Norsk Palestina-hjelp kan finansiere terror

Norge har siden 1993 gitt mer enn 10 milliarder kroner til Palestina. Palestinske selvstyremyndigheter bryter menneskerettigheter og betaler milliardbeløp til fengslede palestinere, deriblant terrorister.

Avtroppende utenriksminister Børge Brende har ledet giverlandsgruppen for Palestina. Store beløp har over mange år blitt gitt til palestinske selvstyremyndigheter.

Mer enn 10 milliarder skattekroner til Palestina
De palestinske områdene har delvis selvstyre etter Oslo-avtalene på 1990-tallet. Nærmere om det palestinske selvstyret her: https://snl.no/Det_palestinske_selvstyret .

Palestina har vært et av de viktigste utenrikspolitiske satsningsområdene for Norge i flere tiår. Tidvis har norske politikere kunnet sole seg i glansen av dette, som da Oslo-avtalene ble inngått på 1990-tallet og fredsprisen tildelt tidligere PLO-leder Yasir Arafat.

Norge har bladd opp rundhåndet og gitt til palestinerne. Fra 1993 til 2016 er hele 10,7 milliarder kroner gitt i norsk bistand til Palestina viser Norad sine tall: https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/?tab=geo

Ingen andre land mottar flere norske bistandskroner pr. innbygger enn Palestina. De siste årene har Palestina mottatt stort sett mellom 600 og 700 millioner kroner årlig fra Norge. Også mange andre land gir bistand gjennom giverlandsgruppen for Palestina, der avtroppende utenriksminister Børge Brende har vært leder. På giverlandskonferansen i 2014 ble Palestina lovet hele 35 milliarder kroner i internasjonal støtte kan vi lese i denne rapporten fra regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/palestina_milliarder/id2005898/

Palestinas president Mahmoud Abbas har mottatt store beløp fra Norge og andre vestlige land.

Utenriksdepartementet opplyser at i 2018 planlegges det å gi 390 millioner kroner til Palestina over regionbevilgningen. I tillegg kommer 125 millioner kroner i kjernestøtte til FNs organisasjon til de palestinske flyktningene som bor i Palestina, Libanon, Syria og Jordan, og humanitær bistand.

Forskere er skeptiske til pengeflommen
Med denne massive pengeflommen til Palestina skulle vi tro at det gikk bedre for den palestinske befolkningen. Det triste faktum er at det gjør det ikke. I følge Norad sin egen evaluering er tvert imot Palestina-bistanden mislykket: https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2017/mislykket-palestina-bistand/

Også forskere er svært skeptiske til bistanden til Palestina. Det kan vi lese om i denne kronikken i VG: https://www.vg.no/nyheter/meninger/palestina/norsk-bistand-til-palestina-er-et-stort-og-dyrt-paradoks/a/24091675/ . Det er bistanden som går til de palestinske selvstyremyndighetene som er fullstendig forfeilet. De anerkjente forskerne Are Johan Knudsen og Jacob Høigilt skriver det rett ut: «For å endre dagens feilslåtte politikk, er det flere tiltak som ville gi en mer effektiv bistand: Mer humanitær bistand, mindre til utvikling av dysfunksjonell palestinsk selvstyremyndighet».

Palestinske selvstyremyndigheter belønner terrorister
Ut fra et bistandsperspektiv synes altså pengeflommen til Palestina bortkastet. Men det stopper ikke her. Det er verre enn som så. Et forhold som er verre er at palestinske selvstyremyndigheter årlig betaler milliardbeløp som blant annet går til selvmordsbomberes familier. Det fremgår av denne Aftenposten-saken: https://www.aftenposten.no/verden/i/556aW/Bistand-gar-til-palestinske-terroristers-familier?spid_rel=2

Aftenposten skriver:
«Palestinske selvstyremyndigheter (PA) bruker årlig mer enn 2,5 milliarder norske kroner på lønn til fanger i israelske fengsler, men også til familiene til palestinske selvmordsbombere og andre terrorister som har tatt uskyldige israelere med seg i døden.»

I følge Aftenposten mener Utenriksdepartementet å ha fått forsikringer om at bistandsmidlene ikke går til terrorister. Javel! De fleste forstår at den slags forsikringer har liten verdi. Bistandsmidlene som har gått til det palestinske selvstyret inngår selvsagt som en del av palestinske selvstyremyndigheters budsjetter. Bistandsinntektene kan ikke skilles fra andre midler palestinske selvstyremyndigheter rår over. Selvsagt.

Palestinske selvstyremyndigheter sørger for at terrorister gjennom utbetalinger blir godt tilgodesett økonomisk. Det gjelder enten de havner i israelsk fengsel eller dør. Da får familien store utbetalinger. Det er selvfølgelig umulig for det norske utenriksdepartementet å ha noen kontroll på hvordan pengene som betales til terrorister og deres familier benyttes. Går de til mat? Går de til sprengstoff og våpen som kan benyttes i nye terrorhandlinger?

