Tullete prikker og råttent utekontor knuser MDGs oppslutning

I Oslo er Byrådet i full gang med å erstatte parkeringsplasser med tullete utekontorer som råtner og male prikker på asfalten som flasser av. Slikt sløseri gir politikerforakt og gallupfall.

Tullete prikker i gaten som flasser av
Som et av prosjektene i Bilfritt byliv som Oslo-byrådet har satt i gang, så har MDG klart å svi av nesten 700 000 kroner på å male prikker i gatene kan vi lese i Nettavisen. Det er Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen, som er ansvarlig byråd for dette. På toppen av det hele er dette gjort med en maling som ikke er egnet. Den flasser av og mye er allerede borte. 700 000 av fellesskapets penger har her gått rett i rennesteinen. Malerfirmaet som utførte jobben kunne ikke gå god for malingen brukt til dette formålet. Malingen er en veggmaling.

Det er utrolig at Byrådet ikke vurderer om en maling er egnet før 700 000 kroner brukes. Det er verdt å minne om at det er Bymiljøetaten som har ansvar for vedlikehold av alle kommunale veier i Oslo. I veivedlikeholdet inngår veimerking som det brukes mange millioner kroner på hvert eneste år. Da burde noen der vite at man ikke bruker 700 000 kroner til veggmaling på asfalten.

Kostbart utekontor står ubrukt og råtner
Om ikke den fjollete asfaltmalingen er nok, så er det også blitt bygget noen merkelige utekontorer i Oslo sentrum. Dette skal visstnok være attraktivt mener byråden. I alle fall er omtalen av prosjektet selgende.

I Øvre Slottsgate i Oslo har byrådet sørget for at parkeringsplasser har blitt erstattet med dette byggverket som visstnok skal fungere som kontor. En person satte seg ned for å snakke i telefonen mens bildet ble tatt slik at det ikke skulle se helt folketomt ut. Ingen jobbet på kontoret.

Fra den rosende omtalen kan vi lese: «Har du ofte tenkt at det kunne vært deilig å jobbe utendørs? Kanskje særlig når været viser seg fra sin beste side? Nå kan du faktisk gjøre det! I Kjeld Stubs gate og Øvre Slottsgate bygges det nemlig egne utekontorer, som alle er velkomne til å bruke.»

Været ja. Det er en svært liten del av året hvor forholdene i Norge er egnet til å sitte ute med kontorarbeid. Skal det være behagelig, bør temperaturen være i nærheten av 20 grader. Det er bare i månedene juni, juli og august det er vanlig. I løpet av disse månedene har de fleste ferie, så tiden som er aktuell er nok kortere. Hadde MDG-byråden tenkt på det når prosjektet ble satt i gang? Nå i midten av november er det ingen brukere å se.

Utekontoret ser rett og slett lite innbydende ut. Det ubehandlede treverket har allerede fått store mørke flekker. Det ser ut som det allerede er i ferd med å råtne.

Utekontoret i Øvre Slottsgate består av ubehandlede tømmerstokker og har allerede fått skjemmende flekker og render. Det ser ut som treverket har begynt å råtne.

Utekontoret er utstyrt med både strøm og internett. Hvordan vil dette fungere vinterstid i et fuktig miljø med snøslaps og veisalt? Kyndige elektrikere som leser dette må gjerne ta en titt på bildet og svare i kommentarfeltet.

Her ser vi strømuttak på utekontoret. Hvordan vil dette fungere i rått vinterklima med veisalt i gatene?

MDG-traktor til nedsnødd kontor
Den første snøen har allerede kommet til hovedstaden. Parkeringsplassene er borte, så det er temmelig stille i gatene. Litt utrivelig egentlig, når det ikke er stort folk å se midt i byen. Slik har det faktisk blitt de siste ukene der Byrådet har fjernet parkeringsplasser. Butikker taper omsetning. Arbeidsplasser blir utrygge.

Folk har fortsatt transportbehov. Miljøpartiets prefererte fremkomstmiddel et MDG-traktoren, eller elvaresykkel som det også heter. Byrådet sponser kjøp av disse.

Denne digre MDG-traktoren stod 16.november like ved utekontoret i Øvre Slottsgate. Eieren var ikke å se på kontoret.

Se for deg at du skal leve i MDGs ånd:

Du står opp om morgenen, spiser økologisk kortreist frokost sammen med familien før du tar med deg barna ut i garasjen. Der står MDG-traktoren, i stedet for bilen du kvittet deg med i sommer. De to barna får presset seg ned i kassen foran, festet beltet og du lukker igjen kalesjen. Da blir barna i det minste skjermet mot den våte snøen som laver ned.

Heldigvis har du piggdekk på traktoren, så dette skal vel gå bra, selv om det er ti centimeter med sporete sørpe i sykkelfeltet som skjuler issvullene som var der fra før. Batteriet er fulladet, så her er det bare å tråkke på. Hvis du mot formodning på dette føret har klart å komme helskinnet frem til barnehagen og levert barna, er det på tide å komme seg videre til kontoret. Til utekontoret i sentrum, hvis du skal leve på ordentlig MDG-vis.

Dette bildet viser sykkelfeltet i Holmenkollveien 16. november. Hvordan vil en tung MDG-traktor takle dette?

Du får parkert traktoren og labber bort til det snødekte kontoret. Det er litt mer trivelig nå når snøen har kommet. Nysnøen dekker over de mørke stygge flekkene i det ubehandlede treverket. Du tar frem laptopen og termosen med økologisk fairtrade kaffe fra sekken, skyfler bort snøen og rigger deg til. Nå er det bare å koble seg opp til internett på utekontoret. Oi! Her er det nok noe som ikke virker. Kan det være fuktigheten fra snøen og muligens veisaltet i gaten som har satt internett ut av spill? Æsj!

