Erna kan skape enighet om klima

Klimapolitikk var krevende for den blå regjeringen de siste fire årene og blir ikke lettere nå. Erna må finne smarte løsninger og balansere mellom Fremskrittspartiet og mellompartiene.

Statsminister Erna Solberg må i denne stortingsperioden gjennomføre et grønt skifte i transportsektoren og makte å kombinere Venstres ambisjoner med Fremskrittspartiets bilpolitikk. Det krever både smarte og kostnadseffektive løsninger.

Det må bli bedre enn forrige stortingsperiode
Den mest høylytte kranglingen mellom regjeringen og støttepartiene forrige stortingsperiode gjaldt miljøspørsmål. Dårlig gjennomarbeidede løsninger ble presset gjennom som del av budsjettforlik i sene nattetimer. Det gikk galt. Hverken forsøket på plastposeavgift, innføringen av flyseteavgift eller mer innblanding av biodrivstoff ble noen suksess. Som jeg har skrevet om før her på bloggen, så gikk dette helt galt:

http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489502307_trines_tre_tabber.html

Løsningene må både sikre grønt skifte og økonomisk vekst
Nøkkelen er bærekraftig vekst. Da må både utslippsreduksjoner og økonomisk vekst sikres samtidig. Her har de fire borgerlige partiene en stor mulighet til å skille seg markant fra den destruktive politikken MDG og de andre partiene langt ute på venstresiden står for.

Skal dette realiseres vil det innebære at transport i fremtiden ikke skal bli mer kostbart enn i dag. Kostnadseffektiv transport er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv. Konkurransedyktige bedrifter er helt nødvendig for å skape arbeidsplasser og finansiere velferden fremover. Og finansiere det grønne skiftet.

Vedtak uten plan
Stortinget har vedtatt at salg av nye fossilbiler ikke lenger skal være lov fra 2025. Det er det bare litt over sju år til. Det foreligger ingen plan for hvordan dette skal oppnås. Skal det ligge noen som helst realisme i dette, må mye skje i den stortingsperioden som starter nå.

De økonomiske incentivene til å kjøp og bruk av elbiler er sterke. Det finnes også et økende antall elbiler på markedet. Det er ikke der skoen trykker nå. Det er på to områder det helt klart må bli gjort noe dersom det skal være mulig å nå det vedtatte målet om utslippsfri transport.

Det ene er at det må finnes løsninger for tungtransporten. Det er med den teknologien vi kjenner i dag liten realisme i at batteridrift skal bli oppnåelig som løsning for utslippsfri tungtransport. Batteriene blir for tunge å dra på og for kostbare for de rekkevidder som er nødvendig dersom dette skal fungere. Derfor er det mange som peker på hydrogendrift som en langt mer realistisk løsning for tungtransporten. Foreløpig finnes det svært få hydrogendrevne lastebiler og busser i drift, men teknologien er nå så godt utviklet at vi vet at dette vil fungere. I følge en studie fra SINTEF kan det være 10 000 tunge hydrogenkjøretøyer på veien i Norge innen 2030:

https://gemini.no/2016/06/norge-kan-ha-ti-tusen-tunge-hydrogen-kjoretoy-i-2030/

Det andre problemet er mangel på infrastruktur. Det gjelder lademuligheter for elbiler og fyllemuligheter for hydrogen. Uten at dette kommer på plass, blir det ikke mulig for alle å kjøre utslippsfritt. Det er flere utfordringer her. For folk som bor i leiligheter, er lading av elbil hjemme vanskelig. Det er også et spørsmål om hvor mye elbillading strømnettet tåler. For hydrogen må det bygges ut fyllestasjoner over hele landet.

Flere teknologier må slippes til
Så langt er ren batteridrift den helt dominerende teknologien for nullutslipps personbiler i Norge. Det er hittil solgt godt over 100 000 av dem her til lands. Enkelte, herunder Tesla-gründer Elon Musk, ser ut å mene at ren batteridrift er det eneste som gjelder. Musk har annonsert at han om noen uker vil vise frem en stor batteridrevet lastebil, så får vi se hvilke ytelser den har. http://money.cnn.com/2017/09/13/technology/tesla-semi-truck-october-elon-musk/index.html

Som nevnt medfører batteridrift problemer knyttet til lading og kapasitet i strømnettet. Dette er ikke de eneste utfordringene. Økt produksjon av batterier har de siste årene ført til kraftig prisøkning for metallene litium og kobolt, og etterspørsel og priser ventes å stige ytterligere fremover. Dette kan leses mer om her: https://seekingalpha.com/article/4077382-lithium-miner-news-month-may-2017

Også biodrivstoff har en klar plass i det grønne skiftet i transportsektoren, men heller ikke dette er problemfritt. Etter at økt biodrivstoffinnblanding ble presset inn i statsbudsjettet for 2017 for å få til enighet med Venstre, ble det raskt avdekket at en stor del av biodrivstoffet i praksis stammer fra palmeolje og at drivstoffet i tillegg kan gi motorskader. Palmeoljeproduksjon ødelegger regnskog. Produksjon av biodrivstoff i stor skala vil også kunne fortrenge matproduksjon.

Det amerikanske selskapet Nikola Motors har mottatt flere tusen bestillinger på den hydrogendrevne lastebilen Nikola One, herunder flere fra Norge. Nikola Motors planlegger også å bygge et omfattende nett av hydrogenfyllestasjoner over hele USA.

De problemene vi ser både ved batteridrift og biodrivstoff er viktige årsaker til at bl.a. SINTEF ser hydrogen som en løsning som bør hjelpes frem som en viktig del av det grønne skiftet.

Reduser subsidiene av batteridrevne elbiler - bruk pengene på infrastruktur
Det er i dag svært sterke økonomiske incentiver for kjøp og bruk av elbiler. Elbiler er fritatt fra engangsavgift, merverdiavgift, bompengebetaling og betaling på riksveiferger. Dette har ført til at andelen elektriske biler i Norge er den høyeste i verden.

Det er økende kritikk av de generøse støtteordningene for elbiler fra faglig hold, bl.a. fra professor Anders Skonhoft ved NTNU:
http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2016/08/15/Subsidier-til-elbiler-er-feilsl%C3%A5tt-klimapolitikk-13184947.ece

Hver Tesla-eier mottar subsidier på flere hundre tusen kroner i form av avgiftsfritak. Det ville vært fornuftig å heller bruke noe av pengene til å bygge infrastruktur som gjør det lettere å bruke utslippsfrie biler.

Selv uten subsidier er energikostnadene for elbiler vesentlig lavere enn for diesel- og bensinbiler. I tillegg vil fritak for betaling undergrave både bompengeprosjekter og finansiering av riksveifergene. Elbiler har nå vunnet såpass godt frem at det ikke lenger er nødvendig med like sterke økonomiske fordeler. I stedet bør problemene folk møter ved elbilbruk, dvs. særlig mulighetene til lading, klarere adresseres: http://www.tv2.no/a/8958069/

Gjennom å vri ressursbruken over fra sterke subsidier ved kjøp og bruk til å lette elbilistenes hverdag gjennom bygging av infrastruktur, kan målsetningen om grønn omlegging av transporten nås uten at det krever mye mer budsjettmidler. Det er viktig, all den tid regjeringen blir nødt til å bremse veksten i oljepengebruken.

Subsidiene av batteridrevne elbiler utgjør nå mange milliarder kroner årlig. Fortsetter veksten i salg av elbiler som man håper, vil dette etter hvert bli uholdbart kostbart og må dekkes inn på annet vis. All den tid det er åpenbare problemer på infrastruktursiden, synes det klart at det er fornuftig å heller bruke en del av pengene på investeringer i infrastruktur for utslippsfri transport. Dersom et par milliarder kroner årlig kunne flyttes fra subsidiering av kjøp og bruk av elbiler til bygging av ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner, ville det lette problemene betydelig. Dette gir også muligheter for næringslivet til å skape gode løsninger på dette feltet.

Slik kan Venstres klimaambisjoner forenes med Fremskrittspartiets bilpolitikk
Klimapolitikk blir viktig de neste fire årene. Erna Solberg må anstrenge seg for at dette håndteres vesentlig bedre enn i den foregående perioden. En gjentakelse av bråket rundt statsbudsjettene de siste tre årene er det ikke behov for. Venstre med høye klimaambisjoner er nå antakelig på vei inn i regjering, samtidig som reduserte kostnader for bilbruk er viktig for regjeringspartner FrP.

Svaret her ligger i en vesentlig mer gjennomtenkt politikk. Fordelene batteridrevne elbiler i dag har ved gratis bompenger og riksferger bør fjernes eller i allefall reduseres. Midlene bør altså brukes til å bygge nødvendig infrastruktur. Det er ikke rom for noen stor økning i avgiftene på bensin og diesel. Transport kan ikke bli for dyrt dersom hensynet til økonomisk vekst og folks lommebok skal ivaretas.

Får Erna til dette, vil det også åpne seg store muligheter for næringsutvikling i tilknytning til det grønne skiftet. Dette blir en langt mer konstruktiv og bærekraftig klimapolitikk for transport enn det som er tilfelle i f.eks. Oslo der de rødgrønne styrer.

En slik politikk bør også gi grunnlag for borgerlig samling på dette feltet.

