsminister lytte til hva den inngående har å si. Da tenkte jeg: At du tør si det, det der er litt sånn overmot.

Deretter gikk det bare raskere nedover. Kombinasjonen av overmot og svak vurderingsevne er ikke stødig og god ledelse. For å si det forsiktig.

Mannen uten lederegenskaper
For alle som vil se, har det allerede fra begynnelsen av Støres tid som utenriksminister vært klart at han er en svak leder. Den feige måten han håndterte Karikaturstriden på i 2006 viste det tydelig. I stedet for å stå opp for ytringsfriheten da den ble truet, dro han rundt i Midtøsten og ba om unnskyldning for at vi har ytringsfrihet i Norge. Hva Støre egentlig mener om en så sentral kjerneverdi som ytringsfrihet, er fortsatt uklart. Les mer om det her.

Bedre har ikke dette blitt av hvordan Støres private økonomiske saker opp gjennom årene har blitt håndtert. Det være seg bygging av brygger, «lån» av tepper, eiendomsprosjekter, nevnte vennetjenester som håndlanger Amundsen håndterte ved hjelp av advokat. Og ikke minst: Private investeringer. Alt minner om doble standarder, svak moral og dårlig vurderingsevne.

Private investeringer ble et tema i innspurten av valgkampen. Støre hadde investert i uetiske fond samtidig som han selv var forkjemper for at Petroleumsfondet skulle få sine investeringsmuligheter stadig mer innsnevret. Det som var uetisk for stortingsmannen Støre virket samtidig helt i orden for privatinvestoren Støre. Dobbeltmoral altså. Støre har også vært sterk motstander av skatteparadiser. Da det ble dokumentert at fondsselskapet Støre hadde investert hos kunne knyttes til skatteparadiset Cayman Islands, nektet han å svare på hvilket fond han hadde investert i. Altså enda mer dobbeltmoral + dårlig håndtering av saken + svak vurderingsevne. Summen er en elendig leder.

Slik har det altså gått fra sak til sak, både offentlig og privat, for Jonas Gahr Støre opp gjennom årene. Flertallet av velgerne var i fjor høst enig i at han ikke er egnet til å lede landet. Slik ståa nå er i Arbeiderpartiet, synes han også fullstendig ute av stand til å lede eget parti.

Hva skjer videre?
Den eneste sikre spådommen er at problemene i Arbeiderpartiet ikke er over. Trond Giske kjemper videre med sykemelding via rådgivere. Hadia Tajik har vært grovt illojal mot Støre og skjerpet fløykampen kraftig. Det er betydelig misnøye med hvordan partikontoret har håndtert varslersakene og isfront mellom partikontoret og sekretariatet på Stortinget.

Dette er ikke reparerbart på kort sikt og det er ikke reparerbart med dagens ledelse. Alle er på sin måte involvert. Ingen har demonstrert at sakene håndteres godt.

Ansvaret for dette ligger først og fremst hos Jonas Gahr Støre. Hadde Arbeiderpartiet hatt en god leder, ville mange av problemene partiet nå sliter med ikke oppstått. Problemer som hadde oppstått, ville blitt håndtert på en tillitsvekkende måte og dermed ikke blitt til store problemer for partiet. Det ville en stødig leder på toppen sørget for.

Det store spørsmålet er hvor lang tid det tar før hele ledelsen i Arbeiderpartiet er skiftet ut. Siden Arbeiderpartiet første gang inntok regjeringskontorene 28. januar 1928, er Reiulf Steen den eneste partileder som ikke har blitt statsminister.

Den neste partilederen i Arbeiderpartiet som aldri blir statsminister heter Jonas Gahr Støre!

Oslobyrådets skiløype er kostbar og klimafiendtlig

Oslos byråd bruker 5 millioner kroner og forurenser med å lage skiløyper i byen, samtidig som det finnes fine løyper og gratis natursnø i Oslomarka.

Byrådet i Oslo ledes av Raymond Johansen. Nå bruker Raymond Johansen & Co 5 millioner kroner på å lage slapsete skiløyper i sentrum av byen.