Problemet med denne historien er at den kunne vært sann! Det er slik MDG vil at vi skal leve livene våre.

Ingen respekt for fellesskapets midler
Nå vil noen kanskje si at det ikke er så farlig at MDG-byrådene i Oslo bruker noen millioner på tullete asfaltmaling og utekontorer ingen bruker. Begge utført med tvilsom kvalitet.

Jo det er det. Dette er fellesskapets midler som kunne vært brukt på andre og mer verdige ting. Det bor mange fattige barn i Oslo som har behov for hjelp. Det innser byrådsleder Raymond Johansen også. I alle fall har han bedt staten om krisepakke for Oslo øst.

Hvorfor lar Raymond Johansen MDG-byrådene få holde på med dette tullet? Er det fordi han vil være «byregjeringssjef» for enhver pris? Det er hans egne kjernevelgere dette kommer til å svi mest for. Høyre-velgere på vestkanten, som Raymond forsøker å ta med eiendomsskatten, vil nok fortsette med å lade Teslaene sine i egne dobbeltgarasjer og klare seg bra.

Når politikere viser så stor forakt for fellesskapets midler som det Oslo-byrådet gjør, skapes politikerforakt. Svært mange går nå rundt og ler av Oslo-byrådet. Det er trist. Politikerforakt er skadelig for samfunnet, men årsaken til forakten ligger i stor grad hos politikerne selv.

MDGs oppslutning har kollapset
Man kan som vanlig borger ofte få inntrykk av at politikerne er lite lydhøre. Oslo-byrådet, og MDG i særdeleshet, kjører over all motstand og nekter å høre på motforestillinger mot sin krig mot bilen.

Et språk politikere derimot forstår er vedvarende lav oppslutning på meningsmålingene. Både Arbeiderpartiet og MDG sliter kraftig. For MDGs del har oppslutningen kollapset de siste månedene. I det siste har partiet på flere målinger fått oppslutning på under 2%. Det er nok mange som forstår at man ikke bare kan bytte ut bilen med MDG-traktor og utekontor.

Miljø- og klimasaken vil tape
For alle som faktisk er opptatt av klima og en bærekraftig fremtid er MDGs oppførsel i Oslo et trist skue. MDG synes ikke å forstå at en bærekraftig fremtid også må være økonomisk bærekraftig. Dette innebærer at folk og varer også i fremtiden må fraktes effektivt. Det økonomiske livet i byen må fungere og blomstre, men på en mer miljøvennlig måte. Ikke minst må folk også i fremtiden ha stor frihet, også til å bevege seg hvor de vil.

Løsningen på dette er å fremme ny teknologi som løser utfordringene med utslipp og miljøbelastning fra transport og forbruk. Det gjør vi ved å gå over til fornybar energi, ikke ved å forby bilen. Det er ikke det minste rart at Facebook-gruppen Ja til bilen i Oslo har fått mange medlemmer.

MDGs politikk vil påføre folk store belastninger og derfor ødelegge folks oppslutning om bærekraftige løsninger. Det vil miljø- og klimasaken tape på.

Snart tar de biffen din!

At de ivrigste miljøaktivistene gjerne vil nekte deg å kjøre bil vet du sikkert. Det neste de gjerne vil er å nekte deg å spise kjøtt.

Denne delikatessen vil gjerne miljø- og klimaaktivistene ta fra deg!

Er kjøtt en klimaversting?
Landbruket får stadig større fokus i klimasammenheng. Denne uken har Aftenposten avholdt klimakonferanse, der klimaeffektene av matproduksjon og -forbruk stod i sentrum.

Matproduksjonen vil selvsagt i stor grad avhenge av hva forbrukeren etterspør. Slik som med alt annet. Vi er alle ansvarlige for hva vi selv putter i munnen. Dette gir enorme muligheter for å heve moralske pekefingre. Der er Aftenposten-kommentator Joachim Lund så ivrig at det er rent kvalmende. Hans kommentar er en sammenhengende moralistisk tirade blottet for motforestillinger. Den type moraliserende kampanjejournalistikk er dessverre svært vanlig blant kommentariatet i de norske avisene. Ikke rart at tilliten til media er dalende.

Hvor mye utslipp og klimabelastning produksjon og forbruk av ulike landbruksvarer skaper er et komplisert regnestykke. Dette avhenger av bl.a. klimatiske forhold, jordsmonn, transportbehov, grad av mekanisering i landbruket og mye annet.

Norsk landbruk er pga. klimaet og geografiske forhold energikrevende. Dette gir selvsagt utslipp. Klimaet gir også mange begrensninger i hva som kan dyrkes her til lands. Korn er vanskelig å dyrke i Norge og mange vekster som krever varmt klima kan ikke dyrkes her i det hele tatt. Appelsiner, bananer og annen frukt fra varme strøk må nødvendigvis importeres.

Mange vekster må i Norge dyrkes i veksthus, i alle fall dersom det skal dyrkes utover en kort sommersesong. Veksthus er energikrevende. Det trengs både oppvarming og lys.

Mye flott natur i Norge men ikke alle vekster kan dyrkes her. Kjøtt- og melkeproduksjon passer bra over hele landet. Her fra Vestnes i Romsdal hvor Molde by kan skimtes i bakgrunnen.