LO hater Støres fond

Jonas Gahr Støre har vært investert hos fondsselskap som tilbyr hedgefond i skatteparadis, uten å ville navngi fondet han er investert i. LO har ment at hedgefond er styggedom som må forbys.

Jonas Gahr Støre
Jonas Gahr Støre nekter å fortelle om han har investert i hedgefond i skatteparadis. Dette er investeringsalternativer LO ville forby

LO ville forby styggedommen
I forkant av lovgivningen om hedgefond, eller spesialfond som det heter i Norge, skulle vedtas, uttalte LO seg. Det kan vi lese om i lovproposisjonen:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-77-L-20132014/id756941/sec14

Som vi kan lese her var LO, med støtte fra Forbrukerombudet, sterkt kritiske:

«Forbrukerombudet og LO på den andre siden er ikke enige med flertallet i arbeidsgruppen. LO kan ikke se at de spekulative fondene har positiv samfunnsnytte, eller er nødvendige for å ha en god og effektiv finansnæring. LO mener at det mest konsekvente er å forby rene spekulasjonsfond, gjerne på europeisk nivå og at Norge bør arbeide for dette».

LO ser ut til å hate den typen fond som Jonas Gahr Støre har investert i hos det britiske fondsselskapet Egerton.

Hvorfor så stille LO?
LO er Arbeiderpartiets desidert viktigste medhjelper i valgkampen, både finansielt og gjennom mobilisering i medlemsmassen. Valgkampstøtten til Arbeiderpartiet utgjør 10 millioner kroner: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/lo-gir-10-millioner-til-ap/a/23981075/

I forhold til den vanskelige situasjonen Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre er i nå, er det merkelig stille. Hvor er støttespillerne som går ut og forsvarer Støre offentlig? Står de bak Arbeiderpartiets leder nå?

Eller kan det være at LO så til de grader møter seg selv i døren? Det er ikke lett for LO å forsvare at lederen i Arbeiderpartiet investerer hos et fondsselskap som kan knyttes til hedgefond i skatteparadis. Hvor dypt stikker støtten egentlig, i den situasjonen som er nå? Det har nok sjelden vært mer interessant å være flue på veggen på Youngstorget enn akkurat nå!

Det er musestille fra LO rundt investeringene til Ap-leder Jonas Gahr Støre

Når temaet hedgefond kommer opp, så rynkes det på nesen på Youngstorget. Men ikke verre enn at fagbevegelsens egen hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, kunne investere sine midler i slikt. Det kan vi lese mer om her:
http://e24.no/naeringsliv/noedhjelp/norsk-folkehjelp-satser-millioner-paa-irsk-hedgefond/23235914

Dobbeltmoralen er altså til å ta og føle på. Ikke bare hos Ap-leder Jonas Gahr Støre, men også i fagbevegelsen.

Er det mulig, Jonas?
Jonas Gahr Støre vil altså ikke fortelle oss hvordan han egentlig har plassert pengene sine. Den moralske pekefingeren er hevet høyt mot andre, men hans egen gjøren og laden vil han ikke gjøre rede for. Hvor er åpenheten?

Da jeg leste hans svar til VG i natt, måtte jeg gni meg i øynene. Maken til arroganse og mangel på respekt for velgerne skal vi lete lenge etter. Dette sto på trykk i VG:

Du vil hemmeligholde også hvilket meglerkontor du har brukt?

- Jeg har ingen bekjennelsesplikt overfor deg! Det er håndtert på vanlig måte. Jeg har ikke noe å legge til.

Er det virkelig mulig at denne mannen kan bli Norges neste statsminister?

OPPDATERING:
Sent på ettermiddagen torsdag 7. september, altså etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Støre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Støre har vært investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svært gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for «hedgefondhovedstaden» i Europa.

Støre fører velgerne bak lyset!

Jonas Gahr Støre nekter å svare på spørsmål om sine investeringer hos London-forvalteren Egerton. Har Støre mer å skjule?

Jonas Gahr Støre nekter å svare på spørsmål om sine fondsinvesteringer. Hva er det hans skjuler?

Saken vokser
Etter at jeg i går 6. september skrev et blogginnlegg om Jonas Gahr Støres investering i det engelske fondsforvaltningsselskapet Egerton og dokumenterte Egertons forbindelse til skatteparadiset Cayman Islands, har VG tatt tak i saken.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2017/her-er-stoeres-hemmelige-hedgefond/a/24134910/

Som det fremgår av VG-saken, så nekter Støre rett og slett å navngi fondet han har vært investert i. Dermed kan vi heller ikke sikkert vite hvilket land pengene er investert igjennom. VG hevder å ha opplysninger som tilsier at fondet er hjemmehørende i Irland, men det nekter altså Støre å bekrefte. Dermed kan det like gjerne være skatteparadiset Cayman Islands for alt vi vet.

Hvorfor opptrer Støre på denne måten overfor media?
Det er egentlig ganske utrolig at statsministerkandidat Jonas Gahr Støre ikke svarer på dette. Med hans lange erfaring fra politikken og eksponering i media over svært lang tid, må han vite bedre enn noen hva konsekvensene av en slik opptreden blir. Så lenge han på den måten selv vedlikeholder et inntrykk av at her er det viktige opplysninger som ikke har kommet frem, vil saken bare vokse. Det er nettopp det som skjer nå!

Hvis Jonas Gahr Støre har rent mel i posen kan han bare svare fyllestgjørende så er ballen lagt død. Når han velger å ikke gjøre det, blir eneste logiske slutning at her har Jonas Gahr Støre noe å skjule. Her er det ett eller annet rundt Støres investeringer som ikke tåler dagens lys.

Hva er det Støre skjuler?
Hva som skjules vet vi rett og slett ikke, men det kan tenkes å være flere forhold med potensiell stor alvorlighetsgrad.

Det må presiseres at det i og for seg ikke er ulovlig å investere gjennom skatteparadiser. Dersom det skulle vise seg at Støre har investert i fond i f.eks. Cayman Islands, vil dette først og fremst være et politisk problem for Støre. Grunnen til det er at han har holdt fanen svært høyt i forhold til bekjempelse av skatteparadiser. Og rettet moralske pekefingre mot andre!

Andre, og potensielt mer alvorlige, spørsmål vil reise seg:

  • Når var fondsandelene kjøpt og hvordan skjedde det?
  • Kom pengene den gang fra Norge eller et annet land?
  • Har kapitalen hele veien vært oppgitt til skattemyndighetene og betalt skatt av slik det skal?

Vi husker f.eks. tidligere ordfører i Oslo Per Ditlev-Simonsen som måtte gå etter at det ble avslørt at familien hadde en «tantekonto» i Sveits.

https://www.nrk.no/ostlandssendingen/per-ditlev-simonsen-trekker-seg-1.3265682

Fører velgerne bak lyset
Svaret Støre selv gir er at han nå skal drive valgkamp og derfor ikke kan svare på spørsmål om sine investeringer bakover i tid. Dette er et dumt svar, også i forhold til hans egen tidsbruk. Som sagt vokser nå saken, og det vil ende opp med å ta mye mer av hans tid enn det kunne ha gjort. Akkurat det er ikke så viktig, og det er hans eget problem.

Kan vi ha tillit til en statsministerkandidat som vil skjule viktige opplysninger om egne investeringer til etter valget?

Derimot er det en annen side av dette som er svært alvorlig og som nettopp går på forklaringen han gir for ikke å svare: Han skal drive valgkamp. Ja akkurat. Nå er det valgkamp. Og Jonas Gahr Støre er opposisjonens statsministerkandidat. Om fire dager er det stortingsvalg. Hundretusener av nordmenn går nå rundt og lurer på hva de skal stemme. Valget er i betydelig grad et statsministervalg, selv om enkelte mener det er partier, og ikke personer, som er viktig når man skal avgi sin stemme.

Det er feil! Det betyr mye for landet å ha en kompetent regjering og en egnet statsminister til å lede den. Da må velgerne få all relevant informasjon om kandidatene på bordet før valget. Nettopp derfor må Jonas Gahr Støre legge alle kort på bordet i denne saken. Og han må gjøre det nå!

Ved ikke å svare fører Støre velgerne bak lyset!

Kan Jonas Gahr Støre overleve i politikken?
Som jeg har omhandlet i flere blogginnlegg, så er det mange forhold over tid som er egnet til å svekke tilliten til Jonas Gahr Støre. Det, kombinert med hans moralske pekefinger overfor andre, gjør ham sårbar.

Det som gjør denne saken mye mer alvorlig nå er at han ikke er villig til å legge kortene på bordet. En slik statsminister kan vi ikke ha. Så enkelt er det.

Slik saken står nå, synes det veldig usikkert om Jonas Gahr Støre kommer til å stille som statsministerkandidat på mandag.

Vokser denne saken videre kan hans tid som statsministerkandidat og Arbeiderpartiets leder være svært nær slutten.

OPPDATERING:
Sent på ettermiddagen torsdag 7. september, altså etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Støre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Støre har vært investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svært gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for «hedgefondhovedstaden» i Europa.

Er skatteparadiser greit, Jonas?

Jonas Gahr Støre har investert midler hos den britiske fondsforvalteren Egerton. Egerton kan forbindes til skatteparadiset Cayman Islands.

Jonas Gahr Støre smiler anstrengt på valgplakaten. "Alle skal med" står det. Gjelder det skatteparadiser også mon tro?