Oppi dette er det verdt å minne om at det norske lovverket rundt terrorfinansiering er blitt svært strengt. Vi fikk en egen lov mot hvitvasking og terrorfinansiering i 2009. Senest i september i år fremla regjeringen et strategidokument med tiltak mot terrorfinansiering: https://www.regjeringen.no/contentassets/e622f6fe0b5348eeae4ff45c558fdb1b/strategi-mot-hvitvasking-mm.pdf

I lys av dette fremstår det som mildest talt paradoksalt at den norske stat fortsetter å gi store overføringer til palestinske selvstyremyndigheter. Dette skjer samtidig som norske myndigheter må vite at de samme palestinske selvstyremyndighetene årlig betaler milliardbeløp til fengslede palestinere, herunder terrorister, og deres familier.

Omfattende menneskerettighetsbrudd
Om ikke dette skulle være nok, finnes det også rikelig dokumentasjon på at palestinske selvstyremyndigheter står bak omfattende menneskerettighetsbrudd. Det gjelder både Fatah som styrer på Vestbredden og islamistiske Hamas som styrer på Gaza-stripen.

Her er det bare å ta for seg av kildene som belegger dette. Aftenposten har satt fokus på at ytringsfriheten i de palestinske områdene har trange kår: https://www.aftenposten.no/verden/i/zmA21/Palestinernes-president-vil-ha-sosial-harmoni--kritiske-roster-kastes-i-fengsel. Her fremgår det altså at de som ytrer seg kritisk om palestinske selvstyremyndigheter kastes rett i fengsel.

Det har også vært kjent at Hamas-styret på Gaza-stripen har brukt tortur mot egne innbyggere. Det har Amnesty dokumentert:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/gaza/amnesty-hamas-drepte-og-torturerte-sivile/a/23459838/

I det hele tatt er det lite som tyder på at Oslo-avtalene og den massive pengestøtten til palestinske selvstyremyndigheter har hatt noen positiv effekt i det hele tatt for den palestinske befolkningen. Det hele ser ut til å ha havarert med vanstyre som sementerer den håpløse situasjonen for det palestinske folket. Det kan vi lese om her: https://www.aftenposten.no/verden/i/Jad0R/Fanget-mellom-Hamas-og-Israel--Gaza-har-havarert

Det er for enkelt å legge skylden på Israel for dette. Mye av skylden ligger på det palestinske lederskapet. Dette lederskapet gis legitimitet gjennom betydelig pengestøtte fra bl.a. Norge.

Pengestrømmen må stoppes
Den eneste logiske konklusjonen å trekke er at Norge snarest stenger av pengestrømmen som går til palestinske selvstyremyndigheter. Det at pengeflommen fra et bistandsståsted ikke synes å ha noen positiv virkning, er i seg selv mer enn grunn god nok til å kutte støtten. De enorme utbetalingene palestinske selvstyremyndigheter gir til fanger i israelske fengsler, terrorister og deres familier, er totalt uakseptabelt. Norske skattebetaleres penger skal bare ikke gå til slikt. Når det på toppen av det hele er slik at palestinske selvstyremyndigheter massivt bryter menneskerettighetene til egne borgere, kan det ikke være noen tvil. Dette skal ikke Norge betale for!

Om kort tid utnevnes ny utenriksminister av Kongen i statsråd. En av den nye utenriksministerens viktigste oppgaver blir å rydde opp i den vanvittige Palestina-politikken. Med fortsatt borgerlig flertall på Stortinget bør det være mulig å finne et flertall for dette.

De fire borgerlige partiene bør enes om å kutte støtten til palestinske selvstyremyndigheter.

Venstre er opptatt av menneskerettigheter og bør ikke sitte og se på at norske bistandsmidler går til et regime som både fengsler kritikere, godtar tortur og gir store pengebeløp til terrorister. KrF befinner seg i dyp krise etter et historisk dårlig valg der partiet bare så vidt berget seg over sperregrensen. Dersom Knut Arild Hareide har den minste omtanke for sine kjernevelgere, bør han presse på for at regjeringen foretar en total omlegging av Palestina-politikken.

Palestinske selvstyremyndigheter fortjener ikke en eneste krone i støtte fra norske skattebetalere. Det er på høy tid å skru igjen pengekranen!

Elendige resultater for statlig selskap

Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp!

Monica Mæland er næringsminister. Hun bør rydde opp etter at det statlige investeringsselskapet Investinor har vist svært dårlige resultater i snart 10 år.