Frukt og grønnsaker har en del utfordringer både når det gjelder transportbehov og matsvinn som er mindre for kjøtt. Når det gjelder transportbehov, så er forholdet mellom kalorier og vekt/volum langt mindre gunstig enn for kjøtt. Du må f.eks. spise hele to kilo isbergsalat for å få i deg like mye kalorier som i en biff på 200 gram. I tillegg vil en kilo salat kreve mye større plass enn en kilo kjøtt. Dermed blir det plass til langt færre kilo salat på en lastebil enn dersom lastebilen fylles med kjøtt. Skal salatblader bli en større del av fremtidens kosthold, vil altså transportbehovet øke.

Når det gjelder matsvinn så er det størst for frukt og grønt. Dette er varer som taper seg fort, og det kastes utrolig mye av det i butikkene fordi det blir dårlig før det blir solgt. Også hjemme hos folk kastes mye frukt og grønt. Kjøtt er det mye lettere å legge i fryseboksen uten at kvaliteten taper seg så mye. Det tar heller ikke så stor plass. Endelig så vil nok de fleste ha en lavere terskel for å kaste grønnsaker til 30 kr/kg enn indrefilet til 500 kr/kg, for å sette det litt på spissen.

Husdyr slipper ut metan som er en klimagass. Det gjør også frukt og grønt som råtner. Det er heller ikke slik at landbruksareal som brukes til kjøttproduksjon, lett kan omstilles til dyrking av grønnsaker. Utmarksbeite for sau kan neppe brukes til tomatdyrking.

Klimaregnestykket for ulike typer landbruksproduksjon er altså komplisert når det skal tas høyde for energibehov i produksjonen, ulikt kaloriinnhold og transportbehov, matsvinn og hva som i hele tatt kan produseres hvor. Det er ikke gitt at det er så ille med kjøtt som klimaforkjemperne skal ha det til.

Økologisk mat er egoistisk
Vi har de senere årene blitt tutet ørene fulle om at økologisk mat skal være så bra både for miljøet og helsen. Det har lenge vært kjent at dette ikke stemmer. Det har ikke vært lett å påvise at økologisk mat gir noen positive helseeffekter. I tillegg vil det kreve langt større arealer å dyrke økologisk enn vanlig mat. Det gir store negative miljøeffekter, fordi store nye arealer jord da måtte dyrkes dersom verdens matforsyning skulle baseres på dette. Da ville det ikke bli mye skog og villmark igjen. Dyrking av økologisk mat er derfor en stor klimatrussel.

Like fullt dukker det stadig opp nye økologiske produkter i butikkene. Med merkelappen «økologisk» på pakken forledes folk til å tro at produktet er bra både for miljøet og helsen. Det er egoisme når folk kjøper økologiske produkter med innbilt helseeffekt og beviselig negative effekter for miljøet.

Veganisme er skadelig
De mest fundamentalistiske motstanderne av kjøtt er veganerne. Veganisme innebærer å utelukke all mat som stammer fra dyr, også meieriprodukter, fra kostholdet.

Ikke overraskende kan veganisme føre til alvorlige helseproblemer. Som det fremgår av denne artikkelen så får veganere mangel på en lang rekke vitaminer og mineraler. Fra tidligere tider, og fra mange U-land fortsatt, vet vi at mangelfullt kosthold kan gi store og varige skader. Mangelsykdommer er noe vi trodde var utryddet hos oss, men veganerbølgen bringer dette tilbake.

Spesielt ille blir dette når veganere presser sin ideologi og praksis på sine egne barn. Veganisme er en fundamentalistisk ideologi ingen burde bekjenne seg til!

Hvor er landbruksinteressene?
Den største trusselen mot norsk landbruk er nok ikke ulven eller landbruksministere fra Fremskrittspartiet. Faktisk går det veldig bra med landbruksminister fra Frp, kan vi lese her.

Fremtidens klimapolitikk kan vise seg å være en vesentlig større trussel. Norsk klima gjør at det er svært vanskelig å dyrke mange vekster. Husdyrhold er lettere, bl.a. fordi det kan produseres gjennom hele året. Frukt og grønnsaker kan bare leveres i en kort sesong. Veksthusproduksjon vil være energikrevende og dermed både miljøbelastende og kostbart.

Landbruksinteressene burde ha større fokus på hvilke trusler en klimapolitikk som vil vri produksjon bort fra husdyrhold innebærer. Dersom kjøtt og meieriprodukter skal bort fra eller sterkt reduseres i norsk kosthold, vil dette være en alvorlig trussel mot norsk landbruk. Dette bør Senterpartiet i allefall følge godt med på. Egentlig er det merkelig at partiet befinner seg på venstresiden i norsk politikk. MDG og SV, som en regjering utgått fra venstresiden vil støtte seg på, er med sin tilnærming til klimaspørsmålet distriktenes største fiender både gjennom samferdselspolitikken og matpolitikken. Aller ivrigst for å redusere bruken av kjøtt er MDG.

Spis biff med god samvittighet!
Som vi har sett så er økologisk mat egoistisk og veganisme helseskadelig. Presset for å redusere kjøttforbruket kan få dramatiske konsekvenser for norsk landbruk. Det er på ingen måte gitt at økt produksjon av veganermat i Norge blir noen god løsning hverken for klimaet, folkehelsen eller er økonomisk bærekraftig.

Biff smaker ekstra godt med en god vin til!

Så kos deg med helgebiffen. Gjerne med en god rødvin til!

Slik ødelegger Oslo-byrådet innbyggernes økonomi

Det rødgrønne byrådet i Oslo har nå styrt i drøyt to år med «byregjeringssjef» Raymond Johansen i spissen. Det blir stadig tydeligere at dette går helt galt både for innbyggernes og byens økonomi.
 