Støre investerer i fond uten etiske begrensninger
Nylig ble det avslørt at Jonas Gahr Støre sine private midler er investert i fond som ikke følger strenge etiske retningslinjer.

https://www.dn.no/nyheter/2017/08/31/0744/Politikk/innrommer-at-han-har-penger-i-ikke-etiske-fond

Støre har vært en forkjemper for at Oljefondet skal investere etisk og gå ut av kullselskaper. Etiske investeringer har medført at Oljefondet over den siste tiårsperioden har fått en avkastning som er flere titalls milliarder kroner lavere enn det som ville blitt oppnådd uten slike etiske begrensninger. Dette er tall som fremkommer av Oljefondets egen avkastningsrapport, men som ikke akkurat skrytes av overfor det norske folk.
 

Her, langt inne i Oljefondets avkastningsrapport, fremkommer det at eksludering av selskaper på etisk grunnlag har redusert avkastningen for aksjeporteføljen med 1,11% i perioden 2006-2016. Støre har vært pådriver for å ekskludere selskaper på etisk grunnlag, men har ikke vært villig til å ta kostnaden det innebærer for sine egne investeringer.

Det er en ærlig sak å mene at det norske folk bør gi avkall på store gevinster for å gjøre verden til et bedre sted. Desto mer skuffende er det når Dagens Næringsliv kunne avsløre at Støre ikke har vært villig til å ta denne kostnaden med sine egne penger.

Fondsforvalteren kan knyttes til skatteparadis
Det ser ikke ut til at de etiske problemene med Støres investering stopper der. I følge Dagens Næringsliv har Støre bl.a. investert i fond hos den britiske fondsforvalteren Egerton. Ser vi Egerton nærmere etter i kortene, viser det seg at denne fondsleverandøren har registrert fond i skatteparadiset Cayman Islands. Dette fremgår av dette dokumentet hos det amerikanske børstilsynet SEC: https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1528011/000091957416012092/xslFormDX01/primary_doc.xml

Dette dokumentet fra det amerikanske børstilsynet SEC viser at den britiske fondsforvalteren Egerton har registrert fond i skatteparadiset Cayman Islands


Cayman Islands: Finanskrokodillenes hule
Cayman Islands er blant de mest kjente skatteparadisene, ikke minst innenfor finansindustrien. Den lille øygruppen i det Karibiske Hav er mest kjent for å være juridisk adresse for en stor del av verdens hedgefond. Hedgefond er en type investeringsfond med spesielt frie investeringsmuligheter og blir gjerne regnet som finansmarkedets rovdyr. Hedgefond kan ha mange ulike strategier, for eksempel å spekulere mot forgjeldede staters statsgjeld eller selskaper som er i problemer.

På Cayman Islands er lovgivning og rammebetingelser for øvrig spesielt godt tilpasset hedgefondindustrien. Mens selve forvaltningen av fondene gjerne skjer i London eller New York, hører altså fondene juridisk hjemme på øyer i Karibia. Det er to grunner til dette. Det ene er å skjerme for innsyn. Det andre er å spare skatt.

Cayman Islands har sitt navn etter krokodilleartene kaimaner. Det er et svært treffende navn.

Støres dobbeltmoral
Bekjempelse av skatteparadiser for å sikre innsyn og hindre at midler unndras beskatning er en viktig sak for Arbeiderpartiet. Her ser vi altså at lederen for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, selv investerer sine private midler hos en forvalter som driver med slikt. Han mente selv investeringene var uproblematiske, til media satte fokus på etikken i hans investeringer.

I andre sammenhenger har altså Støre veivet høyt med den moralske pekefingeren når det gjelder skatteparadiser. Da de såkalte Panama papers avsløringene kom i april i fjor, var det ikke måte på hvor ille investeringer i skatteparadiser var:  http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2016/04/Stoere-krever-alle-fakta-paa-bordet

Det vi ser av Støres private disposisjoner har med liv og lære å gjøre. Og med eksempelets makt. Først etter at han ble avslørt lovet Støre at det skal bli bedre. Han skal oppføre seg bedre, bare han får bli statsminister. Ja det er det han egentlig sa. Etter enda litt mer press fra offentligheten, har han valgt å selge seg ut av fondene med umiddelbar virkning.

Det er mange saker
Det har vært rettet søkelys mot Jonas Gahr Støres private disposisjoner i flere sammenhenger, både når det gjelder investeringer, bygging av brygger og maling av hus. Det er ikke plass til å gå gjennom disse sakene i ett blogginnlegg. Skulle vi gå ordentlig gjennom dette, måtte det skrives en hel bok. Vi har likevel plass til en opplisting med linker til de ulike sakene:

Rikmannssønnen Jonas Gahr Støre har omtalt seg selv som en innvandrer i sosialdemokratiet. I lys av sakene som har kommet frem fremstår Støre som en særdeles dårlig integrert innvandrer. Hans personlige gjøren og laden danner et mønster. Omfanget av dette får oss til å stille spørsmål ved Støres personlige moral og etiske kompass. Ja hvor god vurderingsevne har Jonas Gahr Støre egentlig? Dette er ikke det vi skal forvente av en mann som ønsker å bli Norges neste statsminister.

Støre er uegnet
Støre er en mann som holder den moralske pekefingeren høyt hevet overfor andre. Når det gjelder hans egne private disposisjoner, synes det nærmest som han befinner seg på en annen planet. I den amerikanske valgkampen i fjor ble Hillary Clinton omtalt som crooked Hillary - skurken Hillary. Det var et effektivt slagord, fordi det var en god del sannhet i det. Det hadde som kjent blitt satt et skarpt søkelys på Clinton-familiens private investeringer.

I Norge har vi «crooked Jonas». Vi kan ikke ha en statsminister som hele tiden må ut og si «Jeg er ingen skurk». Jonas Gahr Støre er nå sterkt svekket, og han har seg selv å takke for det. Dobbeltmoralen han utviser er rett og slett for stor.

Derfor er ikke Jonas Gahr Støre egnet som statsminister i Norge!

Mandag 11. september er det stortingsvalg. Bruk stemmeretten. Godt valg!

OPPDATERING:
Sent på ettermiddagen torsdag 7. september, altså over et døgn etter at dette blogginnlegget var publisert, offentliggjorde Jonas Gahr Støre at det var fondet Egerton Capital Equity Fund plc Støre har vært investert i. Dette fondet er registrert i Irland.

Irland har svært gunstige skatteregler for investeringsfond og Dublin regnes for «hedgefondhovedstaden» i Europa.

Vedum gir tilbakeskritt

Senterpartiet misliker forandringer og vil helst tilbake til fortiden. Det er ingen vellykket strategi, heller ikke for kjernevelgerne i landbruket.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum har ambisjoner om regjeringsmakt i høst. Det er ikke sikkert det blir så bra hverken for forbrukerne eller bøndene.

Størst nedgang med Senterpartiet
La oss se litt nærmere på næringen til Senterpartiets kjernevelgere, landbruket.

Det viser seg at fire år med landbruksminister fra Fremskrittspartiet har gått mye bedre enn det mange spådde i 2013. Under den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013 falt antall gårdsbruk i Norge med 9 277 som tilsvarer hele 17,5 %. Hvert eneste år med Senterpartiet i Landbruksdepartementet ble i gjennomsnitt 1 160 gårdsbruk lagt ned.

År

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Antall bruk

53 003

51 218

49 935

48 825

47 688

46 624

År

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Antall bruk

45 612

44 794

43 726

43 022

42 018

41 064

Kilde:    Statistisk Sentralbyrå (Merk at SSB i sin statistikk bruker det tyngre ordet jordbruksbedrifter)

Med landbruksminister fra Fremskrittspartiet har antall gårdsbruk falt med 2 662 fra 2013 til 2016. Det tilsvarer 887 bruk i året, altså et betydelig lavere tall enn med Senterpartiet i regjering.

Også når vi måler i prosent er faktisk nedgangen størst med Senterpartiet i Landbruksdepartementet. Med Senterpartiet var den årlige reduksjonen i antall bruk 2,4%. Med FrP har den vært 2,1%. Uansett hvordan vi måler, så har altså reduksjonen i antall gårdsbruk vært større med Sp enn med FrP.

Disse tallene er overraskende tatt i betraktning endringene regjeringen har gjort i landbrukspolitikken. Når heltidsbøndene prioriteres fremfor deltidsbønder, skulle vi tro antall bruk gikk fortere ned. Det motsatte skjer. Antall heltidsbønder ble halvert med åtte års senterpartistyre. Nå derimot, øker antall heltidsbønder ifølge NRK:

https://www.nrk.no/norge/her-er-bonde-tallene-som-stupte-under-sp---men-oker-under-frp-1.13651268

Heltidsbonde takker Sylvi Listhaug
Også bønder har merket at det ikke er så ille for landbruket med landbruksminister fra Fremskrittspartiet. Heltidsbonden Kristen Stokkeland fra Vestnes i Romsdal fikk mandag 28. august besøk av både landbruksminister Jon Georg Dale og forrige landbruksminister Sylvi Listhaug. Stokkeland er storfornøyd med lønnsomheten på gården etter at Fremskrittspartiet fikk landbruksministeren, kan vi lese i Romsdals Budstikke. I følge avisen takket han Listhaug for at årsinntekten hans hadde økt med 130 - 150 000 kroner.

http://www.rbnett.no/nyheter/2017/08/28/Sylvi-ga-meg-130.000-kroner-mer-i-l%C3%B8nn-15217916.ece

Gården til Kristen Stokkeland ligger idyllisk til i Vestnes på sydsiden av Romsdalsfjorden.