Har operert i snart ti år, men formålet er uklart
Investinor AS er et statlig investeringsselskap om ble opprettet av den rødgrønne regjeringen i 2008. Formålet skal være å bidra med risikokapital i tidligfasebedrifter, men akkurat hva dette innebærer er det en del forvirring rundt etter at regjeringen gjorde endringer i mandatet i statsbudsjettet for 2017:
https://www.dn.no/grunder/2016/10/06/1331/Statsbudsjettet-2017/forvirring-om-statlig-englefond

Det er likevel klart at Investinor er tenkt å opptre som en profesjonell investor med krav til avkastning på kapitalen. Fra Investinor sin hjemmeside kan vi lese:

«Forvaltningen drives med sikte på å levere markedsmessig avkastning. Dette er en sentral forutsetning, ettersom statens kapitalinnskudd i selskapet er plassering av formue som skal forvaltes på kommersielt grunnlag, og som dermed ikke innebærer utgifter over statsbudsjettet eller avsetninger til tapsfond»

Elendige resultater
Ut fra formålet skulle vi forvente at Investinor etter snart ti års drift har oppnådd positive resultater. Det statlige selskapet kom i gang med investeringene først i starten av 2009 rett etter finanskrisen. Dette har jevnt over vært en svært gunstig periode for investeringer i aksjer. Oslo Børs Hovedindeks har steget fra 225 ved utgangen av 2008 til 698 ved utgangen av juni i år. Det er mer enn tredobling.

Jeg har i forbindelse med dette blogginnlegget gått igjennom alle årsrapportene fra Investinor siden oppstart samt halvårsrapporteringen for 2017 offentliggjort på Investinors hjemmeside:

http://www.investinor.no/om-oss/rapporter/

Investinor fikk i 2008 en kapital på 2,2 milliarder kroner. I 2016 og 2017 har selskapet blitt tilført ytterligere 750 millioner, slik at totale kapitalinnskudd ved siste halvårsskifte var til sammen 2,95 millioner kroner.

Dersom Investinor hadde oppnådd samme avkastning som Oslo Børs, burde kapitalen ha vokst til ca. 7,6 milliarder kroner. Faktum er dessverre at Investinor ikke har tjent penger i det hele tatt siden starten i 2008. Faktisk er det tap. Pr. 30. juni 2017 er egenkapitalen 2,9 milliarder kroner, altså 50 millioner mindre enn det staten har skutt inn. Investinor har aldri betalt utbytte. Oppstillingen nedenfor viser hovedtallene fra regnskapene siden oppstart:

Regnskapstallene viser at det statlige investeringsselskapet Investinor AS ikke har tjent penger i det hele tatt siden starten i 2008.


Store tap i selskapene Investinor har investert i
Det som er kjernevirksomheten til Investinor, er det selskapet selv omtaler som Private Equity investeringer, gjerne kalt PE-investeringer. Dette er investeringene i selskaper som ikke er børsnoterte, gjerne gründer- og vekstselskaper. Vi merker oss at Investinor siden oppstarten faktisk har tapt 82,4 millioner på dette, i en periode som generelt har vært gunstig for aksjeinvesteringer.

Når vi går igjennom regnskapene til de 44 selskapene Investinor i siste delårsrapport oppgir å være investert i, ser vi at hele 40 av disse samlet sett har gått med underskudd for årene 2013-16. Sammendrag av regnskapstallene finnes i tabell nederst i dette blogginnlegget.

Nå er det ikke uvanlig at oppstarts- og vekstselskaper går med underskudd i noen år før de blir lønnsomme. Likevel er tapene urovekkende store her. Totalt har disse selskapene hatt underskudd på hele 2,1 milliarder kroner for regnskapsårene 2013-16. I flere av selskapene er tapene store over flere år uten at det er noen vekst i omsetning eller andre tydelige tegn i tallene som viser noen fremgang. Dette gjelder bl.a. Investinor sin største investering OceanSaver AS. Dette selskapet går vi nærmere gjennom nedenfor. I sum er omsetningsveksten i selskapene Investinor har investert i beskjedne 1,2% fra 2013-2016, dvs. langt mindre enn veksten i norsk økonomi og inflasjon skulle tilsi.

Det eneste Investinor har tjent penger på over tid er finanspostene. Dette knytter seg til overskuddslikviditet plassert i fond mv. Særlig de første årene bidro dette bra, men det er altså ikke dette Investinor er opprettet for å drive med.

Driftskostnadene i Investinor er store. Siden oppstart utgjør disse 410 millioner kroner. Kostnadsnivået tilsvarer årlig om lag 2% av selskapets egenkapital.

Store papirverdier - er de reelle?
Investinor har investert nesten 2,1 milliarder kroner i de 44 selskapene som porteføljen bestod av ved utgangen av juni. Mange av disse selskapene er det investert et tresifret millionbeløp i uten at det hverken finnes egenkapital eller inntekter som skulle forsvare slike verdier.

Seks av selskapene Investinor var investert i pr. 30. juni opererte med negativ egenkapital siste regnskapsår. Det gjelder bl.a. den største investeringen, OceanSaver. Justerer vi egenkapitalen i selskapene ved utgangen av 2016 for Investinor sine eierandeler, får vi et beløp på 527 millioner kroner. Det utgjør bare en fjerdedel av beløpet Investinor oppgir å ha investert i de samme selskapene. Skulle Investinor skrive ned sine verdier til det som er bokført egenkapital i investeringene, måtte Investinor ta et tap på over 1,5 milliarder kroner. Her er det altså store papirverdier i disse selskapene. Finnes det teknologi, patenter eller andre immaterielle verdier som kan rettferdiggjøre denne verdsettelsen?