Hva er vitsen med skiløype i byen?
Det var Aftenposten som 28. desember kunne melde at det er laget skiløype midt i byen ved hjelp av tilkjørt kunstsnø. Dette gjør at folk på Tøyen ikke trenger å ta banen til Oslo-marka for å gå på ski. Men er dette virkelig noe å bruke penger på? Fra Tøyen kan beboerne ta T-banen direkte til Oslo-marka. Det har kommet en god del snø i høyereliggende deler av marka den siste tiden. I følge føremelding fra Skiforeningen 29. desember er snødybden nå hele 60-80 centimenter på de beste stedene.

Skiløyper er kjørt opp og det er mange muligheter for fine turer på natursnø. Her er oversikten over det. Kvaliteten blir noe helt annet enn en runde på slapsete tilkjørt kunstsnø nede i sentrum. Kvaliteten på den snøen, som man ser av bildet, er allerede elendig for å gå på ski. I dagene og ukene som kommer blir det åpenbart bare verre. Dette er ikke akkurat det som gir skiopplevelse.

Snøen i skiløypa på Tøyen er skitten og slapsete

Fra Tøyen kan du ta T-banen direkte til skiløypene, enten du vil ha Frognerseteren eller Sognsvann som utgangspunkt for fin tur i Nordmarka. Enda kortere tid tar det å dra til Lillomarka. Dit kan Tøyen-beboerne komme seg på et drøyt kvarter.

Sløsing med penger
Å lage korte dårlige skiløyper i sentrum koster altså 5 millioner kroner. Det er vanskelig å tro at dette er fornuftig i det hele tatt. Dersom byrådet virkelig vil at folk på Tøyen og andre steder skal gå på ski, er det mye annet som kan gjøres. Gratis skiskole for barn er et bra tiltak. Mange foreldre har ikke råd til dyre fritidsaktiviteter. Da vil barn samtidig lære seg å gå på ski og komme seg ut i naturen, i stedet for å stampe rundt på slapsete snø inne i byen. For 5 millioner kan mange hjelpes.

Preppemaskinen til Bymiljøetaten står parkert på den slapsete isen like ved skiløypa på Tøyen

Det er uvisst akkurat hvor lang skiløypa på Tøyen er, men den er neppe mer enn 250 meter. Det gir en rimelig stiv meterpris. Til sammenligning kjøres det opp hele 26 mil med løyper i Oslomarka. Av en helt annen kvalitet. Denne tullete snøkjøringen til sentrum føyer seg bare inn i rekken av andre tullete symboltiltak fra byrådet, slik som fjollete prikker i gatene og utekontor som står og råtner. Les mer om det her.

Det er klimafiendtlig
Snøen som leveres til Tøyen produseres på Skullerud og kjøres med lastebil. I alt er det snakk om 2 000 kubikkmeter kunstsnø. Et lastebillass er ca 30 kubikkmeter, slik at det blir 67 lastebillass. Transportavstanden er ca en mil en vei, slik at her skal det kjøres drøyt 130 mil med lastebil for å frakte snøen. Hvor mye diesel lastebilen bruker, varierer selvsagt etter kjøring. Her blir det i allefall snakk om flere hundre liter og dermed flere hundre kilo CO2 som slippes ut, bare for å frakte denne snøen.

Produksjon av kunstsnø krever mye strøm. Hvor mye strøm som trengs vil bl.a. avhenge av hvor langt og høyt vann må pumpes, men det kreves uansett betydelig med energi. Snøproduksjon til et alpinanlegg kan bruke like mye strøm som 300-400 bolighus. Kulturdepartementet har faktisk laget en egen veileder for snøproduksjon.

Oppfordrer til latskap i stedet for naturopplevelser
Det hele er tåpelig symbolpolitikk som koster både penger og miljø. For et byråd som krever at alle andre skal strekke seg langt for å spare miljøet, ser ikke dette bra ut. I tillegg oppfordrer byrådet på denne måten til latskap. Det er synd.