Samtidig som han roste den blå regjeringens landbrukspolitikk, rettet Stokkeland skarp kritikk mot Bondelaget for ikke å ville prioritere heltidsbøndene. I Bondelaget er lojaliteten til Senterpartiet stor.

Senterpartiet vil bare grafse til seg fra skattebetalerne og forbrukerne
Det store problemet til Trygve Slagsvold Vedum er at Senterpartiet ikke har noen strategi for å bedre lønnsomheten i landbruket. Bøndene skal få sine inntekter ved å ta fra skattebetalerne og forbrukerne. Fra partiets egen hjemmeside kan vi lese:

«Senterpartiet vil føre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og ei bærekraftig næring. For å sikre dette vil Senterpartiet øke lønnsomheten i bruk av jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern, årlige forhandlinger mellom staten og faglagene i jordbruket, samt sikre gårdbrukerne en sterk markedsmakt gjennom omsetning av varene i samvirke.»

Ikke ett eneste ord står det her om utvikling, effektivisering, nyskaping eller nye produkter. «Verdiskaping» skal visstnok skje gjennom markedsmakt og vern mot import. Og ikke minst forhandlinger med staten. Sagt i klartekst: Forbrukerne skal få dyrere mat, færre valgmuligheter og mer penger skal tas fra skattebetalerne. Det er visstnok det som skal gi «lønnsomhet» og «bærekraft».

Dette bør minstepensjonister, uføretrygdede, barnefamilier med lav inntekt og andre som sliter med å få endene til møtes, merke seg!

Et av de mest absurde utslagene av norsk landbrukspolitikk er at Jarlsbergost kan kjøpes mye billigere i utlandet enn i Norge. Her fra Nordby kjøpesenter ved Svinesund.

Tilbakeskrittsparti
Høyrenestor Kåre Willoch advarte nylig velgerne mot å stemme på Senterpartiet og omtalte Vedum & Co som et tilbakeskrittsparti: http://www.tv2.no/a/9280057/ . Reversering av reformer er det Vedum skal vinne velgere på. Ting skal tilbake til slik det var før, selv om det var både dyrere og dårligere.

Motstand mot endringer er kjernen i Senterpartiet. Endringer vil alltid ha sine vinnere og tapere, i alle fall relativt. Endringer kan være ubehagelige fordi det krever energi og innsats å tilpasse seg. Etterpå når det har satt seg, er endringer oftest til det bedre for de fleste.

Motstand mot endringer preger altså ikke bare Senterpartiets landbrukspolitikk, men hele Senterpartiets program. Ønske om reversering av kommunereform, politireform og andre reformer gjennomført de siste fire årene gir økt velgeroppslutning nå. For Norge derimot, er ikke Vedum mannen som vil bringe oss fremover.

Vedum rygger bare bakover. Vedum er en tilbakeskrittsmann!

Derfor vil MDGs klimapolitikk feile

Miljøpartiet de Grønne sin politikk vil ødelegge økonomien og folks oppslutning om klimatiltak. Partiet mangler troverdig strategi for grønt skifte og klimaet blir største taper.

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson liker ikke å vente på bussen, men har han en bærekraftig klimastrategi?

Miljøskadelig MDG video
MDG har laget en video som viser Rasmus Hansson henge på en bussholdeplass, men ingen buss kommer. 

 http://www.nettavisen.no/video/mdg-video-gar-viralt/3423365736.html

Komedie som dette er sikkert effektivt for å trekke velgere, men hvis vi reflekterer litt over innholdet i videoen, skjønner vi at her er det et problem der MDG langt ifra har en god løsning.

Rasmus Hansson står alene på bussholdeplassen og kjeder seg. Hvorfor det? Det åpenbare svaret er at det ikke er trafikkgrunnlag for at bussen skal gå oftere. Er det ikke trafikkgrunnlag, er det ikke økonomisk grunnlag for å ha flere busser. Selvsagt! Verre er det at det heller ikke er miljømessig grunnlag for oftere bussavganger. Å ha Rasmus Hansson sittende alene på en dieselbuss vil faktisk være svært miljøskadelig.

Videoen illustrerer veldig godt hva som er problemet med MDG sin politikk. Partiet vil ha oss alle til å ta bussen, men har ingen god løsning for det hverken økonomisk eller miljømessig.

Ser vi hva MDG driver med i praktisk politikk i Oslo, der partiet har makt, skjer det nesten ingenting i forhold til å gjøre transporten mer miljøvennlig. Partiet jobber hardt for å fjerne biler fra gatene, men gjør svært lite for å redusere utslippene fra den veitransporten som vil være der. I hovedstaden er det for eksempel ikke blitt bestilt en eneste hydrogenbuss mens MDG har sittet med makten. Her finnes bare fem gamle busser fra 2012 i drift. Seks batteridrevne busser er bestilt til uttesting:

https://ruter.no/om-ruter/presse/pressemeldinger/de-forste-batterielektriske-bussene-pa-vei-til-oslo/

Andre byer, f.eks. London, har allerede mange nullutslippsbusser i drift: http://www.airqualitynews.com/2016/12/01/london-mayor-hydrogen-double-decker-bus/.

MDG-videoen som i praksis reklamerer for å sette opp flere dieselbusser med få passasjerer, er direkte miljøskadelig!

Hva blir egentlig konsekvensene av å stoppe oljeleting?
MDG har fremsatt ultimatum om at all oljeleting må stoppes for at partiet skal støtte en regjering etter valget. Det er uaktuelt både for den sittende regjeringen og Arbeiderpartiet, så det kommer nok ikke til å bli noe av. Heldigvis! Slutt på oljeleting i Norge vil resultere i at andre produsentland leter og produserer mer. Det eneste som oppnås er at Norge går glipp av mange arbeidsplasser og store inntekter.

Hva vil så det resultere i? Når folk kjenner på kroppen store negative virkninger av klimapolitikken, vil det påvirke folks oppslutning om politikken. Slik er politikkens vesen. Folk vil stemme ut fra egen økonomi og interesser. Det er lett å være enige i klimatiltak man ikke må bære kostnadene for selv, men når tiltakene begynner å svi, blir det annerledes. Dette kan selvfølgelig avfeies som egoistisk og umoralsk, men det er nok slik menneskene er skrudd sammen. I betydelig grad i alle fall.

Spesielt dersom tiltak gir store belastninger uten at det virker, blir oppslutningen om dem liten. Nettopp det vi være tilfelle når Norges oljeproduksjon erstattes med produksjon i andre land. Det hjelper ikke miljøet. Snarere motsatt, faktisk.

MDG fremmer ikke grønt skifte
Det største problemet med MDG sin politikk er at den vil ødelegge økonomien så mye at det blir ikke ressurser igjen til å fremme bærekraftige alternativer. Dersom man skal starte med å ødelegge hundretusenstall arbeidsplasser og fjerne hundretalls milliarder kroner i inntekter, blir det veldig tungt å finne midler til å investere i noe nytt og bærekraftig. Det blir nemlig konsekvensen av å ødelegge oljenæringen slik MDG vil.

Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye bensin- og dieselbiler i Norge fra 2025. Det er om bare litt over syv år. Skal dette være gjennomførbart, kreves det betydelige investeringer i ny infrastruktur. For tyngre kjøretøyer som skal kjøre langt, fremstår ren batteridrift som en lite realistisk løsning med det som er kjent teknologi i dag. Batteriene blir for tunge å dra på. Hydrogendrift er derimot en teknologi som fungerer for tyngre kjøretøyer.

I Oslo viser MDG i praktisk politikk at alle biler skal fjernes, også elbilene.

Skal målene for utslippsfri transport nås om drøyt syv år, må det altså investeres betydelig i ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner over hele landet. Dette kommer til i koste titalls milliarder kroner. MDG har i valgkampen hevdet at partiet vil bruke fire milliarder kroner på hurtigladere de neste årene, men dette er neppe tilstrekkelig.

Det kommer til å mislykkes
Den svake satsingen for å fremme nullutslippsløsninger i Oslo gir MDG liten troverdighet i forhold til å nå målene. Når MDG i tillegg vil føre en oljepolitikk som vil ødelegge både nasjonens og folks økonomi, er det vanskelig å se hvordan MDG skal klare å finne hverken midler til eller oppslutning om å gjennomføre noe grønt skifte.

Lan Marie Berg er byråd for miljø og samferdsel i Oslo

Det er bare et tidsspørsmål før byrådet i Oslo, med MDGs Lan Marie Berg som ansvarlig samferdselsbyråd, vil måtte erklære at målsetningen om å halvere klimagassutslippene innen 2020 ikke nås. Slik blir det når det i praksis ikke fremmes utslippsfrie alternativer hverken for personbiltransporten eller varetransporten, mens det er bare testdrift for noen batteribusser. Dette har jeg skrevet mer om her: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489141683_oslos_klimastrategi_raymond_johansen_og_lan_berg_feiler.html

Kraftig økning i bompengene vil ikke endre dette, men bare skape ubehageligheter for folk. Og lavere oppslutning om politikken!