Uansett får dette oss til å stille spørsmål ved den prisen Investinor har betalt for aksjene selskapet er investert i. Har Investinor vært tøffe nok når aksjepris skal forhandles med gründere og medinvestorer? Dette er et kjernespørsmål i forhold til om Investinor er i stand til å opptre som en profesjonell investor på markedsmessige vilkår, slik selskapet selv hevder det skal gjøre.

Store tap på konkurs
Om ikke de begredelige resultatene vist ovenfor skulle være nok, så har det nå i tredje kvartal dukket opp et nytt stort tap. Nylig gikk OceanSaver, selskapet Investinor har investert desidert mest i, konkurs. Hele 332 millioner av skattebetalernes penger er puttet inn i OceanSaver. Antakelig går hele dette beløpet nå tapt.

https://www.dn.no/nyheter/2017/09/25/2014/Shipping/investinor-kan-tape-330-mill-pa-oceansaver-konkursen?_l

Ser vi nærmere på regnskapstallene til OceanSaver så er det åpenbart at selskapet har hatt store økonomiske problemer i lang tid. Likevel har det statlige selskapet fortsatt å skyte inn mer penger til tapet nå altså kan bli 332 millioner.

Denne oppstillingen av regnskapstall fra det nå konkursrammede selskapet OceanSaver viser store tap over mange år. Investinor hadde en eierandel på 49%


Ut fra regnskapstallene i OceanSaver er det klart at dette selskapet hadde store problemer som krevde tiltak allerede i 2011. Bruttomarginen var allerede den gang negativ, slik at salgsinntektene ikke engang dekket kostnadene til innkjøpte varer. Dette fikk skure og gå de neste seks årene og situasjonen bedret seg ikke. OceanSaver har tapt hele 592 millioner kroner de siste seks årene.

Det må satses på levedyktige bedrifter, ikke evige tapssluk
Hensikten med det statlige investeringsselskapet Investinor er å bidra til å skape fremtidens lønnsomme arbeidsplasser. Skal dette bidra til å finansiere velferden vår i fremtiden, er det altså en forutsetning at bedriftene som starter opp og vokser, etter hvert blir lønnsomme og går med overskudd.

I denne prosessen har investorene i disse bedriftene et stort ansvar. Det er ikke nok at investorene bare stiller kapital til rådighet. Vel så viktig er det at investorene aktivt bidrar til å utvikle selskapene gjennom å tilføre kompetanse og stille krav som bidrar til at bedriften lykkes. Dette innebærer at investoren også må stille klare krav til hvordan selskapene opererer. Samtidig må investoren sikre seg at han får sin del av kaken.

Profesjonelle PE-selskaper er gode på dette. De bidrar aktivt til å utvikle bedriftene ved å delta i styrer og tilføre kompetanse, men er også svært tydelige på at de skal ha sin del av kaken. Forhandlingene når de går inn i selskaper blir gjerne tøffe. PE-investorer deltar i styrer, krever stramme aksjonæravtaler og vil i tillegg å ha sine folk inn i ledelsen i selskapene de investerer i. Gjerne ved å ta kontroll over regnskaps- eller finansfunksjonen i selskapene.

I sum bidrar dette til at gode investorer bidrar til at levedyktige oppstarts- og vekstbedrifter lykkes, mens pengekranen skrus igjen når sjansene til å lykkes ikke er så gode. De fleste gründerbedrifter lykkes ikke. Slik er det. Det er vanskelig å lykkes og det er vanskelig på forhånd å vite hva som lykkes.

Derfor er det viktig at pengekranen skrus igjen og bedriftene avvikles når de ikke ser ut til å lykkes. Ressursene må brukes der utsiktene er best. Å aktivt vurdere dette, er kjerneoppgaven til enhver aktiv og profesjonell investor. I sum er det dette som gir god ressursallokering i økonomien og skaper økonomisk vekst og velferd.

Næringsministeren må rydde opp
Spørsmålet er om Investinor er gode nok i utførelsen av den rollen selskapet er tiltenkt. Resultatene etter snart å ha operert i en tiårsperiode tyder dessverre på at det ikke er tilfelle. Resultatene som er oppnådd er faktisk helt elendige.

Det er gått så lang tid og resultatene er så svake at det er på høy tid at næringsministeren setter foten ned. Et statlig investeringsselskap må bidra til å skape lønnsomme bedrifter. Ikke sløse med skattebetalernes penger. Det bør spesielt en høyrestatsråd ha klart for seg.

Næringsminister Monica Mæland må rydde opp i Investinor!

 

Investinor sin investeringsportefølje
Nedenfor følger regnskapstall for alle selskapene i Investinor sin portefølje pr. 30.6.2017. Det tas forbehold om at det kan være feil i tallmaterialet

Utdrag av regnskapstallene til selskapene Investinor var investert i pr. 30.6.2017

 

MDG kan flå deg for en hel månedslønn

1. oktober øker bompengene i Oslo kraftig. I 2019 øker bompengene enda mer. Det kan koste deg en hel månedslønn.