Få heller folk ut i marka på en skikkelig skitur. Det er bedre både for helsen, klimaet og byens økonomi!

 

 

Alle nye blogginnlegg blir lagt ut på Twitter. Følg @KMRystad så blir du varslet med en gang et nytt innlegg er publisert!

Feberfantasi fra MDG-akademiker

Akademiker og MDG-mann Erling Dokk Holm tror at biler om fem år skal erstattes av selvkjørende droner. Dette er vanvittig og virkelighetsfjernt vås.

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, foredragsholder og medlem i Teknologirådets utvalg for autonom, dvs. selvkjørende, transport, har skapt bølger med kontroversielt utspill om autonome droner.

Er bilens tid forbi?
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Kristiania, Erling Dokk Holm, mener at det er uansvarlig å bruke penger på nye veier fordi biler snart vil erstattes av autonome, dvs. selvkjørende, droner. Dette skal visst nok skje allerede om fem år, dersom vi skal tro det Dokk Holm skriver på kommentarplass i Aftenposten 16. desember.

Skal vi tro Dokk Holm, er privatbilens tid allerede forbi. Vi har allerede hørt en del snakk om at autonome biler skal bli fremtiden, og at privat bileierskap skal opphøre og erstattes med førerløse biler bestilt for hver tur med en app fra Uber eller noen andre. Dette har jeg for min del ikke tro på vil skje med det første. Les om hvorfor her. Erling Dokk Holm ser ikke ut til å ha tro på førerløse biler han heller. Nei - han strekker det litt lenger enn som så. Det er altså autonome droner som er fremtiden, skal vi tro fremtidssynseren Dokk Holm. Derfor mener han at store veiprosjekt som Møreaksen, vedtatt i Nasjonal Transportplan i 2017, bør skrinlegges.

La oss først se på hvordan det står til med verdens bilsalg. Foreløpig er det få tegn til at noe vil endre seg. I følge statistikk fra bilprodusentenes egen bransjeforening OICA har det globale salget av personbiler steget fra 45 millioner enheter i 2005 til 69 millioner i 2016, altså en økning på mer enn 50% i løpet av bare 11 år. Bilen er altså mer populær enn noen gang, men likevel døden nær ifølge Dokk Holm.

Bilens popularitet er det altså ikke noe å si på skal vi tro salgstallene. Verdens befolkning ønsker individuell motorisert transport.

Hva med bilens erstatter?
Når en teknisk innretning er så populær som bilen, er det i utgangspunktet litt vanskelig å tro at den raskt skal forsvinne. Det måtte i tilfelle være dersom den erstattes av noe annet som gir brukerne et enda bedre middel for å tilfredsstille sitt behov. Det er akkurat det Dokk Holm synes å mene vil skje.

Her ser vi CityAirbus, dronen som Erling Dokk Holm mener raskt vil erstatte personbilen.

Dokk Holm trekker altså frem en drone som skal frakte mennesker. Det er fly- og helikopterprodusenten Airbus som eksperimenterer med slikt. På bildet ser denne farkosten imponerende ut. I skryteomtalen skriver Airbus at dette vil bli både kostnadseffektivt og energieffektivt og skal kunne produseres i stor skala. La oss se litt nærmere på det.

Turøyulykken
Den autonome dronen CityAirbus minner mest om et helikopter, dersom vi skal sammenligne med et luftfartøy som er i alminnelig bruk i dag. I likhet med et helikopter, løftes CityAirbus av rotorer. Ikke vinger som et fly. Et konvensjonelt helikopter har en hovedrotor og en hjelperotor for å holde helikopteret stabilt. Forskjellen er at CityAirbus holdes oppe av fire rotorer på samme måte som billige leketøysdroner på noen hundre gram. Men CityAirbus skal frakte mennesker og må ha tunge batterier. Vekten må bli på flere tonn. Det gir noen helt andre mekaniske utfordringer.