Raymond Johansen er byrådsleder i Oslo. Egentlig ville han kalle byrådet for byregjering, men det er ikke lov

Vanvittig sløseri i Boligbygg
Forholdene som er avdekket i det kommunalt eide foretaket Boligbygg er en av de aller største skandalene noensinne i kommune-Norge. Her er det sløst hundrevis av millioner av skattebetalernes penger på å kjøpe leiligheter i byens dyreste strøk, samtidig som mellommenn som er konkursgjengangere har tjent seg rike. Dette er bare helt idiotisk. Det er ingen menneskerett å bo i byens dyreste strøk, ei heller for dem som får husleien dekket av kommunekassen.

Det som blir stadig klarere etter hvert som mer kommer frem, er hvor fullstendig kommunens kontroll har sviktet og manglet. Ansvaret for dette ligger hos byråd Geir Lippestad.
 

Robert Steen (Ap) blir byråd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byråd for næring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byråd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byråd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byråd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byråd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byråd for miljø og samferdsel. Byrådsleder blir Raymond Johansen (Ap).
Geir Lippestad er byråd for næring og eierskap i Oslo. Han er nå hardt ute å kjøre i Boligbygg-skandalen

Nå er det tid for oppvask, etterforskning og granskning. Økokrim etterforsker saken og Skattekrim har vært på razzia. Lippestad skal granskes av kommunerevisjonen. Fra før er revisjonsfirmaet BDO engasjert for å undersøke boligkjøpene til Boligbygg. Nå viser det seg til alt overmål at revisjonsfirmaet BDO også er revisor for mellommenn som har solgt leiligheter til Boligbygg med fet fortjeneste. Nå er revisjonsfirmaet Deloitte engasjert for å granske dem igjen, kan vi lese i Dagens Næringsliv.

Hele Boligbygg-saken er en salig suppe som byråd Lippestad på ingen måte har demonstrert noen kompetent håndtering av. Det eneste som er sikkert her er at sluttregningen for byens borgere blir høy!

Milliardsmell i Hafslund
Om ikke Boligbygg-skandalen skulle vært nok, så har byråd Lippestad også rotet det til tidligere. Som det fremkommer av denne artikkelen har Geir Lippestad håndtert oppkjøpet av strømleverandøren Hafslund særdeles klønete, og kommunen ligger an til å bli saksøkt. Dette kan ende opp med at kommunen får en ekstraregning i milliardklassen.

Lippestad greier kunststykket å hevde at det er bedre for kommunen dess mer kommunen betaler, for det viser at Hafslund er mer verdt. Den tankegangen blir som å si nei til prisavslag når du skal kjøpe ny bil, for med prisavslag så blir bilen du kjøper mindre verdt. Hvor dumme tror Lippestad at folk er egentlig?

Endelig så hevder Lippestad at dette ikke vil belaste byens borgere med følgende argument: "Det er satt av penger i selskapet til å løse ut minoritetsaksjonærene, så her er det ingen risiko for skattebetalerne og innbyggerne", sier Lippestad. Og kjøpet skjer jo gjennom det nyetablerte kommunale selskapet Oslo Energi Holding, så dette går jo ikke over byrådets budsjett. Er det virkelig mulig å lure folk på denne måten?

Dette er neppe slutten på denne saken. Når Hafslund ikke lenger er børsnotert kommer ikke investorer, finansanalytikere eller pressen til å følge godt med på utviklingen i strømselskapet. Da blir det neppe særlig fokus på kostnadseffektiv drift. Lippestad har demonstrert at han ikke forstår kostnadskontroll. Regningen for dette rotet kommer til å havne hos strømkundene og skattebetalerne.

Er Geir Lippestad i det hele tatt egnet til å bekle vervet som næringsbyråd i Oslo?

Ødelegger handel og arbeidsplasser ved å fjerne parkeringsplasser
Geir Lippestad er langt fra den eneste som roter det til i byrådet. Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg fører en politikk som er svært fiendtlig overfor alle som forsøker å livnære seg i Oslo. Hele 700 parkeringsplasser fjernes i sentrum. Dette gjør det svært vanskelig for butikker og andre næringsdrivende som er avhengige av at kundene tar med seg varer i bil.

"MDG-traktor": Komiske elvaresykler som denne mener MDG skal overta for bilen. Det blir spennende å se hvor godt det fungerer når snøen kommer.

Dette kommer til å medføre at butikker legges ned og arbeidsplasser forsvinner. Da vil skatteinntekter forsvinne og flere blir arbeidsledige. Dette rammer både kommunekassen og innbyggernes økonomi. Denne politikken er ikke akkurat sosialt utjevnende heller. Butikkansatte er en stor gruppe arbeidstakere som burde tilhøre Raymond Johansens kjernevelgere. Byrådet slår hånden av dem gjennom den politikken som føres.

Ved å fjerne parkeringsplasser taper kommunen store beløp i parkeringsinntekter. Det koster selvsagt også mye penger å erstatte parkeringsplassene med kunstprosjekter og annet tull som plasseres i gaten.

Rett ved Rådhuset er mange parkeringsplasser nå erstattet med bord og stoler midt i gaten. Selv om novemberdagen er både forholdsvis mild og solfylt, er det ingen som benytter seg av møblementet!

Mange av dem som forsker på dette synes dessverre ikke veldig opptatt av hvilke økonomiske konsekvenser denne politikken får for samfunnet. Det inntrykket var i alle fall tydelig etter å ha deltatt på dette frokostmøtet som ble holdt tidligere i uken.