Lan Marie Berg er byråd for miljø og samferdsel i Oslo

Kraftig hopp fra første oktober
Fra 1. oktober øker bompengene kraftig i Oslo. Er du avhengig av å kjøre i rushtiden, vil dette svi skikkelig. I tillegg til et kraftig hopp i den ordinære satsen, vil det i rushtiden bli et tillegg på 1o kroner i rushtidsavgift. Aller mest må dieselbilene betale. Satsen for dieselbiler vil øke med hele 24 kroner i rushtiden, mens økningen for bensinbiler blir 19 kroner ifølge prisoversikten til Fjellinjen:

https://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/tids-og-miljodifferensierte-takster-i-oslo-article912-966.html

Dermed får vi følgende bompengesatser i Oslo-ringen:

Kr. pr. passering

Dagens satser

Utenom rushtid

I rushtiden

Bensinbil

35

44

54

Dieselbil

35

49

59

 

Enda verre blir det dersom du bor vest for Oslo og må kjøre inn til sentrum. Da må du i tillegg betale 18 kroner ved bygrensen. Den daglige bompengekostnaden blir da 77 kroner for dieselbil uten brikkerabatt. Rabatten som kan oppnås er 10%.

Så mye vil det koste deg i året
I et år er det ca. 220 arbeidsdager. Dersom du hver arbeidsdag må kjøre inn til Oslo, vil dette i løpet av et år bli store beløp. For henholdsvis bensin- og dieselbiler blir de årlige kostnadene som følger når 10% brikkerabatt er regnet med:

Årlig bompengekostnad kr.

Bensinbil

Dieselbil

Bomavgift Oslo-ringen

8 712

9 702

Rushtidsavgift

1 980

1 980

Bomavgift bygrensen

3 564

3 564

Til sammen

14 256

15 246

 

Fra 2019 blir det enda mer
De beløpene vi ser her vil svi kraftig for den vanlige lønnsmottaker. Dessverre er ikke dette alt du som bilist kan vente deg. Fra 2019 blir det ytterligere et hopp, med rundt 60 nye bomstasjoner og betaling ved passering både inn og ut av byen i følge Akersposten:
http://akersposten.no/nyheter/her-kommer-oslos-60-nye-bomstasjoner/19.1285

Fra 2019 blir det rundt 60 nye bomstasjoner i Oslo

Om ikke dette skulle være nok, så ønsker Bymiljøetaten at dieselbilene skal pålegges ytterligere avgifter kan Nettavisen melde: http://www.nettavisen.no/nyheter/vil-innfre-nytt-gebyr-for-dieselbiler-i-oslo/3423375291.html  Hvor dyrt dette blir til sammen er vanskelig å si, men det kommer til å merkes kraftig. Det kan godt hende de årlige bompenge- og gebyrkostnadene ved å kjøre dieselbil inn til Oslo kan komme opp i 25 000 kroner. For lavtlønte snakker vi da om en kostnad som kan bli en hel månedslønn eller mer etter skatt. Slikt svir.

Bompenger er svært usosialt
Bompenger vil svi kraftig for folk med dårlig råd og bidrar således til å øke ulikhetene i samfunnet. Det er ikke bare rikfolk som kjører bil. En gruppe som vil bli særlig hardt rammet av dette er barnefamilier som er avhengig av å levere og hente barn i barnehage og skole. Dette er en gruppe som allerede har høye utgifter men ofte lave inntekter.

Partiene på venstresiden hadde i valgkampen nylig kamp mot økende sosiale ulikheter som en av sine hovedsaker. Det er derfor underlig at de samme partiene ivrer så sterkt for å øke bompengebelastningen så kraftig. Det er byrådet i Oslo, bestående av Ap, SV og MDG som er de sterkeste pådriverne for dette. Aller mest ivrig er MDG, med Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg i spissen.

Bidrar til å ødelegge landets økonomi
En annen side av den sterke bompengebelastningen er at dette kan bidra til å presse folk ut av arbeidslivet. Grupper med svakere økonomi har ikke råd til å bo sentralt i byen. Derfor ender mange av disse opp som pendlere. For mange blir offentlig kommunikasjon vanskelig, spesielt for barnefamiliene. For en del av disse kan det dermed bli mer økonomisk attraktivt heller å stå utenfor arbeidslivet og leve på ytelser fra staten.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre forsøkte i valgkampen nylig å tegne et bilde av at norsk økonomi er i trøbbel fordi for mange står utenfor arbeidslivet. Det er derfor paradoksalt at byrådet i Oslo, som ledes av Støres partifelle Raymond Johansen, arbeider så sterkt for en usosial politikk i hovedstaden. En politikk som nettopp kan bidra til å presse flere ut av arbeidsmarkedet.

Det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av høy yrkesdeltakelse for å kunne opprettholdes. Det er derfor svært viktig at skatter og avgifter utformes slik at folk stimuleres til arbeid. Høye bompengeavgifter for å kunne komme seg til jobb, bidrar til det stikk motsatte og er derfor skadelig for landets økonomi og folks velferd.