MDGs klimapolitikk vil feile!

Støre kan betale for egen makt med våre penger

Jonas Gahr Støre sliter i valgkampen, men kan ende opp som statsminister. Han kan betale sine venner rundhåndet med våre skattepenger for å sikre seg makten.

Hvor mye penger må Jonas Gahr Støre bruke etter valget for å sikre seg støtte i Stortinget dersom han blir statsminister?

Støre kan trenge mange støttespillere
Det er høyst usikkert hvordan Stortinget vil se ut etter valget. Fire partier ligger i nærheten av sperregrensen: KrF, Venstre, SV og Miljøpartiet de Grønne. Hvem av disse som vipper over eller under sperregrensen er veldig usikkert, men kan vippe flertallet til høyre eller venstre. I tillegg kan det bli en situasjon der Rødt kan komme inn på Stortinget og havne på vippen. Støre vil ikke regjere sammen med MDG og Rødt, men slik meningsmålingene er nå, blir han avhengig av MDG. Senterpartiet blir han uansett avhengig av.

Blant disse partiene, er det bare Venstre som klart har uttalt at det ikke er aktuelt å støtte en Støre-regjering. Alle de fem andre partiene her er aktuelle støttespillere avhengig av hvordan Stortinget blir seende ut. KrF ønsker ikke noen ny samarbeidsavtale med dagens regjering, og kan bli støtteparti for Støre & Co i Stortinget. Støres flørting med Hareide vil tilta.

Støres posisjon er svak, og han må derfor betale mye for å sikre seg makten. Alle potensielle støttepartier er i stor grad særinteressepartier som vil selge seg dyrt for å oppnå økt pengebruk til sine kjernesaker. Mange slike støttespillere blir kostbart for skattebetalerne. Det er bare å se på Ap's utstillingsvindu Trondheim. Der har Rita Ottervik klamret seg til ordførerstolen i 14 år ved å tømme kommunekassen for å kjøpe seg støtte. Det har jeg skrevet om i dette blogginnlegget: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1498824648_stre_rot_og_rre.html

Nedenfor går vi gjennom hvordan Støre kan komme til å bruke skattepengene våre for å sikre seg egen makt:
 

  1. Økt asylinnvandring: 3 mrd
    Med en regjering ledet av Jonas Gahr Støre blir det temmelig sikkert en klar liberalisering av asylpolitikken. Dette vil etter alt å dømme øke tilstrømmingen av asylsøkere til Norge og medføre en slappere praksis for retur av personer som ikke innvilges asyl. Med dette er det sannsynlig at asylinnvandringen øker kraftig slik tilfellet var i 2015.
    FrP-statsråd Sylvi Listhaug har fått ned asylinnvandringen. Dette blir reversert med rødgrønn regjering og det blir kostbart

    Jonas Gahr Støre gikk i 2015 i bresjen for at Norge burde ta imot 10 000 flykninger fra Syria. SV ønsker en enda mer liberal asylpolitikk. Det samme gjør KrF. Søndag 20.8. var Knut Arild Hareide gjesteredaktør i Nettavisen. Han benyttet anledningen til å få på en sak der han ber Norge ta initiativ til å ta imot immigranter som ankommer Italia:
    http://www.nettavisen.no/na24/hareide-mener-norge-br-hjelpe-italia---ta-et-initiativ-overfor-de-andre-regjeringene-i-europa/3423365187.html

    Det er selvfølgelig veldig vanskelig å anslå hva en liberalisering av asylpolitikken kan komme til å koste. Det kommer selvsagt an på antall, men også hvordan asylmottak ordnes. Brå tilstrømning i 2015 medførte høye kostnader da asylmottak måtte organiseres raskt. Det er likevel ingen tvil om at dette fort blir milliardbeløp. 3 milliarder i året er ikke å ta hardt i:
    https://www.nrk.no/norge/flyktningene-kan-koste-750-milliarder-kroner-1.12614959
     
  2. Økt landbruksstøtte: 2 mrd
    Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum strutter av selvtillit og vil ganske sikkert utnytte makten til å øke landbruksoverføringene dersom det blir regjeringsskifte.

    Med et struttende Senterparti som viktigste støttespiller kommer ikke Støre unna å øse ut en stor sum penger til bøndene. Vi så det i jordbruksoppgjøret i vår. Bøndene krevde 1,45 milliarder men fikk 625 millioner. Med en senterpartistatsråd i Landbruksdepartementet blir både kravene og overføringene betydelig høyere. Både Sp, KrF, MDG, SV og Rødt er glade i smådrift og lite interessert i kostnadseffektivitet. Så dette kommer fort til å koste et par milliarder ekstra i året.
     
  3. Økt u-hjelp: 2 mrd
    Kommer KrF i en vippeposisjon, blir det utvilsomt krav om vekst i u-hjelpen. Også SV liker godt å gi penger til dette. Hvor pengene egentlig havner og hvor godt u-hjelpen virker er ingen av partiene så ivrige etter å finne ut. Nei dette er et bevilgningsspørsmål, mener særlig KrF. Forskere derimot, er skeptiske: http://forskning.no/bistand/2012/02/norsk-bistand-har-ingen-effekt
    Knut Arild Hareide vil antakelig presse Støre til å øke u-hjelpsbudsjettet, dersom KrF blir Støres støttespiller

    Så her må nok Støre øse ut penger for å sikre seg støtte. Det blir fort et par milliarder dette også.
     
  4. Økte samferdselsinvesteringer: 2 mrd
    Regjeringen la i vår frem en svært ambisiøs nasjonal transportplan som ble vedtatt av Stortinget i juni. Selv med denne historiske satsningen på over 1 000 milliarder kroner de neste 12 årene, vil Ap ha mer og kritiserte regjeringen for ikke å gå langt nok.

    Støres støttespillere spriker når det gjelder samferdsel. Senterpartiet er mest opptatt av utbygging i distriktene og vil ha mer penger til fylkesveiene. SV og MDG vil ha kraftig kollektivsatsing. Her er det Intercity-utbyggingen på Østlandet samt flere store prosjekter i Oslo-området som vil kreve store beløp, herunder ny T-bane tunnel og jernbanetunnel i Oslo sentrum, Fornebubanen og Ringeriksbanen. På veisiden er det fergefri E-39 som blir det klart største prosjektet. Ap sliter med oppslutningen på Vestlandet og vil nok ønske å gi penger til dette.

    Fergefri E-39 kommer her. Over Julsundet vest for Molde skal det bygges en hengebro med fritt spenn på 1 625 meter som blir verdens tredje lengste. Bildet er tatt fra Ystetinden (1162 m.o.h) i Vestnes kommune



    Alt i alt mange ønsker som spriker og som koster mye. Effektivisering er ikke Støre og vennene hans så opptatt av. Ap ønsker å skrote Nye Veier AS, et tiltak som får kostnadene ved veibygging ned. Senterpartiet vil reversere jernbanereformen og dermed hindre effektivisering i jernbanesektoren.

    For å sikre seg støtte må antakelig Støre bla opp mer penger slik at alle får. Også dette vil fort koste et par milliarder ekstra i året.
     
  5. Skrote taxfreeordningen: 2 mrd
    Støres potensielle støttespillere ønsker å skrote ordningen med taxfreehandel når du lander på flyplassen. Her spas det opp flere begrunnelser, herunder at taxfreehandel skal skade miljøet ved å gi billigere flyreiser, undergraver Vinmonopolet og er skadelig for folkehelsen. Alt dette er bare tull, men media driver useriøs kampanjejournalistikk for å fjerne taxfree. Det har jeg skrevet om i dette blogginnlegget: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1501836932_taxfree_tull_og_tys_i_aftenposten.html
     
    Støres støttespillere vil skrote taxfreeordningen. Det kan koste skattebetalerne 2 milliarder i året

    For den som er opptatt av at det er for billig å fly, så er det verdt å minne om at Stortinget allerede har innført flyseteavgift. Alternativet til taxfree ved ankomst er at flypassasjerene handler på flyplasser i utlandet. Da blir det ingen inntekter til Norge. Det blir neppe mindre alkohol i befolkningen av at taxfree ved ankomst skulle opphøre. At Vinmonopolet skulle undergraves, kan knapt kalles et saklig argument.

    Ap har vedtatt å la Vinmonopolet overta taxfreesalget, men Støre er såpass fanatisk på helseområdet at han neppe har motforestillinger mot å fjerne hele taxfreeordningen. Resultatet av det blir at staten kaster 2 milliarder ut vinduet som må dekkes inn på annet vis.
     
  6. Flere, ikke bedre, lærere: 2 mrd
    Med Støre ved roret ligger det an til en fordyrende omlegging av skolepolitikken som samtidig senker kvaliteten. Her er det kvantitet som gjelder, ikke kvalitet. SV har sterke meninger om dette, og vil presse på for at vi skal få en lekeskole der det stilles minst mulig krav til elevene. Ikke skal vi måle hvor dårlig det blir heller. PISA-undersøkelser og andre tester er fyfy hos både SV og Senterpartiet.
    Knut Arild Hareide ser ut til å ha kastet seg på SVs kostnadsdrivende skolepolitikk. Vil det virke?