Mangel på parkering skal ikke ramme byrådet selv. Nei her er det forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Byrådenes store biler kjører trygt inn og ut av rådhusgarasjen.

Eiendomsskatt
Med alt det økonomiske rotet og kostbare politikken byrådet har satt i verk, så må dette selvsagt finansieres. Behovet for finansiering vil øke og dette kommer til å gi økninger i eiendomsskatten, som er den skatten kommunen selv kan bestemme. Neste år vil Oslo kommune ta inn hele 1,6 milliarder kroner i eiendomsskatt. Det vil svi.

Dette går ikke bare utover boligeiere, men også arbeidsplasser. Eiendomsskatt vil øke husleie og kostnader for alle som driver næringsvirksomhet i Oslo. Dermed blir det lavere lønnsomhet og mindre penger til å lønne ansatte. Noe som selvsagt igjen gir lavere skattegrunnlag og dermed lavere skatteinntekter for kommunen. Tapet må til syvende og sist tas av innbyggerne.

Like fullt vil den kommunale gjelden i Oslo øke betydelig de neste årene. I 2021 vil gjeldsgraden ha økt til over 100%. Det er mye. Hva skjer dersom også rentene skulle stige?

Bompenger kan flå deg for en månedslønn
Det som svir aller mest for mange er nok likevel bompengene. Disse ble skrudd kraftig opp fra 1. oktober. Nå begynner snart regningene fra Fjellinjen å nå bilistene, så da for alle se hvilket innhogg dette gjør på bankkontoen.

1. november deltok anslagsvis 3 000 - 5 000 mennesker i en protestdemonstrasjon mot bompenger foran Oslo Rådhus

Mange har nok allerede skjønt det. I allefall var det godt oppmøte på en stor demonstrasjon mot bompenger foran Oslo Rådhus onsdag 1. november. «Nok er nok» stod det på noen av plakatene. Det er ingen trøst at fra 2019 blir dette enda verre. Les mer om det her.

Eksplosjon i antall kommunikasjonsmedarbeidere
Det viser seg også at Oslo kommune har ansatt et stort antall nye kommunikasjonsmedarbeidere, kunne Nettavisen nylig melde. 

Ikke så rart kanskje. Når politikken er så dårlig, så trengs det selvsagt desto større innsats for å forvrenge fremstillingen av den slik at den kan selges inn overfor befolkningen. Og der er byråd Lippestad et forbilde i så måte, når han fremstiller det som positivt at kommunen antakelig får ekstraregning i milliardklassen.

Raymond ødelegger økonomien og vil at staten skal betale
Hvor mye skandalen i Boligbygg, Hafslundkjøpet og den vanvittige politikken til miljø-  og samferdselsbyråd Lan Berg til slutt kommer til å koste byens innbyggere er høyst uklart. Det eneste som er sikkert er at regningen kommer til å bli svært høy.

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg står i spissen for en politikk som sterkt bidrar til å ødelegge byens og innbyggernes økonomi

Raymond Johansen er som byrådsleder den øverste ansvarlige for alt rotet og den uansvarlige politikken til byrådene Geir Lippestad, Lan Berg og resten av det som foregår i Oslo kommune. Tar han grep for å stramme opp dette? Neida! I stedet forsøker han å sende regningen videre til staten.

Nylig gikk Raymond ut i media og krevde krisepakke. Hadde Oslos byråd ført en ansvarlig politikk ville det ikke vært behov hverken for eiendomsskatt eller krisepakker!

Staten bør absolutt ikke subsidiere Oslo-byrådets uansvarlighet og udugelighet!

Uber skaper ulovlighet og tar fortjenesten selv

Uber stopper virksomhet i Norge etter å ha blitt bøtelagt. Lite skiller det selskapet har gjort fra organisering av pirattaxivirksomhet, men selskapet selv hevder det er «transportdeling».

Canada, Toronto. Alishar, 38 years old, married with two children is originally from Pakistan and has been working part-time as a Uber Driver in Toronto. According to Alishar the rider benefits the most for having one more alternative available to reach their destination. There have been no major setbacks so far, or any extreme hostility from taxi drivers and he looks forward for the city to allow Uber to operate freely. Ridesharing insurance is something he looks forward to, as it will only benefit the drivers and riders. Toronto, September 18, 2015.
Skal man reise med Uber ordnes det meste via en app på telefonen

Omfattende ulovlig virksomhet
Hos Uber har det vært lett for folk med tilgang til en bil å registrere seg for å bli sjåfør, uten så mange begrensninger. Ikke noe krav til løyve, kjentmannsprøve, taxi-skilt på taket eller andre hindringer for å komme i gang. Slike krav er bare hemmende og hindrer alt det positive den digitale delingsøkonomien bringer med seg, ser Uber ut til å mene.

Uber ser heller ikke ut til å ha brydd seg med om sjåførene har betalt skatter og avgifter. Her har sjåførene blitt overlatt til seg selv. I følge bladet Kapital 19.10.17 har 126 sjåfører fått forelegg for ulovlig drosjekjøring og fått krav om inndragning av til sammen 16,7 millioner kroner i omsetning. Skatteetaten fremmer krav overfor sjåførene om innbetaling av skatt og moms, mens NAV har begynt å undersøke om det har foregått trygdebedrageri blant sjåførene. På toppen av det hele har Uber blitt ilagt bøter på 5 millioner kroner: https://www.dn.no/nyheter/2017/09/21/0534/Samferdsel/fem-millioner-kroner-i-bot-til-uber

Overfor bladet Kapital omtaler Ubers norgessjef Carl Edvard Endresen virksomheten som «transportdeling»

Carl Edvard Endresen er Norgessjef i Uber

Den digitale økonomien gir fantastiske muligheter
Mange ønsker Uber og andre såkalte delingsøkonomitjenester velkommen. Det er ingen tvil om at internett har brakt mye positivt med seg og gjør livet lettere på mange måter. Etter at smarttelefoner ble allemannseie, går vi alle rundt med internett i lommen hele tiden. Dette har gitt helt nye muligheter for å formidle kontakt mellom mennesker raskt og effektivt.