Barnefamilier er en gruppe som er avhengige av bil. Høye bompenger vil derfor innebære en ekstra belastning for de som får barn. Fører dette til at fødselstallene går ned, er det på sikt skadelig for norsk økonomi ved at alderssammensetningen i befolkningen blir mindre gunstig.

Slik kan du slippe unna
Foreløpig er elbiler unntatt fra bompenger, men dette kommer til å endre seg fra 2019. http://www.side3.no/motor/snart-ma-ogsa-elbilene-betale/3423350339.html. I første omgang er det snakk om rushtidsavgift for elbiler, men det er grunn til å tro at bompengene også for elbiler vil skjerpes etter hvert. Kjøp av elbil er derfor på sikt antakeligvis ikke en sikker måte å slippe unna avgiftene på. Ladbar elbil kan i tillegg være vanskelig for folk som bor i leiligheter. Lademulighetene for disse er ofte så begrenset at det i praksis blir svært vanskelig å ha elbil. De største avgiftsvinnerne hittil har vært Tesla-eiere som bor i villa.

Skal du beholde avgiftsfordelene også etter 2020, er det hydrogenbil som er tingen. Hydrogenbiler vil i motsetning til batteridrevne elbiler få beholde avgiftsfordeler lenger fremover. Dette vedtok Stortinget i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2017: https://www.tu.no/artikler/elbilfritaket-fortsetter-til-2020/358957

Hydrogenbiler har lengre rekkevidde enn vanlige elbiler og det tar bare tre minutter å fylle tanken. Dersom du bor i leilighet slipper du også unna problemene med lading.

Hydrogenbilen Toyota Mirai har vann som eneste utslipp og vil i beholde avgiftsfordeler lenger enn batteridrevne elbiler.

Foreløpig finnes det fire fyllestasjoner for hydrogen i Oslo-området, men få i resten av landet. Skal du kjøre bare i nærheten av Oslo, vil derfor hydrogenbil fungere helt fint. I løpet av kort tid vil det komme hydrogenfyllestasjoner også i Bergen og Trondheim.

Pr. 28.9.17 er dette blogginnlegget lest av 116 138 unike lesere

Erna kan skape enighet om klima

Klimapolitikk var krevende for den blå regjeringen de siste fire årene og blir ikke lettere nå. Erna må finne smarte løsninger og balansere mellom Fremskrittspartiet og mellompartiene.

Statsminister Erna Solberg må i denne stortingsperioden gjennomføre et grønt skifte i transportsektoren og makte å kombinere Venstres ambisjoner med Fremskrittspartiets bilpolitikk. Det krever både smarte og kostnadseffektive løsninger.

Det må bli bedre enn forrige stortingsperiode
Den mest høylytte kranglingen mellom regjeringen og støttepartiene forrige stortingsperiode gjaldt miljøspørsmål. Dårlig gjennomarbeidede løsninger ble presset gjennom som del av budsjettforlik i sene nattetimer. Det gikk galt. Hverken forsøket på plastposeavgift, innføringen av flyseteavgift eller mer innblanding av biodrivstoff ble noen suksess. Som jeg har skrevet om før her på bloggen, så gikk dette helt galt:

http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489502307_trines_tre_tabber.html

Løsningene må både sikre grønt skifte og økonomisk vekst
Nøkkelen er bærekraftig vekst. Da må både utslippsreduksjoner og økonomisk vekst sikres samtidig. Her har de fire borgerlige partiene en stor mulighet til å skille seg markant fra den destruktive politikken MDG og de andre partiene langt ute på venstresiden står for.

Skal dette realiseres vil det innebære at transport i fremtiden ikke skal bli mer kostbart enn i dag. Kostnadseffektiv transport er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv. Konkurransedyktige bedrifter er helt nødvendig for å skape arbeidsplasser og finansiere velferden fremover. Og finansiere det grønne skiftet.

Vedtak uten plan
Stortinget har vedtatt at salg av nye fossilbiler ikke lenger skal være lov fra 2025. Det er det bare litt over sju år til. Det foreligger ingen plan for hvordan dette skal oppnås. Skal det ligge noen som helst realisme i dette, må mye skje i den stortingsperioden som starter nå.

De økonomiske incentivene til å kjøp og bruk av elbiler er sterke. Det finnes også et økende antall elbiler på markedet. Det er ikke der skoen trykker nå. Det er på to områder det helt klart må bli gjort noe dersom det skal være mulig å nå det vedtatte målet om utslippsfri transport.

Det ene er at det må finnes løsninger for tungtransporten. Det er med den teknologien vi kjenner i dag liten realisme i at batteridrift skal bli oppnåelig som løsning for utslippsfri tungtransport. Batteriene blir for tunge å dra på og for kostbare for de rekkevidder som er nødvendig dersom dette skal fungere. Derfor er det mange som peker på hydrogendrift som en langt mer realistisk løsning for tungtransporten. Foreløpig finnes det svært få hydrogendrevne lastebiler og busser i drift, men teknologien er nå så godt utviklet at vi vet at dette vil fungere. I følge en studie fra SINTEF kan det være 10 000 tunge hydrogenkjøretøyer på veien i Norge innen 2030:

https://gemini.no/2016/06/norge-kan-ha-ti-tusen-tunge-hydrogen-kjoretoy-i-2030/

Det andre problemet er mangel på infrastruktur. Det gjelder lademuligheter for elbiler og fyllemuligheter for hydrogen. Uten at dette kommer på plass, blir det ikke mulig for alle å kjøre utslippsfritt. Det er flere utfordringer her. For folk som bor i leiligheter, er lading av elbil hjemme vanskelig. Det er også et spørsmål om hvor mye elbillading strømnettet tåler. For hydrogen må det bygges ut fyllestasjoner over hele landet.