    KrF har kastet seg på med et forslag om flere lærere inn i klassen: http://www.nettavisen.no/politikk/valg/krfs-drmmeskole-grepet-ga-oppsiktsvekkende-virkning/3423364659.html Dette blir bare tull. I stedet for å ha en god lærer som forklarer sakene skikkelig, vil KrF ha inn en assistent som virrer rundt i klasserommet slik at elevene ikke får fulgt med på hva som skjer på tavlen. Ufaglærte lærere er et betydelig problem i skolen. Det er vanskelig å lære matematikk til elevene når læreren ikke skjønner matte ordentlig selv. Støre kan fort komme til å svi av et par milliarder på kvalitetssenkende skolepolitikk for å tekkes støttespillerne sine.
     
  7. Palestina-vennene: 1 mrd
    Med Støre som statsminister blir det en kraftig venstresving i utenrikspolitikken, særlig dersom SV og Rødt skulle få noen innflytelse. Spesielt i Midtøsten-politikken blir det endringer med en langt mer Palestina-vennlig linje. Her har Støre mange venner på venstresiden i politikken. Penger vil øses ut til diplomater som skal fly rundt på business class og bo på luksushoteller. Et kobbel med fredsforskere skal også holdes liv i. Giverlandsgruppen for Palestina skal ganske sikkert tilføres mer penger fra norske skattebetalere.

    Norge har ingen nasjonal interesse av å drive aktiv Midtøsten-politikk. Ikke får Norge til noe heller. Oslo-avtalen fra 1993 som venstresiden lenge skrøt uhemmet av, endte som en stor fiasko. Det hindrer imidlertid ikke Støre fra å jobbe videre med palestinerne. Dette fornøyelige TV2-innslaget som viser hvordan Støre løy om leflingen med islamistiske Hamas, kan ikke vises for ofte: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY
    SV-leder Lysbakken ble kastet ut av Stoltenberg-regjeringen pga. uryddig tildeling av midler. Hvordan vil han opptre dersom han igjen skulle bli statsråd?

    Enda verre blir det dersom SV skulle få direkte hånd om utenrikspolitikken. I tillegg til motstand mot USA og NATO, vil nok Lysbakken & Co. sørge for å betale vennene sine rundhåndet. Slikt har Audun Lysbakken drevet med før. Han ble sparket ut av den rødgrønne regjeringen nettopp pga. uryddig tildeling av midler til SVs venner. http://www.nettavisen.no/na24/--lysbakken-blitt-et-symbol-for-korrupsjon/3350358.html

    I sum kan Palestina-vennene fort koste skattebetalerne en milliard i året.
     
  8. Grønn symbolpolitikk: 1 mrd
    Endelig så kan Støre trenge å finne plass til noe skikkelig grønn symbolpolitikk for å gjøre miljø- og klimavennene glade. Her vil SV og MDG kreve tiltak som fremstår som «positive». Ser vi hva de rødgrønne driver med i Oslo, kan for eksempel statlig støtte til elvaresykler være et slikt tiltak. Dette har selvsagt ingen merkbar effekt på miljøet, men blir bejublet blant MDG og SV sine kjernevelgere på Grünerløkka. Andre virkningsløse tiltak kan også komme.
     
    I Oslo, der MDG har makt, gis det støtte til tåpelige elvaresykler. Med MDG på vippen i Stortinget, risikerer vi at skattepengene blir brukt til dette og andre virkningsløse symboltiltak


    Støre kan fort måtte svi av en milliard på diverse grønne symboltiltak.

Ooops... 15 milliarder ble det!
Ja så kostbart kan det bli for Jonas Gahr Støre å sikre seg støtte fra vennene sine. Det har han sikkert skjønt allerede. Derfor har han lovet å øke skattene med 15 milliarder kroner dersom han kommer til makten.

Vennene stakk av med alle pengene, slik at det blir ikke noe igjen til bedre helsevesen, eldreomsorg og andre fagre løfter Støre har kommet med i valgkampen. Sorry!

Vil Hareide ta en «Sponheim»?

Lars Sponheim røk hodestups ut av norsk politikk valgnatten 2009 etter å ha flørtet med Arbeiderpartiet. Skjer det samme med Knut Arild Hareide nå?

Vil KrF-leder Knut Arild Hareide hoppe til sengs med venstresiden etter Stortingsvalget?

Flørten med Jonas Gahr Støre
Før valget i 2009 flørtet daværende Venstre-leder Lars Sponheim åpenlyst med Jens Stoltenberg. Før stortingsvalget i år er det Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre som er de ivrigste politiske flørterne. Er det bare uskyldig ferieflørt, eller kan det føre til noe mer? Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger i løpet av stortingsperioden forsøkt å tilnærme seg Knut Arild Hareide. De to har bl.a. hatt felles opptreden på kristent stevne i Sarons Dal http://www.dagen.no/Nyheter/sommerstevnet/St%C3%B8re-og-Hareide-sammen-p%C3%A5-scenen-i-Sarons-Dal-206548 

Hareide er derimot ikke så veldig ivrig etter å vedkjenne seg flørtingen. Slik er det gjerne når man er i et forhold og driver med flørting med andre. Utroskap er ingen god ting, særlig ikke for kristenfolk.

https://www.nrk.no/norge/hareide-nekter-a-svare-om-stores-flort-1.13646087

Knut Arild Hareide og KrF har aldri vært en helhjertet støttespiller for den sittende borgerlige regjeringen. Forholdet til Fremskrittspartiet har vært og er anstrengt. Dette har blitt særlig tydelig etter at Sylvi Listhaug sa til NRK nylig at Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen. 

Forholdet mellom Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide er anstrengt etter Listhaugs uttalelse om at Hareide driver med ryggsleiking av imamer.

Også i andre små og store saker er motsetningene til regjeringen, og særlig Frp, tydelige. Før valget i 2013 presenterte Fremskrittspartiet en liste med "dusteforbud" som burde oppheves:  http://www.tv2.no/a/8253457/. Dette har vært vanskelig å få til, først og fremst pga. KrF. KrF har vel ikke ønsket å oppheve noen av forbudene, og vil helst innføre flere. Alt som er moro vil Hareide & Co gjerne forby. Ingen partier er mer forbudskåte enn KrF.

30 sølvpenger
Judas lot seg kjøpe for 30 sølvpenger. Hvilken vekslingskurs Hareide vil beregne seg i dag for å hoppe til sengs med Støre er litt usikkert, men jeg vil tippe at det fort kan være rundt en halv milliard kroner. I så tilfelle snakker vi om et beløp som er det samme som Jonas Gahr Støre har lovet i skatteøkninger dersom han vinner valget. Altså 15 milliarder kroner. Dette er nok en pris Støre er villig til å betale. Det er jo ikke hans egne penger. Nei pengene skal han ta fra «de rike». Det kan fort vise seg å være de fleste av oss.

Og pengene finnes jo, mener både Støre og Hareide. Ethvert problem kan løses ved å kaste penger på det. Særlig u-hjelp er et spørsmål om mer penger, mener Hareide. Og enhver god sak kan jo bare finansieres gjennom å øke skattene, mener Støre. Og slik finner Støres sølvpenger, som egentlig er våre, veien ned i Hareides lommer.

Hva får Hareide med på kjøpet hos Støre?
Hareide vil nok la seg friste av noen milliarder ekstra til u-hjelp og fattige barn. Likevel er nok ikke gresset bare grønt på den andre siden av gjerdet heller. Det er noen brune flekker her og der.

Dersom Hareide skulle hoppe til sengs med Støre, er det noen kameler som må slukes. K-en i KRLE-faget henger i en svært tynn tråd. Den vil Støre & Co fjerne. Kontantstøtten ligger også lagelig til for hogg. Kontantstøtten har mange åpenbare ulemper. Den hindrer integrering ved at innvandrerbarn blir holdt hjemme, den reduserer arbeidsstyrken og dermed verdiskapingen og penger blir betalt ut av landet som trygdeeksport. Mange verdispørsmål vil også bli vanskelige.

Verst blir kanskje utenrikspolitikken for mange av KrFs kjernevelgere. Med Støre, og særlig dersom støtte fra SV og evt. Rødt trengs, vil en solid slump penger bli satt av til Palestina-vennlig midtøstendiplomati. Dette har Støre drevet med før. Han har ingen sperrer mot å lefle med islamistene i Hamas. Hvordan han løy om det fremkommer i dette TV2-innslaget:

https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY

Prisen for utroskap
Utspillene fra Knut Arild Hareide viser at en stemme til KrF slett ikke trenger å bety fortsatt borgerlig regjering. Frontene mot Fremskrittspartiet har altså blitt svært tydelige etter debatten med Sylvi Listhaug om ryggsleiking av imamer.

http://www.nettavisen.no/nyheter/--hareide-og-andre-politikere-sleiker-imamer-oppetter-ryggen/3423362340.html

For kristne velgere som ønsker en annen Midtøsten-politikk enn den Støre står for, er Fremskrittspartiet et åpenbart alternativ. Likeså dersom man ønsker å ta avstand fra imamer som sprer islamisme.

Det er ikke bare Fremskrittspartiet som vil stjele stemmer fra KrF dersom Hareide skulle hoppe over til venstresiden av gjerdet. Det finnes også noen kristne minipartier som kan spise av KrFs kjernevelgere.