Den effektive tilgangen smarttelefonen gir, er grunnlaget for den digitale delingsøkonomien som nå vokser frem. Alt du trenger å gjøre er å laste ned en app, så er du i gang. Enten du vil kjøpe eller selge, leie eller leie ut, nesten hva det skal være. Formidlingen av varer og tjenester blir på denne måten langt mer effektiv enn den har vært tidligere.

For samfunnet byr den nye digitale økonomien på fantastiske muligheter. Skal vi velge ett nøkkelord som er selve årsaken til velstand og velferdsvekst må det bli effektivitet. Nøkkelen til den fantastiske utviklingen vi har hatt i vår del av verden siden den industrielle revolusjon for over 200 år siden, er at varer og tjenester kan produseres og formidles stadig mer effektivt. Eller produktivt, som økonomene velger å kalle det. Den nye digitale økonomien bringer dette ett skritt videre.

Blir alt greit bare det er en cool app?
En konsekvens av dette er at formidling av varer og tjenester mellom privatpersoner har blitt langt mer effektiv enn før. Det trengs bare en mellommann som organiserer det hele gjennom en digital plattform. Nettopp Uber er en slik plattform. Det er det som er det nye her, og egentlig ikke noe annet.

Ellers er det meste som før. Vi er fortsatt avhengig av at folk betaler skatter og avgifter. Vi har fremdeles behov for at varer og tjenester leveres både med kvalitet og trygghet. Ikke minst har vi fortsatt behov for ryddige forhold i arbeidslivet der alle som deltar både har en levelig inntekt og ordnede arbeidsforhold.

Slik Uber har operert, har disse «gammeldagse» hensynene ikke blitt ivaretatt. Ut fra det som så langt har kommet frem i offentligheten, samt de reaksjonene både Uber og sjåførene har fått fra myndighetene, er det tvert imot kriminell virksomhet som er utført. Slik kan vi bare ikke ha det, uansett om merkelappen «delingsøkonomi» er klistret på eller ikke.

Kriminell virksomhet blir ikke greit bare fordi den styres av en cool app.

The winner takes it all!
ABBA utga låten The Winner Takes It All for snart 40 år siden. https://www.youtube.com/watch?v=92cwKCU8Z5c  Den svenske popgruppen ante neppe den gangen hvor treffende den teksten er for å beskrive i alle fall deler av den moderne digitale økonomien. Det som omtales som «delingsøkonomi» er i virkeligheten en «vinneren tar alt» økonomi. Det er i alle fall ikke vanskelig å argumentere for at det er slik i Uber sitt tilfelle.

Ser vi på Uber sin virksomhet, så er prisene får å reise til dels betydelig lavere enn med vanlig taxi. Ikke så rart når skatter og avgifter ikke betales samtidig som det ikke er ordnede ansettelsesforhold for sjåførene. Gjennom å droppe løyver og andre krav vanlige drosjer har, blir det lett å få tak i sjåfører. Den sterke konkurransen mellom sjåførene gjør at betalingen til dem kan settes lavt. Kjernen i «delingsøkonomi»-tanken er at sjåførene har bilene uansett, så prisene reflekterer nok ikke bilholdskostnadene heller. Hverken sjåførene eller samfunnet får dermed den delen av kaken de bør ha. Noen trygghet eller kvalitet for passasjerene blir det heller ikke på denne måten.

De som stikker av med alle pengene i den såkalte «delingsøkonomien» er de som organiserer formidlingene av tjenestene. Det vil si Uber. Verdien av Uber har vært anslått til nesten 70 milliarder dollar, altså rundt 550 milliarder kroner. http://blog.wallstreetsurvivor.com/2017/07/17/uber-road-69-billion-valuation/ Det er mer enn verdien av Norges største selskap Statoil.

Å bygge opp en digital tjeneste med et stort antall brukere gir enorm verdi. Digitale plattformer kalles dette i den moderne digitale økonomien. Uber er en slik digital plattform. Andre kjente digitale plattformer er Google, Facebook og Amazon. Plattformene er i seg selv ikke produkter, men er en møteplass der informasjon, kontakt eller produkter og tjenester kan søkes og formidles.

Digitale plattformer legger til rette for sterk konkurranse for et stort antall brukere. Priser vil dermed presses ned, og det er jo bra for kjøpere. For tilbydere blir fortjenesten gjerne lav, og kvaliteten må kanskje senkes for å holde prisen nede.

Mens brukerne av plattformen utsettes for sterk konkurranse, fremstår selve plattformen som ganske skjermet fra konkurranse. Google, Facebook og Amazon har posisjoner som langt på vei er monopoler. Det er derfor disse selskapene i dag er blant verdens mest verdifulle selskaper. Av samme grunn har eierne av Uber også blitt svært rike.

Facebook-gründer Mark Zuckerberg er blant digitaløkonomiens aller mest vellykkede plattformbyggere.