For helikoptre er ulykker ofte forårsaket av mekanisk svikt. Dette var f.eks. tilfellet ved den tragiske Turøyulykken i 2016. Super Puma helikopteret som forulykket kommer fra samme produsent som CityAirbus; Airbus. I mekanikkens verden er det fysikkens tidløse og universelle lover som gjelder, uavhengig av hvor mye kunstig intelligens som puttes innenfor den mekaniske strukturen. Det er naivt å tro at disse utfordringene forsvinner ved å gå over til leketøydronens design med fire rotorer. Dette er fullstendig uprøvd i stor skala. Konvensjonelle helikoptre har vi 80 års erfaring med.

Dette bildet viser vrakrestene fra helikopteret som styrtet på Turøy vest for Bergen 29. april 2016. Hvilke sikkerhetsutfordringer vil autonome droner for persontransport ha?

Med Turøy ulykken friskt i minne, hvor realistisk er det at folk på den stormutsatte kysten av Møre og Romsdal vil synes det er en god ide å bytte ut privatbilen med autonom dronetransport. Selv mennesker som er vant til helikoptertransport i røft vær, slik som oljearbeidere, vil ha problemer med det. Det var riktignok også skepsis til fremveksten av internett og mobiltelefoner i sin tid. En mobiltelefon er en ufarlig dings du bærer i lommen. Å sitte innelåst i en svevende drone i uvær, 100% overgitt til datateknologien, er noe helt annet. Man trenger ikke sitte i Teknologirådet for å forstå det.

Andre sikkerhetsproblemer
Bildet av CityAirbus i Aftenpostens artikkel viser farkosten over Manhattan. Både bildet og navnet CityAirbus gjenspeiler at denne farkosten er ment for urban bruk. La oss anta at all bilbruk i New York skulle erstattes med CityAirbus. Da ville det bli tett i luften. At det ikke er mer plass i luftrommet over store byer, er allerede et problem med dagens flytrafikk. Blir teknologien her så perfekt at dette blir uproblematisk? Hva med tiden det tar å komme opp i flyhøyde blant skyskraperne i den tette trafikken? Uansett kan jo dronene falle ned pga. mekanisk svikt, og siden trafikken er så tett, ta med seg andre droner i fallet. Kunstig intelligens kan ikke oppheve fysikkens lover.

Et annet poeng er dette: Med tanke på terrorangrepet i 2001, hvor sannsynlig er det at amerikanske myndigheter synes det er greit med tett trafikk av flere tonn tunge droner over Manhattan eller andre steder? Skal det være adgangskontroll for å komme ombord slik at ingen tar med seg f.eks. eksplosiver? Hvordan skal det foregå og hvordan vil det påvirke effektiviteten? Smeller flere tonn tunge droner ned fra luften blir det noe annet og verre enn om det smeller nede på gaten.

Virkelig ille blir det vis dronene kan hackes og tas kontroll over. Kan dette i det hele tatt vurderes tatt i bruk uten å ta denne risikoen i betraktning. Denne risikoen vil også finnes for autonome biler, men nede på bakken er faren for fatale konsekvenser likevel mindre enn for et luftfartøy.

Dersom våre luftfartsmyndigheter har det minste snev av ansvarlighet, er ikke droner som skal erstatte privatbilismen noe som uten videre blir godkjent. Sikkerhetsutfordringene med dette, som strekker seg fra mekanisk svikt, uvær, tettpakket luftrom, terror, hacking og elektronisk krigføring, synes så overveldende at dette kan ikke bare godkjennes fordi kunstig intelligens i og for seg gjør dette teknisk oppnåelig.

Er det effektivt?
Et artig poeng Dokk Holm trekker frem er at CityAirbus kan lande på et område med størrelse av en håndballbane. En håndballbane måler 800 kvadratmeter. CityAirbus skal ta fire passasjerer og er dermed som en personbil. Normen for parkeringsplass for en personbil er 12,5 kvadratmeter. En landingsplass tilsvarer altså parkeringsplass for hele 64 biler. Da er vi inne på et av favorittargumentene til privatbilismens motstandere; arealbehov. Arealkravene alene vil dermed tilsi at flyvende droner neppe kan erstatte privatbilen i urbane strøk.