Det største av disse er partiet De Kristne. Dette partiet fikk 0,6% av stemmene ved stortingsvalget i 2013. Det høres ikke så mye ut. Tatt i betraktning at KrF ikke ligger så langt unna sperregrensen, har ikke Hareide & Co råd til stor avskalling til småpartier. De Kristne har forresten et ganske unorsk partiprogram. Det består av en salig blanding av markedsliberalisme og kristenkonservatisme som gir sterke assosiasjoner til det republikanske partiet i USA. Kjernevelgerne befinner seg nok temmelig langt inne i bibelbeltet og frimenighetene, men har her et tydelig alternativ til Hareides lefling med venstresiden.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2013/de-kristne-stoerst-av-minipartiene/a/10151627/

Ta en "Sponheim"
Før valget i 2009 var Lars Sponheim på fisketur med Jens Stoltenberg. 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2009/sponheim-kunne-gaatt-i-regjering-med-stoltenberg/a/577193/

Konsekvensene av den fisketuren og all kontakten som var mellom Stoltenberg og Sponheim før valget i 2009, var at velgerne var veldig usikre på hvilken regjering en stemme til Venstre ville innebære. Ville en Venstrestemme egentlig være en stemme på en rødgrønn regjering? Konsekvensen for Venstre og Lars Sponheim ble dramatisk. Venstre falt dengang under sperregrensen og partileder Sponheim røk hodestups ut av Stortinget.

Oslo 20090914.Venstres leder Lars Sponheim på talerstolen under Venstres valgvake på restaurant Folk i Folketaterbygningen i Oslo mandag i anledning stortingsvalget 2009. Sponheim trekker seg som leder for partiet etter et dårlig valgresultat.Foto: Erik Johansen / Scanpix
Lars Sponheim går av som Venstre-leder på valgnatten i 2009

All usikkerheten Knut Arild Hareide har skapt nå, minner sterkt om situasjonen Venstre hadde skapt foran stortingsvalget i 2009. For Venstre ble det en lekse som fortsatt sitter sterkt i. Det er nok ganske utenkelig for Trine Skei Grande å tilnærme seg Arbeiderpartiet i særlig grad, selv om uenighetene med Fremskrittspartiet er store, særlig i kjernesakene innvandring og klima. Ryker Venstre under sperregrensen er det av andre årsaker. Det har jeg skrevet mer om her: http://kjellmagnerystad.blogg.no/1502452515_derfor_mislykkes_venstre.html

Mye er spennende foran stortingsvalget 11. september. Noe av det mest spennende er om Knut Arild Hareide vil ta seg en "Sponheim"!

 

Derfor mislykkes Venstre

Venstre ligger langt under sperregrensen. Årsaken kan være at Trine & Co fremstår som et sutrende forbudsparti på linje med MDG og SV

Nedover går det for Venstre og Trine Skei Grande. Partiet har ikke maktet å profilere seg på en positiv måte i kjernesaken klima

Har sabotert for regjeringen
Venstre har i utgangspunktet en klimapolitikk preget av mange positive tiltak. Fra stortingsvalgprogrammet kan vi lese:

«Venstre har klokkertro på at klimakrisen kan løses, og gjort på rette måten kan vi danne grunnlaget for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser»

Man skulle tro dette førte til at partiet først og fremst var en pådriver for tiltak som vil bedre både klimaet og skape nye arbeidsplasser. Men nei! Det som har preget Venstre i stortingsperioden som har gått er at partiet har presset knallhardt på for å innføre miljøtiltak med negative virkninger for folk. Stikkord er plastposeavgift, flyseteavgift og biodrivstoff. Det har jeg skrevet om i dette blogginnlegget:

http://kjellmagnerystad.blogg.no/1489502307_trines_tre_tabber.html

Ingen av disse tiltakene ble som kjent særlig vellykkede. Det er faktisk så håpløst at det mest fremstår som sabotasje overfor regjeringen. Det er derimot få som husker noe positivt Venstre har bidratt med på klimaområdet de siste fire årene. Er det noe i det hele tatt?

"Trineposen" henger ved Trine Skei Grande etter det mislykkede forsøket på å innføre plastposeavgift

Venstre er et liberalt parti som utfra eget program burde ha mye å bidra med for å skape bærekraftig vekst i Norge. Det er derfor synd at vi etter fire år med Venstre som støtteparti først og fremst sitter igjen med inntrykket av et sutrete parti som saboterer for regjeringen. Et parti som vil innføre tiltak som først og fremst svir i folks lommebok. Dette må Venstre ta skylden for selv.

Det nytter ikke å redusere oljetilbudet
Et område hvor Venstres forbudsiver virkelig kommer til syne, er motstanden mot videre oljeutbygging. Partiet er sterk motstander av åpning av nye områder for oljeutbygging. Dette gjelder både Barentshavet og Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Oljeindustrien vil ha mye å si for Norge i mange tiår ennå. Skulle vi stoppe utbygginger, vil Norge gå glipp av store inntekter og mange arbeidsplasser. Her snakker vi om hundrevis eller tusenvis milliarder kroner. Slikt blir det velferdskutt av.

Venstre vil muligens hente støtte for sitt syn i denne rapporten som nå debatters i media:

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13125711/Bilder/Energi/Fossil%20energi/OCI%20The%20Sky%27s%20Limit%20Norway%20Report%20lavoppl%C3%B8selig.pdf

Dette er en rapport bestilt av miljøorganisasjoner og vi vet alle hvilken konklusjon de ønsker seg. Det er dessverre god grunn til å være skeptisk til rapportens konklusjon. Norge står for rundt 2% av verdens oljeproduksjon. Dersom norsk produksjon reduseres, er det mange andre land som har mulighet til å øke sin produksjon. Skulle oljeprisen øke, blir det desto mer lønnsomt for andre produsenter å gjøre nettopp det.

Det er svært naivt å tro at store oljeprodusenter som Saudi Arabia, Russland og USA vil redusere sin produksjon av klimahensyn. Det eneste som oppnås ved å redusere produksjon i Norge er at oljen blir levert fra andre land. Det er ikke mangel på olje i verden.

Ta i bruk ny teknologi
Utviklingen innen ny miljøteknologi går svært raskt. En stor del av utslippene kommer fra transportsektoren. Det er derfor gledelig at det skjer store fremskritt på kjøretøyteknologi. I Norge er en betydelig del av de nye bilene som selges nå batteridrevne elbiler. I tillegg selges det noen få hydrogenbiler. Batteridrift fungerer godt i mindre kjøretøyer som ikke skal kjøre så langt. Hydrogen vil være en god løsning særlig for tyngre kjøretøyer.

Hydrogenbiler har kommet på markedet. Hydrogenbiler har bedre rekkevidde enn vanlige elbiler og tanken kan fylles i løpet av ca. 3 minutter.

Teknologien for både batteribiler og hydrogenbiler er nå så godt utviklet at dette er fullgode alternativer for bensin- og dieseldrevne kjøretøyer. Utfordringene nå er derfor ikke i så stor grad knyttet til teknologien. Flaskehalsen er infrastruktur. Konkret snakker vi da om lademuligheter for elbiler og fyllestasjoner for hydrogen. http://e24.no/podcast/valebrokk-og-co/nakommerladerko-angstenforelbil-eierne/

Folk må få nye muligheter, ikke bare avgifter og forbud
Her er det altså ting å ta tak i for Venstre for å få fart på det grønne skiftet. Oljeforbud i Lofoten eller høyere bensinavgifter gjør det ikke lettere å få ladet elbilen eller fylt hydrogenbilen. Utbyggingen ligger langt etter salget av elbiler.

Her har virkelig Venstre muligheten til å skille seg fra de to andre miljøprofilerte partiene; SV og MDG. Velgere som er veldig opptatt av oljeforbud og høyere avgifter, har nok også en tendens til å dele venstresidens generelle reguleringsiver. Da havner mange av disse velgerne uansett ned på MDG og SV. Venstre ser ikke ut til å evne å tiltrekke seg mer liberale velgere.

Det vil selvsagt koste en del penger å bygge ut infrastrukturen for utslippsfri transport. Sammenlignet med hva det vil koste å stoppe alle oljeutbygginger, er dette likevel småpenger. Oljealderen vil neppe ta slutt om Norge skulle redusere oljeproduksjonen. Oljealderen tar slutt når bedre alternativer overtar. Derfor er det viktig å legge til rette for de nye utslippsfrie alternativene.

Jeg har tidligere skrevet om hvor destruktiv MDG sin politikk er. I Oslo, der MDG sitter i byrådet, kommer klimastrategien til å mislykkes. http://kjellmagnerystad.blogg.no/1496410939_mdg_delegger_velferden.html

Her har altså Venstre muligheten til å skille seg ut med en mer konstruktiv klimastrategi. I velgernes øyne er det lite som tyder på at Venstre lykkes med det. Dessverre!

Taxfree: Tull og tøys i Aftenposten

Aftenposten-kommentator Frank Lynum langer ut mot taxfreeordningen. Han har gjort elendig journalistisk arbeid og har ikke giddet å undersøke fakta. 

Taxfree er populært! Staten håver inn store inntekter fra taxfreebutikkene på flyplassene.

Hvorfor så dyr alkohol i Norge?
Stadig vekk kan vi lese saker i avisene der kommentatorer, politikere og andre irriterer seg over den norske taxfreeordningen. Senest ut var Aftenpostens Frank Lynum som over to sider lørdag 29. juli brettet ut alle sine argumenter mot taxfreehandel på flyplassene: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/1LpXq/Taxfreeordningen-er-meningslos--skrot-den.