Eierne av digitale plattformer er de råeste kapitalistene i den digitale økonomien. Det er det ikke alle som har forstått ennå! Oppmerksomheten rundt dette er like fullt økende og noen mener disse selskapene bør nasjonaliseres: https://www.theguardian.com/commentisfree/2017/aug/30/nationalise-google-facebook-amazon-data-monopoly-platform-public-interest

Uber er blant de fremste av disse «The Winner Takes It All»-selskapene. Morselskapet er registrert i skatteparadiset Bermuda. Her er hele kjeden altså temmelig skattefri. Fra underbetalte sjåfører som ikke innberetter og helt opp til toppen i Uber globalt.

«Delingsøkonomi» må reguleres som annen næringsvirksomhet
Det er altså i bunn og grunn ikke så mye som er annerledes selv om det kalles «delingsøkonomi» Derfor skal det heller ikke lovreguleres annerledes. En taxi er en taxi enten du har bestilt den via en app på telefonen eller praiet den på gaten. Pirattaxier har eksistert lenge før de kunne formidles via Uber. Den virksomheten er like ulovlig uavhengig av om den er styrt av Uber eller ikke. Det er bra at dette nå er fastslått gjennom de reaksjonene Uber og sjåførene har fått.

Dette betyr ikke at det ikke er behov for å se på reguleringen i drosjenæringen. Her er det sikkert en god del som kan forenkles og mykes opp, deriblant den stivbeinte løyveordningen. Like fullt må vi i fremtiden ha et system som sikrer gode tjenester og fornuftige priser for forbrukerne, ordnede arbeidsforhold for drosjeeiere og sjåfører samtidig som skatter og avgifter blir betalt.

Vi skal ønske alle mulighetene den digitale økonomien gir velkommen, men ikke kompromisse på nødvendig regulering for å opprettholde et samfunn med ordnede økonomiske forhold. Mye kan forenkles og forbedres for næringsvirksomhet, men det skal ikke være noen unntak bare fordi noen kaller det «delingsøkonomi».

Det er bra at det er satt en stopper for Uber sin ulovlige virksomhet. Egentlig er det utrolig at de har fått holde på så lenge de har gjort.

Norsk Palestina-hjelp kan finansiere terror

Norge har siden 1993 gitt mer enn 10 milliarder kroner til Palestina. Palestinske selvstyremyndigheter bryter menneskerettigheter og betaler milliardbeløp til fengslede palestinere, deriblant terrorister.

Avtroppende utenriksminister Børge Brende har ledet giverlandsgruppen for Palestina. Store beløp har over mange år blitt gitt til palestinske selvstyremyndigheter.

Mer enn 10 milliarder skattekroner til Palestina
De palestinske områdene har delvis selvstyre etter Oslo-avtalene på 1990-tallet. Nærmere om det palestinske selvstyret her: https://snl.no/Det_palestinske_selvstyret .

Palestina har vært et av de viktigste utenrikspolitiske satsningsområdene for Norge i flere tiår. Tidvis har norske politikere kunnet sole seg i glansen av dette, som da Oslo-avtalene ble inngått på 1990-tallet og fredsprisen tildelt tidligere PLO-leder Yasir Arafat.

Norge har bladd opp rundhåndet og gitt til palestinerne. Fra 1993 til 2016 er hele 10,7 milliarder kroner gitt i norsk bistand til Palestina viser Norad sine tall: https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/?tab=geo

Ingen andre land mottar flere norske bistandskroner pr. innbygger enn Palestina. De siste årene har Palestina mottatt stort sett mellom 600 og 700 millioner kroner årlig fra Norge. Også mange andre land gir bistand gjennom giverlandsgruppen for Palestina, der avtroppende utenriksminister Børge Brende har vært leder. På giverlandskonferansen i 2014 ble Palestina lovet hele 35 milliarder kroner i internasjonal støtte kan vi lese i denne rapporten fra regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/palestina_milliarder/id2005898/

Palestinas president Mahmoud Abbas har mottatt store beløp fra Norge og andre vestlige land.

Utenriksdepartementet opplyser at i 2018 planlegges det å gi 390 millioner kroner til Palestina over regionbevilgningen. I tillegg kommer 125 millioner kroner i kjernestøtte til FNs organisasjon til de palestinske flyktningene som bor i Palestina, Libanon, Syria og Jordan, og humanitær bistand.

Forskere er skeptiske til pengeflommen
Med denne massive pengeflommen til Palestina skulle vi tro at det gikk bedre for den palestinske befolkningen. Det triste faktum er at det gjør det ikke. I følge Norad sin egen evaluering er tvert imot Palestina-bistanden mislykket: https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2017/mislykket-palestina-bistand/

Også forskere er svært skeptiske til bistanden til Palestina. Det kan vi lese om i denne kronikken i VG: https://www.vg.no/nyheter/meninger/palestina/norsk-bistand-til-palestina-er-et-stort-og-dyrt-paradoks/a/24091675/ . Det er bistanden som går til de palestinske selvstyremyndighetene som er fullstendig forfeilet. De anerkjente forskerne Are Johan Knudsen og Jacob Høigilt skriver det rett ut: «For å endre dagens feilslåtte politikk, er det flere tiltak som ville gi en mer effektiv bistand: Mer humanitær bistand, mindre til utvikling av dysfunksjonell palestinsk selvstyremyndighet».

Palestinske selvstyremyndigheter belønner terrorister
Ut fra et bistandsperspektiv synes altså pengeflommen til Palestina bortkastet. Men det stopper ikke her. Det er verre enn som så. Et forhold som er verre er at palestinske selvstyremyndigheter årlig betaler milliardbeløp som blant annet går til selvmordsbomberes familier. Det fremgår av denne Aftenposten-saken: https://www.aftenposten.no/verden/i/556aW/Bistand-gar-til-palestinske-terroristers-familier?spid_rel=2

Aftenposten skriver:
«Palestinske selvstyremyndigheter (PA) bruker årlig mer enn 2,5 milliarder norske kroner på lønn til fanger i israelske fengsler, men også til familiene til palestinske selvmordsbombere og andre terrorister som har tatt uskyldige israelere med seg i døden.»