Med de strenge krav til mekaniske strukturer og alle teknologiske komponenter som må finnes i et luftfartøy, fremstår det som veldig optimistisk å tro at luftfartøy i form av autonome droner for persontransport skal bli så billige at de vil konkurrere med biler. Fly har vært produsert i over 100 år og helikoptre i 80 år, men er fortsatt svært kostbare. Om dronetransport av mennesker kan bli økonomisk konkurransedyktig er mer enn uklart.

Hvorfor utvikles CityAirbus?
Etter hva vi har diskutert over, fremstår det som underlig at Airbus i det hele tatt bruker ressurser på å utvikle dronen CityAirbus. Det fremstår som svært usannsynlig at det i Airbus-konsernets styrerom finnes reell tro på at CityAirbus i løpet av få år vil erstatte verdens store flåte av personbiler.

Derimot kan Airbus ha en annen og for Airbus svært god økonomisk grunn til å fremme prosjektet CityAirbus. I den finansielle verden er bærekraft og ansvarlige investeringer en svært viktig trend alle store aktører i dag må forholde seg til. I denne sammenheng er det norske Petroleumsfondet en ledende aktør. Gjennom strenge krav til etiske standarder og krav til bærekraft har Petroleumsfondet satt en standard som andre i økende grad følger. Fondet skal selge seg ut av kullselskaper og ønsker seg også ut av oljeselskaper.

Airbus er den ene av verdens to store flyprodusenter. Luftfarten er blant de aller største bidragsyterne til økningen i globale klimagassutslipp. Dette bidrar Airbus til gjennom sin fly- og helikopterproduksjon. Dette er lite bærekraftig. For å rette på dette må Airbus vise at selskapet gjør noe for å fremme det grønne skiftet og fremstå som etisk og bærekraftig. Dette gir bedre score hos Petroleumsfondet og andre etiske forvaltere. Den økonomiske konsekvensen blir lettere tilgang til kapital og dermed verdiskaping for Airbus sine aksjonærer.

CityAirbus-prosjektet er som hånd i hanske i denne sammenhengen. Prosjektet fremstår som spektakulært og svært medievennlig. Prosjektet er derfor særdeles effektivt som del av konsernets omdømmebygging. For Airbus er derfor noen millioner Euro til utvikling av CityAirbus en svært god investering selv om dronen i seg selv skulle vise seg å bli fullstendig mislykket. Dette er kanskje kynisk, men slik er virkeligheten i internasjonal business.

Lite tillitsvekkende
Det er forunderlig at Erling Dokk Holm ikke ser hvilke motiver Airbus kan ha, men i stedet ukritisk gjengir skryt fra selskapets nettsider. Han fremstiller dette som om privatbilismens død allerede er opplest og vedtatt, og at autonome droner vil overta persontransport allerede om fem år.

I en aviskommentar kan det være noe uklart hvorvidt Dokk Holm uttaler seg som fagmann eller privatperson, selv om tittelen er med. I førstnevnte tilfelle må vi stille krav til at uttalelsene er basert på faglighet. Uansett fremstår hans synspunkter som svært ensidige og uten å diskutere problematiske sider i det hele tatt. Derfor fremstår ikke hans aviskommentar som godt faglig fundert. Erling Dokk Holm er statsviter, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og sitter dessuten i Teknologirådets ekspertgruppe på autonom transport. Ut fra dette skulle vi forvente at Dokk Holm som fagmann hadde evne til en mer nyansert fremstilling for å si det forsiktig. Det holder ikke å ukritisk formidle informasjon fra en flyprodusent som åpenbart kan ha andre motiver.