Blant argumentene som spys ut finner vi bl.a. følgende:

  • Taxfree er usunt for folkehelsen
  • Staten går glipp av inntekter
  • Reisevirksomhet med fly blir subsidiert
  • Taxfree utfordrer Vinmonopolet

Her er det mye tull og tøys, og jeg skal nedenfor vise hvorfor. Men først og fremst er debatten om taxfreeordningen symptom på noe annet: Tjener norsk alkoholpolitikk noen hensikt? Det er dette spørsmålet som burde stilles. Det er høye avgifter og begrenset tilgjengelighet pga. Vinmonopolet som er årsaken til at folk flokker til taxfree.

I tillegg er det et spørsmål om det er økt omsetning på Vinmonopolet som er alternativet til taxfreehandel. Alternativet kan like gjerne være økt smugling og organisert kriminalitet. I så fall snakker vi om virksomhet som er vesentlig mer samfunnsskadelig enn at folk kjøper noen vinflasker på taxfree.

Det er tullete at folk må ut å reise for å få kjøpt alkohol til en fornuftig pris!

Elefanten i rommet: Norsk alkoholpolitikk fungerer ikke
Ofte når taxfreeordningen diskuteres, så er det argumentet om helse som kommer først. Det er bygget opp en myte om at Norges strenge alkoholpolitikk er så vellykket. Det er den ikke!

Sammenligner vi tall for alkoholavhengighet og alkoholmisbruk i Norge med andre europeiske land er det åpenbart at Norges strenge alkoholpolitikk ikke virker. I følge tall fra Verdens Helseorganisasjon, WHO, er hyppigheten av alkoholavhengighet i Norge mer enn 20% høyere enn det europeiske gjennomsnittet. Sammenligner vi med vårt naboland Danmark, så ligger Norge hele 60% høyere. Danmark har en liberal alkoholpolitikk på linje med det som er vanlig i de fleste europeiske land.

% av befolkning 15+

Norge

Danmark

Europa

Alkoholavhengighet

4,9

2,9

4,0

Problematisk alkoholbruk

8,1

5,5

7,5

Kilde: WHO Global Alcohol Report 2014

http://www.who.int/substance_abuse/publications/global_alcohol_report/msb_gsr_2014_2.pdf?ua=1&ua=1

Lynum i Aftenposten kritiserer Bent Høie for å ha lagt en rapport som visstnok skal vise at taxfree truer folkehelsen i skuffen. Men hvilken tillit skal vi egentlig ha til den type rapporter? Tallene fra WHO vist over forteller altså en annen virkelighet. De forteller at Norges strenge alkoholpolitikk overhodet ikke fungerer. Er det sant at enhver liberalisering av alkoholpolitikken vil true folkehelsen?

Hvorfor tar ikke Aftenpostens kommentator tak i fakta fra Verdens Helseorganisasjon og stiller noen kritiske spørsmål til den «forskningen» som skal underbygge Norges strenge alkoholpolitikk?

Går staten glipp av inntekter?
Frank Lynum gjør ikke det minste forsøk på å underbygge dette argumentet. For det første er dette et spørsmål om i hvilken grad kjøp av taxfreekvoten eventuelt går på bekostning av omsetning på Vinmonopolet. Er det realistisk at de som handler på taxfree ville kjøpt det samme på Vinmonopolet? Hvis så, så slår det bena under argumentet om at taxfree er skadelig for folkehelsen. For alkohol kjøpt på Vinmonopolet er vel like skadelig som den kjøpt på taxfree? Eller?

Verre er det dersom alternativet til taxfreehandel er mer illegal omsetning av alkohol. Fra illegal omsetning blir det ingen inntekter til staten i det hele tatt. I tillegg er det ingen kvalitetskontroll på illegale varer. De kan inneholde hva som helst, f.eks. metanol. Det kan være dødelig.

Endelig så må vi huske på at taxfreesalget på flyplassene gir store inntekter til staten. Disse inntektene tas ut ved at statlige Avinor håver inn gigantiske beløp i husleie for butikklokalene. Her snakker vi om flere milliarder kroner i året.

Det mest nærliggende til taxfreehandel når man lander på Gardermoen er at folk kjøper kvoten på utenlandske flyplasser og tar den med på flyet. Da blir det null inntekter til staten. Slik var det før 2005, og dette er årsaken til at taxfree ved ankomst i sin tid ble etablert. Veldig fornuftig egentlig.

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen har som følge av sviktende inntekter de siste årene måttet foreta store kutt i den redaksjonelle staben. Hvordan har det påvirket kvaliteten på kommentarstoffet?

Ser vi disse effektene i sammenheng, er det svært tvilsomt om staten taper noen inntekter pga. taxfreesalget på flyplassene. Det er stor mulighet for at statens inntekter fra taxfreesalget er større en det staten eventuelt «går glipp av» i form av alkoholavgifter. Men dette blir kanskje for vanskelig for Aftenpostens kommentator?

Blir reisevirksomhet med fly subsidiert?
Ser vi på tallene her, så er det altså slik at Gardermoen går med store overskudd, mens det går i underskudd på de minste flyplassene. Dette har ikke så mye med taxfreehandel å gjøre, men mest med trafikkgrunnlag. Store deler av inntektene fra taxfreehandel på Gardermoen brukes til å finansiere flyplassene i distrikts-Norge.

Når det gjelder inntektene Avinor har på Gardermoen og de andre større flyplassene, så skyldes heller ikke disse bare avgiftsfri alkohol. Store deler av arealene leies ut til spisesteder, ulike typer butikker mm. Slikt vil det være behov for på en flyplass uansett, og det vil være en viktig del av særlig større flyplassers økonomi.

I den grad taxfreehandel bidrar til å subsidiere reisevirksomhet, så er det distrikts-Norge som blir subsidiert. Dersom taxfreehandel hadde blitt fjernet og hver flyplass måtte sørge for sine egne inntekter, ville det neppe blitt så store prisendringer på å fly til utlandet og mellom de største byene i Norge. Å fly til mindre flyplasser i distriktene, ville derimot bli klart dyrere.

Uansett er det stor politisk vilje til å holde liv i småflyplassene. Hadde ikke Avinor drevet med slik kryssubsidiering ved å skyfle inntekter fra Gardermoen over på småflyplassene, ville dette blitt finansiert på annet vis. Over statsbudsjettet. Faktisk så gir staten allerede betydelige beløp i direkte subsidier til flyselskaper for å opprettholde rutetilbud i distriktene. I tillegg til Avinors kryssubsidiering ble det i statsbudsjettet for 2017 bevilget hele 815 millioner kroner til kjøp av flyreiser i distriktene:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/effektiv-og-fremtidsrettet-luftfart/id2514863/

Vinmonopolets legitimitet
En fjerde bekymring hos Aftenposten-kommentator Frank Lynum er at taxfreehandelen utfordrer Vinmonopolet. Men da må man spørre: Hva er egentlig hensikten med vinmonopol? Er det folkehelsen?

I så fall er det tallene fra WHO som virkelig undergraver vinmonopolordningens legitimitet. Det faktum at alkoholavhengighet og alkoholmisbruk er mer utbredt i Norge enn i Europa, for ikke å snakke om vårt naboland Danmark, er helt ødeleggende for Vinmonopolets legitimitet. Tallene tyder faktisk på at sammenhengen er motsatt. At Norges strenge alkoholpolitikk virker mot sin hensikt.

Det er interessant å lese hva Vinmonopolet selv uttaler om egen legitimitet. På side 18 i årsrapporten for 2016 kan vi lese: «All vår kommunikasjon er rettet mot Vinmonopolets visjon om å gjøre oss fortjent til folks støtte. Vi ønsker å styrke folks oppfatning av Vinmonopolet som en konkurransedyktig og ansvarlig faghandel.» Kommunikasjonen skal altså poleres for å opprettholde legitimitet. Hverken mer eller mindre!

Dersom Vinmonopolets ledelse virkelig er opptatt av legitimitet, burde de heller interessere seg for hvordan monopolet gir dyr vin for vanlige folk mens det deles ut milde gaver til vininvestorer. Dette har jeg tidligere omhandlet i en gjesteblogg i Nettavisen: http://gjest.blogg.no/1486231631_staten_sponser_de_rikeste_med_billig_vin___vinmonopolet_m_avvikles.html

Ja virkelig! Er det der Vinmonopolets legitimitet ligger? Å fremskaffe luksusviner på billigsalg til elitene.

Hvorfor lukker man øynene?
Det verste er at hverken journalister, forskere eller politikere ønsker å snakke om at norsk alkoholpolitikk ikke fungerer. I stedet later alle som at Norges strenge alkoholpolitikk er vellykket. Hver eneste gang noen antyder liberaliserende endringer i alkoholpolitikken, slipper en eller annen forsker, samt avholdsaktivister, løs i pressen med påstander om at liberalisering skal være så ødeleggende. Ingen kritiske spørsmål stilles!

Den etablerte pressen sliter med lav tillit over hele den vestlige verden. Det er det mange grunner til. Frank Lynums journalistikk er en av disse grunnene. Det er fristende å kalle det for fake news!

hits