Flere teknologier må slippes til
Så langt er ren batteridrift den helt dominerende teknologien for nullutslipps personbiler i Norge. Det er hittil solgt godt over 100 000 av dem her til lands. Enkelte, herunder Tesla-gründer Elon Musk, ser ut å mene at ren batteridrift er det eneste som gjelder. Musk har annonsert at han om noen uker vil vise frem en stor batteridrevet lastebil, så får vi se hvilke ytelser den har. http://money.cnn.com/2017/09/13/technology/tesla-semi-truck-october-elon-musk/index.html

Som nevnt medfører batteridrift problemer knyttet til lading og kapasitet i strømnettet. Dette er ikke de eneste utfordringene. Økt produksjon av batterier har de siste årene ført til kraftig prisøkning for metallene litium og kobolt, og etterspørsel og priser ventes å stige ytterligere fremover. Dette kan leses mer om her: https://seekingalpha.com/article/4077382-lithium-miner-news-month-may-2017

Også biodrivstoff har en klar plass i det grønne skiftet i transportsektoren, men heller ikke dette er problemfritt. Etter at økt biodrivstoffinnblanding ble presset inn i statsbudsjettet for 2017 for å få til enighet med Venstre, ble det raskt avdekket at en stor del av biodrivstoffet i praksis stammer fra palmeolje og at drivstoffet i tillegg kan gi motorskader. Palmeoljeproduksjon ødelegger regnskog. Produksjon av biodrivstoff i stor skala vil også kunne fortrenge matproduksjon.

Det amerikanske selskapet Nikola Motors har mottatt flere tusen bestillinger på den hydrogendrevne lastebilen Nikola One, herunder flere fra Norge. Nikola Motors planlegger også å bygge et omfattende nett av hydrogenfyllestasjoner over hele USA.

De problemene vi ser både ved batteridrift og biodrivstoff er viktige årsaker til at bl.a. SINTEF ser hydrogen som en løsning som bør hjelpes frem som en viktig del av det grønne skiftet.

Reduser subsidiene av batteridrevne elbiler - bruk pengene på infrastruktur
Det er i dag svært sterke økonomiske incentiver for kjøp og bruk av elbiler. Elbiler er fritatt fra engangsavgift, merverdiavgift, bompengebetaling og betaling på riksveiferger. Dette har ført til at andelen elektriske biler i Norge er den høyeste i verden.

Det er økende kritikk av de generøse støtteordningene for elbiler fra faglig hold, bl.a. fra professor Anders Skonhoft ved NTNU:
http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2016/08/15/Subsidier-til-elbiler-er-feilsl%C3%A5tt-klimapolitikk-13184947.ece

Hver Tesla-eier mottar subsidier på flere hundre tusen kroner i form av avgiftsfritak. Det ville vært fornuftig å heller bruke noe av pengene til å bygge infrastruktur som gjør det lettere å bruke utslippsfrie biler.

Selv uten subsidier er energikostnadene for elbiler vesentlig lavere enn for diesel- og bensinbiler. I tillegg vil fritak for betaling undergrave både bompengeprosjekter og finansiering av riksveifergene. Elbiler har nå vunnet såpass godt frem at det ikke lenger er nødvendig med like sterke økonomiske fordeler. I stedet bør problemene folk møter ved elbilbruk, dvs. særlig mulighetene til lading, klarere adresseres: http://www.tv2.no/a/8958069/

Gjennom å vri ressursbruken over fra sterke subsidier ved kjøp og bruk til å lette elbilistenes hverdag gjennom bygging av infrastruktur, kan målsetningen om grønn omlegging av transporten nås uten at det krever mye mer budsjettmidler. Det er viktig, all den tid regjeringen blir nødt til å bremse veksten i oljepengebruken.

Subsidiene av batteridrevne elbiler utgjør nå mange milliarder kroner årlig. Fortsetter veksten i salg av elbiler som man håper, vil dette etter hvert bli uholdbart kostbart og må dekkes inn på annet vis. All den tid det er åpenbare problemer på infrastruktursiden, synes det klart at det er fornuftig å heller bruke en del av pengene på investeringer i infrastruktur for utslippsfri transport. Dersom et par milliarder kroner årlig kunne flyttes fra subsidiering av kjøp og bruk av elbiler til bygging av ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner, ville det lette problemene betydelig. Dette gir også muligheter for næringslivet til å skape gode løsninger på dette feltet.