Ved kommunevalget i 2015 stod Erling Dokk Holm oppført på MDG sin liste for Oslo

Det kan hende Dokk Holm uttaler seg som privatperson. I så fall er det naturlig at hans tekst er påvirket av egne politiske sympatier. Erling Dokk Holm stod i 2015 på valglisten til Miljøpartiet de Grønne i Oslo. Det er trygt å si at MDGs fremste karakteristiske trekk er motstand mot privatbilismen. Dette vises klart av den krigen mot bilen som nå foregår i Oslo. Uansett er det problematisk å la seg styre av politiske sympatier når man uttaler seg på eget fagfelt. Lån av akademikerens autoritet til å fremme private politiske synspunkter er ikke tillitsvekkende.

Uansett med hvilket utgangspunkt Dokk Holm har uttalt seg, fremstår han som svært lite reflektert og nyansert i sin tro på snarlig overgang til dronetransport. Hans kommentar har fått lederen i Stortingets transportkomite, Helge Orten, til å reagere skarpt. Med god grunn. Dette er feberfantasi og virkelighetsfjernt vås. Slik er det selv om autonom transport i og for seg rent teknologisk kan bli mulig.

Derfor måtte Lippestad gå

Boligbygg-skandalen i Oslo viser en total mangel på styring og kontroll på alle nivåer. Dette gjorde det umulig for Geir Lippestad å fortsette som byråd.

Robert Steen (Ap) blir byråd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byråd for næring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byråd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byråd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byråd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byråd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byråd for miljø og samferdsel. Byrådsleder blir Raymond Johansen (Ap).

Stor skandale
Etter at Nettavisen og andre media i september begynte å skrive om forholdene i det kommunale foretaket Boligbygg, har dette utviklet seg til en av de største økonomiske skandalene i kommune-Norge noensinne. Det er klart at flere hundre millioner kroner av fellesskapets midler er brukt av Oslo kommune til å kjøpe leiligheter og bygårder til altfor høy pris. Her mener Økokrim at det er begått kriminelle handlinger. En av Boligbyggs innleide boligkjøpere samt en boliginvestor som har solgt til kommunen er nå siktet for grov korrupsjon.

Den strafferettslige siden av Boligbygg-skandalen er ille nok. Dette er alvorlig kriminalitet det er viktig å bekjempe. Her har selvfølgelig Økokrim og rettsapparatet en viktig rolle å spille, men det er langt fra nok. Økokrim kommer først inn i en sak etter at det er sterk mistanke om at noe kriminelt har skjedd. Da er skandalen allerede et faktum. Kriminalitet og misligheter må forebygges. I organisasjoner skjer det gjennom kontrollrutiner og retningslinjer og ikke minst gjennom aktiv handling for å passe på at dette overholdes i praksis. Slik er det både i offentlig og privat sektor. Å påse at rutiner og regelverk er på plass og etterleves er et soleklart lederansvar i enhver virksomhet, stor som liten, offentlig og privat. Det må finnes en kultur for å holde orden, kontroll og følge reglene. Har Oslo kommune det?

Det mest interessante og alvorlige spørsmålet i Boligbygg-saken er derfor hvordan skandalen kunne skje. Saken er altså langt større enn de to personene som er siktet for grov korrupsjon. Dette går helt til toppen i Oslo kommune. Ansvaret ligger hos byrådet.

Hodene har begynt å falle
Hele styret i Boligbygg er nå byttet ut og administrerende direktør Jon Carlsen har trukket seg. Han blir samtidig belønnet med en annen stilling i Oslo kommune. Det er i alle fall den offisielle versjonen som er gjengitt i Dagens Næringsliv.

At direktøren i Boligbygg, som i kraft av sin stilling åpenbart har hatt ansvar for kontrollrutiner og etterlevelse i foretaket han har ledet, på denne måten sparkes på skrå oppover til ny stilling i det kommunale byråkratiet, er en skandale i seg selv. I en hver privat virksomhet ville en leder med ansvar for en slik skandalebedrift blitt sparket rett ut uten noen form for retrettstilling.