I følge Aftenposten mener Utenriksdepartementet å ha fått forsikringer om at bistandsmidlene ikke går til terrorister. Javel! De fleste forstår at den slags forsikringer har liten verdi. Bistandsmidlene som har gått til det palestinske selvstyret inngår selvsagt som en del av palestinske selvstyremyndigheters budsjetter. Bistandsinntektene kan ikke skilles fra andre midler palestinske selvstyremyndigheter rår over. Selvsagt.

Palestinske selvstyremyndigheter sørger for at terrorister gjennom utbetalinger blir godt tilgodesett økonomisk. Det gjelder enten de havner i israelsk fengsel eller dør. Da får familien store utbetalinger. Det er selvfølgelig umulig for det norske utenriksdepartementet å ha noen kontroll på hvordan pengene som betales til terrorister og deres familier benyttes. Går de til mat? Går de til sprengstoff og våpen som kan benyttes i nye terrorhandlinger?

Oppi dette er det verdt å minne om at det norske lovverket rundt terrorfinansiering er blitt svært strengt. Vi fikk en egen lov mot hvitvasking og terrorfinansiering i 2009. Senest i september i år fremla regjeringen et strategidokument med tiltak mot terrorfinansiering: https://www.regjeringen.no/contentassets/e622f6fe0b5348eeae4ff45c558fdb1b/strategi-mot-hvitvasking-mm.pdf

I lys av dette fremstår det som mildest talt paradoksalt at den norske stat fortsetter å gi store overføringer til palestinske selvstyremyndigheter. Dette skjer samtidig som norske myndigheter må vite at de samme palestinske selvstyremyndighetene årlig betaler milliardbeløp til fengslede palestinere, herunder terrorister, og deres familier.

Omfattende menneskerettighetsbrudd
Om ikke dette skulle være nok, finnes det også rikelig dokumentasjon på at palestinske selvstyremyndigheter står bak omfattende menneskerettighetsbrudd. Det gjelder både Fatah som styrer på Vestbredden og islamistiske Hamas som styrer på Gaza-stripen.

Her er det bare å ta for seg av kildene som belegger dette. Aftenposten har satt fokus på at ytringsfriheten i de palestinske områdene har trange kår: https://www.aftenposten.no/verden/i/zmA21/Palestinernes-president-vil-ha-sosial-harmoni--kritiske-roster-kastes-i-fengsel. Her fremgår det altså at de som ytrer seg kritisk om palestinske selvstyremyndigheter kastes rett i fengsel.

Det har også vært kjent at Hamas-styret på Gaza-stripen har brukt tortur mot egne innbyggere. Det har Amnesty dokumentert:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/gaza/amnesty-hamas-drepte-og-torturerte-sivile/a/23459838/

I det hele tatt er det lite som tyder på at Oslo-avtalene og den massive pengestøtten til palestinske selvstyremyndigheter har hatt noen positiv effekt i det hele tatt for den palestinske befolkningen. Det hele ser ut til å ha havarert med vanstyre som sementerer den håpløse situasjonen for det palestinske folket. Det kan vi lese om her: https://www.aftenposten.no/verden/i/Jad0R/Fanget-mellom-Hamas-og-Israel--Gaza-har-havarert

Det er for enkelt å legge skylden på Israel for dette. Mye av skylden ligger på det palestinske lederskapet. Dette lederskapet gis legitimitet gjennom betydelig pengestøtte fra bl.a. Norge.

Pengestrømmen må stoppes
Den eneste logiske konklusjonen å trekke er at Norge snarest stenger av pengestrømmen som går til palestinske selvstyremyndigheter. Det at pengeflommen fra et bistandsståsted ikke synes å ha noen positiv virkning, er i seg selv mer enn grunn god nok til å kutte støtten. De enorme utbetalingene palestinske selvstyremyndigheter gir til fanger i israelske fengsler, terrorister og deres familier, er totalt uakseptabelt. Norske skattebetaleres penger skal bare ikke gå til slikt. Når det på toppen av det hele er slik at palestinske selvstyremyndigheter massivt bryter menneskerettighetene til egne borgere, kan det ikke være noen tvil. Dette skal ikke Norge betale for!

Om kort tid utnevnes ny utenriksminister av Kongen i statsråd. En av den nye utenriksministerens viktigste oppgaver blir å rydde opp i den vanvittige Palestina-politikken. Med fortsatt borgerlig flertall på Stortinget bør det være mulig å finne et flertall for dette.

De fire borgerlige partiene bør enes om å kutte støtten til palestinske selvstyremyndigheter.

Venstre er opptatt av menneskerettigheter og bør ikke sitte og se på at norske bistandsmidler går til et regime som både fengsler kritikere, godtar tortur og gir store pengebeløp til terrorister. KrF befinner seg i dyp krise etter et historisk dårlig valg der partiet bare så vidt berget seg over sperregrensen. Dersom Knut Arild Hareide har den minste omtanke for sine kjernevelgere, bør han presse på for at regjeringen foretar en total omlegging av Palestina-politikken.

Palestinske selvstyremyndigheter fortjener ikke en eneste krone i støtte fra norske skattebetalere. Det er på høy tid å skru igjen pengekranen!

hits