Slik kan Venstres klimaambisjoner forenes med Fremskrittspartiets bilpolitikk
Klimapolitikk blir viktig de neste fire årene. Erna Solberg må anstrenge seg for at dette håndteres vesentlig bedre enn i den foregående perioden. En gjentakelse av bråket rundt statsbudsjettene de siste tre årene er det ikke behov for. Venstre med høye klimaambisjoner er nå antakelig på vei inn i regjering, samtidig som reduserte kostnader for bilbruk er viktig for regjeringspartner FrP.

Svaret her ligger i en vesentlig mer gjennomtenkt politikk. Fordelene batteridrevne elbiler i dag har ved gratis bompenger og riksferger bør fjernes eller i allefall reduseres. Midlene bør altså brukes til å bygge nødvendig infrastruktur. Det er ikke rom for noen stor økning i avgiftene på bensin og diesel. Transport kan ikke bli for dyrt dersom hensynet til økonomisk vekst og folks lommebok skal ivaretas.

Får Erna til dette, vil det også åpne seg store muligheter for næringsutvikling i tilknytning til det grønne skiftet. Dette blir en langt mer konstruktiv og bærekraftig klimapolitikk for transport enn det som er tilfelle i f.eks. Oslo der de rødgrønne styrer.

En slik politikk bør også gi grunnlag for borgerlig samling på dette feltet.

LO hater Støres fond

Jonas Gahr Støre har vært investert hos fondsselskap som tilbyr hedgefond i skatteparadis, uten å ville navngi fondet han er investert i. LO har ment at hedgefond er styggedom som må forbys.

Jonas Gahr Støre
Jonas Gahr Støre nekter å fortelle om han har investert i hedgefond i skatteparadis. Dette er investeringsalternativer LO ville forby

LO ville forby styggedommen
I forkant av lovgivningen om hedgefond, eller spesialfond som det heter i Norge, skulle vedtas, uttalte LO seg. Det kan vi lese om i lovproposisjonen:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-77-L-20132014/id756941/sec14

Som vi kan lese her var LO, med støtte fra Forbrukerombudet, sterkt kritiske:

«Forbrukerombudet og LO på den andre siden er ikke enige med flertallet i arbeidsgruppen. LO kan ikke se at de spekulative fondene har positiv samfunnsnytte, eller er nødvendige for å ha en god og effektiv finansnæring. LO mener at det mest konsekvente er å forby rene spekulasjonsfond, gjerne på europeisk nivå og at Norge bør arbeide for dette».

LO ser ut til å hate den typen fond som Jonas Gahr Støre har investert i hos det britiske fondsselskapet Egerton.

Hvorfor så stille LO?
LO er Arbeiderpartiets desidert viktigste medhjelper i valgkampen, både finansielt og gjennom mobilisering i medlemsmassen. Valgkampstøtten til Arbeiderpartiet utgjør 10 millioner kroner: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/lo-gir-10-millioner-til-ap/a/23981075/

I forhold til den vanskelige situasjonen Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre er i nå, er det merkelig stille. Hvor er støttespillerne som går ut og forsvarer Støre offentlig? Står de bak Arbeiderpartiets leder nå?

Eller kan det være at LO så til de grader møter seg selv i døren? Det er ikke lett for LO å forsvare at lederen i Arbeiderpartiet investerer hos et fondsselskap som kan knyttes til hedgefond i skatteparadis. Hvor dypt stikker støtten egentlig, i den situasjonen som er nå? Det har nok sjelden vært mer interessant å være flue på veggen på Youngstorget enn akkurat nå!

Det er musestille fra LO rundt investeringene til Ap-leder Jonas Gahr Støre

Når temaet hedgefond kommer opp, så rynkes det på nesen på Youngstorget. Men ikke verre enn at fagbevegelsens egen hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, kunne investere sine midler i slikt. Det kan vi lese mer om her:
http://e24.no/naeringsliv/noedhjelp/norsk-folkehjelp-satser-millioner-paa-irsk-hedgefond/23235914

Dobbeltmoralen er altså til å ta og føle på. Ikke bare hos Ap-leder Jonas Gahr Støre, men også i fagbevegelsen.

Er det mulig, Jonas?
Jonas Gahr Støre vil altså ikke fortelle oss hvordan han egentlig har plassert pengene sine. Den moralske pekefingeren er hevet høyt mot andre, men hans egen gjøren og laden vil han ikke gjøre rede for. Hvor er åpenheten?

Da jeg leste hans svar til VG i natt, måtte jeg gni meg i øynene. Maken til arroganse og mangel på respekt for velgerne skal vi lete lenge etter. Dette sto på trykk i VG:

Du vil hemmeligholde også hvilket meglerkontor du har brukt?

- Jeg har ingen bekjennelsesplikt overfor deg! Det er håndtert på vanlig måte. Jeg har ikke noe å legge til.

Er det virkelig mulig at denne mannen kan bli Norges neste statsminister?

OPPDATERING:
Sent på ettermiddagen torsdag 7. september, altså etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Støre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Støre har vært investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svært gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for «hedgefondhovedstaden» i Europa.

hits