Jon Carlsen har sittet som leder i Boligbygg siden 2008 ifølge hans egen Linkedin-profil. Før det var han i fire år sjef for finansfunksjonen samme sted. Han skulle dermed hatt svært god innsikt i og kjennskap til alle sider ved Boligbygg sin virksomhet. Når Carlsen likevel belønnes med ny retrettstilling i kommunen, er dette egnet til å svekke folks tillit. Skandale fører til stollek, men man må ikke gå.

Malstrømmen har nådd Rådhuset
Det faktum at Lippestad går av, tyder på at stollek i det kommunale byråkratiet likevel ikke er nok. I hvilken grad Lippestad selv ønsket å gå av akkurat nå er uklart. Byrådsleder Raymond Johansen har hele tiden holdt seg langt i bakgrunnen i denne saken. Boligbygg-skandalen er noe svineri Raymond neppe har villet stikke hendene sine borti, så lenge han har kunnet unngå det.

Byrådsleder Raymond Johansen har holdt seg på god avstand fra Boligbygg-skandalen, men nå ble det nødvendig med endringer i Byrådet.

Slik er det gjerne på toppen av politikken. Politiske ledere vil gjerne stikke seg frem i pressen for å fortelle om gladsaker, men liker ikke like godt å stå i stormen. «Byregjeringssjef» Raymond har ikke utmerket seg ved å stå frem i kontroversielle og vanskelige saker. Det har også vært tydelig i den svært kontroversielle miljø- og bilpolitikken byrådet fører.

Jeg har tidligere gjennomgått hvorfor Geir Lippestad ikke er egnet til å være byråd. Det dreier seg ikke bare om hans manglende kontroll i Boligbygg, men også hans håpløse håndtering av Hafslund-oppkjøpet. Les mer om det her . Raymond Johansen ønsker antakeligvis ikke at fallet til Lippestad skal bli for hardt og brutalt. Det blir derfor interessant å se hvilken retrettstilling eller posisjon Geir Lippestad eventuelt sparkes inn i.

Er det nok å kvitte seg med Lippestad?
Geir Lippestad har sittet som byråd i vel to år og har åpenbart sovet i timen. En ny byråd vil bli utnevnt. Det løser likevel ikke roten til problemet. Hvordan kunne Boligbygg-skandalen skje? Det er så åpenbart at det her har manglet styring og kontroll på mange nivåer, at det er tvingende nødvendig å komme til bunns i dette. Vil en ny byråd la det hele fortsette som før med slapp kontroll og mangelfulle rutiner etter at oppstyret har roet seg?

Boligbygg-skandalen må føre til at hele det kommunale kontrollapparatet ettergås i sømmene. En merkelig side ved Boligbygg-skandalen, er hvor lite kommunerevisjonen har vært i fokus her. Kommunerevisjonen har 50 ansatte og ansvar for revisjon og gjennomgang av kommunale etater.

På kommunerevisjonens nettside kan vi lese:

Kommuneloven med tilhørende forskrifter og revisjonsstandardene danner rammene for revisjonen. Det framgår av kommuneloven § 78 at revisjonen skal gjennomføres i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Med grunnlag i kommunelov med forskrifter og vedtak i Kontrollutvalget utfører Kommunerevisjonen regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og mislighetsrettede undersøkelser. Som ledd i regnskapsrevisjonen og forvaltningsrevisjonen gjennomfører Kommunerevisjonen IT-revisjoner.

Vi ser her at kommunerevisjonen åpenbart har et ansvar for å utføre kontroll også med Boligbygg. Burde ikke mangelfull styring og ledelse med virksomheten i Boligbygg da blitt avdekket, påtalt og endret?

Dette er ikke slutten
Det er neppe tvil om at Geir Lippestad sin avgang har med Boligbygg-skandalen å gjøre.  Han har vært gransket av kontrollutvalget. Dette er likevel ikke slutten på saken. Mange steiner må fortsatt snus. Skandalen omfatter også det kommunale kontrollapparatet. En full granskning og opprydding av dette kan derfor ikke foretas av kommunen selv.

Det er på tide at Kommunaldepartementet trer inn i saken og sørger for at det blir ryddet skikkelig opp i de ville tilstandene i Oslo kommune.